Tjerne (Ringsaker gnr. 174/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Historie */

2021-05-31T06:19:24Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2021 kl. 06:19
Linje 32:		Linje 32:
	En viktig eier i nyere tid var [[Halsten Halstensen Sjølie]] (1771–1842). Han kom opprinnelig fra [[Rendalen]], men fikk skjøte på Tjerne i 1805. I ''Norske storgårder'' (s. 477) skriver [[Axel Coldevin]] at «Sjølie ble en foregangsmann og en av de mest aktede gårdbrukere på Oplandene». Han hadde eget brenneri, kjøpte flere nabogarder og satte opp stall med låve, fjøs og et tretasjes stabbur med klokketårn.		En viktig eier i nyere tid var [[Halsten Halstensen Sjølie]] (1771–1842). Han kom opprinnelig fra [[Rendalen]], men fikk skjøte på Tjerne i 1805. I ''Norske storgårder'' (s. 477) skriver [[Axel Coldevin]] at «Sjølie ble en foregangsmann og en av de mest aktede gårdbrukere på Oplandene». Han hadde eget brenneri, kjøpte flere nabogarder og satte opp stall med låve, fjøs og et tretasjes stabbur med klokketårn.

	Etter Sjølies død ble Tjerne overdratt til en sønn, men han ble umyndiggjort, og formynderne solgte ~~den store~~ eiendommen til bergenseren August Konow. I likhet med Sjølie var han en dyktig jordbruker, som blant annet la om til moderne vekselbruk. Han var gift med kusina si, Beate Konow, og i deres tid på Tjerne var garden en møteplass for deler av landets kulturelle elite. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var blant dem som frekventerte stedet.		Etter Sjølies død ble Tjerne overdratt til en sønn, men han ble umyndiggjort, og formynderne solgte eiendommen til bergenseren August Konow. I likhet med Sjølie var han en dyktig jordbruker, som blant annet la om til moderne vekselbruk. Han var gift med kusina si, Beate Konow, og i deres tid på Tjerne var garden en møteplass for deler av landets kulturelle elite. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var blant dem som frekventerte stedet.

	Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 [[husmannsplass]]er under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).		Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 [[husmannsplass]]er under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).

Kallrustad på 21. mai 2021 kl. 07:40

2021-05-21T07:40:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2021 kl. 07:40
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sted =		\| sted = Gaupen
	\| kommune = [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\| kommune = [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
Linje 43:		Linje 43:
	*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder : 1''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}.		*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder : 1''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}.
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/174/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/174/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
			*[https://www.midtimjosa.no/tjerne-gard Midt i Mjøsa: Tjerne gård.]
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34538%407804=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34538%407804=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Tjerne\|Tjerne}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Tjerne\|Tjerne}}

Kallrustad: /* Historie */

2021-05-21T07:37:57Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2021 kl. 07:37
Linje 35:		Linje 35:

	Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 [[husmannsplass]]er under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).		Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 [[husmannsplass]]er under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).

			På 2000-tallet er det Ann Kristin og Leiv Blakstad (1957–) som driver Tjerne. De har drevet med kylling-, korn og skogproduksjon, og 2005 starta de også opp med bringebær.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 20. mai 2021 kl. 13:14

2021-05-20T13:14:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 13:14
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sted = ~~Ringsaker~~		\| sted =
	\| kommune = [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\| kommune = [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]

Kallrustad: /* Historie */

2021-05-20T13:12:26Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 13:12
Linje 34:		Linje 34:
	Etter Sjølies død ble Tjerne overdratt til en sønn, men han ble umyndiggjort, og formynderne solgte den store eiendommen til bergenseren August Konow. I likhet med Sjølie var han en dyktig jordbruker, som blant annet la om til moderne vekselbruk. Han var gift med kusina si, Beate Konow, og i deres tid på Tjerne var garden en møteplass for deler av landets kulturelle elite. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var blant dem som frekventerte stedet.		Etter Sjølies død ble Tjerne overdratt til en sønn, men han ble umyndiggjort, og formynderne solgte den store eiendommen til bergenseren August Konow. I likhet med Sjølie var han en dyktig jordbruker, som blant annet la om til moderne vekselbruk. Han var gift med kusina si, Beate Konow, og i deres tid på Tjerne var garden en møteplass for deler av landets kulturelle elite. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var blant dem som frekventerte stedet.

	Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 ~~husmannsplasser~~ under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).		Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 [[husmannsplass]]er under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 20. mai 2021 kl. 13:10

2021-05-20T13:10:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
Linje 26:		Linje 25:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Portrett av Wollert H. Konow (1847-1932).jpg\|Wollert Konow.\|[[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik Szacinski]]}}
			På 1500- og 1600-tallet var Tjerne var adelig [[setegard]] og sentrum i et stort gods. [[Tjernegodset]] tilhørte slektene Kamp, Kruckow, Munk, Marsvin, [[Bjelke (adelsslekt)\|Bjelke]] og [[Brockenhuus]].

	~~På 1500~~- og ~~1600-tallet var Tjerne var adelig~~ [[~~setegard~~]] og ~~sentrum i et stort gods~~. [[~~Tjernegodset~~]] ~~tilhørte slektene Kamp, Kruckow, Munk, Marsvin,~~ [[~~Bjelke~~ (~~adelsslekt~~)~~\|Bjelke~~]] og [[~~Brockenhuus~~]].		General [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649–1713) overtok i 1682 både Tjerne- og [[Hovinsholmgodset]] etter svigerfaren [[Hans Løvenhjelm]]. Etter Brockenhuus' død satt enka Cathrine Hedevig med godskomplekset til hun sjøl gikk bort i 1719, og Tjernes tid som setegard tok da slutt. Hovedgarden ble solgt til ikke-adelige, mens undergardene (blant annet [[Heggenhaugen]]) ble skilt fra som sjølstendige bruk.

			En viktig eier i nyere tid var [[Halsten Halstensen Sjølie]] (1771–1842). Han kom opprinnelig fra [[Rendalen]], men fikk skjøte på Tjerne i 1805. I ''Norske storgårder'' (s. 477) skriver [[Axel Coldevin]] at «Sjølie ble en foregangsmann og en av de mest aktede gårdbrukere på Oplandene». Han hadde eget brenneri, kjøpte flere nabogarder og satte opp stall med låve, fjøs og et tretasjes stabbur med klokketårn.

	~~General [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649–1713) overtok i 1682 både~~ Tjerne- og ~~[[Hovinsholmgodset]] etter svigerfaren [[Hans Løvenhjelm]]~~. ~~Etter hans død satt enka Cathrine Hedevig~~ med ~~godskomplekset~~ til ~~hun sjøl gikk bort i 1719~~, og ~~Tjernes~~ tid ~~som setegard tok da slutt~~. ~~Hovedgarden ble solgt til ikke-adelige, mens undergardene (blant annet~~ [[~~Heggenhaugen~~]]~~) ble skilt ut~~ som ~~sjølstendige bruk~~.		Etter Sjølies død ble Tjerne overdratt til en sønn, men han ble umyndiggjort, og formynderne solgte den store eiendommen til bergenseren August Konow. I likhet med Sjølie var han en dyktig jordbruker, som blant annet la om til moderne vekselbruk. Han var gift med kusina si, Beate Konow, og i deres tid på Tjerne var garden en møteplass for deler av landets kulturelle elite. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var blant dem som frekventerte stedet.

	~~== Hus og eiere ==~~		Sønnen [[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] (1847–1932) slutta seg som student til Bjørnson og det radikale [[Venstre]]-miljøet på Opplanda. Konow ble både stortingsmann og statsråd, men overtok også Tjerne. I hans brukertid var det 12 husmannsplasser under den store garden. Konow flytta i 1924 til hovedstaden og solgte Tjerne til Leiv Blakstad (1894–1948).
	[[Wollert Konow (H)\|Wollert Konow]] og ~~bygningen~~.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-05-20T12:29:18Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 12:29
Linje 37:		Linje 37:

	*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder : 1''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}.		*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder : 1''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}.
	*Ringsaker bygdebok, middelalderbindet.
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/174/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/174/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34538%407804=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34538%407804=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Tjerne\|Tjerne}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad på 20. mai 2021 kl. 10:15

2021-05-20T10:15:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 10:15
Linje 25:		Linje 25:
	Ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' har eiendommen navn etter tjernet som på Norgeskart kalles [[Tjernetjernet (Ringsaker)\|Tjernetjernet]]. Dette ligger om lag 300 meter vest for gardstunet.		Ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' har eiendommen navn etter tjernet som på Norgeskart kalles [[Tjernetjernet (Ringsaker)\|Tjernetjernet]]. Dette ligger om lag 300 meter vest for gardstunet.

	== ~~Tjernegodset~~ ==		== Historie ==

			På 1500- og 1600-tallet var Tjerne var adelig [[setegard]] og sentrum i et stort gods. [[Tjernegodset]] tilhørte slektene Kamp, Kruckow, Munk, Marsvin, [[Bjelke (adelsslekt)\|Bjelke]] og [[Brockenhuus]].

			General [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649–1713) overtok i 1682 både Tjerne- og [[Hovinsholmgodset]] etter svigerfaren [[Hans Løvenhjelm]]. Etter hans død satt enka Cathrine Hedevig med godskomplekset til hun sjøl gikk bort i 1719, og Tjernes tid som setegard tok da slutt. Hovedgarden ble solgt til ikke-adelige, mens undergardene (blant annet [[Heggenhaugen]]) ble skilt ut som sjølstendige bruk.

	== Hus og eiere ==		== Hus og eiere ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-05-20T09:53:33Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 09:53
Linje 32:		Linje 32:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*Coldevin: ''Norske storgårder''.		*Coldevin, Axel: ''Norske storgårder : 1''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}.
	*Ringsaker bygdebok, middelalderbindet.		*Ringsaker bygdebok, middelalderbindet.
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/174/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/174/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]

Kallrustad: /* Gardsnavnet */

2021-05-20T09:49:55Z

Gardsnavnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 09:49
Linje 23:		Linje 23:
	== Gardsnavnet ==		== Gardsnavnet ==

	~~Navn~~ etter tjernet som på Norgeskart kalles [[Tjernetjernet]].		Ifølge ''[[Norske Gaardnavne]]'' har eiendommen navn etter tjernet som på Norgeskart kalles [[Tjernetjernet (Ringsaker)\|Tjernetjernet]]. Dette ligger om lag 300 meter vest for gardstunet.

	== Tjernegodset ==		== Tjernegodset ==