Tidemands gate (Sandefjord) - Sideversjonshistorikk

Rool på 22. aug. 2023 kl. 19:21

2023-08-22T19:21:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 19:21
Linje 6:		Linje 6:
	Gata ble navnsatt i 1901, senere med forlengelse i 1929 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata ble navnsatt i 1901, senere med forlengelse i 1929 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	~~På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]]~~ og ~~[[Rosenvolds gate]] fantes~~ som ~~«Nordre Ruklegade» og~~ ble ~~en del av~~ Tidemands gate.		Det var Søndre og Nordre Ruklegade som i 1901 ble slått sammen til Tidemands gate.

	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"

Rool på 22. aug. 2023 kl. 18:43

2023-08-22T18:43:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 18:43
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] og er 310 meter lang.		'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] og er 310 meter lang.

	Gata ble navnsatt i 1901 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata ble navnsatt i 1901, senere med forlengelse i 1929 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.		På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.

Rool på 22. aug. 2023 kl. 18:42

2023-08-22T18:42:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 18:42
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-2.jpg\|Tidemands gate sett østover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-2.jpg\|Tidemands gate sett østover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]].		'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] og er 310 meter lang.

	Gata ~~er 310 m lang~~ og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (~~1695-1767~~)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata ble navnsatt i 1901 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.		På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.

Rool på 29. nov. 2020 kl. 23:40

2020-11-29T23:40:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 23:40
Linje 6:		Linje 6:
	Gata er 310 m lang og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695-1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata er 310 m lang og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695-1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og Rosenvolds gate fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.		På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.
	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"

Rool: Lagt til bilde.

2020-11-29T23:38:02Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 23:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-1.jpg\|Tidemands gate sett vestover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-1.jpg\|Tidemands gate sett vestover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}
			{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-2.jpg\|Tidemands gate sett østover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]].		'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]].
Linje 50:		Linje 51:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Kartverket, norgeskart.no		*Kartverket, norgeskart.no
			*Kart over Sandefjord, N. S. Krum & S. Molvig 1881.
	*Kart over Sandefjord, N. S. Krums opm.kontor 1902.		*Kart over Sandefjord, N. S. Krums opm.kontor 1902.
	*Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Sandefjords blad 1974.		*Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Sandefjords blad 1974.

Rool: Lagt til tekst.

2020-11-29T22:33:55Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 22:33
Linje 5:		Linje 5:
	Gata er 310 m lang og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695-1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata er 310 m lang og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695-1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert .		På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og Rosenvolds gate fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.

	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"

Rool på 29. nov. 2020 kl. 21:30

2020-11-29T21:30:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 21:30
Linje 53:		Linje 53:
	*Kart over Sandefjord, N. S. Krums opm.kontor 1902.		*Kart over Sandefjord, N. S. Krums opm.kontor 1902.
	*Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Sandefjords blad 1974.		*Sandberg, Henrik: ''Gatenavn i Sandefjord med tilknytning til kjente personer''. Sandefjords blad 1974.
			*Sandefjord kommune: Bevaringsplakat Sandefjord sentrum. Revidert august 2012. (PDF)

	{{artikkelkoord\|59.13470\|N\|10.22030\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.13470\|N\|10.22030\|Ø}}

Rool på 29. nov. 2020 kl. 21:23

2020-11-29T21:23:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 21:23
Linje 24:		Linje 24:
	\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 3.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]		\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 3.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]
	\|Gnr. 170/59.<BR>		\|Gnr. 170/59.<BR>
	En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger ~~avstadskonduktør~~ Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.		En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.
	\|-		\|-
	\|4		\|4
Linje 33:		Linje 33:
	\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 5.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]		\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 5.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]
	\|Gnr. 170/60.<BR>		\|Gnr. 170/60.<BR>
	En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger ~~avstadskonduktør~~ Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.		En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.
	\|-		\|-
	\|6		\|6
Linje 42:		Linje 42:
	\|		\|
	\|Gnr. 170/61.<BR>		\|Gnr. 170/61.<BR>
	En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger ~~avstadskonduktør~~ Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.		En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger av stadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.
	\|-		\|-
	\|9		\|9

Rool: Lagt til tekst.

2020-11-29T21:21:11Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 21:21
Linje 23:		Linje 23:
	\|3		\|3
	\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 3.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]		\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 3.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]
	\|Gnr. 170/59.		\|Gnr. 170/59.<BR>
			En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger avstadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.
	\|-		\|-
	\|4		\|4
Linje 31:		Linje 32:
	\|5		\|5
	\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 5.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]		\|[[Bilde:Sandefjord, Tidemands gate 5.jpg\|thumb\|250px\|{{byline\|Roy Olsen (2020)}}]]
	\|Gnr. 170/60.		\|Gnr. 170/60.<BR>
			En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger avstadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.
	\|-		\|-
	\|6		\|6
Linje 39:		Linje 41:
	\|7		\|7
	\|		\|
	\|Gnr. 170/61.		\|Gnr. 170/61.<BR>
			En av sju nærmest identiske kommunale leiegårder oppført 1917–20 etter tegninger avstadskonduktør Peter Smidt. Dette markerte starten på sosial boligbygging, et tiltak for å avhjelpe elendige boligforhold i byen. Hvert hus hadde fire leiligheter på 2 rom og kjøkken med innlagt elektrisitet og gass og WC i kjelleren. Husene ble oppført i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Rosenvolds gate]], Tidemands gate og [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] på jordene til den tidligere husmannsplassen Øvre Myra som ble innlemmet i byen 1. januar 1889.
	\|-		\|-
	\|9		\|9

Rool på 28. nov. 2020 kl. 21:10

2020-11-28T21:10:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2020 kl. 21:10
Linje 37:		Linje 37:
	\|Gnr. 170/54.		\|Gnr. 170/54.
	\|-		\|-
			\|7
	\|		\|
			\|Gnr. 170/61.
			\|-
			\|9
	\|		\|
	\|\|-		\|Gnr. 170/95.

	\|}		\|}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 18:43
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] og er 310 meter lang.		'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] og er 310 meter lang.

	Gata ble navnsatt i 1901 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata ble navnsatt i 1901, senere med forlengelse i 1929 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.		På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 18:42
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-2.jpg\|Tidemands gate sett østover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}		{{thumb\|Sandefjord, Tidemands gate-2.jpg\|Tidemands gate sett østover fra Schanches gate.\|[[Roy Olsen]]\|2017}}

	'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]].		'''[[Tidemands gate (Sandefjord)\|Tidemands gate]]''' i Nybyen i [[Sandefjord]] går vestover fra [[Langes gate (Sandefjord)\|Langes gate]] til [[Lundenveien (Sandefjord)\|Lundenveien]] og er 310 meter lang.

	Gata ~~er 310 m lang~~ og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (~~1695-1767~~)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.		Gata ble navnsatt i 1901 og er trolig oppkalt etter Johanne Tidemand (d. 1742) som fikk et legat oppkalt etter seg. Hun var gift med [[Hans Christensen (1695–1767)\|Hans Christensen]] (1695–1767), opprinnelig fra [[Larvik]], som ble Sandefjords rikeste mann, og en av byens mektigste i sin tid. Han opprettet et legat på 300 riksdaler, hvor rentene skulle brukes til skolelønn og klær for fattige barn. Legatet fikk Johanne Tidemands navn.

	På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.		På et bykart fra 1902 vises Tidemands gate som prosjektert. En kort strekning mellom [[Schanches gate (Sandefjord)\|Schanches gate]] og [[Rosenvolds gate]] fantes som «Nordre Ruklegade» og ble en del av Tidemands gate.