Tinghaug - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2021-07-05T14:50:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 14:50
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
	[[Kategori:Telemark]]		[[Kategori:Telemark]]
			{{nn}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Telemark fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

2020-01-02T09:26:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Telemark fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:26
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]
	[[Kategori:Gvarv]]		[[Kategori:Gvarv]]
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Telemark]]

Kallrustad på 15. sep. 2017 kl. 12:24

2017-09-15T12:24:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2017 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tinghaug]]''' er en historisk tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark (I dag er dette kommunane [[Sauherad ~~kommune\|Sauherad]]~~, [[Nome kommune\|Nome]], [[Bø kommune i Telemark\|Bø]], [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og deler av kommunane [[Notodden kommune\|Notodden]] og [[Skien kommune\|Skien]]).		'''[[Tinghaug]]''', ved [[Gvarv]] i [[Sauherad kommune\|Sauherad]], er en historisk tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark. I dag er dette kommunane Sauherad, [[Nome kommune\|Nome]], [[Bø kommune i Telemark\|Bø]], [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og deler av kommunane [[Notodden kommune\|Notodden]] og [[Skien kommune\|Skien]]).

	Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.		Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]
			[[Kategori:Gvarv]]
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Telemark fylke]]

Zero på 2. jan. 2014 kl. 07:24

2014-01-02T07:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2014 kl. 07:24
Linje 3:		Linje 3:
	Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.		Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.

	Småkonge/høvding [[Harald Grenske]] blei fostra opp i [[Grenland]] hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i 1030 og blei kanonisera som [[Olav den ~~Heilage~~]].		Småkonge/høvding [[Harald Grenske]] blei fostra opp i [[Grenland]] hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i 1030 og blei kanonisera som [[Olav den heilage]].

	I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.		I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.

Zero på 2. jan. 2014 kl. 07:23

2014-01-02T07:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2014 kl. 07:23
Linje 3:		Linje 3:
	Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.		Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.

	Småkonge / høvding [[Harald Grenske]] blei fostra opp i [[Grenland]] hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i år 1030 og blei kanonisera som [[Olav den Heilage]].		Småkonge/høvding [[Harald Grenske]] blei fostra opp i [[Grenland]] hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i 1030 og blei kanonisera som [[Olav den Heilage]].

	I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.		I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.

Ida Tolgensbakk: tre lenker til

2010-10-29T12:44:27Z

tre lenker til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2010 kl. 12:44
Linje 3:		Linje 3:
	Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.		Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.

	Småkonge / høvding Harald Grenske blei fostra opp i Grenland hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i år 1030 og blei kanonisera som Olav den Heilage.		Småkonge / høvding [[Harald Grenske]] blei fostra opp i [[Grenland]] hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i år 1030 og blei kanonisera som [[Olav den Heilage]].

	I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.		I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.

Ida Tolgensbakk: katkorr

2010-10-29T12:43:49Z

katkorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2010 kl. 12:43
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]
	[[Kategori:Telemark]]		[[Kategori:Telemark fylke]]

Ida Tolgensbakk: Litt pirk: overskrift og lenker.

2010-10-29T12:43:19Z

Litt pirk: overskrift og lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2010 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~Historisk~~ tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark (I dag er dette kommunane Sauherad, Nome, Bø, Drangedal og deler av kommunane Notodden og Skien). Staden har vore bygdeting, fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå jernalder til mellomalder (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.)		'''[[Tinghaug]]''' er en historisk tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark (I dag er dette kommunane [[Sauherad kommune\|Sauherad]], [[Nome kommune\|Nome]], [[Bø kommune i Telemark\|Bø]], [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og deler av kommunane [[Notodden kommune\|Notodden]] og [[Skien kommune\|Skien]]).

			Staden har vore [[bygdeting]], fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå [[jernalder]] til [[mellomalder]] (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.). Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.

	~~Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.~~
	Småkonge / høvding Harald Grenske blei fostra opp i Grenland hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i år 1030 og blei kanonisera som Olav den Heilage.		Småkonge / høvding Harald Grenske blei fostra opp i Grenland hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i år 1030 og blei kanonisera som Olav den Heilage.

	I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.		I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.

	(Teksten er henta frå tavla ved Tinghaug ved Gvarv)		== Kilde ==
			''Teksten er henta frå tavla ved Tinghaug ved Gvarv''

			[[Kategori:Ting]]
			[[Kategori:Telemark]]

Eivind Lønheim: Ny side: Historisk tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark (I dag er dette kommunane Sauherad…

2010-10-18T20:35:15Z

Ny side: Historisk tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark (I dag er dette kommunane Sauherad…

Ny side

Historisk tingstad i Gamle Grenland, som omfatta bygdene Saude, Nes, Holla, Lunde, Bø, Drangedal, Heddal og Solum med Melum rundt Norsjø i Midt-Telemark (I dag er dette kommunane Sauherad, Nome, Bø, Drangedal og deler av kommunane Notodden og Skien). Staden har vore bygdeting, fyrst allting, seinare sendemannsting og skipreideting frå jernalder til mellomalder (ca 500 f.Kr – 1500 e.Kr.)

Bygdene kring Norsjø møttest her til lovgjeving, rettsavgjerd og kunngjering for allmugen som samlast på Tjodvallsletta nedanfor Tinghaug.
Småkonge / høvding Harald Grenske blei fostra opp i Grenland hjå lendmann Roar den Kvite. Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdotter fekk sonen Olav Haraldson Digre som fall på Stiklestad i år 1030 og blei kanonisera som Olav den Heilage.

I Kongebrevet av 1591 fekk lensherrane lov til å tilsette eidsvorne skrivarar ved bygdetinga, og Grenland fekk sin fyrste i 1593, Baltzer Jenssen. Han var den fyrste i ei lang rekke sorenskrivarar ved Nedre Telemark Sorenskrivarembete på Gvarv, som blei nedlagt i 2008.

(Teksten er henta frå tavla ved Tinghaug ved Gvarv)