Toralf Sandø (1899–1970) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-11-10T22:58:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 22:58
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Den forsvundne pølsemaker annonse 1941.jpg\|Annonse for filmen ''Den forsvundne pølsemaker'' i Hamar Stiftstidende 24. desember 1941, regissert av Toralf Sandø.}}
	Toralf Sandø vokste opp i Sørflatanger i [[Namdalen]] og i [[Namsos]]. Etter å ha tatt middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han mellom 1918 og 1920 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han tok også sangundervisning ved [[Marius Moaritz Ulfrstad]]s musikkakademi. I 1922 gikk Sandø på Frida Krohns teaterskole, og i tillegg hadde han undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon.		Toralf Sandø vokste opp i Sørflatanger i [[Namdalen]] og i [[Namsos]]. Etter å ha tatt middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han mellom 1918 og 1920 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han tok også sangundervisning ved [[Marius Moaritz Ulfrstad]]s musikkakademi. I 1922 gikk Sandø på Frida Krohns teaterskole, og i tillegg hadde han undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T15:07:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 15:07
Linje 16:		Linje 16:
	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

	Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.		Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''[[Jeppe på Bjerget (film)\|Jeppe på Bjerget]]'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''[[To levende og en død]]'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''[[An-Magritt (film)\|An-Magritt]]'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 og 1942 regisserte han komedien ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' og oppfølgningen ''[[Det æ'kke te å tru]]'', begge med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] i hovedrollene og i 1946 ''[[Englandsfarere (film)\|Englandsfarere]]'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.

	Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.		Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-02T07:45:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:45
Linje 10:		Linje 10:
	Sandø var elev ved [[Mayol]] operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på [[Trondhjems Teater]]. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet av [[Magnus Falkberget]] (1900-1957), sønn av [[Johan Falkberget]]. Her dramatiserte han Johan Falkbergets ''Bør Børson jr''. for første gang, og spilte selv tittelrollen.		Sandø var elev ved [[Mayol]] operetteteater 1924-1925, der han også medvirket i flere oppsettinger, men hans egentlige debut som skuespiller kom i 1925 i rollen som Harald i Den store barnedåpen på [[Trondhjems Teater]]. Han var engasjert i Trondheim i to sesonger, før han mellom 1928 og 1930 arbeidet ved Falkbergets Teater som skuespiller og instruktør. Dette var et turnéteater opprettet av [[Magnus Falkberget]] (1900-1957), sønn av [[Johan Falkberget]]. Her dramatiserte han Johan Falkbergets ''Bør Børson jr''. for første gang, og spilte selv tittelrollen.

	Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved [[Søilen Teater]], Scala og [[Det Nye Teater]].		Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved [[Søilen Teater]], [[Scala]] og [[Det Nye Teater]].

	Sandøs lengste engasjement var ved [[Centralteatret]], som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938), ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av [[Vilhelm Krag]] (1940), ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.		Sandøs lengste engasjement var ved [[Centralteatret]], som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938), ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av [[Vilhelm Krag]] (1940), ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-11-07T10:01:56Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 10:01
Linje 12:		Linje 12:
	Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved [[Søilen Teater]], Scala og [[Det Nye Teater]].		Mellom 1930 og 1934 var Toralf Sandø ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Han gjorde seg her bemerket i komiske småroller som ''Flink'' i ''En sommernattsdrøm'' og ''den unge hyrden'' i ''Et vintereventyr''. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på [[Chat Noir]]. 1935-1936 var han frilanser og arbeidet ved [[Søilen Teater]], Scala og [[Det Nye Teater]].

	Sandøs lengste engasjement var ved [[Centralteatret]], som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938), ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av Vilhelm Krag (1940), ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.		Sandøs lengste engasjement var ved [[Centralteatret]], som han var tilknyttet 1936-1952, både som skuespiller og instruktør. Blant rollene han gjorde seg bemerket med der, var ''dommeren'' i Benatzkys operette ''Axel i den syvende himmel'' (1938), ''Baldevin'' i ''Baldevins bryllup'' av [[Vilhelm Krag]] (1940), ''huslegen'' i ''Mona-Lisa smilet'' av Aldous Huxley i 1949 og ''Evensen'' i Den ''store barnedåpen'' i 1950. Som instruktør på Centralteatret iscenesatte han blant annet Holbergs ''Jean de France'' med [[Per Aabel]] i 1939 og kriminallystspillet ''Et bad i måneskinn'' av Carl Fredrik Kaltenborn i 1940.

	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-23T20:51:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:51
Linje 16:		Linje 16:
	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

	Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.		Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.

	Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.		Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:07:47Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Toralf Sandø nekrolog Aftenposten 1970.jpg\|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Toralf Sandø nekrolog Aftenposten 1970.jpg\|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.}}
	'''[[Toralf Sandø (~~1899-1970~~)\|Toralf Andreas Vold Sandø]]''' (født 6. april 1899 i [[Flatanger]], død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941) og ''Englandsfarere'' (1946). </onlyinclude>		'''[[Toralf Sandø (1899–1970)\|Toralf Andreas Vold Sandø]]''' (født 6. april 1899 i [[Flatanger]], død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941) og ''Englandsfarere'' (1946). </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 16:		Linje 16:
	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

	Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (~~1891-1947~~)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.		Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.

	Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.		Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

JhsBot: JhsBot flyttet siden Toralf Sandø (1899-1970) til Toralf Sandø (1899–1970): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:14:38Z

JhsBot flyttet siden Toralf Sandø (1899-1970) til Toralf Sandø (1899–1970): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:14
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-10T09:39:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 09:39
Linje 16:		Linje 16:
	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

	Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.		Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar (film 1939)\|Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.

	Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.		Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-10T09:34:32Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 09:34
Linje 16:		Linje 16:
	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

	Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''Hu Dagmar'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.		Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''[[Hu Dagmar]]'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.

	Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.		Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-09T17:29:09Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 17:29
Linje 16:		Linje 16:
	Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].		Etter perioden ved Centralteatret virket Sandø som frilansinstruktør. Han instruerte blant annet [[Finn Bø]]s revy ''Siste par ut'' ved Trøndelag Teater i 1956 og [[Chat Noir]]-revyene ''Over alle grenser'' i 1954 og ''Trykk på knappen'' i 1958, sammen med [[Jens Book-Jenssen]]. Sandø var også en sentral instruktør i [[Fjernsynsteatret]] de første årene, hvor han blant annet iscenesatte Oskar Braatens ''Ungen'' i 1960, ''Den store barnedåpen'' i 1961, og Ibsens ''Fru Inger til Østråt'', også 1961. Han hadde også en rekke roller i [[Radioteatret]], og han var en kjent oppleser blant annet av [[Olav Duun]]s ''Juvikfolke'' og ''Den siste viking'' av [[Johan Bojer]].

	Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''Hu Dagmar'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med Knut Hergel) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.		Innen film var Sandø både skuespiller og instruktør. Han debuterte i 1933 som ''Per Degn'' i ''Jeppe på Bjerget'', og spilte blant annet ''postfunksjonær Lydersen'' i [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død'' etter [[Sigurd Christiansen (1891-1947)\|Sigurd Christiansen]]s roman fra 1937, ''Jens Sigfridstad'' i ''Hu Dagmar'' i 1939 og ''hytteskriver Tvedt'' i ''An-Magritt'' i 1969. Det var nok likevel som regissør han bemerket seg innen filmen. Han regi-debuterte i 1938 (sammen med [[Knut Hergel]]) med ''Bør Børson jr''., der han også spilte hovedrollen. I 1941 regisserte han komedien ''Den forsvundne pølsemaker'' med [[Leif Juster]] og [[Ernst Diesen]] og i 1946 ''Englandsfarere'' etter [[Sigurd Evensmo]]s roman.

	Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.		Toralf Sandø hadde flere tillitsverv, blant annet var han styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939-1945 og 1949-1954 og styremedlem i Olav Duun-klubben. Han ble tildelt [[Schäffers legat]] i 1932, Conrad Mohrs legat i 1938, Kunsterforeningens stipend i 1952 og Filmstipendet i 1952.