Tingstua (Hokksund) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:43:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:43
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	[[Kategori:Ting]]		[[Kategori:Ting]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Gamle-Hokksund]]		[[Kategori:Gamle-Hokksund]]

Bent på 2. feb. 2020 kl. 07:58

2020-02-02T07:58:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2020 kl. 07:58
Linje 3:		Linje 3:
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Eiker ~~Sorenskrivergård~~\|Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Eiker sorenskrivergård\|Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Bent på 2. feb. 2020 kl. 07:57

2020-02-02T07:57:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2020 kl. 07:57
Linje 3:		Linje 3:
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Eiker Sorenskrivergård\|Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Bent på 7. mai 2019 kl. 14:26

2019-05-07T14:26:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 14:26
Linje 5:		Linje 5:
	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

	Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.		Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.

Thorbrat på 23. nov. 2018 kl. 11:51

2018-11-23T11:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 11:51
Linje 3:		Linje 3:
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk ~~dessuten~~ kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Thorbrat på 2. mai 2017 kl. 12:50

2017-05-02T12:50:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 12:50
Linje 5:		Linje 5:
	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[[[Eva Beate Laugerud]]]] (1973-), [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

	Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.		Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.

Thorbrat på 15. feb. 2017 kl. 10:38

2017-02-15T10:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2017 kl. 10:38
Linje 5:		Linje 5:
	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[~~1971~~]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1972]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

			Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element av den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av den.

	Med sin høye alder og sentrale plass i kommunens historie, er Tingstua et sentralt element den verneverdige bebyggelsen i [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]]. Bortsett fra at inngangspartiet er fjernet og vinduene skiftet, framstår bygningen i omtrent samme skikkelse i dag som på de eldste fotografiene som finnes av
	~~den.~~

	==Kilder==		==Kilder==

Bent: /* Kilder */

2016-11-13T20:56:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 20:56
Linje 14:		Linje 14:
	* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10540&uid=ny&idx_side=-85 Digitalarkivet - Eiker/Modum/Sigdal sorenskriveri, Panteregister IV-1, fol.83]		* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=10540&uid=ny&idx_side=-85 Digitalarkivet - Eiker/Modum/Sigdal sorenskriveri, Panteregister IV-1, fol.83]
	* [http://www.visiteiker.no/attraksjoner/tingstua.html Visit Eiker]		* [http://www.visiteiker.no/attraksjoner/tingstua.html Visit Eiker]
			{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]

Kallrustad: et til

2015-09-16T09:33:22Z

et til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 09:33
Linje 4:		Linje 4:

	Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.		Tingstua ble fortsatt i mange år brukt som rettslokale, inntil det ble bygd en egen rettssal som tilbygg ved [[Sorenskrivergården]]. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] fikk dessuten kommunen behov for Tingstua på nytt, etter hvert som kommuneadministrasjonen og alle etater ikke lenger fikk plass i det nye bank-og kommunelokalet.
	~~[[Bilde:~~Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg~~\|thumb~~\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.]]		{{thumb\|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg\|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Tingstua på begynnelsen av 1960-tallet.}}
	Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1971]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].		Da det nye [[Øvre Eiker Rådhus]] sto ferdig i [[1971]], hadde heller ikke kommunen lenger behov for Tingstua til sin egen virksomhet. Bygningen har vært leid ut til forskjellige formål, og de siste årene har det etablert seg et kunstnermiljø på Tingstua, med kunstnere som [[Anne Pfeffer Gjengedal]], [[Eva Beate Laugerud]], [[Margrethe Loe Elde]], [[Kristin Ophus]] og [[Gunnlaug Moen Hembery]]. Her ligger også kulturkaféen [[Cecil's Café]].

Kallrustad: thumb-mal på bilde

2015-09-16T09:32:47Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Tingstua i Hokksund (oeb-180251).jpg~~\|thumb~~\|Tingstua i 1913.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Tingstua i Hokksund (oeb-180251).jpg\|Tingstua i 1913.}}
	'''[[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]]''' er en bygning som ligger i [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] i [[Hokksund]], med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten [[1838]]. Eiendommen fikk betegnelsen [[Hus no.32 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/137)\|Hus no.32 i Haugsund]], og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten [[1840]] og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for [[Herredsrett\|herredsretten]] i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede [[Eiker Sparebank\|Egers sparebank]] seg i bygningen.</onlyinclude>		'''[[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]]''' er en bygning som ligger i [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] i [[Hokksund]], med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten [[1838]]. Eiendommen fikk betegnelsen [[Hus no.32 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/137)\|Hus no.32 i Haugsund]], og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten [[1840]] og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for [[Herredsrett\|herredsretten]] i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede [[Eiker Sparebank\|Egers sparebank]] seg i bygningen.</onlyinclude>
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Tingstua i Hokksund (oeb-180251).jpg~~\|thumb~~\|Tingstua i 1913.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Tingstua i Hokksund (oeb-180251).jpg\|Tingstua i 1913.}}
	'''[[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]]''' er en bygning som ligger i [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] i [[Hokksund]], med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten [[1838]]. Eiendommen fikk betegnelsen [[Hus no.32 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/137)\|Hus no.32 i Haugsund]], og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten [[1840]] og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for [[Herredsrett\|herredsretten]] i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede [[Eiker Sparebank\|Egers sparebank]] seg i bygningen.</onlyinclude>		'''[[Tingstua (Hokksund)\|Tingstua]]''' er en bygning som ligger i [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] i [[Hokksund]], med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten [[1838]]. Eiendommen fikk betegnelsen [[Hus no.32 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/137)\|Hus no.32 i Haugsund]], og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten [[1840]] og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for [[Herredsrett\|herredsretten]] i [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede [[Eiker Sparebank\|Egers sparebank]] seg i bygningen.</onlyinclude>
	Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].		Tingstua fungerte som bank-og kommunelokale fram til 1916, da kommunen og banken gikk sammen om å bygge et nytt [[Øvre Eiker bank-og kommunelokale\|bank-og kommunelokale for Øvre Eiker]] i nærheten av [[Hokksund stasjon]]. Denne beslutningen var et viktig ledd i flyttingen av sentrum fra Gamle-Hokksund til [[Stasjonsgata (Hokksund)\|Stasjonsgata]] på motsatt side av [[Drammenselva]].