Tollbugata 4 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 11:06

2023-06-14T11:06:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 11:06
Linje 139:		Linje 139:
	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Roede: Referanse til branntakst 1807 som beskriver at huset med utkraget overetasje fremsto som et «grundmuret» hus ved hjelp av forblending ned og rapping opp.

2021-02-24T20:37:01Z

Referanse til branntakst 1807 som beskriver at huset med utkraget overetasje fremsto som et «grundmuret» hus ved hjelp av forblending ned og rapping opp.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2021 kl. 20:37
Linje 36:		Linje 36:

	=== Eiendommen i 1797 ===		=== Eiendommen i 1797 ===
	I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms' eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766, er det ~~trolig~~ at eiendommene var slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736</ref>		I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms' eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766, fremgår det at eiendommene var slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736</ref> Ved neste brantakst i 1807 ble byggemåten beskrevet slik: «2 Etager Muur og Bindings Værk forblindet i underste etage med ½ Steen til Gaden, øverste Etage til Gaden bandstaget og rappet.»<ref>Statsarkivet i Oslo. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 16.</ref> Bindingsverket var altså utkraget i 2. etasje. For å få huset til å se ut som et murhus, ble første etasje forblendet med halvsteins murverk, mens 2. etasje ble rappet på en armering av kløyvde hasselkjepper (bandstaker). Veggpussen fikk da en plan overflate.

	Bygningene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var på 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, rom for betjeningen, samt tre rom som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft.		Bygningene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var på 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, rom for betjeningen, samt tre rom som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft.

Roede: Hun var født Røring

2021-02-24T10:13:36Z

Hun var født Røring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2021 kl. 10:13
Linje 24:		Linje 24:

	==== Nr. 227 ====		==== Nr. 227 ====
	Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame ~~Munch's~~ eie. Hun ~~het~~ [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmussen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.		Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munchs eie. Hun var født [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmussen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.

	Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en ~~portegangsbyggning~~ på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).		Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbygning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

	Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.		Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.

Roede: /* Nr. 227 */

2021-02-23T14:47:28Z

Nr. 227

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 14:47
Linje 24:		Linje 24:

	==== Nr. 227 ====		==== Nr. 227 ====
	Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munch's eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren ~~Rasmusen~~ Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.		Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munch's eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmussen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.

	Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).		Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

Roede: /* Nr. 227 */ Bindingsverk, ikke "grunnmur". Kjellerne var av "grundmur".

2021-02-23T08:18:36Z

Nr. 227: Bindingsverk, ikke "grunnmur". Kjellerne var av "grundmur".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 08:18
Linje 26:		Linje 26:
	Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munch's eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.		Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munch's eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.

	Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av ~~grunnmur og~~ bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).		Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av utmurt bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

	Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.		Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.

Roede: /* Eiendommen i 1797 */

2018-08-18T14:37:51Z

Eiendommen i 1797

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2018 kl. 14:37
Linje 36:		Linje 36:

	=== Eiendommen i 1797 ===		=== Eiendommen i 1797 ===
	I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms ~~sin~~ eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766 er det trolig at eiendommene er slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736</ref>		I den offentlige brannkassens vurdering fra 1797 var eiendommen med det gamle matrikkelnummeret 228 kommet i Gjestgiver Friderik Thoms' eie. Sammenligner man bygningsmassen med det som er registrert på adressen i 1766, er det trolig at eiendommene var slått sammen. Bygningsmassen registrert på nr 228 synes å være relativt lik den for nr. 227 i 1766, samtidig som et kart fra 1830 og et register fra 1787 omtaler eiendommene under ett.<ref>https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/grosch/001_002.jpg og RA, Rentekammeret inntil 1814, Byregnskaper, Kristiania, Kontribusjonsregnskaper 1736</ref>

	~~Byggene~~ på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, og rom for betjeningen, samt tre som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft.		Bygningene på eiendommen var taksert til 2500 riksdaler samlet. Den største bygningen var på 2 etasjer, av bindingsverk med takstein. Beskrivelsen i branntaksten gir inntrykk av at det var et fornemt sted. 6 av værelsene hadde tapet og gipstak, og det var 9 jernkakkelovner av ulik størrelse omkring i bygget. Som gjestgiveri synes det også å ha vært godt egnet. Det var tre grunnmurte bjelkekjellere egnet for oppbevaring av mat og drikke, rom for betjeningen, samt tre rom som som ikke ble videre beskrevet, men som kan ha vært gjesterom. I bakbygningen en vognremisse (vognskur), vedskjul og høyloft.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+Eiendommen i branntaksten i 1797		\|+Eiendommen i branntaksten i 1797
Linje 70:		Linje 70:
	\|}		\|}

	Eiendommen var på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet kjent som Thomsegården etter eieren. I følge ~~historikeren~~ Alf ~~Collet~~ ble stedet ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster, og faste ~~klubbselskap~~ hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også ~~Studentersamfunnet~~ sitt lokale i Thomsegården.[1]		Eiendommen var på slutten av 1700-tallet og inn på 1800-tallet kjent som Thomsegården etter eieren. I følge eksepdisjonssjef og byhistoriker [[Alf Collett]] ble stedet ikke bare anbefalt av utlendinger på reise, men var også et populært tilholdssted for byens bedre lag. Her hadde de festlige sammenkomster og faste klubbselskaper hvor man møttes bl.a. for å spille kort. Fra 1816 til 1821 hadde også Studentersamfunndet sitt lokale i Thomsegården.[1]

	=== Beboere i 1801 ===		=== Beboere i 1801 ===

Roede: /* Eiendommen i 1766 */

2018-08-18T14:23:49Z

Eiendommen i 1766

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2018 kl. 14:23
Linje 24:		Linje 24:

	==== Nr. 227 ====		==== Nr. 227 ====
	Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame ~~Munche`~~s eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784), og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748)~~, stamfaren~~ til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref>		Den delen av eiendommen som i den gamle matrikkelen hadde nummer 227 var i 1766 i Madame Munch's eie. Hun het [[Kristine Edvardsdatter Røring (1709–1784)\|Kristine Edvardsdatter Røring]] (1709–1784) og drev gjestgiveri på stedet etter sin mann, den forhenværende sjøoffiseren [[Søren Rasmusen Munch (1686–1748)\|Søren Rasmusen Munch]] (1686–1748). Ekteparet var stamforeldre til slekta [[Munch]].<ref>Collett 1909: 374–375 og ''[[Norske Slægter]]'' 1915: 178.</ref> Kunstneren [[Edvard Munch]] og mange andre etterkommere er oppkalt etter Kristines far Edvard Røring.

	Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en ~~"vedhammer"~~, et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).		Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en «vedhammer», et vedskjul i 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).

	Eiendommen lå ~~i følge~~ branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.		Eiendommen lå ifølge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.

	==== Nr. 228 ====		==== Nr. 228 ====
	På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var eid av Anders Køya. ~~Byggene~~ var taksert til 640 riksdaler samlet og bestod av en 1 etg. forbygning av mur (taksert til 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbygning. Verdien av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.		På denne adressen, men mot Tollbugata, lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var eid av Anders Køya. Bygningene var taksert til 640 riksdaler samlet og bestod av en 1 etg. forbygning av mur (taksert til 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbygning. Verdien av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.

	Til denne eiendommen lå også ~~denne delen av~~ byens ''Corps de Garde'', altså vaktposten. I branntakstforberedelsene fra 1766 ble denne beskrevet som en énetasjes grunnmuret bygning taksert til 320 riksdaler		Til denne eiendommen lå også byens ''Corps de Garde'', altså vaktposten. I branntakstforberedelsene fra 1766 ble denne beskrevet som en énetasjes grunnmuret bygning taksert til 320 riksdaler

	=== Eiendommen i 1797 ===		=== Eiendommen i 1797 ===

Roede: /* Nr. 228 */ Språk

2018-08-18T14:17:08Z

Nr. 228: Språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2018 kl. 14:17
Linje 31:		Linje 31:

	==== Nr. 228 ====		==== Nr. 228 ====
	På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var i Anders Køya ~~sin eie~~. Byggene var taksert til 640 riksdaler samlet, og bestod av en 1 etg forbygning av mur (taksert ti 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbygning. ~~Verdisettingen~~ av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.		På denne adressen, men mot Tollbugata lå det som i den gamle matrikkelen hadde nummer 228. Denne eiendommen var eid av Anders Køya. Byggene var taksert til 640 riksdaler samlet og bestod av en 1 etg. forbygning av mur (taksert til 590 riksdaler) og en 1 etg. bindingsverksbygning. Verdien av disse indikerer at de var i dårlig stand sammenlignet med nabohusene.

	Til denne eiendommen lå også denne delen av byens ~~Corpse~~ de ~~Guard~~, altså ~~vaktpost~~. I ~~branntakstforberedelsne i~~ 1766 ble denne ~~beskrivet~~ som en ~~enetasjes grunnmursbygning~~ taksert til 320 riksdaler		Til denne eiendommen lå også denne delen av byens ''Corps de Garde'', altså vaktposten. I branntakstforberedelsene fra 1766 ble denne beskrevet som en énetasjes grunnmuret bygning taksert til 320 riksdaler

	=== Eiendommen i 1797 ===		=== Eiendommen i 1797 ===

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 08:50

2018-06-01T08:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 08:50
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Tollbugata 4		\| navn = Tollbugata 4
	\| bilde =		\| bilde = Tolbugata 4 Thomsegården NF.04511-017.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Thomsegården. {{byline\|Ukjent/Norsk Folkemuseum}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| adresse = [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 4		\| adresse = [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 4
Linje 27:		Linje 27:

	Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en "vedhammer", et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).		Bygningsmassen på denne delen av adressen var i branntakstforberedelsene i 1766 samlet taksert til 2750 riksdaler. Den bestod av en 2 etg. forbygning av grunnmur og bindingsverk (taksert til 2450 riksdaler), en portegangsbyggning på 2 etg. i bindingsverk (taksert til 270 riksdaler) og en "vedhammer", et vedskjul å 1 etg. av bord (taksert til 30 riksdaler).
	~~[[Fil:NF.04511-017.jpg\|miniatyr\|Thomsegården (Foto: Ukjent/Norsk folkemuseum)]]~~
	Eiendommen lå i følge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.		Eiendommen lå i følge branntaksten på hjørnet av Tollbugata og Store Strandgate.

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 06:40

2018-06-01T06:40:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 06:40
Linje 19:		Linje 19:
	\| bygninger =		\| bygninger =
	}}		}}
	'''[[Tollbugata 4 (Oslo)\|Tollbugata 4]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Til 1930 sto [[Thomsegården (Oslo)\|Thomsegården]] her. Adressen består av to tidligere gnr./bnr. 207 og 343, og ligger på hjørnet av [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]].		'''[[Tollbugata 4 (Oslo)\|Tollbugata 4]]''' er en eiendom i [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] i [[Oslo]]. Til 1930 sto [[Thomsegården (Oslo)\|Thomsegården]] her. Adressen består av to tidligere gnr./bnr. 207 og 343, og ligger på hjørnet av [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] og [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]]. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]].

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===