Tidslinje for den norske emigrasjonen til Nord-Amerika - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. mai 2023 kl. 11:05

2023-05-11T11:05:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 11:05
Linje 252:		Linje 252:
	Første statue av [[Leiv Eiriksson]] ble avduket i Boston. Senere ble det mange flere, bl.a. i Chicago, St. Paul og Seattle. Leiv Eriksson-dagen feires hvert år i oktober.		Første statue av [[Leiv Eiriksson]] ble avduket i Boston. Senere ble det mange flere, bl.a. i Chicago, St. Paul og Seattle. Leiv Eriksson-dagen feires hvert år i oktober.

	'''[[Andrew Furuseth ~~(1915–1993)\|Andrew Furuseth]]~~''' ble sekretær i Sailors Union of the Pacific Coast. Han agiterte for lovreformer for å beskytte sjømenn og ble kalt en '''sjøens Abraham Lincoln'''.		'''Andrew Furuseth''' ble sekretær i Sailors Union of the Pacific Coast. Han agiterte for lovreformer for å beskytte sjømenn og ble kalt en '''sjøens Abraham Lincoln'''.

	'''1888'''		'''1888'''

Marianne Wiig: la på Det løfterike landet-mal

2023-05-05T11:24:14Z

la på Det løfterike landet-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2023 kl. 11:24
Linje 570:		Linje 570:

	* Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999.		* Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999.
			{{Lofterike}}
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]

Marianne Wiig: kat

2023-03-30T14:40:11Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 14:40
Linje 570:		Linje 570:

	* Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999.		* Hovedkilde: Odd. S. Lovoll. Det løfterike landet. Revidert utgave, Universitetsforlaget, Oslo, 1999.
			[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]

Marianne Wiig: lenker

2023-03-30T14:39:36Z

lenker

Vis endringer

Marianne Wiig: lenker

2023-03-29T14:44:32Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2023 kl. 14:44
Linje 357:		Linje 357:
	Unionsoppløsningen 7. juni. Den nasjonale bølgen nådde store høyder blant utvandrerne. Den norske studenterssangforenings ferd i Det norske Amerika var en stor begivenhet.		Unionsoppløsningen 7. juni. Den nasjonale bølgen nådde store høyder blant utvandrerne. Den norske studenterssangforenings ferd i Det norske Amerika var en stor begivenhet.

	Første bind av tidsskriftet '''''Symra'''''utkom i Decorah, Iowa, utgitt av '''Johs. B. Wist''' og Kristian Prestgard. ''Symra'' utkom til 1914.		Første bind av tidsskriftet '''''[[Symra (norsk-amerikansk tidsskrift)\|Symra]]''''' utkom i Decorah, Iowa, utgitt av '''[[Johannes B. Wist (1864–1923)\|Johs. B. Wist]]''' og [[Kristian Prestgard]]. ''Symra'' utkom til 1914.

	'''1906'''		'''1906'''

	Nå finnes 237 norske foreninger i USA. St. Olaf College Band besøkte Norge.		Nå finnes 237 norske foreninger i USA. [[St. Olaf College Band]] besøkte Norge.

	'''1907'''		'''1907'''

	Telelaget og '''Hallinglaget''' ble stiftet i Amerika. Etterhvert ble nærmere 50 bygdelag stiftet. I glanstiden deltok minst 75.000 mennesker i de årlige sammenkomstene der det ble lagt vekt på tradisjonell norsk mat og folkekultur.		[[Telelaget (USA)\|Telelaget]] og '''[[Hallinglaget (USA)\|Hallinglaget]]''' ble stiftet i Amerika. Etterhvert ble nærmere 50 bygdelag stiftet. I glanstiden deltok minst 75.000 mennesker i de årlige sammenkomstene der det ble lagt vekt på tradisjonell norsk mat og folkekultur.

	Nordmanns-Forbundet ble grunnlagt, bl.a. på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Formålet var, da som nå, å styrke kulturelle og personlige bånd mellom Norge og nordmenn, deres etterslekt og norgesvenner i alle land. Utga to medlemsblad, ''Nordmanns-Forbundet'' på norsk (fra 1908) og ''The Norseman'' (fra 1965) frem til 1984. Siden har Forbundet utgitt ''The Norseman''.		[[Nordmanns-Forbundet]] ble grunnlagt, bl.a. på initiativ av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Formålet var, da som nå, å styrke kulturelle og personlige bånd mellom Norge og nordmenn, deres etterslekt og norgesvenner i alle land. Utga to medlemsblad, ''Nordmanns-Forbundet'' på norsk (fra 1908) og ''[[The Norseman (tidsskrift)\|The Norseman]]'' (fra 1965) frem til 1984. Siden har Forbundet utgitt ''The Norseman''.

	Nordmanns-Forbundet har avdelinger i mange stater i USA. Forbundet har sitt hovedkontor i Oslo.		Nordmanns-Forbundet har avdelinger i mange stater i USA. Forbundet har sitt hovedkontor i Oslo.

	'''Martin Ulvestad'''s ''Nordmændene i Amerika, deres historie og rekord'' utkom i Minneapolis. Boken inneholder også artikler om '''norsk musikk''' i Amerika, liste over '''norsk-amerikanske aviser og blader''' samt '''læreanstalter'''.		'''[[Martin Ulvestad]]'''s ''Nordmændene i Amerika, deres historie og rekord'' utkom i Minneapolis. Boken inneholder også artikler om '''norsk musikk''' i Amerika, liste over '''norsk-amerikanske aviser og blader''' samt '''læreanstalter'''.

	'''1908'''		'''1908'''

	'''Hjalmar Rued Holand'''s ''De norske settlementers historie'' utkom. Boken inneholder bygde- og navneregister.		'''[[Hjalmar Rued Holand]]'''s ''De norske settlementers historie'' utkom. Boken inneholder bygde- og navneregister.

	'''1911'''		'''1911'''

	Skandinaviske akademikere opprettet en egen yrkesorganisasjon, Society for the Advancement of Scandinavian Studies. Før første verdenskrig kunne studenter ved åtte universiteter og ni colleges få undervisning i norsk.		Skandinaviske akademikere opprettet en egen yrkesorganisasjon, [[Society for the Advancement of Scandinavian Studies]]. Før første verdenskrig kunne studenter ved åtte universiteter og ni colleges få undervisning i norsk.

	'''1913'''		'''1913'''

	Den norske Amerikalinje gjør det mulig for utvandrerne å seile direkte fra Norge.		[[Den norske Amerikalinje]] gjør det mulig for utvandrerne å seile direkte fra Norge.

	Ragnar Omtvedt fra Chicago satte ny verdensrekord i hopp.		[[Ragnar Omtvedt (1890–1975)\|Ragnar Omtvedt]] fra Chicago satte ny verdensrekord i hopp.

	Olive Fremstad som emigrerte fra Oslo da hun var 12 år gammel, ble en internasjonalt kjent Wagner-sangerinne. I New York hadde hun rollen som Isolde på Metropolitan.		[[Olive Fremstad (1871–1951)\|Olive Fremstad]] som emigrerte fra Oslo da hun var 12 år gammel, ble en internasjonalt kjent Wagner-sangerinne. I New York hadde hun rollen som Isolde på Metropolitan.

	'''1914'''		'''1914'''
Linje 393:		Linje 393:
	Mellom 1900 og 1914 dro 214.985 nordmenn til Amerika.		Mellom 1900 og 1914 dro 214.985 nordmenn til Amerika.

	IOGT, den internasjonale avholdslosjen hadde over 50 norske losjer i Amerika.		[[IOGT]], den internasjonale avholdslosjen hadde over 50 norske losjer i Amerika.

	Spelemannslaget af Amerika ble stiftet i Ellsworth, Wisconsin.		[[Spelemannslaget af Amerika]] ble stiftet i Ellsworth, Wisconsin.

	Bygdelagenes Fællesraad, en paraplyorganisasjon for alle bygdelagene, ble stiftet.		[[Bygdelagenes Fællesraad]], en paraplyorganisasjon for alle bygdelagene, ble stiftet.

	I Norge var det 100 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det ble arrangert en jubileumsutstilling i Frognerparken med bl.a. Det utflyttede Norges paviljong. Paviljongen inneholdt en utstillingssal, et leseværelse med norsk-amerikanske aviser, et forsamlingslokale og Nordmanns-Forbundets kontor. Rundt 20.000 norsk-amerikanere besøkte hjemlandet for å være tilstede ved jubileumsfeiringen. Noen av de '''besøkende''' ble offer for vittighetspressens karikaturtegnere.		I Norge var det 100 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det ble arrangert en [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|jubileumsutstilling]] i Frognerparken med bl.a. Det utflyttede Norges paviljong. Paviljongen inneholdt en utstillingssal, et leseværelse med norsk-amerikanske aviser, et forsamlingslokale og Nordmanns-Forbundets kontor. Rundt 20.000 norsk-amerikanere besøkte hjemlandet for å være tilstede ved jubileumsfeiringen. Noen av de '''besøkende''' ble offer for vittighetspressens karikaturtegnere.

	Governor Louis D. Hanna fra Nord-Dakota overleverte en byste av Abraham Lincoln som en gave fra sin stat.		Governor Louis D. Hanna fra Nord-Dakota overleverte en byste av Abraham Lincoln som en gave fra sin stat.

	Det norske sangerforbund i Amerika var på turné i Norge under ledelse av Emil Biorn.		Det norske sangerforbund i Amerika var på turné i Norge under ledelse av [[Emil Biorn (1864–1935)\|Emil Biorn]].

	Den største feiringen av Eidsvollsjubileet i Amerika fant sted i Minneapolis/St. Paul med rundt 50.000 deltagere.		Den største feiringen av Eidsvollsjubileet i Amerika fant sted i Minneapolis/St. Paul med rundt 50.000 deltagere.
Linje 409:		Linje 409:
	'''1917'''		'''1917'''

	9. juni ble Den forenede kirke, Hauges Synode og Den norske Synode slått sammen til et nytt samfunn som fikk navnet Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Det nye kirkesamfunnet hadde 3.276 menigheter, 1954 prester og nesten en halv million medlemmer.		9. juni ble Den forenede kirke, Hauges Synode og Den norske Synode slått sammen til et nytt samfunn som fikk navnet [[Den norsk-lutherske kirke]] i Amerika. Det nye kirkesamfunnet hadde 3.276 menigheter, 1954 prester og nesten en halv million medlemmer.

	'''1918'''		'''1918'''

	Ole Hanson, som hadde vokst opp i Wisconsin, ble valgt til ordfører i Seattle.		[[Ole Hanson (1874–1940)\|Ole Hanson]], som hadde vokst opp i Wisconsin, ble valgt til ordfører i Seattle.

	Peter Julius Rosendahl skapte tegneserien ''Han Ola og han Per'', som ble publisert i ''Decorah-Posten'' til 1935. Etter dette ble '''tegneserien''' stadig opptrykt helt til avisen gikk inn i 1972.		[[Peter Julius Rosendahl (1878–1942)\|Peter Julius Rosendahl]] skapte tegneserien ''Han Ola og han Per'', som ble publisert i ''Decorah-Posten'' til 1935. Etter dette ble '''tegneserien''' stadig opptrykt helt til avisen gikk inn i 1972.

	'''Knute Rockne''' fra Voss ble utnevnt til trener for fotballaget på Notre Dame-universitet, South Bend, Indiana, en stilling han hadde til han døde i en flyulykke i 1931.		'''Knute Rockne''' fra Voss ble utnevnt til trener for fotballaget på Notre Dame-universitet, South Bend, Indiana, en stilling han hadde til han døde i en flyulykke i 1931.

Marianne Wiig: flere lenker

2023-03-29T09:34:27Z

flere lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2023 kl. 09:34
Linje 292:		Linje 292:
	Nedgangstider i Amerika førte til reduksjon av utvandringen fra Norge.		Nedgangstider i Amerika førte til reduksjon av utvandringen fra Norge.

	Kaptein Magnus Andersen seilte en kopi av Gokstadskipet, ''Viking,'' til verdensutstillingen i Chicago.		Kaptein [[Magnus Andersen (1857–1938)\|Magnus Andersen]] seilte en kopi av Gokstadskipet, ''Viking,'' til verdensutstillingen i Chicago.

	Kopien av en stavkirke som ble bygget til verdensutstillingen, er i dag på friluftsmuseet Little Norway, 25 miles vest for Madison i Wisconsin.		Kopien av en stavkirke som ble bygget til verdensutstillingen, er i dag på friluftsmuseet [[Little Norway (Wisconsin)\|Little Norway]], 25 miles vest for Madison i Wisconsin.

	'''1894'''		'''1894'''

	'''''En Saloonkeepers Datter''''' av Drude Krog Janson ble utgitt i Minneapolis.		'''''En Saloonkeepers Datter''''' av [[Drude Krog Janson (1846–1934)\|Drude Krog Janson]] ble utgitt i Minneapolis.

	'''1895'''		'''1895'''

	Sons of Norway ble grunnlagt 16. januar. Blant de atten fremmøtte var fjorten trøndere. Bersvend O. ~~Draxton~~ ble valgt til sekretær. Formålet var gjensidig hjelp, og foreningen fungerer fortsatt som et forsikringsselskap. I 1914 var det 12.000 i 155 '''losjer''' fra kyst til kyst. Hovedkvarteret er i Minneapolis. I dag er det også losjer i Norge Medlemsbladet deres heter ''The Viking''.		[[Sons of Norway]] ble grunnlagt 16. januar. Blant de atten fremmøtte var fjorten trøndere. [[Bersvend O. Draxten (1866–1946)\|Bersvend O. Draxten]] ble valgt til sekretær. Formålet var gjensidig hjelp, og foreningen fungerer fortsatt som et forsikringsselskap. I 1914 var det 12.000 i 155 '''losjer''' fra kyst til kyst. Hovedkvarteret er i Minneapolis. I dag er det også losjer i Norge Medlemsbladet deres heter ''[[The Viking (norsk-amerikansk tidsskrift)\|The Viking]]''.

	'''1896'''		'''1896'''
Linje 312:		Linje 312:
	'''1897'''		'''1897'''

	Jacob Fjeldes statue av Ole Bull ble reist i Loring Park i Minneapolis.		[[Jacob Fjelde (1859–1896)\|Jacob Fjeldes]] statue av [[Ole Bull]] ble reist i Loring Park i Minneapolis.

	Norske språkforskere begynte å interessere seg for hvordan norsk ble snakket i Amerika. '''Peter Groth''' holdt en prøveforelesning til doktorgraden ved Universitetet i Kristiania over emnet '''"Nogle Eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede Nordmænds Sprog"''' som også ble trykket i ''Morgenbladet''.		Norske språkforskere begynte å interessere seg for hvordan norsk ble snakket i Amerika. '''[[Peter Groth (1859–1930)\|Peter Groth]]''' holdt en prøveforelesning til doktorgraden ved Universitetet i Kristiania over emnet '''"Nogle Eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede Nordmænds Sprog"''' som også ble trykket i ''Morgenbladet''.

	'''1898'''		'''1898'''

	Den Norske Klub i San Francisco ble dannet. Klubben var åpen for “enhver manf af norsk herkomst og af godt omdømme”.		[[Den Norske Klub]] i San Francisco ble dannet. Klubben var åpen for “enhver manf af norsk herkomst og af godt omdømme”.

	Den svenske farmeren Olof Ohman fant en runesten nær Kensington i Minnesota. Innskriften på steinen forteller om en oppdagelsesferd på 1300-tallet. Funnet utløste debatt. De fleste runeforskere anser nå '''stenen''' for å være et falsum.		Den svenske farmeren Olof Ohman fant en runesten nær Kensington i Minnesota. Innskriften på steinen forteller om en oppdagelsesferd på 1300-tallet. Funnet utløste debatt. De fleste runeforskere anser nå '''stenen''' for å være et falsum.
Linje 324:		Linje 324:
	'''1899'''		'''1899'''

	Immigranter fra Valdres organiserte det første bygdelagsstevnet 25. juni ved bredden av Mississippi i Minnehaha-parken i Minneapolis. Det er '''bygdelagene''' som har holdt lengst på norsk i sine '''publikasjoner''' og i sin møtevirksomhet. Først i 1950-årene foregikk en gradvis overgang til engelsk.		Immigranter fra Valdres organiserte det første bygdelagsstevnet 25. juni ved bredden av Mississippi i Minnehaha-parken i Minneapolis. Det er '''[[Bygdelag (USA)\|bygdelagene]]''' som har holdt lengst på norsk i sine '''publikasjoner''' og i sin møtevirksomhet. Først i 1950-årene foregikk en gradvis overgang til engelsk.

	'''Thorstein Veblen''' (1857-1929) ble født i Amerika. Familien hadde utvandret fra Valdres. ''The Theory of the Leisure Class'' av Veblen ble utgitt. Veblen blir kalt “New Deal”-politikkens åndelige far.		'''[[Thorstein Veblen (1857–1929)\|Thorstein Veblen]]''' (1857-1929) ble født i Amerika. Familien hadde utvandret fra Valdres. ''The Theory of the Leisure Class'' av Veblen ble utgitt. Veblen blir kalt “New Deal”-politikkens åndelige far.

	''Washington-Posten'' ble startet i Seattle 17. mai av Frank Oleson fra Trondheim		''[[Washington-Posten]]'' ble startet i Seattle 17. mai av [[Frank Oleson (1862–1931)\|Frank Oleson]] fra Trondheim

	'''1900'''		'''1900'''
Linje 337:		Linje 337:
	'''1902'''		'''1902'''

	Valdres Samband, det første bygdelaget i Amerika, ble stiftet som et resultat av møtet i Minnehaha-parken i juni 1899.		[[Valdres Samband]], det første bygdelaget i Amerika, ble stiftet som et resultat av møtet i Minnehaha-parken i juni 1899.

	'''Agnes Mathilde Wergeland''' fikk stilling som professor i historie og fransk ved University of Wyoming i Laramie.		'''[[Agnes Mathilde Wergeland]]''' fikk stilling som professor i historie og fransk ved University of Wyoming i Laramie.

	'''1903'''		'''1903'''

	Det Norske Selskab i Amerika ble stiftet i Minneapolis. Formålet var å samle nordmenn i en nasjonal forening til fremme av norsk kultur. Ildsjelen var '''Waldemar Ager'''.		[[Det Norske Selskab (Minneapolis)\|Det Norske Selskab]] i Amerika ble stiftet i Minneapolis. Formålet var å samle nordmenn i en nasjonal forening til fremme av norsk kultur. Ildsjelen var '''[[Waldemar Ager]]'''.

	'''1904'''		'''1904'''

	''Sønner av Norge,'' et månedsskrift redigert av Laurits Stavnheim, begynner å utkomme.		''[[Sons of Norway (norsk-amerikansk tidsskrift)\|Sønner av Norge]],'' et månedsskrift redigert av [[Laurits Stavnheim (1863–1940)\|Laurits Stavnheim]], begynner å utkomme.

	I 1943 ble navnet forandret til ''Sons of Norway'' (siden november 1963 ''The Viking'').		I 1943 ble navnet forandret til ''Sons of Norway'' (siden november 1963 ''The Viking'').

	Per Mæhlum utvandret fra Stange kommune, Hedmarken og bosatte seg i byen '''Kathryn''' i Nord-Dakota. Han ble en aktiv amatørfotograf.		[[Per Mæhlum]] utvandret fra Stange kommune, Hedmarken og bosatte seg i byen '''Kathryn''' i Nord-Dakota. Han ble en aktiv amatørfotograf.

	'''1905'''		'''1905'''

Marianne Wiig: flere lenker

2023-03-29T09:06:23Z

flere lenker

Vis endringer

Marianne Wiig: flere lenker

2023-03-24T15:38:02Z

flere lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 15:38
Linje 62:		Linje 62:
	'''1847'''		'''1847'''

	Den første norsk-amerikanske avis, ''[[Nordlyset (avis)\|Nordlyset]]'', ble utgitt 29. juli i Muskego av [[James DeNoon Reymert (~~1821-1896~~)\|James D. Reymert]] fra Farsund og trykket i Even Hegs tømmerhytte. Siste nummer av ''Nordlyset'' utkom 18. mai 1850. Deretter ble navnet forandret til Demokraten. Kirken og pressen ble grunnleggende institusjoner i Det norske Amerika. I disse årene ble det grunnlagt flere norske settlementer i det vestlige Wisconsin.		Den første norsk-amerikanske avis, ''[[Nordlyset (avis)\|Nordlyset]]'', ble utgitt 29. juli i Muskego av [[James DeNoon Reymert (1821–1896)\|James D. Reymert]] fra Farsund og trykket i Even Hegs tømmerhytte. Siste nummer av ''Nordlyset'' utkom 18. mai 1850. Deretter ble navnet forandret til Demokraten. Kirken og pressen ble grunnleggende institusjoner i Det norske Amerika. I disse årene ble det grunnlagt flere norske settlementer i det vestlige Wisconsin.

	Elise Tvede Wærenskjold utvandret til Amerika. I sine brev talte hun varmt for Texas som hjem for norske utvandrere.		[[Elise Tvede Wærenskjold (1815–1895)\|Elise Tvede Wærenskjold]] utvandret til Amerika. I sine brev talte hun varmt for Texas som hjem for norske utvandrere.

	'''1848'''		'''1848'''

	'''Adam Løvenskjold''' skrev en '''beretning''' om de nordmenn i Nordamerika etter å ha besøkt norske settlementer.		'''[[Adam Løvenskiold (1804–1886)\|Adam Løvenskjold]]''' skrev en '''beretning''' om de nordmenn i Nordamerika etter å ha besøkt norske settlementer.

	Det ble funnet gull i Sacramento-dalen i California. Mange nordmenn ble grepet av '''gullfeberen'''.		Det ble funnet gull i Sacramento-dalen i California. Mange nordmenn ble grepet av '''gullfeberen'''.
Linje 80:		Linje 80:
	De første norske utvandrere kommer til Quebec. Mellom 1850 og 1865 reiste de fleste emigranter over Quebec på norske '''seilskip'''.		De første norske utvandrere kommer til Quebec. Mellom 1850 og 1865 reiste de fleste emigranter over Quebec på norske '''seilskip'''.

	A. Budde, bestyrer av Stavanger Amts Landbrugsskole, skrev '''''Af et brev om Amerika'''''.		[[Jan Adolph Budde\|A. Budde]], bestyrer av [[Stavanger amts landbrugsskole\|Stavanger Amts Landbrugsskole]], skrev '''''Af et brev om Amerika'''''.

	== 1851-1875 ==		== 1851-1875 ==
	'''1851'''		'''1851'''

	''Kirkelig Maanedstidende'' ble lansert to år før Den norske Synode ble organisert. Utkom til 1956 med skiftende navn og ved at det ble sammenslått med andre tidsskrifter (''Evangelisk Luthersk Kirketidende'' og ''Lutheraneren'').		''[[Kirkelig Maanedstidende]]'' ble lansert to år før [[Den norske synode\|Den norske Synode]] ble organisert. Utkom til 1956 med skiftende navn og ved at det ble sammenslått med andre tidsskrifter (''Evangelisk Luthersk Kirketidende'' og ''Lutheraneren'').

	De første norske pionérer kom til Minnesota. Spring Grove township i Houston county ble helnorsk.		De første norske pionérer kom til Minnesota. Spring Grove township i Houston county ble helnorsk.

	'''Snowshoe Thompson''' ble født i Telemark. Thompson deltok i gullrushet i California. Han gikk på ski med posten over Sierra Nevada-fjellene i nærmere 20 år og holdt forbindelsen mellom Utah Territory og California åpen. Han var allerede en legende da han døde i 1876.		'''[[Snowshoe Thompson]]''' ble født i [[Telemark]]. Thompson deltok i gullrushet i California. Han gikk på ski med posten over Sierra Nevada-fjellene i nærmere 20 år og holdt forbindelsen mellom Utah Territory og California åpen. Han var allerede en legende da han døde i 1876.

	'''1852'''		'''1852'''

	23. januar kom første utgave av ''Emigranten'', den viktigste av de tidlige pionéravisene. I 1860 var det 4.000 abonnenter. C.L. Clausen var første redaktør.		23. januar kom første utgave av ''[[Emigranten]]'', den viktigste av de tidlige pionéravisene. I 1860 var det 4.000 abonnenter. [[Carl Lauritz Clausen (1820–1892)\|C.L. Clausen]] var første redaktør.

	'''Oleana''', Ole Bulls koloni, ble innviet i september i Potter county i Pennsylvania. Allerede året etter solgte '''Ole Bull''' området tilbake til de opprinnelige eierne.		'''[[Oleana]]''', Ole Bulls koloni, ble innviet i september i Potter county i Pennsylvania. Allerede året etter solgte '''[[Ole Bull]]''' området tilbake til de opprinnelige eierne.

	'''1853'''		'''1853'''
Linje 101:		Linje 101:
	Synoden for den norsk-evangeliske-lutherske kirke i Amerika (Den norske Synode) ble organisert. Den norske Synode beholdt så mye av det norske statskirkeprinsipp som mulig innen en frikirkelig ramme. Synoden betraktet menigheten som en geografisk enhet, et sogn som i Norge.		Synoden for den norsk-evangeliske-lutherske kirke i Amerika (Den norske Synode) ble organisert. Den norske Synode beholdt så mye av det norske statskirkeprinsipp som mulig innen en frikirkelig ramme. Synoden betraktet menigheten som en geografisk enhet, et sogn som i Norge.

	Ole Canuteson fra Karmøy ledet et lite følge fra Fox River-settlementet til Bosque county i Texas.		[[Ole Canuteson (1847–1913)\|Ole Canuteson]] fra [[Karmøy]] ledet et lite følge fra Fox River-settlementet til Bosque county i Texas.

	''Emigranten'' kunne fortelle at tallet på nordmenn vokste i Decorah, Iowa.		''Emigranten'' kunne fortelle at tallet på nordmenn vokste i Decorah, Iowa.
Linje 109:		Linje 109:
	Mellom 1854 og 1865 reiste 90% av alle norske emigranter over Quebec.		Mellom 1854 og 1865 reiste 90% av alle norske emigranter over Quebec.

	I desember kom første utgave av avisen ''Den Norske Amerikaner'' som ble utgitt i Madison av Elias Stangeland.		I desember kom første utgave av avisen ''[[Den Norske Amerikaner]]'' som ble utgitt i Madison av Elias Stangeland.

	Norske nybyggere slo seg ned i Goodhue county i Minnesota. Her finner man navn som Vang, Toten, Eidsvold, Dovre, Sogn og Aspelund.		Norske nybyggere slo seg ned i Goodhue county i Minnesota. Her finner man navn som Vang, Toten, Eidsvold, Dovre, Sogn og Aspelund.

Marianne Wiig: flere lenker

2023-03-24T13:04:37Z

flere lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 13:04
Linje 14:		Linje 14:
	'''1837'''		'''1837'''

	To emigrantskip reiser fra Norge: [[Enigheden (~~skip~~)\|Enigheden]] fra Stavanger og [[Ægir (~~skip~~)\|Ægir]] fra [[Bergen]]. Den første utvandringen fra Øst-Norge finner sted, og mange dro fra [[Tinn]] i Øvre Telemark. [[Ole Rynning (~~f. 1809~~)\|Ole Rynning]] fra [[Snåsa]] var med ekspedisjonen som fant området Beaver Creek syd for Chicago.		To emigrantskip reiser fra Norge: [[Enigheden (brigg)\|Enigheden]] fra Stavanger og [[Ægir (brigg)\|Ægir]] fra [[Bergen]]. Den første utvandringen fra Øst-Norge finner sted, og mange dro fra [[Tinn]] i Øvre Telemark. [[Ole Rynning (1809–1838)\|Ole Rynning]] fra [[Snåsa]] var med ekspedisjonen som fant området Beaver Creek syd for Chicago.

	Det var også noen som så "amerikafeberen" som en sykdom. Biskop '''[[Jacob Neumann]]''' i Bergen skrev '''''[[Kjeldearkiv:Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift\|Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift]]'''''.<ref>Neumann, Jacob: Varselsord til de udvandringslystne bønder i Bergens stift : Et hyrdebrev fra stiftets biskop. Bergen, 1837. 16 s. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo - Norsk-am. sml.</ref>		Det var også noen som så "amerikafeberen" som en sykdom. Biskop '''[[Jacob Neumann]]''' i Bergen skrev '''''[[Kjeldearkiv:Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift\|Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift]]'''''.<ref>Neumann, Jacob: Varselsord til de udvandringslystne bønder i Bergens stift : Et hyrdebrev fra stiftets biskop. Bergen, 1837. 16 s. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo - Norsk-am. sml.</ref>
Linje 22:		Linje 22:
	'''1838'''		'''1838'''

	Første bok om Amerika utkom. Ole Rynnings '''''Sandfærdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand''''' ble skrevet mens han lå syk ved Beaver Creek. '''Ole Nattestad''' grunnla det første settlementet i Wisconsin, Jefferson Prairee, i Rock county.		Første bok om Amerika utkom. Ole Rynnings '''''Sandfærdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand''''' ble skrevet mens han lå syk ved Beaver Creek. '''[[Ole Nattestad (1807–1886)\|Ole Nattestad]]''' grunnla det første settlementet i Wisconsin, Jefferson Prairee, i Rock county.

	Biskop Neumanns ''Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens stift'' vakte reaksjon i Amerika. Svein Knudsen Lothe kommenterer Neumans bok i et '''brev'''.		Biskop Neumanns ''Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens stift'' vakte reaksjon i Amerika. Svein Knudsen Lothe kommenterer Neumans bok i et '''brev'''.
Linje 28:		Linje 28:
	'''1839'''		'''1839'''

	Utvandringen fra Sogn startet med Per Iversen Unde fra Vik i Sogn. Han bestemte seg for å utvandre etter å ha lest Ole Rynnings ''Sandfærdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand''.		Utvandringen fra [[Sogn]] startet med [[Per Iversen Unde]] fra [[Vik kommune\|Vik]] i Sogn. Han bestemte seg for å utvandre etter å ha lest Ole Rynnings ''Sandfærdig Beretning om Amerika til Oplysning og Nytte for Bonde og Menigmand''.

	'''1840'''		'''1840'''

	Wisconsin ble det store målet for norske utvandrere i 1840-årene. Nordmenn deltok i erobringen av landområdene i Midtvesten. De fleste reiste i vogner dradd av oksespann. Even Heg, en haugianer fra Lier, som var en leder for sine landsmenn, og Ole K. Trovatten kom til Muskego-settlementet. Ole K. Trovatten skrev '''dagbok''' og mange amerikabrev.		Wisconsin ble det store målet for norske utvandrere i 1840-årene. Nordmenn deltok i erobringen av landområdene i Midtvesten. De fleste reiste i vogner dradd av oksespann. [[Even Hansen Heg (1790–1850)\|Even Heg]], en [[Haugianisme\|haugianer]] fra [[Lier kommune\|Lier]], som var en leder for sine landsmenn, og [[Ole Knutson Trovatten (1807–1860)\|Ole K. Trovatten]] kom til Muskego-settlementet. Ole K. Trovatten skrev '''dagbok''' og mange amerikabrev.

	'''1841'''		'''1841'''

	Første bok ble trykket på norsk i New York, ''Doctor Martin Luther's Small Catechism, with Plain Introduction for Children, and Sentences from the Word of God to Strengthen the Faith of the Meek'', oversatt fra dansk og publisert av legpredikanten '''Elling Eielsen'''.		Første bok ble trykket på norsk i New York, ''Doctor Martin Luther's Small Catechism, with Plain Introduction for Children, and Sentences from the Word of God to Strengthen the Faith of the Meek'', oversatt fra dansk og publisert av legpredikanten '''[[Elling Eielsen]]'''.

	'''1842'''		'''1842'''
Linje 44:		Linje 44:
	'''1843'''		'''1843'''

	Den første norske menighet innen norsk statskirketradisjon ble organisert i Muskego 14. desember av '''Claus Lauritz Clausen''' fra Ærø i Danmark.		Den første norske menighet innen norsk statskirketradisjon ble organisert i Muskego 14. desember av '''[[Claus Lauritz Clausen (1820–1892)\|Claus Lauritz Clausen]]''' fra Ærø i Danmark.

	'''1844'''		'''1844'''

	Den første norske, lutherske konfirmasjon i Amerika ble holdt i Even Hegs låve i påsken. Muskego-kirken ble tatt i bruk samme høst. '''J.W.C. Dietrichson''', universitetsutdannet i Norge, kom til Muskego. Samme høst ble det brudd mellom Claus Lauritz Clausen og Elling Eielsen. Selv om de representerte to forskjellige retninger, hadde de tidligere holdt fellesgudtjenester i Even Hegs låve som også tjente som mottaksstasjon for nykommere og var fylt med immigranter hver sommer.		Den første norske, lutherske konfirmasjon i Amerika ble holdt i Even Hegs låve i påsken. Muskego-kirken ble tatt i bruk samme høst. '''[[Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1804–1883)\|J.W.C. Dietrichson]]''', universitetsutdannet i Norge, kom til Muskego. Samme høst ble det brudd mellom Claus Lauritz Clausen og Elling Eielsen. Selv om de representerte to forskjellige retninger, hadde de tidligere holdt fellesgudtjenester i Even Hegs låve som også tjente som mottaksstasjon for nykommere og var fylt med immigranter hver sommer.

	'''Johan R. Reiersen''' utga '''''Veiviser for Norske Emigranter til De forenede Nordamerikanske Stater og Texas.'''''		'''[[Johan Reinert Reiersen (1810–1864)\|Johan R. Reiersen]]''' utga '''''Veiviser for Norske Emigranter til De forenede Nordamerikanske Stater og Texas.'''''

	'''1845'''		'''1845'''

	'''Den første norske kirke''' ble innviet 12. mars i Muskego. I dag er bygningen å finne på eiendommen til Luther Seminary i St.Paul, Minnesota. Muskego-manifestet ble trykket i ''Morgenbladet'' 6. januar. Det var et forsvar for utvandrernes nye hjem i form av et åpent brev som var underskrevet av 80 menn. Johan R. Reiersen fører en gruppe bønder fra Agder til et landområde i Texas. De etablerte et settlement som ble kalt Normandy i Henderson county.		'''[[Muskego-kirken\|Den første norske kirke]]''' ble innviet 12. mars i Muskego. I dag er bygningen å finne på eiendommen til Luther Seminary i St.Paul, Minnesota. Muskego-manifestet ble trykket i ''Morgenbladet'' 6. januar. Det var et forsvar for utvandrernes nye hjem i form av et åpent brev som var underskrevet av 80 menn. Johan R. Reiersen fører en gruppe bønder fra [[Agder]] til et landområde i Texas. De etablerte et settlement som ble kalt Normandy i Henderson county.

	'''1846'''		'''1846'''

	Elling Eielsens Synode, Den evangelisk lutherske kirke i Amerika ble grunnlagt av Elling Eielsen. Dette er den lavkirkelige retningen innen den lutherske frikirkebevegelsen. Mellom 1846 og 1900 ble det stiftet 14 kirkesamfunn som alle ble kalt lutherske. Svenskene hadde bare en luthersk synode, Augustana. Iowa blir delstat.		Elling Eielsens Synode, [[Den evangelisk-lutherske kirke i Nord-Amerika\|Den evangelisk lutherske kirke i Amerika]], ble grunnlagt av Elling Eielsen. Dette er den lavkirkelige retningen innen den lutherske frikirkebevegelsen. Mellom 1846 og 1900 ble det stiftet 14 kirkesamfunn som alle ble kalt lutherske. Svenskene hadde bare en luthersk synode, Augustana. Iowa blir delstat.

	'''1847'''		'''1847'''

	Den første norsk-amerikanske avis, ''Nordlyset'', ble utgitt 29. juli i Muskego av James D. Reymert fra Farsund og trykket i Even Hegs tømmerhytte. Siste nummer av ''Nordlyset'' utkom 18. mai 1850. Deretter ble navnet forandret til Demokraten. Kirken og pressen ble grunnleggende institusjoner i Det norske Amerika. I disse årene ble det grunnlagt flere norske settlementer i det vestlige Wisconsin.		Den første norsk-amerikanske avis, ''[[Nordlyset (avis)\|Nordlyset]]'', ble utgitt 29. juli i Muskego av [[James DeNoon Reymert (1821-1896)\|James D. Reymert]] fra Farsund og trykket i Even Hegs tømmerhytte. Siste nummer av ''Nordlyset'' utkom 18. mai 1850. Deretter ble navnet forandret til Demokraten. Kirken og pressen ble grunnleggende institusjoner i Det norske Amerika. I disse årene ble det grunnlagt flere norske settlementer i det vestlige Wisconsin.

	Elise Tvede Wærenskjold utvandret til Amerika. I sine brev talte hun varmt for Texas som hjem for norske utvandrere.		Elise Tvede Wærenskjold utvandret til Amerika. I sine brev talte hun varmt for Texas som hjem for norske utvandrere.
Linje 129:		Linje 129:
	'''1861'''		'''1861'''

	Den amerikanske borgerkrigen startet. Norske immigranter fra alle settlementer deltok. Oberst '''Hans Christian Heg''', sønn av Even Heg fra Lier, var kommandant for '''15de Wisconsin regiment'''. Dette regimentet som ble kalt Det norske regiment, deltok i 26 slag og trefninger. Heg falt i slaget ved Chickamauga i september 1863. Man regner at minst 800 nordmenn deltok fra Minnesota, mer enn 400 fra Iowa, ca. 3.000 fra Wisconsin sloss for Lincoln og nordstatene.		Den amerikanske borgerkrigen startet. Norske immigranter fra alle settlementer deltok. Oberst '''[[Hans Christian Heg]]''', sønn av Even Heg fra Lier, var kommandant for '''15de Wisconsin regiment'''. Dette regimentet som ble kalt Det norske regiment, deltok i 26 slag og trefninger. Heg falt i slaget ved Chickamauga i september 1863. Man regner at minst 800 nordmenn deltok fra Minnesota, mer enn 400 fra Iowa, ca. 3.000 fra Wisconsin sloss for Lincoln og nordstatene.

	'''Mons H. Grinager''' tjenestegjorde som kaptein under borgerkrigen. Han skrev en rekke '''brev''' om krigen og andre forhold i Amerika.		'''Mons H. Grinager''' tjenestegjorde som kaptein under borgerkrigen. Han skrev en rekke '''brev''' om krigen og andre forhold i Amerika.

Marianne Wiig: mellomtitler, lenking første del

2023-03-24T10:53:49Z

mellomtitler, lenking første del

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
			== 1825-1850 ==
	'''1825'''		'''1825'''

	Sluppen '''''Restauration''''' seilte fra Stavanger 4. juli med 52 ombord. Lederen het '''Lars Larsen Geilane'''. Skipet ankom New York 9. oktober og ble møtt av amerikanske kvekere og '''Cleng Peerson''', "den norske utvandringens far", som var ankommet fire år tidligere. Sluppefolket slo seg ned i Kendall township i staten New York ved Ontariosjøen. Siden da har nærmere 900.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika. I prosent av folketallet er det bare Irland som har hatt en større utvandring blant de europeiske land.		Sluppen '''''[[Restauration]]''''' seilte fra [[Stavanger]] 4. juli med 52 ombord. Lederen het '''[[Lars Larsen Geilane]]'''. Skipet ankom [[New York]] 9. oktober og ble møtt av amerikanske [[Kvekersamfunnet\|kvekere]] og '''[[Cleng Peerson]]''', "den norske utvandringens far", som var ankommet fire år tidligere. Sluppefolket slo seg ned i Kendall township i staten New York ved Ontariosjøen. Siden da har nærmere 900.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika. I prosent av folketallet er det bare Irland som har hatt en større utvandring blant de europeiske land.

	'''1833'''		'''1833'''

	Cleng Peerson gikk til fots fra Kendall township i staten New York til Ohio. Han oppdaget Fox River-dalen i La Salle county i Illinois sørvest for Chicago. Her ble det første nybyggerområdet i Midtvesten etablert i midten av 1830-årene. Dette settlementet ble etterhvert et utgangspunkt for immigranter fra Norge.		Cleng Peerson gikk til fots fra Kendall township i staten New York til Ohio. Han oppdaget Fox River-dalen i [[LaSalle County\|La Salle county]] i Illinois sørvest for Chicago. Her ble det første nybyggerområdet i Midtvesten etablert i midten av 1830-årene. Dette settlementet ble etterhvert et utgangspunkt for immigranter fra Norge.

	'''1836'''		'''1836'''

	To brigger med til sammen 167 amerikafarere seilte fra Stavanger: Den norske klippe og Norden. På denne tiden reiste de fleste utvandrerne over Atlanteren på norske brigger og barker, men noen dro også fra Gøteborg eller Le Havre. De fleste slo seg ned i Fox River-settlementet.		To brigger med til sammen 167 amerikafarere seilte fra Stavanger: [[Den norske klippe (brigg)\|Den norske klippe]] og [[Norden (brigg)\|Norden]]. På denne tiden reiste de fleste utvandrerne over Atlanteren på norske brigger og barker, men noen dro også fra Gøteborg eller Le Havre. De fleste slo seg ned i Fox River-settlementet.

	'''1837'''		'''1837'''

	To emigrantskip reiser fra Norge: Enigheden fra Stavanger og Ægir fra Bergen. Den første utvandringen fra Øst-Norge finner sted, og mange dro fra Tinn i Øvre Telemark. Ole Rynning fra Snåsa var med ekspedisjonen som fant området Beaver Creek syd for Chicago.		To emigrantskip reiser fra Norge: [[Enigheden (skip)\|Enigheden]] fra Stavanger og [[Ægir (skip)\|Ægir]] fra [[Bergen]]. Den første utvandringen fra Øst-Norge finner sted, og mange dro fra [[Tinn]] i Øvre Telemark. [[Ole Rynning (f. 1809)\|Ole Rynning]] fra [[Snåsa]] var med ekspedisjonen som fant området Beaver Creek syd for Chicago.

	Det var også noen som så "amerikafeberen" som en sykdom. Biskop '''Jacob Neumann''' i Bergen skrev '''''Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift'''''.		Det var også noen som så "amerikafeberen" som en sykdom. Biskop '''[[Jacob Neumann]]''' i Bergen skrev '''''[[Kjeldearkiv:Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift\|Varselord til de utvandringslystne Bønder i Bergens Stift]]'''''.<ref>Neumann, Jacob: Varselsord til de udvandringslystne bønder i Bergens stift : Et hyrdebrev fra stiftets biskop. Bergen, 1837. 16 s. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo - Norsk-am. sml.</ref>

	Ole Nattestad skrev '''''Beskrivelse over en reise til Nordamerica begyndt den 8 de april 1837 og skrevet paa skibet Hilda samt siden fortsat paa reisen op igjennem de Forenede Stater i Nordamerica'''''.		Ole Nattestad skrev '''''Beskrivelse over en reise til Nordamerica begyndt den 8 de april 1837 og skrevet paa skibet Hilda samt siden fortsat paa reisen op igjennem de Forenede Stater i Nordamerica'''''.
Linje 81:		Linje 82:
	A. Budde, bestyrer av Stavanger Amts Landbrugsskole, skrev '''''Af et brev om Amerika'''''.		A. Budde, bestyrer av Stavanger Amts Landbrugsskole, skrev '''''Af et brev om Amerika'''''.

			== 1851-1875 ==
	'''1851'''		'''1851'''

Linje 203:		Linje 205:
	Rasmus B. Anderson holdt tale den 5. juli i Chicago i anledning '''''50-årsjubileet for den norske utvandring til Amerika'''''.		Rasmus B. Anderson holdt tale den 5. juli i Chicago i anledning '''''50-årsjubileet for den norske utvandring til Amerika'''''.

			== 1876-1900 ==
	'''1876'''		'''1876'''

Linje 331:		Linje 334:
	Noen nordmenn har reist vestover helt til Montana, Idaho og Colorado.		Noen nordmenn har reist vestover helt til Montana, Idaho og Colorado.

			== 1901-1925 ==
	'''1902'''		'''1902'''

Linje 431:		Linje 435:
	En '''statue''' av borgerkrigshelten Hans Christian Heg ble avduket i Lier ved Drammen.		En '''statue''' av borgerkrigshelten Hans Christian Heg ble avduket i Lier ved Drammen.

			== 1926-1950 ==
	'''1927'''		'''1927'''

Linje 467:		Linje 472:
	Ingrid Semmingsen var den første norske historiker som interesserte seg for utvandringen fra Norge. ''Veien mot vest : utvandringen fra Norge til Amerika'', bind I og bind II kom henholdsvis i 1941 og 1950.		Ingrid Semmingsen var den første norske historiker som interesserte seg for utvandringen fra Norge. ''Veien mot vest : utvandringen fra Norge til Amerika'', bind I og bind II kom henholdsvis i 1941 og 1950.

			== 1951-1975 ==
	'''1958'''		'''1958'''

Linje 495:		Linje 501:
	Mange kommuner utgav publikasjoner med liste over de som hadde utvandret.		Mange kommuner utgav publikasjoner med liste over de som hadde utvandret.

			== 1976-2000 ==
	'''1978'''		'''1978'''