Torkjel Haugeruds veg - Sideversjonshistorikk

Rool på 5. jul. 2023 kl. 17:17

2023-07-05T17:17:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2023 kl. 17:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg\|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2020}}		{{thumb\|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg\|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2020}}

	'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] ([[E134]]) til [[Grotbekkvegen]].		'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] ([[E134]]) til [[Grotbekkvegen]] og er 242 meter lang.

	Veien ~~er 242 m lang og~~ er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.		Veien er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.

	Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.		Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.

Rool på 23. mai 2020 kl. 22:43

2020-05-23T22:43:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 22:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg\|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|~~2018~~}}		{{thumb\|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg\|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2020}}

	'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] ([[E134]]) til [[Grotbekkvegen]].		'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] ([[E134]]) til [[Grotbekkvegen]].

Rool på 23. mai 2020 kl. 01:40

2020-05-23T01:40:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 01:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg\|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg\|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] til [[Grotbekkvegen]].		'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] ([[E134]]) til [[Grotbekkvegen]].

	Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.		Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.

Rool på 23. mai 2020 kl. 01:37

2020-05-23T01:37:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 01:37
Linje 12:		Linje 12:
	*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Torkjell_Haugerud Torkjell Haugerud].		*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Torkjell_Haugerud Torkjell Haugerud].
	*Norsk biografisk leksikon: [https://nbl.snl.no/Torkjell_Haugerud Torkjell Haugerud].		*Norsk biografisk leksikon: [https://nbl.snl.no/Torkjell_Haugerud Torkjell Haugerud].
			*''Norske gardsbruk, Bind XII Telemark fylke I'', Forlaget Norske gardsbruk 1955.
			*''Norske gardsbruk, Telemark III'', Foyn forlag 2002.

	{{artikkelkoord\|59.56544\|N\|9.28311\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.56544\|N\|9.28311\|Ø}}

Rool på 23. mai 2020 kl. 01:35

2020-05-23T01:35:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 01:35
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] til [[Grotbekkvegen]].		'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] til [[Grotbekkvegen]].

	Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.		Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.

	Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.		Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.

Rool: Lagt til tekst.

2020-05-23T01:33:26Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 01:33
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] til [[Grotbekkvegen]].		'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)\|Kongsbergveien]] til [[Grotbekkvegen]].

	Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]].		Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)\|Torkjell Haugerud]]. Begyggelsen består av 14 eneboliger. Veien ligger på småbruket Kåsas grunn. Kåsa (gnr. 42/40) er skilt ut fra Heibø (gnr. 42/1), og har avgitt grunn til boligområdet her.

	Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.		Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.

Rool på 22. mai 2020 kl. 23:36

2020-05-22T23:36:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 23:36
Linje 6:		Linje 6:

	Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.		Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark\|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)\|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle\|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.


	==Kilder==		==Kilder==

Rool: Oppretter side.

2020-05-22T22:59:54Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Notodden, Torkjel Haugeruds veg-1.jpg|Torkjel Haugeruds veg sett nordover.|[[Roy Olsen]]|2018}}

'''[[Torkjel Haugeruds veg]]''' i [[Notodden kommune]] går nordover fra [[Kongsbergveien (Notodden)|Kongsbergveien]] til [[Grotbekkvegen]].

Veien er 242 m lang og er oppkalt etter spelmannen [[Torkjell Haugerud (1876–1954)|Torkjell Haugerud]].

Mesterspelmannen Torkjell Haugerud (1876–1954) vokste opp på gården Haugerud i [[Bø i Telemark|Bø]]. Med læremestere som [[Halvor Hansson Flatland (18531–929)|Halvor Flatland]] og [[Knut Johannessen Dahle|Knut Dahle]] var Haugerud en av de fremste hardingfelespillerne i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. 1903 giftet han seg med Bergit Sigurdsdotter Nes fra [[Seljord]], og flyttet dit. Fra 1917 og mange år framover var han organist i [[Seljord kyrkje]]. På [[Bø stasjon]] står en bronsestatue av Torkjell Haugerud laget av [[Dyre Vaa]] i 1966.

==Kilder==
*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
*Groven, Eivind i Syn og segn 1955 nr. 61: [https://trollhallingen.com/2018/06/15/eivind-groven-torkjell-haugerud-fra-syn-og-segn-1955-vol-61/ Torkjell Haugerud (nekrolog)].
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Torkjell_Haugerud Torkjell Haugerud].
*Norsk biografisk leksikon: [https://nbl.snl.no/Torkjell_Haugerud Torkjell Haugerud].

{{artikkelkoord|59.56544|N|9.28311|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
{{bm}}