Tokerud (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:48:49Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:48
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 48		\| gnr = 48
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 17. nov. 2017 kl. 14:22

2017-11-17T14:22:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 14:22
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Tokerud		\| navn = Tokerud
	\| bilde =		\| bilde = Tokerud Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Akershusbasen]]\|1928}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 28. jun. 2017 kl. 09:07

2017-06-28T09:07:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2017 kl. 09:07
Linje 29:		Linje 29:
	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.

	[[Tokerudbekken]] fra [[Tanumåsen]] og ned i Sandvikselva dannet gårdsgrensen mot [[Jong (gård i Bærum)\|Vestre Jong gård]]. Gårdens to teinesteder het «Tokerudfisket». Tokerud setret på [[Haugsvollen]] i Vestmarka. Franzefossen i Sandvikselva lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften [[Franzefoss Bruk\|A/S Franzefoss Brug]]. Gården er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.		[[Tokerudbekken]] fra [[Tanumåsen (Bærum)\|Tanumåsen]] og ned i Sandvikselva dannet gårdsgrensen mot [[Jong (gård i Bærum)\|Vestre Jong gård]]. Gårdens to teinesteder het «Tokerudfisket». Tokerud setret på [[Haugsvollen]] i Vestmarka. Franzefossen i Sandvikselva lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften [[Franzefoss Bruk\|A/S Franzefoss Brug]]. Gården er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.89278270519044\|N\|10.492796158227534\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.89278270519044\|N\|10.492796158227534\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 09:57

2017-03-30T09:57:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:57
Linje 25:		Linje 25:
	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.

	Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna ~~Felberf~~ Krefting]] kjøpte den opp. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.		Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.

	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 09:56

2017-03-30T09:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 09:56
Linje 25:		Linje 25:
	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.

	Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]] kjøpte den opp. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.		Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felberf Krefting]] kjøpte den opp. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.

	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 08:51

2017-03-30T08:51:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 08:51
Linje 25:		Linje 25:
	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.

	Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.		Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Krefting]] kjøpte den opp. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.

	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.

Kallrustad: pirk

2017-01-12T09:42:56Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 09:42
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 1336 Sandvika		\| postnr = 1336 Sandvika
	}}		}}
	'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' ~~var~~ en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den ~~var~~ en [[Leksikon:Fjerdingsgård\|fjerdingsgård]] fra [[yngre jernalder]]/[[middelalderen]].		'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den er en [[Leksikon:Fjerdingsgård\|fjerdingsgård]] fra [[yngre jernalder]]/[[middelalderen]].

	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.
Linje 27:		Linje 27:
	Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.		Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.

	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 ~~frukttrærog~~ 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrær og 34 bærbusker.

	[[Tokerudbekken]] fra [[Tanumåsen]] og ned i Sandvikselva dannet gårdsgrensen mot [[Jong (gård i Bærum)\|Vestre Jong gård]]. Gårdens to teinesteder het «Tokerudfisket». Tokerud setret på [[Haugsvollen]] i Vestmarka. Franzefossen i Sandvikselva lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften [[Franzefoss Bruk\|A/S Franzefoss Brug]]. Gården er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.		[[Tokerudbekken]] fra [[Tanumåsen]] og ned i Sandvikselva dannet gårdsgrensen mot [[Jong (gård i Bærum)\|Vestre Jong gård]]. Gårdens to teinesteder het «Tokerudfisket». Tokerud setret på [[Haugsvollen]] i Vestmarka. Franzefossen i Sandvikselva lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften [[Franzefoss Bruk\|A/S Franzefoss Brug]]. Gården er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.

PaulVIF på 17. des. 2016 kl. 14:16

2016-12-17T14:16:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2016 kl. 14:16
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[~~Middelalderen~~]]		\| ryddet = [[Yngre jernalder]]/[[middelalderen]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Emma Hjorth-området]]		\| sted = [[Emma Hjorth-området]]
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk = 4		\| bruk = 4
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = [[Emma Hjorths vei]] 60
	\| postnr =		\| postnr = 1336 Sandvika
	}}		}}
	'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den var en fjerdingsgård fra [[middelalderen]].		'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den var en [[Leksikon:Fjerdingsgård\|fjerdingsgård]] fra [[yngre jernalder]]/[[middelalderen]].

	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.

PaulVIF på 17. des. 2016 kl. 14:10

2016-12-17T14:10:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2016 kl. 14:10
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den var en fjerdingsgård fra [[middelalderen]].		'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den var en fjerdingsgård fra [[middelalderen]].

	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet Tóki eller kvinnenavnet Tóka. Den lokale uttalen av navnet var tukeru. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet ''Tóki'' eller kvinnenavnet ''Tóka''. Den lokale uttalen av navnet var ''tukeru''. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.

	Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, ~~men~~ ble i 1682 kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]~~, og~~ ble ~~solgt videre i 1766, da~~ den ~~ble~~ delt i to, Østre og Vestre Tokerud.		Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, og ble i 1663 kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. I 1682 ble den kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]]. I 1766 ble den delt og solgt som to gårder, Østre og Vestre Tokerud.

	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrærog 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrærog 34 bærbusker.

PaulVIF på 17. des. 2016 kl. 13:32

2016-12-17T13:32:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2016 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]'''~~, gårdsnr. 48~~ i ~~vestre~~ Bærum, var en fjerdingsgård fra middelalderen.		{{Infoboks gard
			\| målform = bm
			\| bgfarge =
			\| navn = Tokerud
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Middelalderen]]
			\| utskilt =
			\| sted = [[Emma Hjorth-området]]
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 48
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk = 4
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Tokerud (gård i Bærum)\|Tokerud]]''' var en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 48. Den var en fjerdingsgård fra [[middelalderen]].

	Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet Tóki eller kvinnenavnet Tóka. Den lokale uttalen av navnet var tukeru. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.		Navnet Tokerud kommer av mannsnavnet Tóki eller kvinnenavnet Tóka. Den lokale uttalen av navnet var tukeru. På gården er det funnet en skafthulløks og en steinkølle fra steinalderen.

	Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården lå under Nesøygodset i 1625, men ble i 1682 kjøpt av Kreftingfamilien på Bærums Verk, og ble solgt videre i 1766, da den ble delt i to, Østre og Vestre Tokerud.		Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Gården lå under [[Nesøygodset]] i 1625, men ble i 1682 kjøpt av [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]], og ble solgt videre i 1766, da den ble delt i to, Østre og Vestre Tokerud.

	I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru Emma Hjorth Østre Tokerud. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på Ramsås i Vestmarka. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrærog 34 bærbusker.		I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. I 1836 er gården delt i 4 bruk. Lien var husmannsplass under Tokerud. I 1903 kjøpte fru [[Emma Hjorth]] Østre Tokerud, og etablerte [[Emma Hjorths Hjem]] i området. Få år senere kjøpte hun også Vestre Tokerud. I 1939 var gårdens totalareal 380,5 dekar, hvorav 125,5 dekar var jordbruksareal og 250 dekar barskog på [[Ramsås]] i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Det ble dyrket 3 dekar bygg, 40 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 18 dekar poteter, 2 dekar kålrot, 16 dekar fôrbete og 0,5 dekar gulrot. Besetningen var på 4 hester, 16 kyr, 1 råne og 10 purker. I hagen var det 98 frukttrærog 34 bærbusker.

	Tokerudbekken fra Tanumåsen og ned i Sandvikselva dannet gårdsgrensen mot Vestre Jong gård. Gårdens to teinesteder het «Tokerudfisket». Tokerud setret på Haugsvollen i Vestmarka. Franzefossen i Sandvikselva lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften A/S Franzefoss Brug. Gården er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.		[[Tokerudbekken]] fra [[Tanumåsen]] og ned i Sandvikselva dannet gårdsgrensen mot [[Jong (gård i Bærum)\|Vestre Jong gård]]. Gårdens to teinesteder het «Tokerudfisket». Tokerud setret på [[Haugsvollen]] i Vestmarka. Franzefossen i Sandvikselva lå under Tokerud. Ved fossen ble i 1897 Franzefoss Trævarefabrik etablert. Det var starten på den store bedriften [[Franzefoss Bruk\|A/S Franzefoss Brug]]. Gården er i dag utparsellert til institusjoner og boliger.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.89278270519044\|N\|10.492796158227534\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.89278270519044\|N\|10.492796158227534\|Ø}}
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]