Tohjulstraktoren - Sideversjonshistorikk

Oddvar Høydalsvik: onliinclude. Får ikkje til å kontrollere

2022-02-16T10:29:48Z

onliinclude. Får ikkje til å kontrollere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
Linje 8:		Linje 8:
	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

	Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane ~~</onlyinclude>~~etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.		Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.</onlyinclude>

	Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.		Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.

Oddvar Høydalsvik på 15. feb. 2022 kl. 22:49

2022-02-15T22:49:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 22:49
Linje 8:		Linje 8:
	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

	Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane ~~</onlyinclude>~~</onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.		Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane </onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.

	Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.		Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.

Oddvar Høydalsvik: Tja

2022-02-15T22:31:36Z

Tja

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 22:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb ~~høyre~~\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}
	<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

Oddvar Høydalsvik: onlyinclude, eg forstod ikkje denne

2022-02-15T22:24:38Z

onlyinclude, eg forstod ikkje denne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 22:24
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	<onlyinclude>{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}</onlyinclude>
	'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

Oddvar Høydalsvik: onlyinclude

2022-01-27T07:59:42Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}		<onlyinclude>{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}</onlyinclude>
	'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

	Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane </onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.		Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane </onlyinclude></onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.

	Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.		Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.

Oddvar Høydalsvik: Onlyinclude, ynskjer synleg bilete

2022-01-26T22:25:26Z

Onlyinclude, ynskjer synleg bilete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 22:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}		{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

Oddvar Høydalsvik: Flytta onlyinclude slutt kanskje eit bilete blir synlegv visning

2022-01-08T20:28:39Z

Flytta onlyinclude slutt kanskje eit bilete blir synlegv visning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 20:28
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj.~~</onlyinclude>~~ Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

	Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.		Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane </onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.

	Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.		Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.

Kallrustad: korr., gjer om formuleringa "på våre kantar"

2021-11-11T12:55:44Z

korr., gjer om formuleringa "på våre kantar"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 12:55
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at ~~{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}~~kulturlandskapet ~~på våre kantar~~ er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}
			<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart ~~etterkvart~~ maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj.</onlyinclude> Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj.</onlyinclude> Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

	Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.		Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.
Linje 43:		Linje 44:
	*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik\|Oddvar E. Høydalsvik f. 1951]]		*[[Bruker: Oddvar Høydalsvik\|Oddvar E. Høydalsvik f. 1951]]

	~~[[Kategori:Landbruk]]~~
	[[Kategori:Landbruksmaskiner]]		[[Kategori:Landbruksmaskiner]]
	[[Kategori:Landbruksutstyr]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T10:05:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 10:05
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Austefjord Museumslag]]		[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Olve Utne på 4. feb. 2015 kl. 21:04

2015-02-04T21:04:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 21:04
Linje 36:		Linje 36:
	*LTI-prøvemeldingar frå Landbruksteknisk Institutt [[http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/rykke/index.phper]] den mest presise informasjon på enkeltmaskinene.		*LTI-prøvemeldingar frå Landbruksteknisk Institutt [[http://www.arkivverket.no/webfelles/sab/rykke/index.phper]] den mest presise informasjon på enkeltmaskinene.
	*Jensen, Arnulf: ''Tohjulingar i landbruket 2002''. Landbruksforlaget		*Jensen, Arnulf: ''Tohjulingar i landbruket 2002''. Landbruksforlaget
	*Jensen, Arnulf: ''Veterantraktorer i Norge 2003.'' Landbruksforlaget (Jensen gir inntrykk av det same som er skrive i stykket. Det har vore ~~improtert~~ så mange variantar at ingen vil få full oversikt.)		*Jensen, Arnulf: ''Veterantraktorer i Norge 2003.'' Landbruksforlaget (Jensen gir inntrykk av det same som er skrive i stykket. Det har vore importert så mange variantar at ingen vil få full oversikt.)
	*Landbruksskulane har eldre lærebøker som gir innsikt.		*Landbruksskulane har eldre lærebøker som gir innsikt.
	*Som landbruksmekanikar litt inn og ut av yrket i 40 år har skrivaren av startstykket sett få verkstadhandbøker på slikt utstyr, slik ein finn på større traktorar og bilar. Ein må greie seg med datablad i instruksjonsboka og delekatalogen.		*Som landbruksmekanikar litt inn og ut av yrket i 40 år har skrivaren av startstykket sett få verkstadhandbøker på slikt utstyr, slik ein finn på større traktorar og bilar. Ein må greie seg med datablad i instruksjonsboka og delekatalogen.
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Landbruksmaskiner]]		[[Kategori:Landbruksmaskiner]]
	[[Kategori:~~Landbruksredskaper~~]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]

	==Sjå også==		==Sjå også==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 22:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb ~~høyre~~\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}
	<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		<onlyinclude>'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}		<onlyinclude>{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}</onlyinclude>
	'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].

	Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane </onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.		Kring [[1920]] kom dei fyrste tohjulingane til landet, men fyrst etter [[1945]] vart det fart i sal av landbruksmaskiner med eigen forbrenningsmotor i dei brattlendte vestlandsbygdene. Firehjulstraktorane passa ikkje på smale, bratte gardsvegar. Derfor såg gardbrukarane </onlyinclude></onlyinclude>etter andre alternativ og enda opp med tohjulstraktoren som ei løysing mellom motorslåmaskin og firehjulstraktor.

	Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.		Rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] bar mange av desse maskinene preg av at «man tager hvad man haver» i produksjonen. Kombinasjonen av tunge maskiner, for liten motor, flatreimskobling mellom motor og girkasse, lite girutvalg, lite bremser og dårleg balanse i maskina var vanleg. Brukarane var vane med den relativt snille, men ofte fantete [[fjording\|fjordingen]] (vestlandshesten) som stoppa når du drog i taumane og sa «pro». Brå overgang til ny teknikk skapte mange farlege situasjonar ved køyring, og dei gode historiene etterpå når alt gjekk vel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 22:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		<onlyinclude>{{thumb\|Aebi_AM53.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}		{{thumb\|Aebi_am53_siden.jpg\|Aebi AM 53 med kort kardang vogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}		{{thumb\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn.JPG\|AEBI AM 53 m lang kardangvogn}}
	{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}		{{thumb\|AEBI AM 53 Styregreier.JPG\|AEBI AM 53 m Styregreier}}
	{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}		{{thumb\|BUCHER_K55.JPG\|\|Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].		'''[[Tohjulstraktoren]]''' og [[motorslåmaskina]] sitt inntog i [[vestlandet\|vestlandsk]] jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet i landsdelen er halde i hevd etter at [[ljå]]en og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på [[1950-talet]].

	Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].		Definisjon for [[traktor]] vart etter kvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motor[[slåmaskin]]er og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj. Ein prøvar å samle informasjon på sida om [[Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk]].