Tomt (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T07:16:01Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 07:16
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Leirsund		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 19		\| gnr = 19
	\| bnr = 1		\| bnr = 1
Linje 24:		Linje 24:
	{{thumb\|Tomt Skedsmo. Slått.jpg\|Tomt gård, Skedsmo. Slått med hestetrukket slåmaskin. Elina Hagerup Schiørn, senere gift med sokneprest [[Peder Scheie]], Strømmen.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Tomt Skedsmo. Slått.jpg\|Tomt gård, Skedsmo. Slått med hestetrukket slåmaskin. Elina Hagerup Schiørn, senere gift med sokneprest [[Peder Scheie]], Strømmen.\|Ukjent/MiA}}
	{{thumb\|Tomt, Skedsmo. Sliping av ljå..jpg\|Tomt, Skedsmo. Kristian og Ragnhild Sciørn. Sliping av ljå.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Tomt, Skedsmo. Sliping av ljå..jpg\|Tomt, Skedsmo. Kristian og Ragnhild Sciørn. Sliping av ljå.\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	===Navnet===		===Navnet===

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:03:17Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:03
Linje 59:		Linje 59:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-01-04T11:17:04Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 11:17
Linje 37:		Linje 37:
	Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

	I 1701 var Tomt [[dragonkvarter]].		I 1701 var Tomt [[dragon\|dragonkvarter]].

	Det ble dratt vad, dvs. fisket med not, omkring 1850 i Karustjernet ved husmannsplassen Tomtneset omkring 1850.		Det ble dratt vad, dvs. fisket med not, omkring 1850 i [[Karustjernet (Skedsmo)\|Karustjernet]] ved husmannsplassen Tomtneset omkring 1850.

	I et skifte i 1736 etter [[korporal]] Christopher Jensen Tomt hadde gården åtte hester, 17 kuer, fem kviger, en okse, fire svin, ni griser, 15 smågriser 14 sauer og 14 lam. Kvartermester [[Hans Jensen Schiørn]] overtok bruket etter svigerfaren Poul Jacobsen Tomt. Gården ble i Schiørn-slekta til våre dager.		I et skifte i 1736 etter [[korporal]] Christopher Jensen Tomt hadde gården åtte hester, 17 kuer, fem kviger, en okse, fire svin, ni griser, 15 smågriser 14 sauer og 14 lam. Kvartermester [[Hans Jensen Schiørn]] overtok bruket etter svigerfaren Poul Jacobsen Tomt. Gården ble i Schiørn-slekta til våre dager.
Linje 45:		Linje 45:
	Flere av Schiørn-slekta var aktive i lokalsamfunnet. Rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) var ordfører i Skedsmo 1842-1843, var medlem i formannskapet og kommunerevisor 1839-1842. [[Ludvig Schjørn]] (1834-1908) var ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, og satt i formannskapet i flere perioder. I tillegg hadde han flere kommunale verv.		Flere av Schiørn-slekta var aktive i lokalsamfunnet. Rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) var ordfører i Skedsmo 1842-1843, var medlem i formannskapet og kommunerevisor 1839-1842. [[Ludvig Schjørn]] (1834-1908) var ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, og satt i formannskapet i flere perioder. I tillegg hadde han flere kommunale verv.

	Gårdens areal i 1950 var 1000 mål innmark og 500 mål skog. Christian Schiørn drev gården fram til et mønsterbruk~~. Se Haavelmo, bind 2, s. 259~~.		Gårdens areal i 1950 var 1000 mål innmark og 500 mål skog. Christian Schiørn drev gården fram til et mønsterbruk.

	På tomta Nygård som ble skilt fra Tomt i 1916 er det rester av ulvegraver. Her var det ulvestreif, og ulver ble fanga i ulvegraver.		På tomta Nygård som ble skilt fra Tomt i 1916, er det rester av ulvegraver. Her var det ulvestreif, og ulver ble fanga i ulvegraver.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

PaulVIF på 13. nov. 2018 kl. 15:34

2018-11-13T15:34:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:34
Linje 41:		Linje 41:
	Det ble dratt vad, dvs. fisket med not, omkring 1850 i Karustjernet ved husmannsplassen Tomtneset omkring 1850.		Det ble dratt vad, dvs. fisket med not, omkring 1850 i Karustjernet ved husmannsplassen Tomtneset omkring 1850.

	I et skifte i 1736 etter korporal Christopher Jensen Tomt hadde gården åtte hester, 17 kuer, fem kviger, en okse, fire svin, ni griser, 15 smågriser 14 sauer og 14 lam. Kvartermester [[Hans Jensen Schiørn]] overtok bruket etter svigerfaren Poul Jacobsen Tomt. Gården ble i Schiørn-slekta til våre dager.		I et skifte i 1736 etter [[korporal]] Christopher Jensen Tomt hadde gården åtte hester, 17 kuer, fem kviger, en okse, fire svin, ni griser, 15 smågriser 14 sauer og 14 lam. Kvartermester [[Hans Jensen Schiørn]] overtok bruket etter svigerfaren Poul Jacobsen Tomt. Gården ble i Schiørn-slekta til våre dager.

	Flere av Schiørn-slekta var aktive i lokalsamfunnet. Rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) var ordfører i Skedsmo 1842-1843, var medlem i formannskapet og kommunerevisor 1839-1842. [[Ludvig Schjørn]] (1834-1908) var ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, og satt i formannskapet i flere perioder. I tillegg hadde han flere kommunale verv.		Flere av Schiørn-slekta var aktive i lokalsamfunnet. Rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) var ordfører i Skedsmo 1842-1843, var medlem i formannskapet og kommunerevisor 1839-1842. [[Ludvig Schjørn]] (1834-1908) var ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, og satt i formannskapet i flere perioder. I tillegg hadde han flere kommunale verv.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2018-07-19T12:35:35Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 12:35
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|Tomt gård. Fjøslåve, grisehus, sveiserbolig..jpg\|Tomt gård. Fjøslåve, grisehus, sveiserbolig\|Ukjent/MiA}}
			{{thumb\|Tomt Skedsmo. Slått.jpg\|Tomt gård, Skedsmo. Slått med hestetrukket slåmaskin. Elina Hagerup Schiørn, senere gift med sokneprest [[Peder Scheie]], Strømmen.\|Ukjent/MiA}}
			{{thumb\|Tomt, Skedsmo. Sliping av ljå..jpg\|Tomt, Skedsmo. Kristian og Ragnhild Sciørn. Sliping av ljå.\|Ukjent/MiA}}
	'''[[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

Nils Steinar Våge: Infoboks

2018-05-02T05:50:52Z

Infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 05:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = [[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt = 1390-åra
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Leirsund
			\| sokn =
			\| kommune = [[Skedsmo]]
			\| fylke = [[Akershus fylke]]
			\| gnr = 19
			\| bnr = 1
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = Matrikkelgard
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}


	'''[[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].		'''[[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Tomt''' (gardsnummer 19) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. ===Navnet=== Navnet kommer av norrønt ''tupt'' som betyr ''husgrunn''. På...

2018-02-08T08:24:28Z

Ny side: '''Tomt''' (gardsnummer 19) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune. ===Navnet=== Navnet kommer av norrønt ''tupt'' som betyr ''husgrunn''. På...

Ny side

'''[[Tomt (Skedsmo)|Tomt]]''' (gardsnummer 19) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

===Navnet===
Navnet kommer av norrønt ''tupt'' som betyr ''husgrunn''. På Østlandet finnes avvikende former som Tomter og Tømte. Flere er nevnt i middelalderkilder, og de skriver seg fra før 1350. Tomt i Skedsmo er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] i 1390-åra. Flere av brukene som har navnet Tømte, og som betyr ''sted der det har stått hus'', forteller om gårder som lå øde etter [[Svartedauden]], og som ble gjenryddet på 1500- og 1600-tallet. I Skedsmo finnes eksempel på Tomter og Tømte i plassnavn.

==Fra gårdshistorien==
Gården nevnes under navnet Tompt i skatten [[leksikon: Gjerd|gjengjerden]] i 1582, i manntall over kirkens regnskap i 1575 og i et hyllingsbrev til kong Kristian 4. i 1591. I lensregnskapene 1577-1588 er den ført opp som [[fullgård]].
I 1600 er Tompt [[leilending|leilendingsgård]].

I manntallet 1664 er husmannen Haldour nevnt. Oppsitteren på gården dette året er sorenskriver [[Jens Hanssøn Gjedde]].

Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

I 1701 var Tomt [[dragonkvarter]].

Det ble dratt vad, dvs. fisket med not, omkring 1850 i Karustjernet ved husmannsplassen Tomtneset omkring 1850.

I et skifte i 1736 etter korporal Christopher Jensen Tomt hadde gården åtte hester, 17 kuer, fem kviger, en okse, fire svin, ni griser, 15 smågriser 14 sauer og 14 lam. Kvartermester [[Hans Jensen Schiørn]] overtok bruket etter svigerfaren Poul Jacobsen Tomt. Gården ble i Schiørn-slekta til våre dager.

Flere av Schiørn-slekta var aktive i lokalsamfunnet. Rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) var ordfører i Skedsmo 1842-1843, var medlem i formannskapet og kommunerevisor 1839-1842. [[Ludvig Schjørn]] (1834-1908) var ordfører i Skedsmo 1864-1865 og 1878-1879, og satt i formannskapet i flere perioder. I tillegg hadde han flere kommunale verv.

Gårdens areal i 1950 var 1000 mål innmark og 500 mål skog. Christian Schiørn drev gården fram til et mønsterbruk. Se Haavelmo, bind 2, s. 259.

På tomta Nygård som ble skilt fra Tomt i 1916 er det rester av ulvegraver. Her var det ulvestreif, og ulver ble fanga i ulvegraver.

==Husmannsplasser==
[[Tomtneset (Skedsmo)|Tomtneset]] nevnes i en skatteliste i 1717, og hadde da en utsæd på to tønner korn. I 1801 var Niels Christophersen husmann her. I 1811 var det skifte etter plassmannen. Husmann med jord er oppført i folketellingene 1865 og 1875. Plassen ble også kalt Tomtstua.

[[Tomteie (Skedsmo)|Tomteie]] er oppført med jord i folketellinga 1865.

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Garder]]