Torshovbyen - Sideversjonshistorikk

ØivindAamodt: /* Husene på Torshov */

2023-07-12T12:50:04Z

Husene på Torshov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 12:50
Linje 30:		Linje 30:

	==Husene på Torshov==		==Husene på Torshov==
	De ~~nye~~ bygningene ~~har store dominerende~~ valmtak. Fasadene har mange steder pilastre, flate søyler som markerer ~~hvert hjørne~~ og artikulerer veggflatene~~. Søylene er nå malt i kontrastfarger~~. Store vinduer sikrer mye lys~~. Bebyggelsen er på 3 etasjer. Bare der hvor tilpasning til gammel bebyggelse gjør det nødvendig, bygges det 4 etasjer~~. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent gårdsrom.		De første kvartalene som ble bygd ut rundt Vogts gate var påbegynt med leiegårdsbebyggelse på 1890-tallet. Her fikk bygningene fire etasjer og mansardtak, senere ble det stort sett bygd i tre etasjer med valmtak. Fasadene har mange steder pilastre, flate søyler som markerer hjørnene og artikulerer veggflatene. Store vinduer sikrer mye lys. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent gårdsrom.

	Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna.		Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna.

ØivindAamodt: Takene er ikke mansard, og teksten var litt unøyaktig.

2023-07-12T12:04:07Z

Takene er ikke mansard, og teksten var litt unøyaktig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 12:04
Linje 30:		Linje 30:

	==Husene på Torshov==		==Husene på Torshov==
	De nye bygningene har store dominerende ~~[[mansardtak]]~~ som ~~bæres oppe av en kraftig falsk søyle i~~ hvert hjørne. Søylene er malt i ~~kontrastfarge, slik at det virker som om takene hviler på disse~~. Store vinduer sikrer mye lys. Bebyggelsen er på 3 etasjer. Bare der hvor tilpasning til gammel bebyggelse gjør det nødvendig, bygges det 4 etasjer. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent ~~gruslagt~~ gårdsrom.		De nye bygningene har store dominerende valmtak. Fasadene har mange steder pilastre, flate søyler som markerer hvert hjørne og artikulerer veggflatene. Søylene er nå malt i kontrastfarger. Store vinduer sikrer mye lys. Bebyggelsen er på 3 etasjer. Bare der hvor tilpasning til gammel bebyggelse gjør det nødvendig, bygges det 4 etasjer. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent gårdsrom.

	Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna.		Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna.

PaulVIF: /* Byggingen av Torshovbyen */

2023-05-07T16:00:24Z

Byggingen av Torshovbyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 16:00
Linje 21:		Linje 21:
	I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.		I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.

	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata (Oslo)\|Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

PaulVIF på 4. mar. 2022 kl. 09:55

2022-03-04T09:55:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2022 kl. 09:55
Linje 25:		Linje 25:
	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

	Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[~~Torshov (Oslo)#Torshovparken\|~~Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.		Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.

	Torshovbyen utgjør over 43 000 kvadratmeter, og inneholder totalt 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler. Boligstandarden var høy etter datidens målestokk: alle hadde vannklosett, noen få hadde bad, og det var vaskekjeller og tørkemuligheter både på loftet og i bakgården. Man regnet med bygningene skulle gi gode og sunne hjem til omkring 7000 mennesker, men til å begynne med rommet de nok enda fler, ettersom mange av familiene som flyttet inn var tallrike.		Torshovbyen utgjør over 43 000 kvadratmeter, og inneholder totalt 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler. Boligstandarden var høy etter datidens målestokk: alle hadde vannklosett, noen få hadde bad, og det var vaskekjeller og tørkemuligheter både på loftet og i bakgården. Man regnet med bygningene skulle gi gode og sunne hjem til omkring 7000 mennesker, men til å begynne med rommet de nok enda fler, ettersom mange av familiene som flyttet inn var tallrike.

PaulVIF: /* Byggingen av Torshovbyen */

2021-11-25T13:12:00Z

Byggingen av Torshovbyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 13:12
Linje 23:		Linje 23:
	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[~~Christiania~~ Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

	Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken\|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.		Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken\|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.

PaulVIF på 30. des. 2017 kl. 12:39

2017-12-30T12:39:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 12:39
Linje 30:		Linje 30:

	==Husene på Torshov==		==Husene på Torshov==
	De nye bygningene har store dominerende ~~mansard–tak~~ som bæres oppe av en kraftig falsk søyle i hvert hjørne. Søylene er malt i kontrastfarge, slik at det virker som om takene hviler på disse. Store vinduer sikrer mye lys. Bebyggelsen er på 3 etasjer. Bare der hvor tilpasning til gammel bebyggelse gjør det nødvendig, bygges det 4 etasjer. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent gruslagt gårdsrom.		De nye bygningene har store dominerende [[mansardtak]] som bæres oppe av en kraftig falsk søyle i hvert hjørne. Søylene er malt i kontrastfarge, slik at det virker som om takene hviler på disse. Store vinduer sikrer mye lys. Bebyggelsen er på 3 etasjer. Bare der hvor tilpasning til gammel bebyggelse gjør det nødvendig, bygges det 4 etasjer. Bygningene er gruppert rundt et stort og åpent gruslagt gårdsrom.

	Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna.		Her er det tørkebåser, en for hver oppgang i komplekset. Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 8 –12. Noen trær, plener og busker ble spredd rundt. Plenene er prydet med skiltet «Tråkk ikke på plenen». Et annet skilt som har brent seg inn i minnet er «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten som fantes var en sandkasse på 2x3 meter, men den var forbeholdt de små barna.

Stigrp: /* Byggingen av Torshovbyen */ lenking

2015-11-19T10:56:20Z

Byggingen av Torshovbyen: lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 10:56
Linje 23:		Linje 23:
	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

	Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876 -1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken\|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.		Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken\|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.

	Torshovbyen utgjør over 43 000 kvadratmeter, og inneholder totalt 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler. Boligstandarden var høy etter datidens målestokk: alle hadde vannklosett, noen få hadde bad, og det var vaskekjeller og tørkemuligheter både på loftet og i bakgården. Man regnet med bygningene skulle gi gode og sunne hjem til omkring 7000 mennesker, men til å begynne med rommet de nok enda fler, ettersom mange av familiene som flyttet inn var tallrike.		Torshovbyen utgjør over 43 000 kvadratmeter, og inneholder totalt 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler. Boligstandarden var høy etter datidens målestokk: alle hadde vannklosett, noen få hadde bad, og det var vaskekjeller og tørkemuligheter både på loftet og i bakgården. Man regnet med bygningene skulle gi gode og sunne hjem til omkring 7000 mennesker, men til å begynne med rommet de nok enda fler, ettersom mange av familiene som flyttet inn var tallrike.

Stigrp: /* Byggingen av Torshovbyen */ lenke, Vogts gate

2015-11-19T10:51:59Z

Byggingen av Torshovbyen: lenke, Vogts gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 10:51
Linje 21:		Linje 21:
	I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.		I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.

	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

Kallrustad: lenke, oppgraderer til F2

2015-10-23T12:21:34Z

lenke, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2015 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Oksefontenen 3.jpg\|«Oksefontenen» 2003.\|Siri Tidemann-Andersen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Oksefontenen 3.jpg\|«Oksefontenen» 2003.\|Siri Tidemann-Andersen}}
	'''[[Torshovbyen]]''' er en del av strøket [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i Oslo som ble oppført for [[Kristiania]] kommune rundt 1920. Kommunen kjøpte i 1916 en del av gården [[Torshov (Oslo)#Torshov gård\|Torshov]]. Mange mente at arbeidere skulle bo i hagebyer inspirert av engelske forbilder. Erfaringene fra [[Ullevål hageby]] viste at disse boligene ble for dyre for arbeiderklassen. Kommunen satset isteden på leiegårder i åpne beplantede kvartaler. De første gårdene hadde 2 ½ etasje med [[mansardtak]] og vindusarker. Senere måtte utnyttelsen av tomtearealet økes: gårdene ble høyere, de ble bygget i lukkede kvartaler rundt store grønne gårdsrom ment for lek og sosialt samvær. </onlyinclude>		'''[[Torshovbyen]]''' er en del av strøket [[Torshov (Oslo)\|Torshov]] i [[Oslo]] som ble oppført for [[Kristiania]] kommune rundt 1920. Kommunen kjøpte i 1916 en del av gården [[Torshov (Oslo)#Torshov gård\|Torshov]]. Mange mente at arbeidere skulle bo i hagebyer inspirert av engelske forbilder. Erfaringene fra [[Ullevål hageby]] viste at disse boligene ble for dyre for arbeiderklassen. Kommunen satset isteden på leiegårder i åpne beplantede kvartaler. De første gårdene hadde 2 ½ etasje med [[mansardtak]] og vindusarker. Senere måtte utnyttelsen av tomtearealet økes: gårdene ble høyere, de ble bygget i lukkede kvartaler rundt store grønne gårdsrom ment for lek og sosialt samvær. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Torshovbyen ble oppført for Kristiania kommune 1917-1925. Med 1762 leiligheter og en storslått byplan med barokke forbilder, var Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. De fleste leilighetene hadde to rom og kjøkken, noe som var romslig i en tid da arbeiderfamilier flest måtte ta til takke med ett rom. Mange familier kom fra falleferdige gårder i Vika og følte Torshov som et himmelrike. Leilighetene var gjennomlyste, hadde kjøkken og vannklosett og noen til og med gassfyrte bad. Leilighetene på Torshov skulle nå bli normgivende for boligstandarden. </onlyinclude> Arkitekten var [[Harald Hals (1876 -1959)\|Harald Hals]].		<onlyinclude>Torshovbyen ble oppført for Kristiania kommune 1917-1925. Med 1762 leiligheter og en storslått byplan med barokke forbilder, var Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen bygget. De fleste leilighetene hadde to rom og kjøkken, noe som var romslig i en tid da arbeiderfamilier flest måtte ta til takke med ett rom. Mange familier kom fra falleferdige gårder i Vika og følte Torshov som et himmelrike. Leilighetene var gjennomlyste, hadde kjøkken og vannklosett og noen til og med gassfyrte bad. Leilighetene på Torshov skulle nå bli normgivende for boligstandarden. </onlyinclude> Arkitekten var [[Harald Hals (1876 -1959)\|Harald Hals]].
Linje 124:		Linje 124:
	[[Kategori:Torshov (Oslo)]]		[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
	[[Kategori:Hagebyer]]		[[Kategori:Hagebyer]]
	{{f1}}		{{f2}}

Cnyborg: lenkeretting

2013-10-11T13:29:43Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 13:29
Linje 89:		Linje 89:
	Hva så med barna og ungdommen? Hva tok de seg til på fritiden? Mennesker som vokste opp på Torshov på 20- tallet forteller om en rekke forskjellige barneleker. Disse spenner fra kjente leker som gjemsel og indianer og hvit, til de mer ukjente, som vi seiler, vi ror ( en slags gjemsel) og pinnevipping. Man kunne også kaste på stikka, spille poker, eller løpe seier. Gutter og jenter lekte ofte sammen, men noen leker var mer kjønnsbestemte enn andre: mens jentene lekte med dokker eller lekte danseleker, forsvarte guttene bygårdens ære. Skillet mellom de ulike gårdene ble nemlig betraktet dom svært skarpt, og regelrette slagsmål mellom de ulike gårdenes guttegjenger var ikke uvanlig. Det blir fortalt at man aldri lekte i andre gårder enn sin egen.		Hva så med barna og ungdommen? Hva tok de seg til på fritiden? Mennesker som vokste opp på Torshov på 20- tallet forteller om en rekke forskjellige barneleker. Disse spenner fra kjente leker som gjemsel og indianer og hvit, til de mer ukjente, som vi seiler, vi ror ( en slags gjemsel) og pinnevipping. Man kunne også kaste på stikka, spille poker, eller løpe seier. Gutter og jenter lekte ofte sammen, men noen leker var mer kjønnsbestemte enn andre: mens jentene lekte med dokker eller lekte danseleker, forsvarte guttene bygårdens ære. Skillet mellom de ulike gårdene ble nemlig betraktet dom svært skarpt, og regelrette slagsmål mellom de ulike gårdenes guttegjenger var ikke uvanlig. Det blir fortalt at man aldri lekte i andre gårder enn sin egen.

	Kino var også en populær fritidsaktivitet, selv om barnebilletten på 50 øre kunne litt vel dyr for noen. Av kinoer var det flere å velge mellom. Man kunne gå på Krona i Storgata, Folke ved Gunerius, Biorama ved [[Birkelunden]], eller, fra 1928, Torshovs egen [[Soria Moria]].		Kino var også en populær fritidsaktivitet, selv om barnebilletten på 50 øre kunne litt vel dyr for noen. Av kinoer var det flere å velge mellom. Man kunne gå på Krona i Storgata, Folke ved Gunerius, Biorama ved [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]], eller, fra 1928, Torshovs egen [[Soria Moria]].
	Blant de litt eldre ungdommene var dans mer populært. Danseløvenes store dag var lørdagen, da dansekvelder ofte ble arrangert.		Blant de litt eldre ungdommene var dans mer populært. Danseløvenes store dag var lørdagen, da dansekvelder ofte ble arrangert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 16:00
Linje 21:		Linje 21:
	I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.		I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.

	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata (Oslo)\|Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 13:12
Linje 23:		Linje 23:
	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[~~Christiania~~ Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.

	Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken\|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.		Det var boligdirektør [[Harald Hals (1876-1959)\|Harald Hals]] som sto for planleggingen. Han sparte ikke på plassen. Prinsippet bak Torshovbyen var luft, lys og grønne lunger, noe Torshovs befolkning fortsatt nyter godt av. Reguleringsplanen var inspirert av engelske havebyidéer, og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og ny-barokke strømninger. Lave kvartaler (3 etasjer) ble bygget omkring store, beplantede gårdsrom. Mellom kvartalene ble det anlagt brede allégater og åpne plasser. På Hegermanns plass ble [[Oksefontenen]] reist i 1929. Bygningene har fasader av slemmet tegl. Da de var nye, var alle bygningene grå. De høye takene var opprinnelig dekket med røde teglpanner, og bygningene hadde store krysspostvinduer. Et stort areal rundt høyden midt i byggeområdet ble reservert til parkformål, men hva det skulle brukes til ble heftig diskutert. Noen ville bygge kirke der, andre ville ha badeanlegg. I 1931 ble [[Torshov (Oslo)#Torshovparken\|Torshovparken]] med plaskedammer, fontener og lekeplasser høytidelig åpnet. Senere kom også en musikkpaviljong på høyden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 10:51
Linje 21:		Linje 21:
	I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.		I begynnelsen av 1900-tallet var [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] stor i Kristiania. Politikerne diskuterte hvorvidt kommunen hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Til tross for uenigheter, ble det etterhvert avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.

	Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.		Med tanke på å bygge arbeiderboliger, kjøpte kommunen i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder. Det vil si området mellom det som i dag er [[Åsengata]], Erika Nissens gate, [[Agathe Grøndahls gate]], Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] og [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]]. Her ble «Torshaugbyen» utbygget mellom 1917 og 1925. Torshovbyen var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan. I vår tid vises det ofte til Torshovbyen som et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. At disse boligene har vært populære, og at de fortsatt er det i våre dager, er det i alle fall ingen tvil om.

	Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.		Arkitektene fikk tidenes drømmejobb da de skulle planlegge Torshovbyen. Nesten jomfruelig mark, og frihet til å gjøre hva de ville innenfor de rammene Kristiania kommune hadde satt. Utgangspunktet var at man skulle legge til rette for at folk kunne bo her fra vugge til grav. Torshov skulle ha alt fra fødestue og barnehage til egen gravplass, og en restaurant, slik at husmoren ikke skulle bindes til å lage mat hver dag. Alt dette ble riktignok ikke realisert. [[Vøienvolden]] fikk fødestuen, gravlunden ble ved [[Sagene]], og barnehagen forsvant ut av planene. Men [[Christiania Folkerestauranter]] fikk sitt lokale i [[Vogts gate]] ved Torshov sentrum. Man kunne enten spise i restauranten, eller gå bakveien, kjøpe mat og ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet [[Soria Moria (Oslo)\|Soria Moria]], som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som en by i byen.