Tollef Sohlberg - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Brevikbanen */

2023-06-01T12:30:40Z

Brevikbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:30
Linje 56:		Linje 56:
	Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>		Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>

	Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen. I et møte i Brevik bystyre 25. juni samme år ble formannskapets innstilling om Strømtangen vedtatt, blant annet med Sohlbergs stemme.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.		Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen. I et møte i Brevik bystyre 25. juni samme år ble formannskapets innstilling om Strømtangen vedtatt, blant annet med Sohlbergs stemme.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.

	~~Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>~~

	== Verv ==		== Verv ==

Mbakkel2: /* Verft, trelast og rederi */

2023-06-01T12:29:29Z

Verft, trelast og rederi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:29
Linje 17:		Linje 17:
	Han eksporterte mer skåren last fra sitt bruk enn det noen gang tidligere var blitt gjort ved Brevik tollsted. Sohlbergs dampsag var visstnok den første til industriell bruk i Brevik.<ref name="sb"/>		Han eksporterte mer skåren last fra sitt bruk enn det noen gang tidligere var blitt gjort ved Brevik tollsted. Sohlbergs dampsag var visstnok den første til industriell bruk i Brevik.<ref name="sb"/>

	Han var ~~1887–1891~~ disponent for firmaet ''A.S. Traag'' i [[Porsgrunn]], som drev skipsrederi og iseksport. Det hadde flere skip.<ref name="bp">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b40379f87e01a5a3ee7cca3ea550722f?page=1&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Dødsfald'' \|utgiver=''Breviksposten'' \|utgivelsesdato=7. mars 1932}}</ref><ref name="mb">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7d8bfed8d82d4c31a14af75d0ba139fa?page=3&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''85 aar'' \|utgiver=''Morgenbladet'' \|utgivelsesdato=28. september 1927}}</ref>		Han var 1888–1891 disponent for firmaet ''A.S. Traag'' i [[Porsgrunn]], som drev skipsrederi og iseksport. Det hadde flere skip.<ref name="bp">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/b40379f87e01a5a3ee7cca3ea550722f?page=1&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Dødsfald'' \|utgiver=''Breviksposten'' \|utgivelsesdato=7. mars 1932}}</ref><ref name="mb">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/7d8bfed8d82d4c31a14af75d0ba139fa?page=3&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''85 aar'' \|utgiver=''Morgenbladet'' \|utgivelsesdato=28. september 1927}}</ref>

	Følgende fartøyer ble bygd av Brevik skipsbyggersamlag ved Sohlbergs verft:<ref name="sb"/>		Følgende fartøyer ble bygd av Brevik skipsbyggersamlag ved Sohlbergs verft:<ref name="sb"/>

Mbakkel2: /* Banker og blikkvarefabrikk */

2023-06-01T12:29:05Z

Banker og blikkvarefabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:29
Linje 30:		Linje 30:

	I 1903 innstilte Sohlberg bedriften i Trosvik og leide bort anlegget som til slutt ble nedlagt. Firma ''Trosvik mek. Verksted'' kjøpte anlegget i 1918.<ref name="sb"/>		I 1903 innstilte Sohlberg bedriften i Trosvik og leide bort anlegget som til slutt ble nedlagt. Firma ''Trosvik mek. Verksted'' kjøpte anlegget i 1918.<ref name="sb"/>

	~~== Banker og blikkvarefabrikk ==~~
	I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen.<ref name="sb"/> Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover.<ref name="sb"/>

	== Dalen isforretning ==		== Dalen isforretning ==

Mbakkel2: /* Brevik Blikvarefabrik A/S */

2023-06-01T12:28:42Z

Brevik Blikvarefabrik A/S

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:28
Linje 39:		Linje 39:
	== Brevik Blikvarefabrik A/S ==		== Brevik Blikvarefabrik A/S ==
	Sohlberg, H.M. Albretsen og M. Eriksen undertegnet en innbydelse, som ble sendt 5. november 1898, om dannelse av Aktielselskapet Brevik Blikvarefabrik. Den produserte kjøkkenartikler, lamper og lykter. Sohlberg var direksjonens formann fra bedriften ble startet og fram til han gikk ut i 1919.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/aac347a2f5fcaffe13c305d32eb8f400?page=9&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Fra Norges næringsveie i tekst og billeder · Telemark fylke · Brevik med omkringliggende distrikter'' \|utgiver=Aktieforlaget Johannes Hanche \|utgivelsesdato=1919}}</ref>		Sohlberg, H.M. Albretsen og M. Eriksen undertegnet en innbydelse, som ble sendt 5. november 1898, om dannelse av Aktielselskapet Brevik Blikvarefabrik. Den produserte kjøkkenartikler, lamper og lykter. Sohlberg var direksjonens formann fra bedriften ble startet og fram til han gikk ut i 1919.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/aac347a2f5fcaffe13c305d32eb8f400?page=9&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Fra Norges næringsveie i tekst og billeder · Telemark fylke · Brevik med omkringliggende distrikter'' \|utgiver=Aktieforlaget Johannes Hanche \|utgivelsesdato=1919}}</ref>

			== Banker ==
			Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover.<ref name="sb"/>

	== Politiker ==		== Politiker ==

Mbakkel2: /* Banker og blikkvarefabrikk */

2023-06-01T12:27:32Z

Banker og blikkvarefabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:27
Linje 32:		Linje 32:

	== Banker og blikkvarefabrikk ==		== Banker og blikkvarefabrikk ==
	I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen.<ref name="sb"/>		I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen.<ref name="sb"/> Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover.<ref name="sb"/>

	Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover.<ref name="sb"/>

	== Dalen isforretning ==		== Dalen isforretning ==

Mbakkel2: /* Banker og blikkvarefabrikk */

2023-06-01T12:27:14Z

Banker og blikkvarefabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:27
Linje 32:		Linje 32:

	== Banker og blikkvarefabrikk ==		== Banker og blikkvarefabrikk ==
	Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover~~. I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen~~.<ref name="sb"/>		I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen.<ref name="sb"/>

			Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover.<ref name="sb"/>

	== Dalen isforretning ==		== Dalen isforretning ==

Mbakkel2: /* Banker og blikkvarefabrikk */

2023-06-01T12:25:21Z

Banker og blikkvarefabrikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:25
Linje 32:		Linje 32:

	== Banker og blikkvarefabrikk ==		== Banker og blikkvarefabrikk ==
	~~Da Kreditbanken~~ i Brevik ~~ble opprettet, ble Sohlberg ansatt som bankens kasserer~~.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/~~d63d1c9e03894bc2c11bb970c3445183~~?page=1&searchText=%22T.%20Sohlberg%22\|tittel=''~~Dødsfall~~'' \|~~utgiver~~=~~''Aftenposten''~~ \|utgivelsesdato=~~7. mars 1932~~}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover. I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen.<ref name="sb"/>		Sohlberg var i 1909 styreformann for Brevik Sparebank.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/c97c717085e32e9a7f2994ee51850cc2?page=0&searchText=%22T.%20Sohlberg%22 \|tittel=''Sikker som banken · Sparebanken Grenland 150 år'' \|etternavn=Bystrøm \|fornavn=Harald Bache \|utgivelsesdato=1994}}</ref> Han var også kommisjonær for mange privatbanker fra [[Trondheim]] og sørover. I 1898 var Sohlberg én av innbyderne til aksjetegning for ''A/S Brevik Blikvarefabrikk'' og var en tid formann for direksjonen.<ref name="sb"/>

	== Dalen isforretning ==		== Dalen isforretning ==

Mbakkel2: /* Brevikbanen */

2023-06-01T12:03:41Z

Brevikbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:03
Linje 56:		Linje 56:
	Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>		Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>

	Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.		Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen. I et møte i Brevik bystyre 25. juni samme år ble formannskapets innstilling om Strømtangen vedtatt, blant annet med Sohlbergs stemme.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.

	Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>		Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>

Mbakkel2: /* Brevikbanen */

2023-06-01T11:48:22Z

Brevikbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 11:48
Linje 56:		Linje 56:
	Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>		Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>

	Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> ~~Anleggelsen av Brevikbanen (Eidanger–Brevik) ble vedtatt av~~ Stortinget 4. juni 1891 – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.		Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Stortinget vedtok 4. juni 1891 at Breviksbanen skulle bygges – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.

	Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>		Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>

Mbakkel2: /* Brevikbanen */

2023-06-01T11:46:25Z

Brevikbanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 11:46
Linje 56:		Linje 56:
	Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>		Spørsmålet om å få anlagt sidelinjen Porsgrunn−Brevik var oppe i [[Stortinget]] i 1875, men ble nedstemt. I 1887 ble saken tatt opp på nytt, da stortingsmann Livius Smitt på vegne av Brevik kommune kom med en henvendelse til Stortinget og la inn en søknad om detaljundersøkelse for en jernbane fra Eidanger til Brevik. Saken kom opp i 1888, men ble nedstemt etter en del debatt. I 1889 ble det vedtatt å gjøre de undersøkelsene som måtte foretas for at Stortinget kunne ta stilling til saken. Samtidig arbeidet Brevik kommune for at de omkringliggende kommunene og amtet bevilget penger til sidelinjen Eidanger–Brevik.<ref name="eb"/>

	Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Anleggelsen av Brevikbanen (Eidanger–Brevik) ble vedtatt av Stortinget 4. juni 1891 – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik ~~stasjoin~~]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen.<ref name="eb"/>		Saken kom til Stortinget i 1890. Solberg møtte som varamann for avdøde Smitt. Det ble ikke bevilget penger til Breviksbanen det året, selv om Solberg talte varmt for den. Han stod på.<ref name="eb"/> Anleggelsen av Brevikbanen (Eidanger–Brevik) ble vedtatt av Stortinget 4. juni 1891 – med et kostnadsoverslag på kr. 882.000.<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/0a535aa012eacd0dd0d691ae22e2775f?page=51&searchText=%22Tollef%20Sohlberg%22 \|tittel=''Jernbanen Brevik–Skien banen 100 år den 16. oktober 1995'' \|etternavn=Roughtvedt \|fornavn=Per E. \|utgiver=''Telemarksavisa'' \|utgivelsesdato=4. oktober 1995}}</ref> Da vedtaket om banen var gjort, ble det diskutert om [[Brevik stasjon]] skulle ligge på Strømtangen eller Setretangen. Sohlberg talte for at jernbanens endepunkt skulle være på Strømtangen.<ref name="eb"/> Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.


	Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895.

	Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>		Sohlberg var kasserer ved jernbaneanlegget Brevik–Eidanger 1895–1896.<ref name="bp"/>