Tollmaterialet som kilde - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: fjernet mal

2022-12-14T10:11:58Z

fjernet mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kragerø1.JPG\|Kragerø 1751, s. 1.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kragerø1.JPG\|Kragerø 1751, s. 1.}}</onlyinclude>
	~~{{toll tollmaterialet}}~~
	<onlyinclude>'''[[Tollmaterialet som kilde\|Tollmaterialet]]''' som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet [[Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister\|Historiske toll- og skipsanløpslister]] er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte [[tollsted]]s tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.		<onlyinclude>'''[[Tollmaterialet som kilde\|Tollmaterialet]]''' som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet [[Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister\|Historiske toll- og skipsanløpslister]] er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte [[tollsted]]s tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Marianne Wiig: fjernet foreldet mal

2022-11-02T09:34:09Z

fjernet foreldet mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 09:34
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Toll]]		[[Kategori:Toll]]
	[[Kategori:Kjeldebruk]]		[[Kategori:Kjeldebruk]]
	~~{{Verktøyboden}}~~
	[[Kategori:Kjeldeomtaler]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler]]

Marianne Wiig: mellomtittel

2022-11-02T09:22:19Z

mellomtittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 09:22
Linje 49:		Linje 49:

	Mangfoldet i vareslag er forsøkt beholdt ved at 1700-tallets utdypende beskrivelser er med i varenavnet. For å lette søk er noen varer blitt samlet ved at felles egenskaper har blitt trukket frem. Dette gjelder f.eks. bånd eller varer laget av jern, der ”bånd” eller ”jern” har blitt satt først, fulgt av varenavnet slik det står i kilden, men i modernisert og standardisert form. I listene vil det da stå: Bånd, silkebånd eller Jern, gryte av jern. Denne måten å føre varer på sammenfaller med oppføringene ved flere av tollstedene og ansees derfor som en kildenær måte å forenkle søk på.		Mangfoldet i vareslag er forsøkt beholdt ved at 1700-tallets utdypende beskrivelser er med i varenavnet. For å lette søk er noen varer blitt samlet ved at felles egenskaper har blitt trukket frem. Dette gjelder f.eks. bånd eller varer laget av jern, der ”bånd” eller ”jern” har blitt satt først, fulgt av varenavnet slik det står i kilden, men i modernisert og standardisert form. I listene vil det da stå: Bånd, silkebånd eller Jern, gryte av jern. Denne måten å føre varer på sammenfaller med oppføringene ved flere av tollstedene og ansees derfor som en kildenær måte å forenkle søk på.

			==Fotnoter==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Marianne Wiig: fotnote til ekstern kilde

2022-04-01T15:03:49Z

fotnote til ekstern kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 15:03
Linje 10:		Linje 10:
	For de summariske varelistene har prosjektet prioritert å transkribere årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1764, 1772 1786 og 1794. Disse årene har blitt valgt fordi spredningen i tid gjør det mulig å se kontinuitet og endring, samt fange overordnede trender. I databasen er også de summariske varelistene for [[Christiania tollsted\|Christiania]] (Oslo), [[Bergen tollsted\|Bergen]], [[Trondheim tollsted\|Trondheim]], [[Kristiansand tollsted\|Kristiansand]], [[Tønsberg tollsted\|Tønsberg]] og [[Risør tollsted\|Risør]] for årene 1788, 1790 og 1792 som ble transkribert som del av forprosjektet. I løpet av vinteren 2016 skal ytterligere lister for Oslofjordsregionen og Trøndelag gjøres tilgjengelig.		For de summariske varelistene har prosjektet prioritert å transkribere årene 1686, 1731, 1733, 1756, 1764, 1772 1786 og 1794. Disse årene har blitt valgt fordi spredningen i tid gjør det mulig å se kontinuitet og endring, samt fange overordnede trender. I databasen er også de summariske varelistene for [[Christiania tollsted\|Christiania]] (Oslo), [[Bergen tollsted\|Bergen]], [[Trondheim tollsted\|Trondheim]], [[Kristiansand tollsted\|Kristiansand]], [[Tønsberg tollsted\|Tønsberg]] og [[Risør tollsted\|Risør]] for årene 1788, 1790 og 1792 som ble transkribert som del av forprosjektet. I løpet av vinteren 2016 skal ytterligere lister for Oslofjordsregionen og Trøndelag gjøres tilgjengelig.

	Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB~~: (~~http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.		Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB.<ref>http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html</ref> Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.

	===Utfordringer med varelistene===		===Utfordringer med varelistene===

Marianne Wiig: /* Litteratur */ kildefiks

2022-04-01T14:59:26Z

Litteratur: kildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 14:59
Linje 54:		Linje 54:
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskapar Generaltollkammeret] på Arkivverkets nettsider.		* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskapar Generaltollkammeret] på Arkivverkets nettsider.
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Byrekneskap Byregnskap] på Arkivverkets nettsider.		* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Byrekneskap Byregnskap] på Arkivverkets nettsider.
	* Ragnhild ~~Hutchison~~ "Historiske toll- og skipsanløpslister - tollregnskap som kilde"~~, kommer~~ i ~~[[Heimen]] nr 2/~~ 2017		* Hutchison, Ragnhild: "Historiske toll- og skipsanløpslister - tollregnskap som kilde". I: ''Heimen''. Utg. Universitetsforlaget i samarbeid med Landslaget for lokalhistorie. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_plikttidsskrift_000005118\|side=74}}.

	{{historisk toll}}		{{historisk toll}}

Marianne Wiig: kat., formatering

2022-04-01T14:55:24Z

kat., formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 14:55
Linje 5:		Linje 5:
	Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.</onlyinclude>		Databasens varelister, samt og handelsstatistikk fra 1835 (som ble samlet i forprosjektet) gir et inntrykk av den førindustrielle norske sjøveise varehandelen, både lokalt og nasjonalt. Når man bruker materiale er det likevel flere utfordringer man må være bevist på.</onlyinclude>

	==Om materialet og utvalgene- Varelistene==		==Om materialet og utvalgene: Varelistene==
	{{thumb\|Kragerø2.jpg\|Kragerø 1751, s. 2.}}		{{thumb\|Kragerø2.jpg\|Kragerø 1751, s. 2.}}

Linje 12:		Linje 12:
	Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.		Handelsstatistikken fra 1835 er også lagt inn i databasen. Denne er ikke direkte sammenlignbar med 1700-tallsmaterialet, men kan brukes for å kartlegge overordnede endringer. Originalen er tilgjengelig hos SSB: (http://www.ssb.no/a/histstat/publikasjoner/histemne-08.html) Kobbereksporten fra Trondheim er foreløbig ikke med. Dette er fordi kobbereksporten ble registrert i egne tollbøker og ført på noe andre måter, og databasen har enda ikke blitt utviklet til å ta inn dette.

	==Utfordringer med varelistene==		===Utfordringer med varelistene===

	Motivert av ønske om å gjøre materiale tilgjengelig for flest mulig, har varenavnene blitt modernisert. Der vi ikke har greid å tyde skriften, er det notert spørsmålstegn. Lenker til ordforklaringer er lagt til. Den originale versjonen er beholdt når det ikke har vært mulig å finne ut hva det er. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.		Motivert av ønske om å gjøre materiale tilgjengelig for flest mulig, har varenavnene blitt modernisert. Der vi ikke har greid å tyde skriften, er det notert spørsmålstegn. Lenker til ordforklaringer er lagt til. Den originale versjonen er beholdt når det ikke har vært mulig å finne ut hva det er. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.
Linje 22:		Linje 22:
	Arbeidet med å modernisere og standardisere varenavn kan også ha resultert i noe svakere relabilitet. Ved noen tilfeller har opplagte nyanser på 1700-tallet blitt fremmed i dag, og kan derved ha blitt mistet i prosessen. Ved de mindre opplagte varenavnene har prosjektet lenket til ordforklaringer, men det er likevel noen tilfeller der det ikke har vært mulig å finne ut hva varen hva er.		Arbeidet med å modernisere og standardisere varenavn kan også ha resultert i noe svakere relabilitet. Ved noen tilfeller har opplagte nyanser på 1700-tallet blitt fremmed i dag, og kan derved ha blitt mistet i prosessen. Ved de mindre opplagte varenavnene har prosjektet lenket til ordforklaringer, men det er likevel noen tilfeller der det ikke har vært mulig å finne ut hva varen hva er.

	==Om materialet og utvalgene- Skipsanløpslistene==		==Om materialet og utvalgene: Skipsanløpslistene==

	Skipsanløpslistene er en oppsummeringsliste som ligger i bakre del av tollstedenes tolljournaler. Materialet ble i samtiden samlet og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over sjøvertes handel. Tolljournalene er i dag oppbevart på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.		Skipsanløpslistene er en oppsummeringsliste som ligger i bakre del av tollstedenes tolljournaler. Materialet ble i samtiden samlet og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over sjøvertes handel. Tolljournalene er i dag oppbevart på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.
Linje 28:		Linje 28:
	Skipsanløpslistene oppsummerer detaljer om hvert enkelt skip som ankom og dro fra havnen. Blant informasjonen er skipsnavn, hjemsted, skipper, størrelse på skipet og enten forrige eller neste havn. Slik kan de gi innsikt blant annet i handelsrutene og størrelsen på dem, samt menneskene som var involvert. Det er likevel en del utfordringer knyttet til bruken av skipsanløpslistene.		Skipsanløpslistene oppsummerer detaljer om hvert enkelt skip som ankom og dro fra havnen. Blant informasjonen er skipsnavn, hjemsted, skipper, størrelse på skipet og enten forrige eller neste havn. Slik kan de gi innsikt blant annet i handelsrutene og størrelsen på dem, samt menneskene som var involvert. Det er likevel en del utfordringer knyttet til bruken av skipsanløpslistene.

	==Utfordringer med skipsanløpslistene==		===Utfordringer med skipsanløpslistene===
	Prosjektet har prioritert å transkribere skipsanløp til alle de norske havnene i 1786 og 1794 . I tillegg har det kommet til flere skipsanløpslister for tollstedene Finnmark, samt noen flere havner. Stedsnavn har blitt modernisert, og kategorisert i henhold til dagens landegrenser. Personnavn er beholdt i originalform.		Prosjektet har prioritert å transkribere skipsanløp til alle de norske havnene i 1786 og 1794 . I tillegg har det kommet til flere skipsanløpslister for tollstedene Finnmark, samt noen flere havner. Stedsnavn har blitt modernisert, og kategorisert i henhold til dagens landegrenser. Personnavn er beholdt i originalform.

Linje 39:		Linje 39:
	I forbindelse med skipsanløpene vil vi poengtere at dersom man ønsker å følge enkeltpersoner advarer vi om at det er flere tilfeller der kapteiner har samme navn, men der det er usikkert om de er samme person.		I forbindelse med skipsanløpene vil vi poengtere at dersom man ønsker å følge enkeltpersoner advarer vi om at det er flere tilfeller der kapteiner har samme navn, men der det er usikkert om de er samme person.

	=Standardisering=		==Standardisering==

	Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.		Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.

	==Standardiseringskriterier ==		===Standardiseringskriterier ===
	Det er over 15 000 noteringer av stedsnavn (om lag 450 ulike steder) i listene. Disse er gjort om til den moderne stavemåten. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften er dette markert med spørsmålstegn (?). Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent.		Det er over 15 000 noteringer av stedsnavn (om lag 450 ulike steder) i listene. Disse er gjort om til den moderne stavemåten. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften er dette markert med spørsmålstegn (?). Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent.

Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Kjeldebruk]]		[[Kategori:Kjeldebruk]]
	{{Verktøyboden}}		{{Verktøyboden}}
			[[Kategori:Kjeldeomtaler]]

Marianne Wiig: mal

2020-01-14T15:08:02Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 15:08
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Toll]]		[[Kategori:Toll]]
	[[Kategori:Kjeldebruk]]		[[Kategori:Kjeldebruk]]
			{{Verktøyboden}}

Rahu på 4. mai 2017 kl. 09:02

2017-05-04T09:02:16Z

Rahu: Pirk

2017-05-04T09:00:53Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kragerø1.JPG\|Kragerø 1751, s. 1.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kragerø1.JPG\|Kragerø 1751, s. 1.}}</onlyinclude>{{toll tollmaterialet}}
	{{toll tollmaterialet}}
	<onlyinclude>'''[[Tollmaterialet som kilde\|Tollmaterialet]]''' som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet [[Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister\|Historiske toll- og skipsanløpslister]] er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte [[tollsted]]s tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.		<onlyinclude>'''[[Tollmaterialet som kilde\|Tollmaterialet]]''' som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet [[Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister\|Historiske toll- og skipsanløpslister]] er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte [[tollsted]]s tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Rahu på 1. mai 2017 kl. 05:11

2017-05-01T05:11:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2017 kl. 05:11
Linje 45:		Linje 45:


	==Standardisering==		=Standardisering=

	Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.		Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.


	=~~Standardiseringen og moderniseringen av varenavn og stedsnavn har blitt gjort etter følgende kriterier:~~=		==Standardiseringskriterier ==
	Det er over 15 000 noteringer av stedsnavn (om lag 450 ulike steder) i listene. Disse er gjort om til den moderne stavemåten. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften er dette markert med spørsmålstegn (?). Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent.		Det er over 15 000 noteringer av stedsnavn (om lag 450 ulike steder) i listene. Disse er gjort om til den moderne stavemåten. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet, er den kildens skrivemåte/ bokstavering beholdt. Der det ikke har vært mulig å tyde skriften er dette markert med spørsmålstegn (?). Stedene er lagt til dagens landegrenser. Der det ikke har vært mulig å identifisere stedet eller landet, er landet satt åpent.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kragerø1.JPG\|Kragerø 1751, s. 1.}}</onlyinclude>{{toll tollmaterialet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kragerø1.JPG\|Kragerø 1751, s. 1.}}</onlyinclude>
			{{toll tollmaterialet}}
	<onlyinclude>'''[[Tollmaterialet som kilde\|Tollmaterialet]]''' som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet [[Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister\|Historiske toll- og skipsanløpslister]] er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte [[tollsted]]s tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.		<onlyinclude>'''[[Tollmaterialet som kilde\|Tollmaterialet]]''' som er gjort tilgjengelig gjennom prosjektet [[Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister\|Historiske toll- og skipsanløpslister]] er i praksis summerte varelister notert i bakre del av det enkelte [[tollsted]]s tollprotokoll. De viser alle varer som føres inn og ut av de norske tollstedene. Materialet ble i samtiden samlet, og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over varehandelen. I dag er disse tollprotokollene samlet på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer, og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.

Linje 25:		Linje 26:
	Skipsanløpslistene er en oppsummeringsliste som ligger i bakre del av tollstedenes tolljournaler. Materialet ble i samtiden samlet og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over sjøvertes handel. Tolljournalene er i dag oppbevart på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.		Skipsanløpslistene er en oppsummeringsliste som ligger i bakre del av tollstedenes tolljournaler. Materialet ble i samtiden samlet og sendt myndighetene som brukte det for å ha oversikt over sjøvertes handel. Tolljournalene er i dag oppbevart på Riksarkivet, og ligger under Generaltollkammeret. Protokollene inneholder også detaljerte lister over bl.a. varer på skipsnivå, anløpslister, regnskap for tollstedet, oversikt over konfiskerte varer og summeringer av ulike toll og avgifter som ble samlet inn.


	Skipsanløpslistene oppsummerer detaljer om hvert enkelt skip som ankom og dro fra havnen. Blant informasjonen er skipsnavn, hjemsted, skipper, størrelse på skipet og enten forrige eller neste havn. Slik kan de gi innsikt blant annet i handelsrutene og størrelsen på dem, samt menneskene som var involvert. Det er likevel en del utfordringer knyttet til bruken av skipsanløpslistene.		Skipsanløpslistene oppsummerer detaljer om hvert enkelt skip som ankom og dro fra havnen. Blant informasjonen er skipsnavn, hjemsted, skipper, størrelse på skipet og enten forrige eller neste havn. Slik kan de gi innsikt blant annet i handelsrutene og størrelsen på dem, samt menneskene som var involvert. Det er likevel en del utfordringer knyttet til bruken av skipsanløpslistene.

Linje 31:		Linje 31:
	Prosjektet har prioritert å transkribere skipsanløp til alle de norske havnene i 1786 og 1794 . I tillegg har det kommet til flere skipsanløpslister for tollstedene Finnmark, samt noen flere havner. Stedsnavn har blitt modernisert, og kategorisert i henhold til dagens landegrenser. Personnavn er beholdt i originalform.		Prosjektet har prioritert å transkribere skipsanløp til alle de norske havnene i 1786 og 1794 . I tillegg har det kommet til flere skipsanløpslister for tollstedene Finnmark, samt noen flere havner. Stedsnavn har blitt modernisert, og kategorisert i henhold til dagens landegrenser. Personnavn er beholdt i originalform.


	Det er flere utfordringer knyttet til skipsanløpslistenes representativitet. Listene viser bare skipene som drev lovlig handel. De skipene som ikke gikk inn til havnen, men heller byttet varer ulovlig langs kysten, er altså ikke fanget opp. Skipsanløpslistene indikerer derfor bare minimum av skipstrafikken.		Det er flere utfordringer knyttet til skipsanløpslistenes representativitet. Listene viser bare skipene som drev lovlig handel. De skipene som ikke gikk inn til havnen, men heller byttet varer ulovlig langs kysten, er altså ikke fanget opp. Skipsanløpslistene indikerer derfor bare minimum av skipstrafikken.


	Flere av listene inneholder også det som kalles "baads leilighet". Dette var varer som hadde en reservert plass på skipet, men ikke tilhørte kapteinen eller skipets eiere. I mange skipsanløpslister er disse tydelig markert, men ved noen er det ikke klart, og derfor vanskelig å skille dem ut. Vi har notert i listenes notatfelt der dette er tilfellet. Baads leilighedene er imidlertid kjennetegnet ved at de er oppført med små lester. For å unngå representativitetsvanskene må brukere derfor selv å gå gjennom materialet og vurdere om innføringene i anløpslistene er skip eller baads leilighed		Flere av listene inneholder også det som kalles "baads leilighet". Dette var varer som hadde en reservert plass på skipet, men ikke tilhørte kapteinen eller skipets eiere. I mange skipsanløpslister er disse tydelig markert, men ved noen er det ikke klart, og derfor vanskelig å skille dem ut. Vi har notert i listenes notatfelt der dette er tilfellet. Baads leilighedene er imidlertid kjennetegnet ved at de er oppført med små lester. For å unngå representativitetsvanskene må brukere derfor selv å gå gjennom materialet og vurdere om innføringene i anløpslistene er skip eller baads leilighed


	Om skipsanløpenes reliabilitet må det presiseres at materialet er så omfattende, både for fortidens tollinspektører som noterte og oppsummerte, og for dagens transkribører, at man må anta at det har forekommet feilføringer. Fortidens feil er det lite å gjøre med, uavhengig av om de ble gjort med vilje for å skjule underslag, eller i forglemmelse. Dagens føringer blir underlagt korrektur ved at det tas stikkprøver av 10% av tabellene, og så full korrektur av tabeller der det oppdages feil. Skriften er likevel ofte vanskelig og blekket svakt, så noe kan likevel ha kommet gjennom. Vi tar gjerne i mot beskjed om slikt, og retter da ved anledning. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.		Om skipsanløpenes reliabilitet må det presiseres at materialet er så omfattende, både for fortidens tollinspektører som noterte og oppsummerte, og for dagens transkribører, at man må anta at det har forekommet feilføringer. Fortidens feil er det lite å gjøre med, uavhengig av om de ble gjort med vilje for å skjule underslag, eller i forglemmelse. Dagens føringer blir underlagt korrektur ved at det tas stikkprøver av 10% av tabellene, og så full korrektur av tabeller der det oppdages feil. Skriften er likevel ofte vanskelig og blekket svakt, så noe kan likevel ha kommet gjennom. Vi tar gjerne i mot beskjed om slikt, og retter da ved anledning. Originalkilden kan sees ved å følge lenken øverst i tabellen.


	I forbindelse med skipsanløpene vil vi poengtere at dersom man ønsker å følge enkeltpersoner advarer vi om at det er flere tilfeller der kapteiner har samme navn, men der det er usikkert om de er samme person.		I forbindelse med skipsanløpene vil vi poengtere at dersom man ønsker å følge enkeltpersoner advarer vi om at det er flere tilfeller der kapteiner har samme navn, men der det er usikkert om de er samme person.


	=Standardisering=		=Standardisering=

	Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.		Arbeidet med å standardisere varenavn og stedsnavn har vært styrt av ønsket om best mulig tilgjengelighet for et bredt historieinteressert publikum, deriblant skoleungdom, uten å gå på bekostning av nytten for forskere. Vi har derfor valgt å gjøre tilgjengelig de moderniserte og standardiserte varenavnene og stedsnavnene, men vil ved forespørsel gi forskere tilgang på de transkriberte.


	==Standardiseringskriterier ==		==Standardiseringskriterier ==