Tjernsli nedre under Grønnerud - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. apr. 2023 kl. 14:24

2023-04-13T14:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 14:24
Linje 71:		Linje 71:
	*{{Folketelling\|pf01036405002771\|Andreas Arnesen, Tjernsli (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002771\|Andreas Arnesen, Tjernsli (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=331078.37&lat=6682665.51&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682665.513183593&markerLon=331078.3661019803&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=331078.37&lat=6682665.51&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682665.513183593&markerLon=331078.3661019803&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]
	{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 11. jan. 2023 kl. 10:55

2023-01-11T10:55:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2023 kl. 10:55
Linje 71:		Linje 71:
	*{{Folketelling\|pf01036405002771\|Andreas Arnesen, Tjernsli (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002771\|Andreas Arnesen, Tjernsli (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=331078.37&lat=6682665.51&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682665.513183593&markerLon=331078.3661019803&p=searchOptionsPanel&sok=Steinbitvegen Norgeskart]
	{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Per tore på 18. okt. 2022 kl. 09:00

2022-10-18T09:00:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 09:00
Linje 72:		Linje 72:
	*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}
	{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}
			[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:~~Husmannsplasser~~]]		[[Kategori:Vinger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korr.

2022-08-01T12:27:10Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2022 kl. 12:27
Linje 14:		Linje 14:

	Tjernsli nedre lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre/Skihytta]]. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.		Tjernsli nedre lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre/Skihytta]]. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.
	=== De første brukerne ===		== De første brukerne ==
	Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli født (1786 – 1837) fra Josefsberget, Ånnerud i Sør-Odal som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Som enkemann Paul ble gift med Marthe Gulbrandsdatter fra [[Hytten under Stømner ytre\|Mauråsen]] under Stømner ytre og bodde der da dattera Marthe ble døpt i 1836.		Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli født (1786 – 1837) fra Josefsberget, Ånnerud i Sør-Odal som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Som enkemann Paul ble gift med Marthe Gulbrandsdatter fra [[Hytten under Stømner ytre\|Mauråsen]] under Stømner ytre og bodde der da dattera Marthe ble døpt i 1836.

Linje 27:		Linje 27:
	I 1865 hadde de 2 kuer og 4 sauer og på våren hadde de sådd ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 fødde de 2 kuer og 4 sauer og sådde 3 ¼ tønne bygg, 1½ tønne havre og satte 2½ tønne poteter		I 1865 hadde de 2 kuer og 4 sauer og på våren hadde de sådd ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 fødde de 2 kuer og 4 sauer og sådde 3 ¼ tønne bygg, 1½ tønne havre og satte 2½ tønne poteter

	=== Senere brukere ===		== Senere brukere ==
	Neste bruker kom fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. Folketellingen fra 1910 viser at Andreas Arnesen født i 1854 og Ellen Kristiansdatter født i 1870 da var brukere på Tjernsli nedre. De hadde bare en datter som vokste opp, Magna født 1898. Andreas er fortsatt oppført som husmann ved folketellingen i 1920, men han er nå arbeidsudyktig med kommunal pensjon. Sammen med dem bor to av Andreas sine søsken, Sofie født i 1847 og Brede født i 1852.		Neste bruker kom fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. Folketellingen fra 1910 viser at Andreas Arnesen født i 1854 og Ellen Kristiansdatter født i 1870 da var brukere på Tjernsli nedre. De hadde bare en datter som vokste opp, Magna født 1898. Andreas er fortsatt oppført som husmann ved folketellingen i 1920, men han er nå arbeidsudyktig med kommunal pensjon. Sammen med dem bor to av Andreas sine søsken, Sofie født i 1847 og Brede født i 1852.

Linje 36:		Linje 36:
	Omkring 1912 reiste Sigvart til [[Kristiania]], og returnerte til hjembygda omkring 1931 og bodde på Tjernsli nedre da datteren Solveig Elisabeth ble født der i januar 1940. I mars 1942 giftet Sigvart seg med Solveigs mor, Olga Matilde Jonsdatter (1904 – 1990) fra Nor i Brandval. I kirkeboken står det skrevet: «Viet i hjemmet – Tjernsli».		Omkring 1912 reiste Sigvart til [[Kristiania]], og returnerte til hjembygda omkring 1931 og bodde på Tjernsli nedre da datteren Solveig Elisabeth ble født der i januar 1940. I mars 1942 giftet Sigvart seg med Solveigs mor, Olga Matilde Jonsdatter (1904 – 1990) fra Nor i Brandval. I kirkeboken står det skrevet: «Viet i hjemmet – Tjernsli».

	===Bygningene===		==Bygningene==
	Husene på nedre Tjernsli sto øst for bilvegen, men det har vært vanskelig å få klarhet i hva det var av hus på denne plassen.		Husene på nedre Tjernsli sto øst for bilvegen, men det har vært vanskelig å få klarhet i hva det var av hus på denne plassen.

Per tore på 24. jul. 2022 kl. 15:10

2022-07-24T15:10:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 15:10
Linje 56:		Linje 56:
	De som hadde vært lengst ned i lia og som ikke kom med bussene var ca. 60 mann og ble ledet av [[Max Manus]] og løytnant Gösta Benckert. De satte kursen mot nord og kom i kveldingen fram til Tjernsli. Der brøt de seg inn i husa på Tjernsli øvre og overnattet der. Mat hadde de ikke fått på hele dagen, for kjøttgryta som sto ferdig på Gullbekkåsen og som det var meningen de skulle ha etter trefningen, måtte de velte og løpe fra. For å få mat slaktet de kviga til Olga og Sigvart på Tjernsli nedre. Først etter krigen fikk de betalt for kviga.		De som hadde vært lengst ned i lia og som ikke kom med bussene var ca. 60 mann og ble ledet av [[Max Manus]] og løytnant Gösta Benckert. De satte kursen mot nord og kom i kveldingen fram til Tjernsli. Der brøt de seg inn i husa på Tjernsli øvre og overnattet der. Mat hadde de ikke fått på hele dagen, for kjøttgryta som sto ferdig på Gullbekkåsen og som det var meningen de skulle ha etter trefningen, måtte de velte og løpe fra. For å få mat slaktet de kviga til Olga og Sigvart på Tjernsli nedre. Først etter krigen fikk de betalt for kviga.

	Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. ~~Benckert~~.		''Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. Bencker''t.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 24. jul. 2022 kl. 15:08

2022-07-24T15:08:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 15:08
Linje 54:		Linje 54:
	De som var gruppert lengst ned i lia mot Vangenspissen hadde, etter trefningen, et forferdelig slit med å komme seg opp til Gullbekkfortet. Snøen var våt og tung og lå meterdyp, selv om det var i midten av april. Det gikk så sakte i den dype snøen at de var i ferd med å bli tatt igjen av tyskerne. Når de siste nærmet seg Sæter nordre fikk de beskjed om at bussene hadde reist og at det var tyskere i nærheten av Sæter.		De som var gruppert lengst ned i lia mot Vangenspissen hadde, etter trefningen, et forferdelig slit med å komme seg opp til Gullbekkfortet. Snøen var våt og tung og lå meterdyp, selv om det var i midten av april. Det gikk så sakte i den dype snøen at de var i ferd med å bli tatt igjen av tyskerne. Når de siste nærmet seg Sæter nordre fikk de beskjed om at bussene hadde reist og at det var tyskere i nærheten av Sæter.

	De som hadde vært lengst ned i lia og som ikke kom med bussene var ca. 60 mann og ble ledet av [[Max Manus]] og løytnant Benckert. De satte kursen mot nord og kom i kveldingen fram til Tjernsli. Der brøt de seg inn i husa på Tjernsli øvre og overnattet der. Mat hadde de ikke fått på hele dagen, for kjøttgryta som sto ferdig på Gullbekkåsen og som det var meningen de skulle ha etter trefningen, måtte de velte og løpe fra. For å få mat slaktet de kviga til Olga og Sigvart på Tjernsli nedre. Først etter krigen fikk de betalt for kviga.		De som hadde vært lengst ned i lia og som ikke kom med bussene var ca. 60 mann og ble ledet av [[Max Manus]] og løytnant Gösta Benckert. De satte kursen mot nord og kom i kveldingen fram til Tjernsli. Der brøt de seg inn i husa på Tjernsli øvre og overnattet der. Mat hadde de ikke fått på hele dagen, for kjøttgryta som sto ferdig på Gullbekkåsen og som det var meningen de skulle ha etter trefningen, måtte de velte og løpe fra. For å få mat slaktet de kviga til Olga og Sigvart på Tjernsli nedre. Først etter krigen fikk de betalt for kviga.

	Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. Benckert.		Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. Benckert.

Per tore på 2. mai 2022 kl. 14:24

2022-05-02T14:24:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2022 kl. 14:24
Linje 15:		Linje 15:
	Tjernsli nedre lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre/Skihytta]]. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.		Tjernsli nedre lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre/Skihytta]]. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.
	=== De første brukerne ===		=== De første brukerne ===
	Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Paul ~~var~~ gift med ~~Marte~~ Gulbrandsdatter~~, og de flyttet til~~ [[Hytten under Stømner ytre\|Mauråsen]] under Stømner ytre og bodde der da dattera ~~Marte~~ ble døpt i 1836.		Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli født (1786 – 1837) fra Josefsberget, Ånnerud i Sør-Odal som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Som enkemann Paul ble gift med Marthe Gulbrandsdatter fra [[Hytten under Stømner ytre\|Mauråsen]] under Stømner ytre og bodde der da dattera Marthe ble døpt i 1836.

	Den neste kjente brukeren kom til Tjernsli mellom 1832 og 1840 og var Hans Olsen (1799 – 1849) fra [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Han var gift med Marie Eriksdatter (1790 – 1886) og de hadde tre barn.		Den neste kjente brukeren kom til Tjernsli mellom 1832 og 1840 og var Hans Olsen (1799 – 1849) fra [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Han var gift med Marie Eriksdatter (1790 – 1886) og de hadde tre barn.

Per tore på 2. mai 2022 kl. 13:41

2022-05-02T13:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2022 kl. 13:41
Linje 15:		Linje 15:
	Tjernsli nedre lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre/Skihytta]]. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.		Tjernsli nedre lå i lia ned mot Steinbittjennet og i bunnen av brattbakken på veien opp til [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre/Skihytta]]. Husa lå øst for bilvegen og den dyrkede marka på begge sider av vegen. Det er spekulert på om forløperen til Tjernsliplassene kan være Grønnerudsætra. Det er ikke noen konkrete holdepunkter for det, men området ville være ideelt som sæter.
	=== De første brukerne ===		=== De første brukerne ===
	Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Paul var gift med Marte Gulbrandsdatter, og de flyttet til Mauråsen under Stømner og bodde der da dattera Marte ble døpt i 1836.		Den første brukeren vi kjenner til, er Paul Paulsen Kjærnsli som i 1832 ble stevnet av Gulbrand Torkildsen Grønnerud for at han ikke svarte pliktene sine av plassen. Paul var gift med Marte Gulbrandsdatter, og de flyttet til [[Hytten under Stømner ytre\|Mauråsen]] under Stømner ytre og bodde der da dattera Marte ble døpt i 1836.

	Den neste kjente brukeren kom til Tjernsli mellom 1832 og 1840 og var Hans Olsen (1799 – 1849) fra [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Han var gift med Marie Eriksdatter (1790 – 1886) og de hadde tre barn.		Den neste kjente brukeren kom til Tjernsli mellom 1832 og 1840 og var Hans Olsen (1799 – 1849) fra [[Grønnerudbakken under Grønnerud\|Grønnerudbakken]]. Han var gift med Marie Eriksdatter (1790 – 1886) og de hadde tre barn.

Per tore på 7. mar. 2022 kl. 08:48

2022-03-07T08:48:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2022 kl. 08:48
Linje 59:		Linje 59:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 301.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=304}}.		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 301. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=304}}.
	*~~Tekst av~~ Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger~~-Vinger historielag]]~~ og bruker av Grønnerud gnr. 44/1		*Per Arne Gransæther, Kongsvinger, eier og bruker av Grønnerud gnr. 44/1
	*''Det vil helst gå godt''. Utg. Steensballe. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042404068}}.		*''Det vil helst gå godt''. Utg. Steensballe. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042404068}}.
	*''1940''. Utg. Mortensen. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007686\|side=104}}. s. 102		*''1940''. Utg. Mortensen. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007686\|side=104}}. s. 102

Per tore: Lagt til FT 1920.

2022-01-27T10:04:29Z

Lagt til FT 1920.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 10:04
Linje 25:		Linje 25:
	Folketellingen gir et lite innblikk i jordbruket og dyreholdet på plassen:		Folketellingen gir et lite innblikk i jordbruket og dyreholdet på plassen:

	I 1865 hadde de 2 kuer og 4 sauer og på våren hadde de sådd ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 fødde de 2 kuer og 4 sauer og sådde 3 ¼ tønne bygg, 1½ tønne havre og satte 2½ tønne poteter		I 1865 hadde de 2 kuer og 4 sauer og på våren hadde de sådd ¼ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 fødde de 2 kuer og 4 sauer og sådde 3 ¼ tønne bygg, 1½ tønne havre og satte 2½ tønne poteter

	=== Senere brukere ===		=== Senere brukere ===
	Neste bruker kom fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. Folketellingen fra 1910 viser at Andreas Arnesen født i 1854 og Ellen Kristiansdatter født i 1870 da var brukere på Tjernsli nedre. De hadde bare en datter som vokste opp, Magna født 1898.		Neste bruker kom fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud\|Tjernsli øvre]]. Folketellingen fra 1910 viser at Andreas Arnesen født i 1854 og Ellen Kristiansdatter født i 1870 da var brukere på Tjernsli nedre. De hadde bare en datter som vokste opp, Magna født 1898. Andreas er fortsatt oppført som husmann ved folketellingen i 1920, men han er nå arbeidsudyktig med kommunal pensjon. Sammen med dem bor to av Andreas sine søsken, Sofie født i 1847 og Brede født i 1852.

	Andreas døde i 1935, og kona Ellen fikk hjelp av sin bror Sigvart Kristiansen som flyttet inn og etter hvert overtok plassen.		Andreas døde i 1935, og kona Ellen fikk hjelp av sin bror Sigvart Kristiansen som flyttet inn og etter hvert overtok plassen.

	Sigvart Kristiansen (1886 – 1970) var fra Edsberg øvre der de bodde på en del av eiendommen som ble kalt Tjernet, og det førte til at han ble kalt Sigvart Kjenna. Han giftet seg første gang i 1911 med Johanne Kristiansdatter Edsberg som døde i barselseng samme år. Hun var født i 1883 på Hellerud under Edsberg nedre.		Sigvart Kristiansen (1886 – 1970) var fra Edsberg øvre der de bodde på en del av eiendommen som ble kalt Tjernet, og det førte til at han ble kalt Sigvart Kjenna. Han giftet seg første gang i 1911 med Johanne Kristiansdatter Edsberg som døde i barselseng samme år. Hun var født i 1883 på Hellerud under Edsberg nedre.

	Omkring 1912 reiste Sigvart til [[Kristiania]], og returnerte til hjembygda omkring 1931 og bodde på Tjernsli nedre da datteren Solveig Elisabeth ble født der i januar 1940. I mars 1942 giftet Sigvart seg med Solveigs mor, Olga Matilde Jonsdatter (1904 – 1990) fra Nor i Brandval. I kirkeboken står det skrevet: «Viet i hjemmet – Tjernsli».		Omkring 1912 reiste Sigvart til [[Kristiania]], og returnerte til hjembygda omkring 1931 og bodde på Tjernsli nedre da datteren Solveig Elisabeth ble født der i januar 1940. I mars 1942 giftet Sigvart seg med Solveigs mor, Olga Matilde Jonsdatter (1904 – 1990) fra Nor i Brandval. I kirkeboken står det skrevet: «Viet i hjemmet – Tjernsli».

	=== Bygningene ===		===Bygningene===
	Husene på nedre Tjernsli sto øst for bilvegen, men det har vært vanskelig å få klarhet i hva det var av hus på denne plassen.		Husene på nedre Tjernsli sto øst for bilvegen, men det har vært vanskelig å få klarhet i hva det var av hus på denne plassen.

Linje 43:		Linje 43:
	Etter at låven brant ned, ble det på gavlen mot vest, bygd på en enkel [[sjitu]]. I den hadde de to kuer, gris og høner. Da Sigvart kjøpte seg hest ble det bygd en liten sjitu på langveggen mot nord. Hesten sto langs med husveggen på et steinsatt område, og det sies at Sigvart hadde senga si på innsiden av veggen mot der hesten sto, og da den ville ha høy på morgenen sparket den i husveggen og vekket Sigvart. Høy til dyra hadde de i høystakker i nærheten av huset. Det er mulig at de også hadde noe høy på stueloftet. Med hesten tok Sigvart på seg tømmerkjøring og hadde ellers hogging og annet arbeid i skogen.		Etter at låven brant ned, ble det på gavlen mot vest, bygd på en enkel [[sjitu]]. I den hadde de to kuer, gris og høner. Da Sigvart kjøpte seg hest ble det bygd en liten sjitu på langveggen mot nord. Hesten sto langs med husveggen på et steinsatt område, og det sies at Sigvart hadde senga si på innsiden av veggen mot der hesten sto, og da den ville ha høy på morgenen sparket den i husveggen og vekket Sigvart. Høy til dyra hadde de i høystakker i nærheten av huset. Det er mulig at de også hadde noe høy på stueloftet. Med hesten tok Sigvart på seg tømmerkjøring og hadde ellers hogging og annet arbeid i skogen.

	Sigvart med familien flyttet i 1948 fra Tjernsli nedre og etter hvert til eget hus på Geitdansen ved Skinnarbøl.		Sigvart med familien flyttet i 1948 fra Tjernsli nedre og etter hvert til eget hus på Geitdansen ved [[Skinnarbøl]].

	Dette var den siste familien som bodde på Tjernsli, og da de flyttet ble plassen stående tom og uten bruker. Et par år etter at de hadde flyttet, ble tømmeret i huset solgt til Johannes Bergersen Holen på Edsberg. Han rev huset og kjørte tømmeret hjem til seg, men lot pipa stå. Den ble stående i mange år som et monument over en svunnen tid. Omkring 1960 ble plassen plantet til med gran''.''		Dette var den siste familien som bodde på Tjernsli, og da de flyttet ble plassen stående tom og uten bruker. Et par år etter at de hadde flyttet, ble tømmeret i huset solgt til Johannes Bergersen Holen på Edsberg. Han rev huset og kjørte tømmeret hjem til seg, men lot pipa stå. Den ble stående i mange år som et monument over en svunnen tid. Omkring 1960 ble plassen plantet til med gran''.''

	== Tjernsli nedre, april 1940 ==		==Tjernsli nedre, april 1940==
	Den 14. april kom 140 nordmenn fra Sverige som frivillig hadde deltatt på finnenes side i den finsk - russiske vinterkrigen. De forberedte et forsvar av Kongsvinger og grupperte seg på Gullbekkåsen og i lia nedover mot Vangen. Tyskerne kom den 16. april, og det ble en hard trefning med flere falne.		Den 14. april kom 140 nordmenn fra Sverige som frivillig hadde deltatt på finnenes side i den finsk - russiske vinterkrigen. De forberedte et forsvar av Kongsvinger og grupperte seg på Gullbekkåsen og i lia nedover mot Vangen. Tyskerne kom den 16. april, og det ble en hard trefning med flere falne.

Linje 58:		Linje 58:
	Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. Benckert.		Disse opplysningene er dels hentet fra boka «Det vil helst gå godt» 1945 av Max Manus og dels muntlige fortellinger fra lokale personer. Per Erik Rastad har også bidratt med opplysninger fra Krigsdagboka til kaptein G. H. Benckert.

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 301.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=304}}.		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 301.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=304}}.
	* Tekst av Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]] og bruker av Grønnerud gnr. 44/1		*Tekst av Per Arne Gransæther, [[Kongsvinger-Vinger historielag]] og bruker av Grønnerud gnr. 44/1
	* ''Det vil helst gå godt''. Utg. Steensballe. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042404068}}.		*''Det vil helst gå godt''. Utg. Steensballe. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042404068}}.
	* ''1940''. Utg. Mortensen. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007686\|side=104}}. s. 102		*''1940''. Utg. Mortensen. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007686\|side=104}}. s. 102
	* Rastad, Per Erik: ''Kongsvinger festnings historie''. Utg. Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506004\|side=187}}. s. 185		*Rastad, Per Erik: ''Kongsvinger festnings historie''. Utg. Hovedkomitéen for Kongsvinger festnings 300-årsjubileum. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014092506004\|side=187}}. s. 185
	* {{Folketelling\|pf01038039005235\|Hans Toresen, Kjærnsli\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039005235\|Hans Toresen, Kjærnsli\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|pf01052067004176\|Hans Thoresen, Kjensli Grønnerud\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067004176\|Hans Thoresen, Kjensli Grønnerud\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling\|pf01052733000591\|Gunerius Hans Kjærnsli, Kjernsli\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733000591\|Gunerius Hans Kjærnsli, Kjernsli\|1891\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058000577\|Gunerius Hanssen, Tjernsli\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058000577\|Gunerius Hanssen, Tjernsli\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058000331\|Andreas Arnesen Tjernsli, Tjernsli\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058000331\|Andreas Arnesen Tjernsli, Tjernsli\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405002771\|Andreas Arnesen, Tjernsli (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002771\|Andreas Arnesen, Tjernsli (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
			*{{Folketelling\|pf01073714001773\|Andreas Arnesen Kjærnsli, Kjærnsli\|1920\|Vinger herred\|}}
	{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.24574\|N\|11.94796\|Ø}}
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	{{bm}}		{{bm}}