Torsætra (Østre Toten) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker

2021-12-14T13:44:46Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 13:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Torsætra (Østre Toten)\|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).		'''[[Torsætra (Østre Toten)\|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).

	Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært ~~setring~~ på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det ~~én gard~~ som sætra her. På midten av 1900-tallet hadde ~~dette økt til 12~~.		Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært sætring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det bare garden [[Vest-Kvem (Østre Toten gnr. 77)\|Vest-Kvem]] som sætra her. På midten av 1900-tallet var det 12 gardsbruk som hadde sæter på Torsætra.

	== Kvilstellet ==		== Kvilstellet ==
Linje 48:		Linje 48:
	== Varpet ==		== Varpet ==

	Ved ~~Torsetervegen~~, litt nordafor Torsætra, ligger det en stor stein med en haug med kvist på. Det er et kast, også kalt oppkast eller varp. Når man gikk forbi kastet, skulle man legge en kvist på haugen. Da ville det gå godt med buskapen om sommeren. Et gammelt sagt sier at en elgjeger ble skadeskutt et sted på åsen. Han fikk krøpet seg til en stein ved vegen, og der døde han. Kastet på Torsætra ligger på denne steinen.		Ved [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]], litt nordafor Torsætra, ligger det en stor stein med en haug med kvist på. Det er et kast, også kalt oppkast eller varp. Når man gikk forbi kastet, skulle man legge en kvist på haugen. Da ville det gå godt med buskapen om sommeren. Et gammelt sagt sier at en elgjeger ble skadeskutt et sted på åsen. Han fikk krøpet seg til en stein ved vegen, og der døde han. Kastet på Torsætra ligger på denne steinen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kvilstellet */ bilde

2021-12-14T13:38:26Z

Kvilstellet: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 13:38
Linje 5:		Linje 5:

	== Kvilstellet ==		== Kvilstellet ==
			{{thumb\|Torsætra 1920.png\|Kvile for hestefølge som driver med tømmerkjøring.\|[[Sigurd Røisli]]}}
	I 1902 ble det gjort vedtak på at «man ansaa det nødvendigt at der opføres en almenningsstue og en del staldrum udenfor [[Skjeppsjøen\|Skjepsjøen]]». Det hadde tidligere blitt satt opp hytter til tømmermennene, og i 1906 ble det gitt tilskudd til å sette opp sju nye hoggerhytter i Hersjødalen. Ei av disse hyttene ble utgangspunktet for det første permanente kvilstellet. I 1907 ble det bygd et lite fjøs og en vedskåle, og det ble innreda et rom på loftet. I 1910 ble det gjort mer på huset, blant annet spekking og maling av flere rom.		I 1902 ble det gjort vedtak på at «man ansaa det nødvendigt at der opføres en almenningsstue og en del staldrum udenfor [[Skjeppsjøen\|Skjepsjøen]]». Det hadde tidligere blitt satt opp hytter til tømmermennene, og i 1906 ble det gitt tilskudd til å sette opp sju nye hoggerhytter i Hersjødalen. Ei av disse hyttene ble utgangspunktet for det første permanente kvilstellet. I 1907 ble det bygd et lite fjøs og en vedskåle, og det ble innreda et rom på loftet. I 1910 ble det gjort mer på huset, blant annet spekking og maling av flere rom.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ 1920

2021-12-10T12:51:24Z

Kilder og litteratur: 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2021 kl. 12:51
Linje 56:		Linje 56:
	*[[Nøkleby, Olaf]]: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i ''Mjøsmuseets årbok 2019'', s. 152-173.		*[[Nøkleby, Olaf]]: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i ''Mjøsmuseets årbok 2019'', s. 152-173.
	*{{folketelling\|bf01036441002863\|Torsæter Sag i Almenningslod N-4\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01036441002863\|Torsæter Sag i Almenningslod N-4\|1910\|Østre Toten herred}}
			*{{folketelling\|bf01073752002362\|Torseter nr III\|1920\|Østre Toten herred}}
			*{{folketelling\|bf01073752002366\|Torseter nr IV\|1920\|Østre Toten herred}}

	{{artikkelkoord\|60.570838\|N\|10.958513\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.570838\|N\|10.958513\|Ø}}

Kallrustad på 10. des. 2021 kl. 12:48

2021-12-10T12:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2021 kl. 12:48
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Torsætra (Østre Toten)\|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).		'''[[Torsætra (Østre Toten)\|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).

	Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært setring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det én ~~gård~~ som sætra her. På midten av 1900-tallet hadde dette økt til 12.		Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært setring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det én gard som sætra her. På midten av 1900-tallet hadde dette økt til 12.

	== Kvilstellet ==		== Kvilstellet ==

Kallrustad: litt språkpirking

2021-12-10T12:48:27Z

litt språkpirking

Kallrustad på 9. des. 2021 kl. 13:45

2021-12-09T13:45:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 13:45
Linje 54:		Linje 54:
	*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 189.		*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 189.
	*[http://www.torsetra.no/om.html Hjemmeside (besøkt 21. oktober 2014).]		*[http://www.torsetra.no/om.html Hjemmeside (besøkt 21. oktober 2014).]
			*[[Nøkleby, Olaf]]: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i ''Mjøsmuseets årbok 2019'', s. 152-173.
	*{{folketelling bosted land\|bf01036441002863\|Torsæter Sag i Almenningslod N-4\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling bosted land\|bf01036441002863\|Torsæter Sag i Almenningslod N-4\|1910\|Østre Toten herred}}

	~~== Videre lesing ==~~

	*[[Nøkleby, Olaf]]: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i ''Mjøsmuseets årbok 2019'', s. 152-173.

	{{artikkelkoord\|60.570838\|N\|10.958513\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.570838\|N\|10.958513\|Ø}}

Mjosmusole: /* Melkeproduksjon */

2021-12-09T12:53:26Z

Melkeproduksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 12:53
Linje 24:		Linje 24:
	I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga.		I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga.

	1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på [[Rønningstjernet]]] lagret disse i sagflis i ishuset.		1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på [[Rønningstjernet]] lagret disse i sagflis i ishuset.

	I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.		I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.

Mjosmusole: ferdig skrevet førsteutkast fra artikkelen

2021-12-09T12:53:09Z

ferdig skrevet førsteutkast fra artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2021 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Torsætra 2013.jpg\|Torsætra i september 2013.\|Øyvind Holmstad}}		{{thumb\|Torsætra 2013.jpg\|Torsætra i september 2013.\|Øyvind Holmstad}}
	'''[[Torsætra (Østre Toten)\|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).		'''[[Torsætra (Østre Toten)\|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)\|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).

	Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært setring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det én gård som setret her. På midten av 1900-tallet hadde dette økt til 12.		Det er ikke kjent hvor tidlig det har vært setring på Torsætra, eller hvor navnet kommer fra. Den blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1669. Da var det én gård som setret her. På midten av 1900-tallet hadde dette økt til 12.

			== Kvilstellet ==

			I 1902 ble det gjort vedtak på at "man ansaa det nødvendigt at der opføres en almenningsstue og en del staldrum udenfor Skjepsjøen". Det hadde tidligere blitt satt opp hytter til tømmermennene, og i 1906 ble det gitt tilskudd til å sette opp 7 nye hoggerhytter i Hersjødalen. En av disse hyttene ble utgangspunktet for det første permanente kvilstellet. I 1907 ble det bygget et lite fjøs og en vedskåle, og det ble innredet et rom på loftet. I 1910 ble det gjort mer på huset, blant annet spekking og maling av flere rom.

			Olea Arnesdatter (også kalt Olea Torsætern), født 1860 i Etnedal, var restaurantrise, også kalt økonom, på Torsætra i alle fall så tidlig som i 1910. Hun stod for drifta, mens allmenningen vedlikeholdt bygningene. Det ble solgt mat, kaffe og bakst for en billig penge. Olea var høyt verdsatt av allmenningsstyret: Da en gruppe høyskolestudenter var innom i 1926 og ikke gjorde opp for seg, fikk hun i 1928 bevilget 25 kr i godtgjørelse for dette besøket. Samme år ble det også vedtatt at allmenningen dekket halve kostnaden med å skaffe ved. Da Oleas ku døde i 1934, ble det satt i gang kronerulling for å kjøpe ny ku. Allmenningsstyret ga da 30 kr. Olea drev på Torsætra til 1937 og ville flytte til gamlehjemmet på Skreia. Da pensjonen hennes ikke kunne dekke oppholdet, vedtok allmenningsstyret i 1938 å "inntil videre" gi henne den manglende summen hvert år som pensjon.

			Emilie og Johannes Skullerud tok over drifta etter Olea. Allmenningen kjøpte møblene Olea hadde hatt, og la også ut for servise og kjøkkenutstyr som Johannes betalte tilbake fra lønna. Huset i Øvre Torsætra ble bordkledd i 1932 og påbygget i 1938-39. I 1940 ble det gamle fjøset reparert.

			På Nedre Torsætra ble det bygget kvilstelle i 1911-12. Blant annet ble størhuset på Holenseter flyttet dit. Fredrikke og Paul Alm ble ansatt som økonomer der i 1912. I mellomkrigstida var det døtrene deres som tok over, og disse drev på fra til 1942. I perioden med Alm-familien som drivere ble Torsætra viden kjent for Torsæterkringlene som Fredrikke og døtrene bakte.

			Utover 1960- og 1970-tallet ble det mindre og mindre bruk for de gamle kvilstellene. I 1967 spurte Toten Kommunale Elektrisitetsverk (TKE) om det var nødvendig å ha folk boende fast på Torsætra. I svaret fra styret i lodd 4 het det: "For almenningen er det nødvendig å ha bomvakt om sommeren, det er fordelaktig at husene på stedet er bebodd, at beboerens arbeidskraft kan nyttes i almenningen, og endelig er det ønskelig å ha et bevertningssted i almenningen." Etterhvert ga ikke bomvakthold og kafédrift nok inntekter til å leve av lenger. På 1990-tallet ble det slutt på økonomene på Torsætra.

			Øvre Torsætra ble leid ut til Østre Toten Skilag, som drev kafeen fram til 1994. Etterpå tok Tove Leirdal fra Kolbu over. Hun starta med helårs kafédrift, rusta opp kjøkkenet og pusset opp bygget, og kjøpte Nedre Torsætra av lodd 3 i 1998. I 2007 kom det et tilbygg med nytt kaférom og toaletter.

			Ingunn og Frode Skogstrand tok over drifta av kafeen i 2010. Disse kjøpte først Nedre Torsætra av Tove Leirdal, siden Øvre Torsætra av lodd 4. I 2017 ble kafeen utvidet på nytt, til totalt 150 sitteplasser.

	== Melkeproduksjon ==		== Melkeproduksjon ==
Linje 12:		Linje 28:
	I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.		I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.

	== ~~Sag~~ ==		== Torsætersaga ==

	I 1906 vedtok styret i Almenningslodd 4 å skaffe seg et flyttbart sagbruk, og det ble kjøpt inn en 18hk lokomobil og sagutstyr. Dette skulle settes opp nord for Torseterbekken, og der kom det saghytte, saghus og stall. Saging begynte tidlig i 1907. Første sesongen var det Peder Heimdal som hadde saginga. Året etter tok Martin Skredderbakken over. Han drev saginga til 1916, da styret i lodd 4 fant ut at de skulle drive saga for egen regning. Høsten 1910 ble det kjøpt inn høvel, og satt opp høvelhus og badstue på sagtomta. Året etter kunne allmenningen både høvlet og tørket materiale. Våren 1911 ble det skaffet en flisfyrt ovn som skulle drive lokomobilen~~. Denne kunne fyres med sagflis~~.		I 1906 vedtok styret i Almenningslodd 4 å skaffe seg et flyttbart sagbruk, og det ble kjøpt inn en 18hk lokomobil og sagutstyr. Dette skulle settes opp nord for Torseterbekken, og der kom det saghytte, saghus og stall. Saging begynte tidlig i 1907. Første sesongen var det Peder Heimdal som hadde saginga. Året etter tok Martin Skredderbakken over. Han drev saginga til 1916, da styret i lodd 4 fant ut at de skulle drive saga for egen regning. Høsten 1910 ble det kjøpt inn høvel, og satt opp høvelhus og badstue på sagtomta. Året etter kunne allmenningen både høvlet og tørket materiale. Våren 1911 ble det skaffet en ny flisfyrt ovn som skulle drive lokomobilen.

	Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre.		Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre.
Linje 24:		Linje 40:
	== Vegen ==		== Vegen ==

	Setrene på Torsætra hadde tidlig god kjørevei hele veien fram. Kongeveien fra 1789 gikk der, men den var bygget etter det såkalte franske prinsipp, med rette linjer uavhengig av terrenget ellers. Det betydde lange og bratte bakker, både opp og ned. ~~Etterhvert~~ som det kom flere og flere biler på veien i etterkrigstida, fikk disse et problem med å komme seg opp og ned disse bakkene. På 1930-tallet ble det stukket ut ny vei fra Stangekrysset til grensa mot Hurdal. Kommunen hadde ansvaret, men både lodd 3 og lodd 4 ga tilskudd.		Setrene på Torsætra hadde tidlig god kjørevei hele veien fram. Kongeveien fra 1789 gikk der, men den var bygget etter det såkalte franske prinsipp, med rette linjer uavhengig av terrenget ellers. Det betydde lange og bratte bakker, både opp og ned. Etter hvert som det kom flere og flere biler på veien i etterkrigstida, fikk disse et problem med å komme seg opp og ned disse bakkene. På 1930-tallet ble det stukket ut ny vei fra Stangekrysset til grensa mot Hurdal. Kommunen hadde ansvaret, men både lodd 3 og lodd 4 ga tilskudd.

	Også veien til Rønningstjernet ble forlenget til Stormyra på 1930-tallet, og senere til Sytterlia. I 1937 hadde trafikken blitt så stor at det ble satt opp bom på Sytterlivegen ved Torsætra. Da ble økonomen på Øvre Torsætra også bomvokter. Bruksberettigede fikk den beste prisen, og folk fra utenfor bygda måtte ut med mest. Tunge lastebiler fikk ikke passere, mens hesteskyss fikk komme forbi gratis.

	~~Etterhvert ble veiene utover i lodd 4 og lodd 5 utvidet med vei til Hommelsjøen, Hersjøen og Steinsjøen. Torsætra ble et knutepunkt der mye av transporten i lodd 3, 4 og 5 gikk forbi~~.

			Også veien til Rønningstjernet ble forlenget til Stormyra på 1930-tallet, og senere til Sytterlia. I 1937 hadde trafikken blitt så stor at det ble satt opp bom på Sytterlivegen ved Torsætra. Da ble økonomen på Øvre Torsætra også bomvokter. Prisene var 2 kr for bruksberettigede, 4 kr for sambygdinger, 10 kr for utbygdinger og hesteskyss gratis. Det ble stengt for lastebiler.

			Etter hvert ble veiene utover i lodd 4 og lodd 5 utvidet med vei til Hommelsjøen, Hersjøen og Steinsjøen. Torsætra ble et knutepunkt der mye av transporten i lodd 3, 4 og 5 gikk forbi.

			== Varpet ==

	~~Ifølge [[Folketellinga 1910\|folketellinga for 1910]] var~~ det ~~sagbruk og bevertningsvirksomhet her. [[Olea Arnesen]] (født 1860 i [[Etnedal]]~~en~~) var «restauratrise». I 1912 ble [[Fredrikke Alm\|Fredrikke]] og Paul Alm ansatt som økonomer~~ på ~~Torsætra~~. ~~Disse sto lenge i jobben~~, ~~men ble i [[mellomkrigstida]] avløst av de to døtrene sine~~. ~~De var økonomer fram til 1942~~. ~~I boka ''Toten-almenningenes historie'' heter~~ det om ~~Alm-familien~~ at ~~«disse folkene~~ ble ~~nesten legendariske~~. ~~Torsetra ble viden kjent for de såkalte Torseterkringlene~~, ~~noen veldig store kringler som ble servert til skogsfolk~~ og ~~turgåere~~.»		Ved Torsetervegen, litt nordafor Torsætra, ligger det en stor stein med en haug med kvist på. Det er et kast, også kalt oppkast eller varp. Når man gikk forbi kastet skulle man legge en kvist på haugen. Da ville det gå godt med buskapen om sommeren. Et gammelt sagt sier at en elgjeger ble skadeskutt et sted på åsen. Han fikk krøpet seg til en stein ved vegen, og der døde han. Kastet på Torsætra ligger på denne steinen.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 43:		Linje 58:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*[[Nøkleby, Olaf]]: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i ''Mjøsmuseets årbok 2019'', s. 152-173.		*[[Nøkleby, Olaf]]: «Torsetra – Eit knutepunkt på Totenåsen», i ''Mjøsmuseets årbok 2019'', s. 152-173.

	{{artikkelkoord\|60.570838\|N\|10.958513\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.570838\|N\|10.958513\|Ø}}
Linje 51:		Linje 66:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Totenåsen]]		[[Kategori:Totenåsen]]
	~~{{spire1}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Mjosmusole: mellomlagring

2021-12-07T10:48:47Z

mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 10:48
Linje 8:		Linje 8:
	I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga.		I 1948 var det 5 av 12 av gardene som fortsatt hadde melkekyr på Torsætra, og disse gikk sammen om å bygge et fellesfjøs på Torsætervollen med plss til 43 kyr. Den snørike vinteren 1951 knakk fjøstaket sammen av de store snømengdene. «Dæ har je vente på, for dær utpå har dom itte måkå snø ta takom på flerføulluge år», skal Johannes Torsetern sagt i den forbindelse. Taket ble raskt reparert med plank fra Torsætersaga.

	1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på ~~'''~~Rønningstjernet~~'''~~ lagret disse i sagflis i ishuset.		1957 ble det bygget et ishus ved fellesfjøset for å kunne levere best mulig melk til meieriet. Deleierne saget isblokker på [[Rønningstjernet]]] lagret disse i sagflis i ishuset.

	I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.		I 1972 var det helt slutt på melkeproduksjonen på den siste gården som hadde seter her. Fellesfjøset ble etter hvert revet etter å ha stått tomt i noen år. Siden den gang har husa på setra blitt bygget om til hytter, og huset som fellesfjøset brukte har blitt turistforeningshytte.
Linje 18:		Linje 18:
	Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre.		Allmenningslodd 3 fikk også bruke saga på Torsætra. I 1920 ble det uenigheter om vedlikeholdet av vegen utover åsen, men partene må ha blitt enige siden lodd 3 fremdeles fikk bruke saga videre.

	Det ble oppdaget at stolpene under saghuset var råtne i 1923. Da skulle det sørges for "nye pelarer muret av graasten saa høie at de rækker ovenfor sagflisen". Saga gikk uansett med underskudd, og i 1926 kjøpte Sigvard Dahl på Hermanrud i Nordlia hele saga med lokomobil, flisovn, høvelmaskin, sagbenk, flishøvel, kappsag, skinnegang med traller og alt tilhørende utstyr for 7000 kroner. Han tok med seg alt utstyret til Hermanrudsaga bortsett fra lokomobilen, som han solgte til Romerike. Saghuset, høvleriet og badstua på Torsætra ble revet i 1926.		Det ble oppdaget at stolpene under saghuset var råtne i 1923. Da skulle det sørges for "nye pelarer muret av graasten saa høie at de rækker ovenfor sagflisen". Saga gikk uansett med underskudd, og i 1926 kjøpte Sigvard Dahl på Hermanrud i Nordlia hele saga med lokomobil, flisovn, høvelmaskin, sagbenk, flishøvel, kappsag, skinnegang med traller og alt tilhørende utstyr for 7000 kroner. Han tok med seg alt utstyret til Hermanrudsaga bortsett fra lokomobilen, som han solgte til Romerike. Saghuset, høvleriet og badstua på Torsætra ble revet i 1926. Plassen ble ikke rydda opp, og restene ble liggende helt til 1941 da styret tillot at folk tok seg ved derfra.

			Mot slutten av 1930-tallet flyttet Sigvard Dahl saga tilbake til Torsætra. Han drev saga fram til 1942, da lodd 4 kjøpte saga tilbake for 8500 kroner. I 1949 ble det kjøpt inn en ny motor til sagbruket, en 40hk Trygg råoljemotor som erstattet en lokomobil som ikke lenger var forsvarlig å bruke. Denne motoren kosta 10 300 kroner. Sagbruket ble drevet fram til slutten av 1950-tallet, før lodd 4 i 1959 inngikk en avtale med Kværnum Brug og Peter Aas om saging og utlevering av materiale til de bruksberettigede.

			== Vegen ==

			Setrene på Torsætra hadde tidlig god kjørevei hele veien fram. Kongeveien fra 1789 gikk der, men den var bygget etter det såkalte franske prinsipp, med rette linjer uavhengig av terrenget ellers. Det betydde lange og bratte bakker, både opp og ned. Etterhvert som det kom flere og flere biler på veien i etterkrigstida, fikk disse et problem med å komme seg opp og ned disse bakkene. På 1930-tallet ble det stukket ut ny vei fra Stangekrysset til grensa mot Hurdal. Kommunen hadde ansvaret, men både lodd 3 og lodd 4 ga tilskudd.

			Også veien til Rønningstjernet ble forlenget til Stormyra på 1930-tallet, og senere til Sytterlia. I 1937 hadde trafikken blitt så stor at det ble satt opp bom på Sytterlivegen ved Torsætra. Da ble økonomen på Øvre Torsætra også bomvokter. Bruksberettigede fikk den beste prisen, og folk fra utenfor bygda måtte ut med mest. Tunge lastebiler fikk ikke passere, mens hesteskyss fikk komme forbi gratis.

			Etterhvert ble veiene utover i lodd 4 og lodd 5 utvidet med vei til Hommelsjøen, Hersjøen og Steinsjøen. Torsætra ble et knutepunkt der mye av transporten i lodd 3, 4 og 5 gikk forbi.

Mjosmusole: mellomlagring

2021-12-07T10:17:05Z

mellomlagring

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Torsætra 2013.jpg|Torsætra i september 2013.|Øyvind Holmstad}}
-'''[[Torsætra (Østre Toten)|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra.
+'''[[Torsætra (Østre Toten)|Torsætra]]''' er et gammalt ''kvilstelle'' for vegfarende og tømmerhoggere på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], på grensa mellom Almenningslodd 3 og 4. Sia slutten av 1800-tallet har det vært overnatting og bevertning på stedet, som i dag er kafé og selskapslokale. Virksomheten foregår i to bygninger, øvre og nedre Torsætra. Stedet ligger ved og har gitt navn til [[Torsætervegen (Østre Toten)|Torsætervegen]]. Ca. 1 kilometer vest for sjølve Torsætra ligger [[Torsæterkampen]], som er det høgeste punktet i Østre Toten (840 moh.).
 Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] var det sagbruk og bevertningsvirksomhet her. [[Olea Arnesen]] (født 1860 i [[Etnedal]]en) var «restauratrise». I 1912 ble [[Fredrikke Alm|Fredrikke]] og Paul Alm ansatt som økonomer på Torsætra. Disse sto lenge i jobben, men ble i [[mellomkrigstida]] avløst av de to døtrene sine. De var økonomer fram til 1942. I boka ''Toten-almenningenes historie'' heter det om Alm-familien at «disse folkene ble nesten legendariske. Torsetra ble viden kjent for de såkalte Torseterkringlene, noen veldig store kringler som ble servert til skogsfolk og turgåere.»