Torvstrøproduksjon i Eidsberg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. okt. 2022 kl. 07:59

2022-10-05T07:59:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 07:59
Linje 583:		Linje 583:

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Torvstrøproduksjon]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Eidsberg]]		[[Kategori:Eidsberg]]
			{{bm}}

PaulVIF på 5. okt. 2022 kl. 07:57

2022-10-05T07:57:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 07:57
Linje 64:		Linje 64:
	Brukt men i god stand på ca. 10 hkr. Ønskes snarest kjøpt af Aspedammens Torvstrøintressentskab.		Brukt men i god stand på ca. 10 hkr. Ønskes snarest kjøpt af Aspedammens Torvstrøintressentskab.

	== Eidsberg Torvstrølag opprettes. ==		== Eidsberg Torvstrølag opprettes ==

	En del av landsmannslagets medlemmer med kaptein Grundt i spissen hadde lenge arbeidet med spørsmålet om dannelsen av et torvstrøinteressentskap. Først var det som nevnt, tale Eivind Haga og et aksjeselskap med en aksjekapital på 1700 kroner. Torvmose for uttaging av torv ble innkjøpt på Tangen i Hærland, og arbeidet med å ta ut torv blev påbegynt i løpet av året. Det kan nevnes at Eidsberg var en av de første bygder i fylket som tok op arbeidet med en mer rasjonell gjødselbehandling. Før ble det foretatt innkjøp av torvmose var Carl Klingenberg og Laurits Mysen i Rygge og så hvordan arbeidet med utvinnelse av torv var lagt an der. Det første styre for Eidsberg torvstrøselskap bestod av: Carl Klingenberg, Laurits Mysen og Kristian Andresen, Flaten. De foresto også innkjøpet av torvmosen. Den blev snart for liten og allerede i 1901 blev kjøpt nok en mose ved Rustad. Fylkesagronom Iversen arbeidet meget for torvsaken, og medvirket til at det eftervert blev oprettet mange torvstrølag i Eidsberg og bygdene omkring.		En del av landsmannslagets medlemmer med kaptein Grundt i spissen hadde lenge arbeidet med spørsmålet om dannelsen av et torvstrøinteressentskap. Først var det som nevnt, tale Eivind Haga og et aksjeselskap med en aksjekapital på 1700 kroner. Torvmose for uttaging av torv ble innkjøpt på Tangen i Hærland, og arbeidet med å ta ut torv blev påbegynt i løpet av året. Det kan nevnes at Eidsberg var en av de første bygder i fylket som tok op arbeidet med en mer rasjonell gjødselbehandling. Før ble det foretatt innkjøp av torvmose var Carl Klingenberg og Laurits Mysen i Rygge og så hvordan arbeidet med utvinnelse av torv var lagt an der. Det første styre for Eidsberg torvstrøselskap bestod av: Carl Klingenberg, Laurits Mysen og Kristian Andresen, Flaten. De foresto også innkjøpet av torvmosen. Den blev snart for liten og allerede i 1901 blev kjøpt nok en mose ved Rustad. Fylkesagronom Iversen arbeidet meget for torvsaken, og medvirket til at det eftervert blev oprettet mange torvstrølag i Eidsberg og bygdene omkring.

PaulVIF: /* Torvstrøproduksjon 1880 – 1906 */

2022-10-05T07:56:04Z

Torvstrøproduksjon 1880 – 1906

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 07:56
Linje 2:		Linje 2:

	== Torvstrøproduksjon 1880 – 1906 ==		== Torvstrøproduksjon 1880 – 1906 ==
			{{Utdypende artikkel\|Torvstrø}}
	I den første halvdel av 1880-årene økte jordbruksarealet her i landet mye. På Østlandet hogget man ned mye skog og brant bråte. Deretter sådde man rug år etter år. De første årene før stubbene var fjernet ble rugen raket ned med en bråte rive. Siden etter at stubbene var fjernet ble det pløyd og harvet før en sådde. Da disse «rugbråtene» sjelden eller aldri fikk noe husdyrgjødsel sluttet rugen etter noen år å gi noe avling. Da gikk man over til å så havre. Havren var ikke så kravfull som rugen og ga brukbar avling i noen år, men til slutt ble jorda ganske utpint. Man fikk det man kaller «havreskifter», for å få noe avling i det hele tatt måtte jorda ligge å hvile i ett eller to år. I denne tida vokste det bare ugras. Selskap for Norges vel og Landbruksselskapene gjorde hva de kunne for å få bøndene til å drive bedre jordbruk. Spesielt ble det gjort store anstrengelser i den siste halvdel av århundret. Man var da blitt klar over hvilke næringsemner som plantene trengte for å vokse.		I den første halvdel av 1880-årene økte jordbruksarealet her i landet mye. På Østlandet hogget man ned mye skog og brant bråte. Deretter sådde man rug år etter år. De første årene før stubbene var fjernet ble rugen raket ned med en bråte rive. Siden etter at stubbene var fjernet ble det pløyd og harvet før en sådde. Da disse «rugbråtene» sjelden eller aldri fikk noe husdyrgjødsel sluttet rugen etter noen år å gi noe avling. Da gikk man over til å så havre. Havren var ikke så kravfull som rugen og ga brukbar avling i noen år, men til slutt ble jorda ganske utpint. Man fikk det man kaller «havreskifter», for å få noe avling i det hele tatt måtte jorda ligge å hvile i ett eller to år. I denne tida vokste det bare ugras. Selskap for Norges vel og Landbruksselskapene gjorde hva de kunne for å få bøndene til å drive bedre jordbruk. Spesielt ble det gjort store anstrengelser i den siste halvdel av århundret. Man var da blitt klar over hvilke næringsemner som plantene trengte for å vokse.

	Den største minimumsfaktoren var nitrogen. I husdyrgjødsla var det mye nitrogen, spesielt i urinen i form av ammoniakk. Blant ~~bønnene~~ var gjødsel-behandlingen elendig. Gjødsla ble kastet ut med fjøsveggen og lå for vær og vind og urinen ble ledet vekk gjennom hull i gulvet. For å ta bedre vare på husdyrgjødsla ble det anbefalt å blande gjødsla med jord, leire underst «for å få bunnen tett» og deretter myrjord lagvis i gjødselhaugen. I tillegg skulle en bygge hus over gjødselhaugen, eller aller best bygge gjødselkjeller, og landekom med tett bunn og vegger. Det var bare det at det var et problem som ikke var løst, og det var at ammoniakken fordampet så raskt og en hadde ikke funnet noe middel som kunne binde den. Noe hjalp det med å blande gjødselhaugen med jord, men det ble store tap av ammoniakken allerede inne i fjøset. For å hindre tap av ammoniakk der kom det mange forslag til strømidler , så som halm, sagflis, løv og skogsavfall som barnåler og granris. Noe hjalp det, men det ble også foreslått å la dyra gå på talle av myrjord.		Den største minimumsfaktoren var nitrogen. I husdyrgjødsla var det mye nitrogen, spesielt i urinen i form av ammoniakk. Blant bøndene var gjødsel-behandlingen elendig. Gjødsla ble kastet ut med fjøsveggen og lå for vær og vind og urinen ble ledet vekk gjennom hull i gulvet. For å ta bedre vare på husdyrgjødsla ble det anbefalt å blande gjødsla med jord, leire underst «for å få bunnen tett» og deretter myrjord lagvis i gjødselhaugen. I tillegg skulle en bygge hus over gjødselhaugen, eller aller best bygge gjødselkjeller, og landekom med tett bunn og vegger. Det var bare det at det var et problem som ikke var løst, og det var at ammoniakken fordampet så raskt og en hadde ikke funnet noe middel som kunne binde den. Noe hjalp det med å blande gjødselhaugen med jord, men det ble store tap av ammoniakken allerede inne i fjøset. For å hindre tap av ammoniakk der kom det mange forslag til strømidler , så som halm, sagflis, løv og skogsavfall som barnåler og granris. Noe hjalp det, men det ble også foreslått å la dyra gå på talle av myrjord.

	De forskjellige strømidlers indsugningsevne.		De forskjellige strømidlers indsugningsevne.
Linje 13:		Linje 13:
	Halm er det strømiddel, som bedst tilfredsstiller alle disse fordringer, men da denne hos os ialmindelighed er tilgjængelig i så små mængder, at lidet eller intet kan afsees til strøelse, er vi nødt til at ty til brugen af forskjellige andre erstatningsmidler, så som myrjord, sagflis, løv, tang, jord osv. Ved valget af disse er det af viktighed at bringe i anvendelse det strømiddel, som bedst tilfredsstiller fordringende i forhold til dets kostende.En væsentlig lettelse ved dette valg er at have de forskjellige strømidlers insugnings-evne bestemt, fordi denne på de fleste steder er den vigtigste.		Halm er det strømiddel, som bedst tilfredsstiller alle disse fordringer, men da denne hos os ialmindelighed er tilgjængelig i så små mængder, at lidet eller intet kan afsees til strøelse, er vi nødt til at ty til brugen af forskjellige andre erstatningsmidler, så som myrjord, sagflis, løv, tang, jord osv. Ved valget af disse er det af viktighed at bringe i anvendelse det strømiddel, som bedst tilfredsstiller fordringende i forhold til dets kostende.En væsentlig lettelse ved dette valg er at have de forskjellige strømidlers insugnings-evne bestemt, fordi denne på de fleste steder er den vigtigste.

	«Folketanker» kunne opplyse at det i Norge gikk 40 mil. Kr. tapt hvert år på grunn av dårlig gjødselbehandling. Det var ikke bare i Norge man var på jakt etter godt strømiddel men i hele Vest-Europa.		«Folketanker» kunne opplyse at det i Norge gikk 40 mil. Kr. tapt hvert år på grunn av dårlig gjødselbehandling. Det var ikke bare i Norge man var på jakt etter godt strømiddel men i hele Vest-Europa.

	== Torvstrø ==		== Torvstrø ==

Kallrustad på 8. apr. 2020 kl. 08:13

2020-04-08T08:13:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	Denne teksten om '''[[torvstrøproduksjon i Eidsberg]]''' er basert på materiale samlet av Ole Thøger Baggetorp og tekst renskrevet av Nils-Johan Undrum. Den beskriver produksjonen i [[Eidsberg kommune]], men illustrerer også prosessen slik den var vanlig på store deler av [[Østlandet]].		Denne teksten om '''[[torvstrøproduksjon i Eidsberg]]''' er basert på materiale samlet av Ole Thøger Baggetorp og tekst renskrevet av Nils-Johan Undrum. Den beskriver produksjonen i tidligere [[Eidsberg kommune]], men illustrerer også prosessen slik den var vanlig på store deler av [[Østlandet]].

	== Torvstrøproduksjon 1880 – 1906 ==		== Torvstrøproduksjon 1880 – 1906 ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eidsberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

2020-01-02T10:53:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:53
Linje 583:		Linje 583:

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]

Kallrustad: /* Gjødselbehandlingen. */

2019-06-19T08:58:08Z

Gjødselbehandlingen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 08:58
Linje 328:		Linje 328:
	! Navn !! Naar stiftet !! Mosens navn !! Antall medlemmer !! Aarl.prod. i m3		! Navn !! Naar stiftet !! Mosens navn !! Antall medlemmer !! Aarl.prod. i m3
	\|-		\|-
	\| Eidsberg \|\| 1899 \|\| Tangen}\|\| 28 \|\| 880		\| Eidsberg \|\| 1899 \|\| Tangen\|\| 28 \|\| 880
	\|-		\|-
	\| Eidsberg\|\| 1901 \|\|Rustad}\|\| \|\|		\| Eidsberg\|\| 1901 \|\|Rustad\|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| Herland \|\| 1903 \|\| Bjerke \|\| 18 \|\| 530		\| Herland \|\| 1903 \|\| Bjerke \|\| 18 \|\| 530

Kallrustad: /* Gjødselbehandlingen. */

2019-06-19T08:57:46Z

Gjødselbehandlingen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 08:57
Linje 328:		Linje 328:
	! Navn !! Naar stiftet !! Mosens navn !! Antall medlemmer !! Aarl.prod. i m3		! Navn !! Naar stiftet !! Mosens navn !! Antall medlemmer !! Aarl.prod. i m3
	\|-		\|-
	\| Eidsberg \|\| 1899} \|\| Tangen}\|\| 28 \|\| 880		\| Eidsberg \|\| 1899 \|\| Tangen}\|\| 28 \|\| 880
	\|-		\|-
	\| Eidsberg\|\| 1901} \|\|Rustad}\|\| \|\|		\| Eidsberg\|\| 1901 \|\|Rustad}\|\| \|\|
	\|-		\|-
	\| Herland \|\| 1903 \|\| Bjerke \|\| 18 \|\| 530		\| Herland \|\| 1903 \|\| Bjerke \|\| 18 \|\| 530

Kallrustad: /* Maskine nr.11. */

2019-06-19T08:57:19Z

Maskine nr.11.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 08:57
Linje 492:		Linje 492:
	S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.		S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.

	{{thumb\|Maskin nr. 11.jpeg\|Torvstrømaskin\|S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.}}		{{thumb\|Maskin nr 11.jpeg\|Torvstrømaskin\|S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.}}
	Konstruktionen er, som det vil sees af tegningen, omtrent som den hos os almindelige benævnte «Norrahammar-type» og nogenlunde den samme som ovennævnte nr. 8 fra samme firma, men den er større, da den er bestemt for fabrikbrug. Den er en forbedring af den i fjor prøvede maskine nr. 2. Den eneste afvigelse fra konstruktionen af maskine nr. 9 er, at trommelens pigger er forholdsvis flere i antal. Slagbroen er ogsaa for denne maskine stillbar, hvilket kan være af betydning for regulering af muldgehalten.		Konstruktionen er, som det vil sees af tegningen, omtrent som den hos os almindelige benævnte «Norrahammar-type» og nogenlunde den samme som ovennævnte nr. 8 fra samme firma, men den er større, da den er bestemt for fabrikbrug. Den er en forbedring af den i fjor prøvede maskine nr. 2. Den eneste afvigelse fra konstruktionen af maskine nr. 9 er, at trommelens pigger er forholdsvis flere i antal. Slagbroen er ogsaa for denne maskine stillbar, hvilket kan være af betydning for regulering af muldgehalten.

Kallrustad: /* Maskine nr.11. */

2019-06-19T08:57:00Z

Maskine nr.11.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 08:57
Linje 492:		Linje 492:
	S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.		S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.

	{{thumb\|Maskin nr. 11.~~jpg~~\|Torvstrømaskin\|S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.}}		{{thumb\|Maskin nr. 11.jpeg\|Torvstrømaskin\|S.H. Lundh & Co., Kristiania og Trondhjem.}}
	Konstruktionen er, som det vil sees af tegningen, omtrent som den hos os almindelige benævnte «Norrahammar-type» og nogenlunde den samme som ovennævnte nr. 8 fra samme firma, men den er større, da den er bestemt for fabrikbrug. Den er en forbedring af den i fjor prøvede maskine nr. 2. Den eneste afvigelse fra konstruktionen af maskine nr. 9 er, at trommelens pigger er forholdsvis flere i antal. Slagbroen er ogsaa for denne maskine stillbar, hvilket kan være af betydning for regulering af muldgehalten.		Konstruktionen er, som det vil sees af tegningen, omtrent som den hos os almindelige benævnte «Norrahammar-type» og nogenlunde den samme som ovennævnte nr. 8 fra samme firma, men den er større, da den er bestemt for fabrikbrug. Den er en forbedring af den i fjor prøvede maskine nr. 2. Den eneste afvigelse fra konstruktionen af maskine nr. 9 er, at trommelens pigger er forholdsvis flere i antal. Slagbroen er ogsaa for denne maskine stillbar, hvilket kan være af betydning for regulering af muldgehalten.

Cnyborg: /* Eidsberg Torvstrølag opprettes. */

2018-05-09T06:49:24Z

Eidsberg Torvstrølag opprettes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 06:49
Linje 64:		Linje 64:
	Brukt men i god stand på ca. 10 hkr. Ønskes snarest kjøpt af Aspedammens Torvstrøintressentskab.		Brukt men i god stand på ca. 10 hkr. Ønskes snarest kjøpt af Aspedammens Torvstrøintressentskab.

	== [[Eidsberg]] Torvstrølag opprettes. ==		== Eidsberg Torvstrølag opprettes. ==

	En del av landsmannslagets medlemmer med kaptein Grundt i spissen hadde lenge arbeidet med spørsmålet om dannelsen av et torvstrøinteressentskap. Først var det som nevnt, tale Eivind Haga og et aksjeselskap med en aksjekapital på 1700 kroner. Torvmose for uttaging av torv ble innkjøpt på Tangen i Hærland, og arbeidet med å ta ut torv blev påbegynt i løpet av året. Det kan nevnes at Eidsberg var en av de første bygder i fylket som tok op arbeidet med en mer rasjonell gjødselbehandling. Før ble det foretatt innkjøp av torvmose var Carl Klingenberg og Laurits Mysen i Rygge og så hvordan arbeidet med utvinnelse av torv var lagt an der. Det første styre for Eidsberg torvstrøselskap bestod av: Carl Klingenberg, Laurits Mysen og Kristian Andresen, Flaten. De foresto også innkjøpet av torvmosen. Den blev snart for liten og allerede i 1901 blev kjøpt nok en mose ved Rustad. Fylkesagronom Iversen arbeidet meget for torvsaken, og medvirket til at det eftervert blev oprettet mange torvstrølag i Eidsberg og bygdene omkring.		En del av landsmannslagets medlemmer med kaptein Grundt i spissen hadde lenge arbeidet med spørsmålet om dannelsen av et torvstrøinteressentskap. Først var det som nevnt, tale Eivind Haga og et aksjeselskap med en aksjekapital på 1700 kroner. Torvmose for uttaging av torv ble innkjøpt på Tangen i Hærland, og arbeidet med å ta ut torv blev påbegynt i løpet av året. Det kan nevnes at Eidsberg var en av de første bygder i fylket som tok op arbeidet med en mer rasjonell gjødselbehandling. Før ble det foretatt innkjøp av torvmose var Carl Klingenberg og Laurits Mysen i Rygge og så hvordan arbeidet med utvinnelse av torv var lagt an der. Det første styre for Eidsberg torvstrøselskap bestod av: Carl Klingenberg, Laurits Mysen og Kristian Andresen, Flaten. De foresto også innkjøpet av torvmosen. Den blev snart for liten og allerede i 1901 blev kjøpt nok en mose ved Rustad. Fylkesagronom Iversen arbeidet meget for torvsaken, og medvirket til at det eftervert blev oprettet mange torvstrølag i Eidsberg og bygdene omkring.