Torgenrud (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-02T06:43:39Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2020 kl. 06:43
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Leirsund]]		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 3		\| gnr = 3
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 23:		Linje 23:


	'''[[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]]''' (gardsnummer 3) er en [[matrikkelgard]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]]. I sør grenser den til Fet, i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)\|Kongsrud]], i nord til [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]] og i vest til [[Vestre Asak (Skedsmo)\|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Torgenrud to brukere.		'''[[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]]''' (gardsnummer 3) er en [[matrikkelgard]] i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]]. I sør grenser den til Fet, i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)\|Kongsrud]], i nord til [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]] og i vest til [[Vestre Asak (Skedsmo)\|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Torgenrud to brukere.

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:03:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:03
Linje 56:		Linje 56:
	{{artikkelkoord\|60.0305446\|N\|11.038651\|Ø\|}}		{{artikkelkoord\|60.0305446\|N\|11.038651\|Ø\|}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Redigering, tillegg, korrektur

2019-01-31T09:04:39Z

Redigering, tillegg, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 09:04
Linje 36:		Linje 36:

	Et inntrykk av skattleggingen får vi i 1798. Rittmester [[Johan Hansen Schiørn]] som eide halve gården, måtte betale leilendingsskatt, proviantskatt, rodetjenesteskatt og odelsskatt. I tillegg måtte han betale fogdarbeidspenger, munderingspenger, utredningspenger, kvarterpenger og jordebokpenger. Til sammen kom dette på 82 skilling.		Et inntrykk av skattleggingen får vi i 1798. Rittmester [[Johan Hansen Schiørn]] som eide halve gården, måtte betale leilendingsskatt, proviantskatt, rodetjenesteskatt og odelsskatt. I tillegg måtte han betale fogdarbeidspenger, munderingspenger, utredningspenger, kvarterpenger og jordebokpenger. Til sammen kom dette på 82 skilling.

			Like etter midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

			Torgenrud hadde en [[hagebruk i Skedsmo\|hage]] i 1932. Den er trolig anlagt tidligere.

			En gammel [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] ble revet i 1920.

	==Husmannsplassen Finbråten==		==Husmannsplassen Finbråten==
Linje 41:		Linje 47:

	Tidlig mandag morgen gikk Johnsen til Oslo der han hadde sitt arbeid. Om vinteren brukte han truger fram til Asak, og derfra gikk han landeveien til hovedstaden. Lørdag kveld gikk han tilbake til Finbråten.		Tidlig mandag morgen gikk Johnsen til Oslo der han hadde sitt arbeid. Om vinteren brukte han truger fram til Asak, og derfra gikk han landeveien til hovedstaden. Lørdag kveld gikk han tilbake til Finbråten.

	~~==Eiere==~~
	Like etter midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952.<ref> Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.</ref>

	~~==Referanser==~~
	~~<references/>~~

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010051903008
	*[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Torgenrud i Kartverket]		*[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Torgenrud i Kartverket]
	*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0231&gnr=3&bnr=1&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket&pagename= Seeiendom]		*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0231&gnr=3&bnr=1&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket&pagename= Seeiendom]
Linje 57:		Linje 58:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Korr

2018-12-13T13:14:29Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 13:14
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted =		\| sted = [[Leirsund]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Skedsmo]]		\| kommune = [[Skedsmo]]
Linje 23:		Linje 23:


	'''[[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]]''' (gardsnummer 3) er en [[matrikkelgard]] i [[Skedsmo kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]]. I sør grenser den til Fet, i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)\|Kongsrud]], i nord til [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]] og i vest til [[Vestre Asak(Skedsmo)\|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Torgenrud to brukere.		'''[[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]]''' (gardsnummer 3) er en [[matrikkelgard]] i [[Skedsmo kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)\|Skogbygda]]. I sør grenser den til Fet, i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)\|Kongsrud]], i nord til [[Branderud (Skedsmo)\|Branderud]] og i vest til [[Vestre Asak (Skedsmo)\|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Torgenrud to brukere.

	==Navnet==		==Navnet==

Nils Steinar Våge: /* Husmannsplassen Finbråten */

2017-10-17T10:51:12Z

Husmannsplassen Finbråten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2017 kl. 10:51
Linje 38:		Linje 38:

	==Husmannsplassen Finbråten==		==Husmannsplassen Finbråten==
	I [[Manntallet ~~fra 1701\|manntallet i~~ 1701]] nevnes plassen [[Gullerud (Skedsmo)\|Gullerud]], og i 1711 har den navnet [[Finbråten (Skedsmo)\|Finbråten]]. Plassnavna nevnes om hverandre. I folketellingen 1865 har ~~plassen ei ku, og husmannen~~ sår 3/8 tønne bygg, ei tønne havre og ½ tønne poteter. ~~Plassen~~ har ~~altså lite jord~~. Den siste husmannen på Finbråten, Johan Johnsen, døde i 1907. Han er kjent for å være en dyktig tømmermann. I bygda er han ellers kjent for å skrive vers.		I [[Manntallet 1701]] nevnes plassen [[Gullerud (Skedsmo)\|Gullerud]], og i 1711 har den navnet [[Finbråten (Skedsmo)\|Finbråten]]. Plassnavna nevnes om hverandre. I folketellingen 1865 bor husmannen Johan Jansen på plassen som har jord. Husmannen sår 3/8 tønne bygg, ei tønne havre og ½ tønne poteter. Den har bare ei ku. Den siste husmannen på Finbråten, Johan Johnsen, døde i 1907. Han er kjent for å være en dyktig tømmermann. I bygda er han ellers kjent for å skrive vers.

	Tidlig mandag morgen gikk Johnsen til Oslo der han hadde sitt arbeid. Om vinteren brukte han truger fram til Asak, og derfra gikk han landeveien til hovedstaden. Lørdag kveld gikk han tilbake til Finbråten.		Tidlig mandag morgen gikk Johnsen til Oslo der han hadde sitt arbeid. Om vinteren brukte han truger fram til Asak, og derfra gikk han landeveien til hovedstaden. Lørdag kveld gikk han tilbake til Finbråten.

	==Eiere==		==Eiere==
	Like etter midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952.<ref> Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.</ref>		Like etter midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952.<ref> Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.</ref>

Nils Steinar Våge: Koord

2016-05-10T07:39:34Z

Koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2016 kl. 07:39
Linje 52:		Linje 52:
	*[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Torgenrud i Kartverket]		*[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Torgenrud i Kartverket]
	*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0231&gnr=3&bnr=1&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket&pagename= Seeiendom]		*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0231&gnr=3&bnr=1&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket&pagename= Seeiendom]

			{{artikkelkoord\|60.0305446\|N\|11.038651\|Ø\|}}

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Tillegg

2015-03-12T11:23:37Z

Fra gårdshistorien: Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2015 kl. 11:23
Linje 29:		Linje 29:

	==Fra gårdshistorien==		==Fra gårdshistorien==
			På kollen [[Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)\|Skansen]] ligger en [[bygdeborg]] fra [[folkevandringstida]] som varte fra ca. 400 til 550. Den var mest sannsynlig et tilfluktssted for folk og husdyr for de sydligste gårdene i Skedsmo og de nordligste i Fet. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av bygdeborga i 1976 og i 2008.

	Torgenrud blir i 1649 kalt en ødeplass, dvs. at den har ligget øde og ubrukt fra Svartedøden. Gården nevnes ikke før i Stattholderskapets ekstraprotokoll i 1649, og der omtales den som en [[ødegård]]. I manntallet 1666 er Torgenrud oppført som en rydningsplass, og det samme gjør den i 1701 og 1723. I protokollen nevnes en klage fra oppsitteren Lauritz Lauritzen som har bygslet halvdelen, og har ryddet det meste av bruket og bygd hus her. Det er eieren Claus Bastiansen som vil leie den bort til Christopher Asak, men Lauritz’ protest førte til at han fikk rettens medhold.		Torgenrud blir i 1649 kalt en ødeplass, dvs. at den har ligget øde og ubrukt fra Svartedøden. Gården nevnes ikke før i Stattholderskapets ekstraprotokoll i 1649, og der omtales den som en [[ødegård]]. I manntallet 1666 er Torgenrud oppført som en rydningsplass, og det samme gjør den i 1701 og 1723. I protokollen nevnes en klage fra oppsitteren Lauritz Lauritzen som har bygslet halvdelen, og har ryddet det meste av bruket og bygd hus her. Det er eieren Claus Bastiansen som vil leie den bort til Christopher Asak, men Lauritz’ protest førte til at han fikk rettens medhold.

Nils Steinar Våge på 12. mar. 2015 kl. 11:11

2015-03-12T11:11:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2015 kl. 11:11
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = '''[[Torgenrud(Skedsmo)\|Torgenrud]]'''		\| navn = '''[[Torgenrud (Skedsmo)\|Torgenrud]]'''
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Korr

2015-03-12T11:09:06Z

Fra gårdshistorien: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2015 kl. 11:09
Linje 31:		Linje 31:
	Torgenrud blir i 1649 kalt en ødeplass, dvs. at den har ligget øde og ubrukt fra Svartedøden. Gården nevnes ikke før i Stattholderskapets ekstraprotokoll i 1649, og der omtales den som en [[ødegård]]. I manntallet 1666 er Torgenrud oppført som en rydningsplass, og det samme gjør den i 1701 og 1723. I protokollen nevnes en klage fra oppsitteren Lauritz Lauritzen som har bygslet halvdelen, og har ryddet det meste av bruket og bygd hus her. Det er eieren Claus Bastiansen som vil leie den bort til Christopher Asak, men Lauritz’ protest førte til at han fikk rettens medhold.		Torgenrud blir i 1649 kalt en ødeplass, dvs. at den har ligget øde og ubrukt fra Svartedøden. Gården nevnes ikke før i Stattholderskapets ekstraprotokoll i 1649, og der omtales den som en [[ødegård]]. I manntallet 1666 er Torgenrud oppført som en rydningsplass, og det samme gjør den i 1701 og 1723. I protokollen nevnes en klage fra oppsitteren Lauritz Lauritzen som har bygslet halvdelen, og har ryddet det meste av bruket og bygd hus her. Det er eieren Claus Bastiansen som vil leie den bort til Christopher Asak, men Lauritz’ protest førte til at han fikk rettens medhold.

	I [[~~Forarbeid skattematrikkelen 1723\|forarbeidet til skattematrikkelen i~~ 1723]] står det at bruket har skog til fornødenhet, og at jorda er dårlig. Oppsitteren sådde tre skjepper korn, fem tønner havre og høstet 12 lass høy. Han har en hest, sju fekreaturer og seks får. Skylden foreslås førhøyd til 5 lispund. I et skifte i 1731 har brukeren to hester, fire kuer (Svangeros, Velkom, Dale og Flekkeros) og fem sauer. Boets formue var 182 riksdaler.		I [[Matrikkelforarbeidet 1723]] står det at bruket har skog til fornødenhet, og at jorda er dårlig. Oppsitteren sådde tre skjepper korn, fem tønner havre og høstet 12 lass høy. Han har en hest, sju fekreaturer og seks får. Skylden foreslås førhøyd til 5 lispund. I et skifte i 1731 har brukeren to hester, fire kuer (Svangeros, Velkom, Dale og Flekkeros) og fem sauer. Boets formue var 182 riksdaler.

	Et inntrykk av skattleggingen får vi i 1798. Rittmester [[Johan Hansen Schiørn]] som eide halve gården, måtte betale leilendingsskatt, proviantskatt, rodetjenesteskatt og odelsskatt. I tillegg måtte han betale fogdarbeidspenger, munderingspenger, utredningspenger, kvarterpenger og jordebokpenger. Til sammen kom dette på 82 skilling.		Et inntrykk av skattleggingen får vi i 1798. Rittmester [[Johan Hansen Schiørn]] som eide halve gården, måtte betale leilendingsskatt, proviantskatt, rodetjenesteskatt og odelsskatt. I tillegg måtte han betale fogdarbeidspenger, munderingspenger, utredningspenger, kvarterpenger og jordebokpenger. Til sammen kom dette på 82 skilling.

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = '''Torgenrud''' | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt...

2015-03-12T11:06:12Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = '''Torgenrud''' | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = '''[[Torgenrud(Skedsmo)|Torgenrud]]'''
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 3
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Torgenrud (Skedsmo)|Torgenrud]]''' (gardsnummer 3) er en [[matrikkelgard]] i [[Skedsmo kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)|Skogbygda]]. I sør grenser den til Fet, i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]], i nord til [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]] og i vest til [[Vestre Asak(Skedsmo)|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Torgenrud to brukere.

==Navnet==
Førsteleddet knyttes til det norrøne kvinnenavnet Torgunn, og sisteleddet ''-rud'' betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det et kvinnenavn. Etter [[Svartedøden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Torgunnrudt i 1617, Torgersrud og Thorgenrud i hhv matrikkelen og manntallet i 1666 og Thorgunrud i matrikkelen i 1838.

==Fra gårdshistorien==
Torgenrud blir i 1649 kalt en ødeplass, dvs. at den har ligget øde og ubrukt fra Svartedøden. Gården nevnes ikke før i Stattholderskapets ekstraprotokoll i 1649, og der omtales den som en [[ødegård]]. I manntallet 1666 er Torgenrud oppført som en rydningsplass, og det samme gjør den i 1701 og 1723. I protokollen nevnes en klage fra oppsitteren Lauritz Lauritzen som har bygslet halvdelen, og har ryddet det meste av bruket og bygd hus her. Det er eieren Claus Bastiansen som vil leie den bort til Christopher Asak, men Lauritz’ protest førte til at han fikk rettens medhold.

I [[Forarbeid skattematrikkelen 1723|forarbeidet til skattematrikkelen i 1723]] står det at bruket har skog til fornødenhet, og at jorda er dårlig. Oppsitteren sådde tre skjepper korn, fem tønner havre og høstet 12 lass høy. Han har en hest, sju fekreaturer og seks får. Skylden foreslås førhøyd til 5 lispund. I et skifte i 1731 har brukeren to hester, fire kuer (Svangeros, Velkom, Dale og Flekkeros) og fem sauer. Boets formue var 182 riksdaler.

Et inntrykk av skattleggingen får vi i 1798. Rittmester [[Johan Hansen Schiørn]] som eide halve gården, måtte betale leilendingsskatt, proviantskatt, rodetjenesteskatt og odelsskatt. I tillegg måtte han betale fogdarbeidspenger, munderingspenger, utredningspenger, kvarterpenger og jordebokpenger. Til sammen kom dette på 82 skilling.

==Husmannsplassen Finbråten==
I [[Manntallet fra 1701|manntallet i 1701]] nevnes plassen [[Gullerud (Skedsmo)|Gullerud]], og i 1711 har den navnet [[Finbråten (Skedsmo)|Finbråten]]. Plassnavna nevnes om hverandre. I folketellingen 1865 har plassen ei ku, og husmannen sår 3/8 tønne bygg, ei tønne havre og ½ tønne poteter. Plassen har altså lite jord. Den siste husmannen på Finbråten, Johan Johnsen, døde i 1907. Han er kjent for å være en dyktig tømmermann. I bygda er han ellers kjent for å skrive vers.

Tidlig mandag morgen gikk Johnsen til Oslo der han hadde sitt arbeid. Om vinteren brukte han truger fram til Asak, og derfra gikk han landeveien til hovedstaden. Lørdag kveld gikk han tilbake til Finbråten.

==Eiere==
Like etter midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952.<ref> Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Torgenrud i Kartverket]
*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0231&gnr=3&bnr=1&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket&pagename= Seeiendom]

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Garder]]