Tjura spikerbruk - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Brukssamfunnet Tjura */

2021-03-31T11:23:20Z

Brukssamfunnet Tjura

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:23
Linje 31:		Linje 31:
	Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.		Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.

	Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet. Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.		Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet. Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''[[Norges land og folk]]''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060824043}}.</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T13:04:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 13:04
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Etableringer i 1798]]		[[Kategori:Etableringer i 1798]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: FT-lenker

2014-03-26T08:23:47Z

FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 08:23
Linje 23:		Linje 23:
	Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der.		Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der.
	== Brukssamfunnet Tjura ==		== Brukssamfunnet Tjura ==
	Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad.~~<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f18010423&gardpostnr=29&personpostnr=1440&merk=1440#ovre Folketellinga 1801.]</ref>~~ I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette.		Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad. I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette.

	Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen.		Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen.

	I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865~~<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038041002810 Folketellinga 1865.]</ref>~~ er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet.		I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865 er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet.

	Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref>~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70423&gardpostnr=315&merk=315#ovre Folketellinga 1875 for garden] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f70423&gardpostnr=318&merk=318#ovre møllerfamilien]~~</ref>		Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.

			Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet. Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.

	Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00423&gardpostnr=336&merk=336#ovre Folketellinga 1900 for landhandleriet], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00423&gardpostnr=377&merk=377#ovre møller Karlsen], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00423&gardpostnr=378&merk=378#ovre møller Svenson] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00423&gardpostnr=379&merk=379#ovre garver Andersson.]</ref> Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			== Eksterne lenker ==
			* {{folketelling bosted land\|bf01058241001469\|Møystad\|1801\|Grue prestegjeld}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01038041002810\|Tjuren\|1865\|Grue prestegjeld}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01052069002517\|Tjuren\|1875\|Grue prestegjeld}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01052069002548\|Tjuren møllebrug\|1875\|Grue prestegjeld}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01037060000338\|Tjuren (landhandleriet)\|1900\|Grue herred}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01037060000379\|Tjuren (møller Karlsen)\|1900\|Grue herred}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01037060000380\|Tjuren møllebrug (møller Svenson)\|1900\|Grue herred}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01037060000381\|Tjuren (garver Andersson)\|1900\|Grue herred}}.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902		*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902

Cnyborg: koordinater

2014-02-11T12:45:02Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2014 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Tjura spikerbruk]]''' i [[Grue]] i [[Solør]] ble etablert i [[1798]] ved elva [[Tjura]] eller Tjuråa, nær utløpet i [[Gardsjøen]]. Det var et [[Leksikon:Hammer\|hammerverk]] som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900.		<onlyinclude>'''[[Tjura spikerbruk]]''' i [[Grue kommune\|Grue]] i [[Solør]] ble etablert i [[1798]] ved elva [[Tjura]] eller Tjuråa, nær utløpet i [[Gardsjøen]]. Det var et [[Leksikon:Hammer\|hammerverk]] som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900.

	Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.</onlyinclude>		Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.</onlyinclude>

Aslak Kittelsen: forenkler kategori

2013-04-04T07:54:21Z

forenkler kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 07:54
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Grue kommune]]		[[Kategori:Grue kommune]]
	[[Kategori:Industri og handverk ~~i Hedmark~~]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1798]]		[[Kategori:Etableringer i 1798]]
	{{F1}}		{{F1}}

Hans P. Hosar: Lett redigering

2013-01-10T13:57:57Z

Lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2013 kl. 13:57
Linje 4:		Linje 4:

	Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref>		Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref>

	== Etableringen ==		== Etableringen ==

	Gründer og første eier var [[Colbjørn Colbjørnsen]], gardbruker på [[Møystad]] (i dag gnr. 41). Han fikk den [[7. desember]] [[1798]] kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den [[27. desember]] [[1799]] ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer.		Gründer og første eier var [[Colbjørn Colbjørnsen]], gardbruker på [[Møystad]] (i dag gnr. 41). Han fikk den [[7. desember]] [[1798]] kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den [[27. desember]] [[1799]] ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer.

Linje 12:		Linje 10:

	Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39).		Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39).


	== Produksjonen ==		== Produksjonen ==

	Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne [[Leksikon:Hammer\|spikerhammere]] og en [[Leksikon:Hammer\|kniphammer]], for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig.		Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne [[Leksikon:Hammer\|spikerhammere]] og en [[Leksikon:Hammer\|kniphammer]], for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig.

Linje 21:		Linje 16:

	I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.<ref>Moen, E. 1987:132</ref> Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor).		I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.<ref>Moen, E. 1987:132</ref> Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor).


	== Eierskifter ==		== Eierskifter ==

	Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde [[Arne Ulriksen Kongshaug]]. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt.		Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde [[Arne Ulriksen Kongshaug]]. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt.

Linje 30:		Linje 22:

	Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der.		Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der.


	== Brukssamfunnet Tjura ==		== Brukssamfunnet Tjura ==

	Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f18010423&gardpostnr=29&personpostnr=1440&merk=1440#ovre Folketellinga 1801.]</ref> I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette.		Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f18010423&gardpostnr=29&personpostnr=1440&merk=1440#ovre Folketellinga 1801.]</ref> I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette.

	Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen.		Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen.

	I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu.		I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038041002810 Folketellinga 1865.]</ref> er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet.

	I folketellinga 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038041002810 Folketellinga 1865.]</ref> er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet.

	Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70423&gardpostnr=315&merk=315#ovre Folketellinga 1875 for garden] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f70423&gardpostnr=318&merk=318#ovre møllerfamilien]</ref>		Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70423&gardpostnr=315&merk=315#ovre Folketellinga 1875 for garden] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f70423&gardpostnr=318&merk=318#ovre møllerfamilien]</ref>

	Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00423&gardpostnr=336&merk=336#ovre Folketellinga 1900 for landhandleriet], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00423&gardpostnr=377&merk=377#ovre møller Karlsen], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00423&gardpostnr=378&merk=378#ovre møller Svenson] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00423&gardpostnr=379&merk=379#ovre garver Andersson.]</ref>		Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00423&gardpostnr=336&merk=336#ovre Folketellinga 1900 for landhandleriet], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00423&gardpostnr=377&merk=377#ovre møller Karlsen], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00423&gardpostnr=378&merk=378#ovre møller Svenson] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00423&gardpostnr=379&merk=379#ovre garver Andersson.]</ref> Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.

	Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.



	== Referanser ==		== Referanser ==

	<references/>		<references/>


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902		*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902

Kallrustad: F1

2013-01-10T13:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2013 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tjura spikerbruk]]''' i [[Grue]] i [[Solør]] ble etablert i [[1798]] ved elva [[Tjura]] eller Tjuråa, nær utløpet i [[Gardsjøen]]. Det var et [[Leksikon:Hammer\|hammerverk]] som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900.		<onlyinclude>'''[[Tjura spikerbruk]]''' i [[Grue]] i [[Solør]] ble etablert i [[1798]] ved elva [[Tjura]] eller Tjuråa, nær utløpet i [[Gardsjøen]]. Det var et [[Leksikon:Hammer\|hammerverk]] som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900.

	Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.		Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.</onlyinclude>

	Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref>		Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref>
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Industri og handverk i Hedmark]]		[[Kategori:Industri og handverk i Hedmark]]
	[[Kategori:Etableringer i 1798]]		[[Kategori:Etableringer i 1798]]
			{{F1}}

Hans P. Hosar: Tilføying til litteraturlista.

2013-01-10T13:08:14Z

Tilføying til litteraturlista.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2013 kl. 13:08
Linje 60:		Linje 60:
	*Hveberg, Harald: ''Grueboka II. Gardene''. Grue kommune 1949.		*Hveberg, Harald: ''Grueboka II. Gardene''. Grue kommune 1949.
	*Kraft, Jens: ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. I. Det Søndefjeldske Norge''. Christiania 1820.		*Kraft, Jens: ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. I. Det Søndefjeldske Norge''. Christiania 1820.
			*Lie, Vegard: ''Tjuraåa «sterk som en okse»''. Kulturminnerapport fra dokumentasjonsprosjektet for Tjuraåa i Grue kommune, Hedmark. Utg. av Gruetunet Museum og kulturkontoret i Grue kommune. 1993
	*Moen, Erik: «Tjura», i Gammalt frå Grue, utg. av bondekvinnelagene i Grue, 1987.		*Moen, Erik: «Tjura», i Gammalt frå Grue, utg. av bondekvinnelagene i Grue, 1987.

Hanne Lillevold: kat.flyttet

2012-09-05T08:47:29Z

kat.flyttet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2012 kl. 08:47
Linje 63:		Linje 63:

	[[Kategori:Grue kommune]]		[[Kategori:Grue kommune]]
	[[Kategori:Industri i Hedmark]]		[[Kategori:Industri og handverk i Hedmark]]
	[[Kategori:Etableringer i 1798]]		[[Kategori:Etableringer i 1798]]

Hanne Lillevold: kat.endret

2012-08-16T07:39:46Z

kat.endret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2012 kl. 07:39
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Grue kommune]]		[[Kategori:Grue kommune]]
	[[Kategori:Industri i Hedmark]]		[[Kategori:Industri i Hedmark]]
	[[Kategori:Etableringer 1798]]		[[Kategori:Etableringer i 1798]]