Tostrups løkke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Navn og beliggenhet */

2023-07-31T17:51:51Z

Navn og beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 17:51
Linje 4:		Linje 4:

	== Navn og beliggenhet ==		== Navn og beliggenhet ==
	{{thumb\|Kart Terningbekk - 1881.jpg\|Kart over [[Frogner (strøk)\|Frogner]] med [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] inntegnet midt på kartet med utløp i [[Frognerkilen]] like nedenfor Tostrups løkke på oversiden av veien, og [[Madam Juells løkkehus\|Madam Juells løkke]] lengre øst.\|Johs. Solem/Nasjonalbiblioteket\|1881}}		{{thumb\|Kart Terningbekk - 1881.jpg\|Kart over [[Frogner (strøk)\|Frogner]] med [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] inntegnet midt på kartet med utløp i [[Frognerkilen]] like nedenfor Tostrups løkke på oversiden av veien, og [[Madam Juells løkkehus\|Madam Juells løkke]] lengre øst.\|type=Kart\|Johs. Solem/Nasjonalbiblioteket\|1881}}
	Løkka hadde navn etter eieren fra 1853, gullsmed [[Jacob Tostrup (1806–1890)\|Jacob Tostrup]] (1806–1890). Løkka med hage og våningshus lå på oversiden av Drammenveien, rett før stedet hvor [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] rant ut i [[Frognerkilen]].		Løkka hadde navn etter eieren fra 1853, gullsmed [[Jacob Tostrup (1806–1890)\|Jacob Tostrup]] (1806–1890). Løkka med hage og våningshus lå på oversiden av Drammenveien, rett før stedet hvor [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] rant ut i [[Frognerkilen]].

PaulVIF: /* Utbygging */

2023-06-20T14:19:58Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 14:19
Linje 16:		Linje 16:

	== Utbygging ==		== Utbygging ==
	Området ble bebygget med dagens bebyggelse i hovedsak mellom 1910 og 1920, idag har tomta hvor våningshuset står adressen til nr. 89, hvor det i 1912 ble oppført en villa for fabrikkeier og landbrukskandidat Knut Knutsen Heje (1852–1942), arkitekt [[Ole Sverre]] og som fikk [[Sundts premie]] i 1912. Fra 1954 huser denne bygningen Portugals ambassade og senere ambassadørresidens.		Området ble bebygget med dagens bebyggelse i hovedsak mellom 1910 og 1920, idag har tomta hvor våningshuset står adressen til nr. 89, hvor det i 1912 ble oppført en villa for fabrikkeier og landbrukskandidat [[Knut Knutsen Heje]] (1852–1942), arkitekt [[Ole Sverre]] og som fikk [[Sundts premie]] i 1912. Fra 1954 huser denne bygningen Portugals ambassade og senere ambassadørresidens.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-17T15:42:23Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:42
Linje 8:		Linje 8:

	== Historie ==		== Historie ==
	Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major [[Christian Juel (1752–1818)\|Christian Juel]] (1752–1818) den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk. Stueløkken ble straks videresolgt, og i 1820-årene var den eid av baker og [[stadshauptmann]] Jacob Bølling som lot oppføre våningshus og uthus.		Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major [[Christian Juel (1752–1818)\|Christian Juel]] (1752–1818) den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]]. Stueløkken ble straks videresolgt, og i 1820-årene var den eid av baker og [[stadshauptmann]] Jacob Bølling som lot oppføre våningshus og uthus.

	==Tostrup ==		==Tostrup ==

PaulVIF på 17. jun. 2023 kl. 15:41

2023-06-17T15:41:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:41
Linje 8:		Linje 8:

	== Historie ==		== Historie ==
	Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major [[Christian Juel (1752–1818)\|Christian Juel]] (1752–1818) den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].		Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major [[Christian Juel (1752–1818)\|Christian Juel]] (1752–1818) den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk. Stueløkken ble straks videresolgt, og i 1820-årene var den eid av baker og [[stadshauptmann]] Jacob Bølling som lot oppføre våningshus og uthus.

	==Tostrup ==		==Tostrup ==
	~~Stueløkken ble straks videresolgt, og i 1820-årene var den eid av baker og [[stadshauptmann]] Jacob Bølling som lot oppføre våningshus og uthus.~~ I 1853 ble den østre delen med de tilhørende bygninger kjøpt av gullsmed Jacob Tostrup, og den vestre delen ble solgt til bokbinder J. C. Hoppe og ble løkkeeiendommen [[Frihedslyst (Oslo)\|Frihedslyst]], med bygninger i Drammensveien 93, revet i 1930-åra.		I 1853 ble den østre delen med de tilhørende bygninger kjøpt av gullsmed Jacob Tostrup, og den vestre delen ble solgt til bokbinder J. C. Hoppe og ble løkkeeiendommen [[Frihedslyst (Oslo)\|Frihedslyst]], med bygninger i Drammensveien 93, revet i 1930-åra.

	Tostrup var en ivrig gartner og skapte en frodig hage full av eksotiske blomster og trær. Oppover fjellknausen i den vestvendte skråningen bak huset mot dagens [[Gimle terrasse]]/[[Thomas Heftyes gate]] på toppen slynget det seg stier, og øverst kunne man finne modne meloner og druer. Det finnes dessverre ikke spor tilbake etter all denne frodigheten.		Tostrup var en ivrig gartner og skapte en frodig hage full av eksotiske blomster og trær. Oppover fjellknausen i den vestvendte skråningen bak huset mot dagens [[Gimle terrasse]]/[[Thomas Heftyes gate]] på toppen slynget det seg stier, og øverst kunne man finne modne meloner og druer. Det finnes dessverre ikke spor tilbake etter all denne frodigheten.

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-17T15:41:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:41
Linje 8:		Linje 8:

	== Historie ==		== Historie ==
	Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major Christian Juel den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].		Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major [[Christian Juel (1752–1818)\|Christian Juel]] (1752–1818) den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].

	==Tostrup ==		==Tostrup ==

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-17T15:38:57Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:38
Linje 8:		Linje 8:

	== Historie ==		== Historie ==
	Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (~~1717––1800~~) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major Christian Juel den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].		Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717–1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major Christian Juel den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].

	==Tostrup ==		==Tostrup ==

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-17T15:38:44Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:38
Linje 8:		Linje 8:

	== Historie ==		== Historie ==
	Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator Leonhard Scheitli forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major Christian Juel den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].		Løkkeeiendommen ble skilt ut fra husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner]] i 1752 da prokurator og seneresorenskriver [[Leonhard Scheitli]] (1717––1800) forpaktet eiendommen og anla hage med lysthus. I 1810 kjøpte major Christian Juel den tidligere plassen Terningbekken, som da ble kalt Stueløkken og som hadde en utmark som hovedsakelig lå på nedsiden av Drammensveien og i en periode strakte seg helt til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]].

	==Tostrup ==		==Tostrup ==

PaulVIF: /* Tostrup */

2023-06-17T15:25:35Z

Tostrup

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:25
Linje 13:		Linje 13:
	Stueløkken ble straks videresolgt, og i 1820-årene var den eid av baker og [[stadshauptmann]] Jacob Bølling som lot oppføre våningshus og uthus. I 1853 ble den østre delen med de tilhørende bygninger kjøpt av gullsmed Jacob Tostrup, og den vestre delen ble solgt til bokbinder J. C. Hoppe og ble løkkeeiendommen [[Frihedslyst (Oslo)\|Frihedslyst]], med bygninger i Drammensveien 93, revet i 1930-åra.		Stueløkken ble straks videresolgt, og i 1820-årene var den eid av baker og [[stadshauptmann]] Jacob Bølling som lot oppføre våningshus og uthus. I 1853 ble den østre delen med de tilhørende bygninger kjøpt av gullsmed Jacob Tostrup, og den vestre delen ble solgt til bokbinder J. C. Hoppe og ble løkkeeiendommen [[Frihedslyst (Oslo)\|Frihedslyst]], med bygninger i Drammensveien 93, revet i 1930-åra.

	Tostrup var en ivrig gartner og skapte en frodig hage full av eksotiske blomster og trær. Oppover fjellknausen bak huset mot dagens [[Gimle terrasse]]/[[Thomas Heftyes gate]] på toppen slynget det seg stier, og øverst kunne man finne modne meloner og druer. Det finnes dessverre ikke spor tilbake etter all denne frodigheten.		Tostrup var en ivrig gartner og skapte en frodig hage full av eksotiske blomster og trær. Oppover fjellknausen i den vestvendte skråningen bak huset mot dagens [[Gimle terrasse]]/[[Thomas Heftyes gate]] på toppen slynget det seg stier, og øverst kunne man finne modne meloner og druer. Det finnes dessverre ikke spor tilbake etter all denne frodigheten.

	== Utbygging ==		== Utbygging ==

PaulVIF på 17. jun. 2023 kl. 15:14

2023-06-17T15:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:14
Linje 4:		Linje 4:

	== Navn og beliggenhet ==		== Navn og beliggenhet ==
			{{thumb\|Kart Terningbekk - 1881.jpg\|Kart over [[Frogner (strøk)\|Frogner]] med [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] inntegnet midt på kartet med utløp i [[Frognerkilen]] like nedenfor Tostrups løkke på oversiden av veien, og [[Madam Juells løkkehus\|Madam Juells løkke]] lengre øst.\|Johs. Solem/Nasjonalbiblioteket\|1881}}
	Løkka hadde navn etter eieren fra 1853, gullsmed [[Jacob Tostrup (1806–1890)\|Jacob Tostrup]] (1806–1890). Løkka med hage og våningshus lå på oversiden av Drammenveien, rett før stedet hvor [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] rant ut i [[Frognerkilen]].		Løkka hadde navn etter eieren fra 1853, gullsmed [[Jacob Tostrup (1806–1890)\|Jacob Tostrup]] (1806–1890). Løkka med hage og våningshus lå på oversiden av Drammenveien, rett før stedet hvor [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] rant ut i [[Frognerkilen]].

PaulVIF på 17. jun. 2023 kl. 15:12

2023-06-17T15:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tostrups løkke.jpg\|Tostrup med hustru og barn i hagen utenfor våningshuset på løkkeeiendommen på [[Skarpsno (Oslo)\|Skarpsno]], kjøpt i 1853.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1880}}		{{thumb\|Tostrups løkke.jpg\|Tostrup med hustru og barn i hagen utenfor våningshuset på løkkeeiendommen på [[Skarpsno (Oslo)\|Skarpsno]], kjøpt i 1853.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1880}}
	:''Må ikke forveksles med [[Tostrupløkken]] ved [[Akersbakken]]''		:''Må ikke forveksles med [[Tostrupløkken]] ved [[Akersbakken]]''
	'''[[Tostrups løkke]]''' lå ved [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 81 (idag nr 89) på Skarpsno i [[Oslo\|Kristiania]] og hadde navn etter eieren fra 1853, gullsmed [[Jacob Tostrup (1806–1890)\|Jacob Tostrup]] (1806–1890). Løkka med hage og våningshus lå på oversiden av Drammenveien, rett før stedet hvor [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] rant ut i [[Frognerkilen]].		'''[[Tostrups løkke]]''' lå ved [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 81 (idag nr 89) på Skarpsno i [[Oslo\|Kristiania]].

			== Navn og beliggenhet ==
			Løkka hadde navn etter eieren fra 1853, gullsmed [[Jacob Tostrup (1806–1890)\|Jacob Tostrup]] (1806–1890). Løkka med hage og våningshus lå på oversiden av Drammenveien, rett før stedet hvor [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]] rant ut i [[Frognerkilen]].

	== Historie ==		== Historie ==