Torstein Lange - Sideversjonshistorikk

MortenHV: småting

2019-09-27T12:55:59Z

småting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 12:55
Linje 8:		Linje 8:
	Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i [[Norsk Redaktørforening]] og [[Norsk presseforbund]]. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.		Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i [[Norsk Redaktørforening]] og [[Norsk presseforbund]]. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.

	På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som NS-myndighetene lot fortsette. I 1944 sto ~~han~~ på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.		På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som NS-myndighetene lot fortsette, bortsett fra at ''[[Velgeren]]'' fikk et mellomspill i 1942–44 under navnet ''Oplendingen''. I 1944 sto Lange på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

	Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}		Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}
Linje 16:		Linje 16:
	* {{folketelling\|pf01036423000833\|Theodor Fredrik Lange\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036423000833\|Theodor Fredrik Lange\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{digitalarkivet\|pc00000000486656\|Torstein Lange\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}		*{{digitalarkivet\|pc00000000486656\|Torstein Lange\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
			* {{hbr1-1\|pf01037076003199\|Torstein Lange}}.
	*[http://runeberg.org/merkbio/0541.html ''Merkantilt biografisk leksikon'']		*[http://runeberg.org/merkbio/0541.html ''Merkantilt biografisk leksikon'']
	*Intervju med [[Willy Klevenberg]], 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).		*Intervju med [[Willy Klevenberg]], 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
Linje 22:		Linje 23:
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 216-223.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 216-223.
	*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014		*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01037076003199\|Torstein Lange}}.

	{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}		{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
Linje 37:		Linje 35:
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
	[[Kategori:Fotball]]		[[Kategori:Fotball]]
			{{bm}}

PaulVIF på 27. aug. 2018 kl. 19:54

2018-08-27T19:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 19:54
Linje 6:		Linje 6:
	Han tok i 1914 over som redaktør i ''[[Gjøviks Blad]]'' etter faren, og eide i samme periode [[Gjøvik bok- og papirhandel]]. I 1920 ble avisa slått sammen med ''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'' under det nye navnet ''Vestopland''. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av [[Bondepartiet\|Bondeparti-folk]] i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig «livsvarig formann» for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>		Han tok i 1914 over som redaktør i ''[[Gjøviks Blad]]'' etter faren, og eide i samme periode [[Gjøvik bok- og papirhandel]]. I 1920 ble avisa slått sammen med ''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'' under det nye navnet ''Vestopland''. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av [[Bondepartiet\|Bondeparti-folk]] i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig «livsvarig formann» for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>

	Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i [[Norsk ~~redaktørforening~~]] og [[Norsk presseforbund]]. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.		Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i [[Norsk Redaktørforening]] og [[Norsk presseforbund]]. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.

	På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som ~~tyskerne~~ lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.		På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som NS-myndighetene lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

	Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}		Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}

PaulVIF på 27. aug. 2018 kl. 19:53

2018-08-27T19:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 19:53
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''. Utdannelsen til Lange besto i handelsskole, stenografiskole og journalistkurs.		Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''. Utdannelsen til Lange besto i handelsskole, stenografiskole og journalistkurs.

	Han tok i 1914 over som redaktør i ''[[Gjøviks Blad]]'' etter faren, og eide i samme periode [[Gjøvik bok- og papirhandel]]. I 1920 ble avisa slått sammen med ''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'' under det nye navnet ''Vestopland''. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig ~~"livsvarig formann"~~ for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>		Han tok i 1914 over som redaktør i ''[[Gjøviks Blad]]'' etter faren, og eide i samme periode [[Gjøvik bok- og papirhandel]]. I 1920 ble avisa slått sammen med ''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'' under det nye navnet ''Vestopland''. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av [[Bondepartiet\|Bondeparti-folk]] i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig «livsvarig formann» for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>

	Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i Norsk redaktørforening og Norsk presseforbund. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.		Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i [[Norsk redaktørforening]] og [[Norsk presseforbund]]. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.

	På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.		På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-01-09T10:23:51Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2017 kl. 10:23
Linje 20:		Linje 20:
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i ''Folk og land'', 4. april 1959.		*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i ''Folk og land'', 4. april 1959.
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999, s. 216-223.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010082508084}}, s. 216-223.
	*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014		*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014

Cnyborg: hbr

2016-06-27T08:56:32Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 08:56
Linje 22:		Linje 22:
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999, s. 216-223.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999, s. 216-223.
	*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014		*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037076003199\|Torstein Lange}}.

	{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}		{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}

MortenHV: mer

2016-06-24T08:45:47Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007.\|Mahlum}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007.\|Mahlum}}
	'''[[Torstein Lange]]''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted ~~1959~~) var pressemann.		'''[[Torstein Lange\|Torstein Fredrik Teodor Lange]]''' (født 3. januar 1886 på [[Gjøvik]], død 1959 samme sted) var pressemann og idrettsleder.

	Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.		Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''. Utdannelsen til Lange besto i handelsskole, stenografiskole og journalistkurs.

	Han tok i 1914 over som redaktør i [[Gjøviks Blad]] etter faren. I 1920 ble avisa slått sammen med [[Samhold (avis)\|Samhold]] under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig "livsvarig formann" for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>		Han tok i 1914 over som redaktør i ''[[Gjøviks Blad]]'' etter faren, og eide i samme periode [[Gjøvik bok- og papirhandel]]. I 1920 ble avisa slått sammen med ''[[Samhold (avis)\|Samhold]]'' under det nye navnet ''Vestopland''. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig "livsvarig formann" for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>

	På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.		Innen pressen var han formann i [[Oplandenes bladeierforening]], varaformann i De norske provinsblades redaktørforening og styremedlem i Norsk redaktørforening og Norsk presseforbund. Lange hadde dessuten tillit som idrettsleder, blant annet som klubbleder i [[Gjøvik-Lyn]] da herrelaget spilte cupfinale i 1914.

			På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var ''Vestopland'' den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

	Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}		Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}
Linje 12:		Linje 14:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{folketelling\|pf01037076003199\|Torstein Lange\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037076003199\|Torstein Lange\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*''Intervju med [[Willy Klevenberg]]'', 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).		* {{folketelling\|pf01036423000833\|Theodor Fredrik Lange\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{digitalarkivet\|pc00000000486656\|Torstein Lange\|Adressebok for Gjøvik by 1942}}
			*[http://runeberg.org/merkbio/0541.html ''Merkantilt biografisk leksikon'']
			*Intervju med [[Willy Klevenberg]], 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i Folk og land, 4. april 1959.		*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i ''Folk og land'', 4. april 1959.
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999, s. 216-223.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999, s. 216-223.
			*[http://www.oa.no/sport/dette-er-gjoviks-ukjente-cuphelter/s/1-81-7576987 «Dette er Gjøviks 'ukjente' cuphelter»] av Tor Erik Pettersen, ''Oppland Arbeiderblad'' 11. september 2014

	{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}		{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}
Linje 25:		Linje 31:
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
			[[Kategori:Idrettsledere]]
			[[Kategori:Fotball]]

Kallrustad: kategorier

2015-06-09T12:58:28Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2015 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007.\|Mahlum.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007.\|Mahlum}}
	'''[[Torstein Lange]]''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.		'''[[Torstein Lange]]''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.

Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
			[[Kategori:Fødsler i 1886]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1959]]

Kallrustad: flytter bilde

2015-06-09T12:57:12Z

flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2015 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Torstein Lange''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007.\|Mahlum.}}
			'''[[Torstein Lange]]''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.

	Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.		Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.
Linje 7:		Linje 8:
	På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.		På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

	~~{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007. Foto: Mahlum.}}~~
	Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}		Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}

MortenHV: diverse

2014-08-12T14:41:10Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Torstein Lange''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.		<onlyinclude>'''Torstein Lange''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.

	Han tok i 1914 over som redaktør i [[Gjøviks Blad]] etter faren ~~[[F. O. Lange]]~~. I 1920 ble avisa slått sammen med [[Samhold (avis)\|Samhold]] under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig "livsvarig formann" for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>		Han var sønn av redaktør [[Fredrik Olsen Lange]] og Kjersti Lange. Familen var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.

			Han tok i 1914 over som redaktør i [[Gjøviks Blad]] etter faren. I 1920 ble avisa slått sammen med [[Samhold (avis)\|Samhold]] under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig "livsvarig formann" for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>

	På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.		På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

	Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren Terje Paulsberg gikk det ikke så bra med ham.{{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i Storgata illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}		{{thumb høyre\|Kauffeldtgården 2007.jpg\|Kauffeldtgården i 2007. Foto: Mahlum.}}
			Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren [[Terje Paulsberg]] gikk det ikke så bra med ham: {{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}
	~~Familen Lange var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*''Intervju med Willy Klevenberg'', 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).		* {{folketelling\|pf01037076003199\|Torstein Lange\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
			*''Intervju med [[Willy Klevenberg]]'', 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i Folk og land, 4. april 1959.		*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i Folk og land, 4. april 1959.
Linje 18:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:~~H-politikere~~]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]

MortenHV: diverse

2014-08-12T14:27:32Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Torstein Lange''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann. Han tok i 1914 over som redaktør i [[Gjøviks Blad]] etter faren F. O. Lange. I 1920 ble avisa slått sammen med [[Samhold (avis)\|Samhold]] under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid Høyre-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig "livsvarig formann" for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Torstein Lange''' (født 1886 på [[Gjøvik]], død samme sted 1959) var pressemann.

	På 1930-tallet ble Lange svært NS- og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne ~~ikke stoppa~~. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten. Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren Terje Paulsberg gikk det ikke så bra med ham. ~~”Hans~~ bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i Storgata illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.”		Han tok i 1914 over som redaktør i [[Gjøviks Blad]] etter faren [[F. O. Lange]]. I 1920 ble avisa slått sammen med [[Samhold (avis)\|Samhold]] under det nye navnet Vestopland. Lange fortsatte som redaktør for det nye organet, som var eid av Bondeparti-folk i distriktet. Lange var imidlertid [[Høyre]]-mann sjøl, og var fra 1919-1922 innvalgt i bystyret på [[Gjøvik Borgerparti]]s liste, felleslista for Høyre og [[Frisinnede Venstre]]. Han var samtidig "livsvarig formann" for [[Gjøvik private herreklubb]], der menn fra byens borgerskap hadde samvær og politiske drøftinger.</onlyinclude>

			På 1930-tallet ble Lange svært [[Nasjonal Samling\|NS-]] og Hitler-vennlig, og under okkupasjonen var Vestopland den eneste Gjøvik-avisa som tyskerne lot fortsette. I 1944 sto han på medlemslista til NS på Gjøvik. En av sønnene falt under kampene på Østfronten.

			Lange ble i 1946 dømt til 12 års fengsel for landssvik, men slapp ut etter tre års soning. Lange flytta tilbake til Gjøvik etter soninga. Men ifølge lokalhistorikeren Terje Paulsberg gikk det ikke så bra med ham.{{sitat\|Hans bysbarn tilga ham ikke, og ga ham synlige bevis på det. En hendelse utenfor fargehandler Wold i Storgata illustrerer det. Da Lange kom gående ned Storgata, gled og falt, ble han bare liggende. Ingen av de forbipasserende ville hjelpe ham på beina igjen. Slik var stemningen.}}

	Familen Lange var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.		Familen Lange var bosatt i gården som seinere ble kalt [[Kauffeldtgården]]. I deres tid het den ''Langegården''.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*''Intervju med Willy Klevenberg'', 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).		*''Intervju med Willy Klevenberg'', 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren), Opplandsarkivet (DSS 0302).
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog i Folk og land, 4. april 1959.]		*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1959_12/1959_12_2.pdf Nekrolog] i Folk og land, 4. april 1959.
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste, bind 2'', Gjøvik 1999, s. 216-223.		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]]: ''Ingens herre ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste'', bind 2, Gjøvik 1999, s. 216-223.

	{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}		{{DEFAULTSORT:LANGE, TORSTEIN}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:H-politikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]