Totalhistorie - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik: Korrektur

2020-10-01T05:13:06Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 05:13
Linje 7:		Linje 7:
	== Totalhistorien introduseres: Jørn Sandnes ==		== Totalhistorien introduseres: Jørn Sandnes ==

	Jørn Sandnes ga den første bredere presentasjonen av begrepet ~~'totalhistorie'~~ i ~~norsk lokalhistorisk sammenheng. I~~ en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'' i 1981 sammenlignet ~~Sandnes~~ norsk agrarhistorisk og lokalhistorisk forskning med de faglige tilnærmingene til den franske Annales-skolen.<ref>Sandnes 1981: s. 561-569.</ref> Sandnes fant både likheter og forskjeller. Likhetene lå først og fremst i valget av studieobjekt, argumenterte Sandnes. Både de norske agrar- og lokalhistorikerne og de franske annalistene satte fokus på økonomisk og sosial historie innenfor en regional og lokal kontekst. Begge forskningstradisjonene var dessuten orientert mot «bred samfunnshistorie» fra et nedenfra-perspektiv framfor politisk historie fra et sentralmakts-perspektiv. Videre så Sandnes klare likhetstrekk når det gjaldt kildebegrep og metode; så vel norske lokalhistorikere som franske annalister opererte med et vidt og inkluderende kildebegrep. Begge forskningsgreinene la også vekt på komparative studier og regressiv eller retrospektiv metode. Men forskjellene var også tydelige. Sandnes framhevde to. Det ene var at den norske tradisjonen manglet en mentalitetshistorisk dimensjon, altså en interesse for kollektive og ofte lite reflekterte, nærmeste automatiske forestillinger, holdninger, ideer og tradisjoner. Det andre punktet var at norsk agrar- og lokalhistorie ikke hadde den samme totalhistoriske målsetningen som sine franske kolleger. Den siste mangelen var delvis en konsekvens av den første: Fraværet av en mentalitetshistorisk dimensjon gjorde at norsk lokalhistorie ikke oppfylte en vesentlig side ved fullstendighetskriteriet. Men like viktig var det at den norske tradisjonen manglet en syntetiserende ambisjon, en ambisjon om teoretisk ordnede helhetsframstillinger.		Jørn Sandnes ga den første bredere presentasjonen av begrepet «totalhistorie» i en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'' i 1981. Her sammenlignet han norsk agrarhistorisk og lokalhistorisk forskning med de faglige tilnærmingene til den franske Annales-skolen.<ref>Sandnes 1981: s. 561-569.</ref> Sandnes fant både likheter og forskjeller. Likhetene lå først og fremst i valget av studieobjekt, argumenterte Sandnes. Både de norske agrar- og lokalhistorikerne og de franske annalistene satte fokus på økonomisk og sosial historie innenfor en regional og lokal kontekst. Begge forskningstradisjonene var dessuten orientert mot «bred samfunnshistorie» fra et nedenfra-perspektiv framfor politisk historie fra et sentralmakts-perspektiv. Videre så Sandnes klare likhetstrekk når det gjaldt kildebegrep og metode; så vel norske lokalhistorikere som franske annalister opererte med et vidt og inkluderende kildebegrep. Begge forskningsgreinene la også vekt på komparative studier og regressiv eller retrospektiv metode. Men forskjellene var også tydelige. Sandnes framhevde to. Det ene var at den norske tradisjonen manglet en mentalitetshistorisk dimensjon, altså en interesse for kollektive og ofte lite reflekterte, nærmeste automatiske forestillinger, holdninger, ideer og tradisjoner. Det andre punktet var at norsk agrar- og lokalhistorie ikke hadde den samme totalhistoriske målsetningen som sine franske kolleger. Den siste mangelen var delvis en konsekvens av den første: Fraværet av en mentalitetshistorisk dimensjon gjorde at norsk lokalhistorie ikke oppfylte en vesentlig side ved fullstendighetskriteriet. Men like viktig var det at den norske tradisjonen manglet en syntetiserende ambisjon, en ambisjon om teoretisk ordnede helhetsframstillinger.

	== Totalhistoriens gjennombrudd ==		== Totalhistoriens gjennombrudd ==

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:12:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:12
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Historiografi]]		[[Kategori:Historiografi]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:34

2016-06-24T16:34:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:34
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.		'''[[Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.

	Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[~~Metode:syntese\|~~syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.		Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.


Linje 30:		Linje 30:
	=== Lokalsamfunnet – en historisk totalitet? ===		=== Lokalsamfunnet – en historisk totalitet? ===

	Enda en viktig forutsetning for at den totalhistoriske rettesnoren fikk så rask, sterk og bred aksept i norsk lokalhistorie, var at den korresponderte med et framherskende syn på [[~~metode~~:lokalsamfunn\|lokalsamfunnet]]. Dette synet ble klart formulert av professor [[Ståle Dyrvik]] i et foredrag i 1980. Dyrvik argumenterte for at et geografisk avgrenset område måtte oppfylle visse bestemte kjennetegn for å kunne kalles et lokalsamfunn. For det første måtte det være hyppigere kontakt mellom menneskene innenfor enn på tvers av områdegrensene. For det andre måtte innbyggerne kjenne hverandre og ha mangesidig kontakt med hverandre. Et tredje kriterium var at innbyggerne hadde felles normer for sosial atferd og utøvde sosial kontroll over hverandre. Et fjerde krav var at området hadde felles ressursgrunnlag, produksjonsliv og materiell kultur. Et femte var felles religiøse, rettslige og politiske institusjoner. Og et sjette og siste var at det fantes et opplevd fellesskap mellom innbyggerne.<ref>Dyrvik 1981: s. 10.</ref> Lokalsamfunnet var med andre ord en helhet. Følgelig virket det rimelig at også lokalsamfunnshistorien burde bygge på en totaliserende norm. Eller formulert på en annen måte: Normen om at god lokalhistorie burde være totalhistorie, korresponderte med et lokalsamfunnsbegrep som la vekt på at lokalsamfunnet er en totalitet.		Enda en viktig forutsetning for at den totalhistoriske rettesnoren fikk så rask, sterk og bred aksept i norsk lokalhistorie, var at den korresponderte med et framherskende syn på [[Hjelp:lokalsamfunn\|lokalsamfunnet]]. Dette synet ble klart formulert av professor [[Ståle Dyrvik]] i et foredrag i 1980. Dyrvik argumenterte for at et geografisk avgrenset område måtte oppfylle visse bestemte kjennetegn for å kunne kalles et lokalsamfunn. For det første måtte det være hyppigere kontakt mellom menneskene innenfor enn på tvers av områdegrensene. For det andre måtte innbyggerne kjenne hverandre og ha mangesidig kontakt med hverandre. Et tredje kriterium var at innbyggerne hadde felles normer for sosial atferd og utøvde sosial kontroll over hverandre. Et fjerde krav var at området hadde felles ressursgrunnlag, produksjonsliv og materiell kultur. Et femte var felles religiøse, rettslige og politiske institusjoner. Og et sjette og siste var at det fantes et opplevd fellesskap mellom innbyggerne.<ref>Dyrvik 1981: s. 10.</ref> Lokalsamfunnet var med andre ord en helhet. Følgelig virket det rimelig at også lokalsamfunnshistorien burde bygge på en totaliserende norm. Eller formulert på en annen måte: Normen om at god lokalhistorie burde være totalhistorie, korresponderte med et lokalsamfunnsbegrep som la vekt på at lokalsamfunnet er en totalitet.

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 16:31

2016-06-23T16:31:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 16:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Totalhistorie.jpg\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Totalhistorie.jpg\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.}}
	'''[[~~Metode:Totalhistorie\|~~Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.		'''[[Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.

	Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.		Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Totalhistorie til Totalhistorie uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T15:52:46Z

Jobr flyttet siden Metode:Totalhistorie til Totalhistorie uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 15:52
(Ingen forskjell)

Kallrustad: større bilde

2015-07-27T08:32:46Z

større bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Totalhistorie.jpg~~\|thumb~~\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.]]'''[[Metode:Totalhistorie\|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.		<onlyinclude>{{thumb\|Totalhistorie.jpg\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.}}
			'''[[Metode:Totalhistorie\|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.

	Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.		Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.

Ola Alsvik: Lagt til kategori

2015-07-07T10:24:18Z

Lagt til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2015 kl. 10:24
Linje 76:		Linje 76:

	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
			[[Kategori:Historiografi]]
	{{f2}}		{{f2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Kritikken av den totalhistoriske ambisjon: Ingar Kaldal */ korrektur

2013-10-11T17:46:50Z

Kritikken av den totalhistoriske ambisjon: Ingar Kaldal: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 17:46
Linje 34:		Linje 34:
	== Kritikken av den totalhistoriske ambisjon: Ingar Kaldal ==		== Kritikken av den totalhistoriske ambisjon: Ingar Kaldal ==

	[[Bilde:Kaldal.jpg\|thumb\|Forside på Kaldals bok fra 2002.]]Innenfor det lokalhistoriske kunnskapsfeltet i Norge nyter den totalhistoriske ambisjonen fortsatt bred anerkjennelse som forskningsnorm. Siden midten av 1990-åra har imidlertid ambisjonen blitt gjenstand for kritikk. En sentral kritiker er professor [[Ingar Kaldal]] ved NTNU i Trondheim. Kaldal fremmet første gang sin kritikk i en artikkel i forbindelse med 75-årsjubileet til Landslaget for lokalhistorie. Han utdypet og utdvidet kritikken i boka ''Frå ~~lokalhistorie~~ til nyare kulturhistorie''. Nedenfor har vi prøvd å integrere disse to kildene, for bedre å få fram Kaldals hovedpoenger.<ref>Kaldal 1995 og 2003, jfr. Kaldal 2008.</ref>		[[Bilde:Kaldal.jpg\|thumb\|Forside på Kaldals bok fra 2002.]]Innenfor det lokalhistoriske kunnskapsfeltet i Norge nyter den totalhistoriske ambisjonen fortsatt bred anerkjennelse som forskningsnorm. Siden midten av 1990-åra har imidlertid ambisjonen blitt gjenstand for kritikk. En sentral kritiker er professor [[Ingar Kaldal]] ved NTNU i Trondheim. Kaldal fremmet første gang sin kritikk i en artikkel i forbindelse med 75-årsjubileet til Landslaget for lokalhistorie. Han utdypet og utdvidet kritikken i boka ''Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie''. Nedenfor har vi prøvd å integrere disse to kildene, for bedre å få fram Kaldals hovedpoenger.<ref>Kaldal 1995 og 2003, jfr. Kaldal 2008.</ref>

	Kaldal angrep begge de to kriteriene som til sammen utgjør den totalhistoriske forskningsnormen, altså kravet om «alle sider» ved lokalsamfunnets fortid skal med i en lokalhistorie, og kravet om at framstillingen skal være «samlet», altså gi en integrert, helhetlig og syntetiserende framstilling av lokalsamfunnets historie. Det første kriteriet smaker av hybris – av faglig overmot – syntes Kaldal å mene, det er rett og slett uoppnåelig, og dessuten underslår det at all forskning og formidling forutsetter at vi gjør et utvalg. En region-, by- eller bygdehistorisk framstilling «vil alltid være prega av eit utval av det historikaren finn viktig nok til å ha med i eit "totalbilde". "Totalhistoriene" er aldri totale og oppfatningane om kva som bør med i eit "totalbilde", er i historisk endring.»<ref>Kaldal 1995: s. 128.</ref> Kaldals kritikk på dette punktet virker innlysende riktig, nærmest selvfølgelig, men mer interessant er hans angrep på det andre kriteriet, kriteriet om sammenheng og helhet:		Kaldal angrep begge de to kriteriene som til sammen utgjør den totalhistoriske forskningsnormen, altså kravet om «alle sider» ved lokalsamfunnets fortid skal med i en lokalhistorie, og kravet om at framstillingen skal være «samlet», altså gi en integrert, helhetlig og syntetiserende framstilling av lokalsamfunnets historie. Det første kriteriet smaker av hybris – av faglig overmot – syntes Kaldal å mene, det er rett og slett uoppnåelig, og dessuten underslår det at all forskning og formidling forutsetter at vi gjør et utvalg. En region-, by- eller bygdehistorisk framstilling «vil alltid være prega av eit utval av det historikaren finn viktig nok til å ha med i eit "totalbilde". "Totalhistoriene" er aldri totale og oppfatningane om kva som bør med i eit "totalbilde", er i historisk endring.»<ref>Kaldal 1995: s. 128.</ref> Kaldals kritikk på dette punktet virker innlysende riktig, nærmest selvfølgelig, men mer interessant er hans angrep på det andre kriteriet, kriteriet om sammenheng og helhet:
Linje 43:		Linje 43:

	Summa summarum: Ambisjonen om totalhistorie bygger på et totaliserende, essensialistisk og normativt samfunnsbegrep, som det er viktig å dekonstruere og avvise. Det betyr ikke at det ikke finnes samfunn eller samfunnsmessige sammenhenger, men at det er galt å forutsette at disse sammenhengene er totaliteter. Det betyr heller ikke at det i og for seg er galt å anvende et totaliserende perspektiv, men det blir galt å avgrense dette perspektivet til et bestemt territorium: {{sitat\|Problematiseringa av totaliserande samfunns- og kulturbegrep handlar om å rette søkelyset mot indre mangfald og fleirtydigheiter, men også mot flytande og opne ytre grenser. Som den palestinsk-amerikanske litteraturteoretikaren Edward Said (1935-) har hevda, er alle kulturar involverte i andre kulturar, ingen er åleine eller reine, alle er hybride, heterogene og differensierte, og ikkje-monolittiske.<ref>Kaldal 2002: s. 66.</ref>}}		Summa summarum: Ambisjonen om totalhistorie bygger på et totaliserende, essensialistisk og normativt samfunnsbegrep, som det er viktig å dekonstruere og avvise. Det betyr ikke at det ikke finnes samfunn eller samfunnsmessige sammenhenger, men at det er galt å forutsette at disse sammenhengene er totaliteter. Det betyr heller ikke at det i og for seg er galt å anvende et totaliserende perspektiv, men det blir galt å avgrense dette perspektivet til et bestemt territorium: {{sitat\|Problematiseringa av totaliserande samfunns- og kulturbegrep handlar om å rette søkelyset mot indre mangfald og fleirtydigheiter, men også mot flytande og opne ytre grenser. Som den palestinsk-amerikanske litteraturteoretikaren Edward Said (1935-) har hevda, er alle kulturar involverte i andre kulturar, ingen er åleine eller reine, alle er hybride, heterogene og differensierte, og ikkje-monolittiske.<ref>Kaldal 2002: s. 66.</ref>}}


	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Ola Alsvik: Korr.

2013-10-11T09:27:09Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 09:27
Linje 6:		Linje 6:
	== Totalhistorien introduseres: Jørn Sandnes ==		== Totalhistorien introduseres: Jørn Sandnes ==

	Jørn Sandnes ga den første bredere presentasjonen av begrepet 'totalhistorie' i norsk lokalhistorisk sammenheng. I en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'' i 1981 sammenlignet Sandnes norsk agrarhistorisk og lokalhistorisk forskning med de faglige tilnærmingene til den franske Annales-skolen.<ref>Sandnes 1981: s. 561-569.</ref> Sandnes fant både likheter og forskjeller. Likhetene lå først og fremst i valget av studieobjekt, argumenterte Sandnes. Både de ~~norsk~~ agrar- og lokalhistorikerne og de franske annalistene satte fokus på økonomisk og sosial historie innenfor en regional og lokal kontekst. Begge forskningstradisjonene var dessuten orientert mot «bred samfunnshistorie» fra et nedenfra-perspektiv framfor politisk historie fra et sentralmakts-perspektiv. Videre så Sandnes klare likhetstrekk når det gjaldt kildebegrep og metode; så vel norske lokalhistorikere som franske annalister opererte med et vidt og inkluderende kildebegrep. Begge forskningsgreinene la også vekt på komparative studier og regressiv eller retrospektiv metode. Men forskjellene var også tydelige. Sandnes framhevde to. ~~Den~~ ene ~~punktet~~ var at den norske tradisjonen manglet en mentalitetshistorisk dimensjon, altså en interesse for kollektive og ofte lite reflekterte, nærmeste automatiske forestillinger, holdninger, ideer og tradisjoner. Det andre punktet var at norsk agrar- og lokalhistorie ikke hadde den samme totalhistoriske målsetningen som sine franske kolleger. Den siste mangelen var delvis en konsekvens av den første: Fraværet av en mentalitetshistorisk dimensjon gjorde at norsk lokalhistorie ikke oppfylte en vesentlig side ved fullstendighetskriteriet. Men like viktig var det at den norske tradisjonen manglet en syntetiserende ambisjon, en ambisjon om teoretisk ordnede helhetsframstillinger.		Jørn Sandnes ga den første bredere presentasjonen av begrepet 'totalhistorie' i norsk lokalhistorisk sammenheng. I en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'' i 1981 sammenlignet Sandnes norsk agrarhistorisk og lokalhistorisk forskning med de faglige tilnærmingene til den franske Annales-skolen.<ref>Sandnes 1981: s. 561-569.</ref> Sandnes fant både likheter og forskjeller. Likhetene lå først og fremst i valget av studieobjekt, argumenterte Sandnes. Både de norske agrar- og lokalhistorikerne og de franske annalistene satte fokus på økonomisk og sosial historie innenfor en regional og lokal kontekst. Begge forskningstradisjonene var dessuten orientert mot «bred samfunnshistorie» fra et nedenfra-perspektiv framfor politisk historie fra et sentralmakts-perspektiv. Videre så Sandnes klare likhetstrekk når det gjaldt kildebegrep og metode; så vel norske lokalhistorikere som franske annalister opererte med et vidt og inkluderende kildebegrep. Begge forskningsgreinene la også vekt på komparative studier og regressiv eller retrospektiv metode. Men forskjellene var også tydelige. Sandnes framhevde to. Det ene var at den norske tradisjonen manglet en mentalitetshistorisk dimensjon, altså en interesse for kollektive og ofte lite reflekterte, nærmeste automatiske forestillinger, holdninger, ideer og tradisjoner. Det andre punktet var at norsk agrar- og lokalhistorie ikke hadde den samme totalhistoriske målsetningen som sine franske kolleger. Den siste mangelen var delvis en konsekvens av den første: Fraværet av en mentalitetshistorisk dimensjon gjorde at norsk lokalhistorie ikke oppfylte en vesentlig side ved fullstendighetskriteriet. Men like viktig var det at den norske tradisjonen manglet en syntetiserende ambisjon, en ambisjon om teoretisk ordnede helhetsframstillinger.


	== Totalhistoriens gjennombrudd ==		== Totalhistoriens gjennombrudd ==

Ola Alsvik: Korrektur

2013-03-18T09:32:11Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Totalhistorie.jpg\|thumb\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.]]'''[[Metode:Totalhistorie\|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen ~~"totalhistorie"~~. Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.		<onlyinclude>[[Bilde:Totalhistorie.jpg\|thumb\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.]]'''[[Metode:Totalhistorie\|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.

	Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.		Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.
Linje 13:		Linje 13:
	=== Totalhistorien og norsk lokalhistorisk tradisjon – sammenfallende ambisjoner ===		=== Totalhistorien og norsk lokalhistorisk tradisjon – sammenfallende ambisjoner ===

	[[Bilde:Lorens Berg.jpg\|thumb\|Lorens Berg, fotografi fra Kodal bygdeleksikon: "allsidig innhold" var viktig allerede i den første veiledningen i lokalhistorisk forskning.]]Den totalhistoriske ambisjonen fikk raskt aksept innenfor norsk lokalhistorisk forskning. Det var flere grunner til dette. En viktig årsak var at normen – på tross av Jørn Sandnes’ påstand om det motsatte – syntes å samsvare godt med grunnleggende ambisjoner innen norsk lokalhistorisk forskning.<ref>Reinton 1970: s. 40-52, Fladby 1970.</ref> Et krav om «alsidig indhold» ble lagt til grunn for by- og bygdebokskrivinga allerede i den første veiledning i lokalhistorisk forskning som [[Lorens Berg]] utarbeidet i 1914. Seinere ble kravet forsterket: «Bygdesoga skal gjeva kunnskap om framvoksteren i bygda på alle område,» skrev for eksempel [[Lars Reinton]] i en autoritativ veiledning fra 1943 om hvordan bygdebøker skulle skrives.<ref>Reinton 1941-45: s. 349.</ref> Det mest elementære totalhistoriske kriteriet – kravet om at «alle sider ved menneskenes liv og virkelighet i fortida» skal behandles vitenskapelig – ble følgelig tidlig nedfelt som en fundamental norm. Men også den andre og mer teoretiske ambisjonen, det vi kan kalle syntese-ambisjonen, hadde egentlig en sterk stilling i norsk lokalhistorie allerede før annen verdenskrigen. Og etter krigen ble den ytterligere forsterket som en følge av at det by- og bygdehistoriske arbeidet i økende grad ble profesjonalisert. I en analyse fra 1949 drøftet og sammenfattet [[Andreas Holmsen]] konsekvensene av profesjonaliseringen: «Når nå en historiker av fag skal skrive ei bygdebok, vil han gjerne nytte det høvet den lokale avgrensinga gir til å bruke alt kildemateriale av betydning til å gi et bilde av hele den historiske framvoksteren i bygda. Målet blir på den ene sida å skildre alle forhold og tilganger i den historiske virkeligheten, på den andre sida å få fram samspillet mellom de ulike utviklingsfaktorene og sammenhengen i hele utviklinga.»<ref>Holmsen 1949-51: s. 147, jfr. Holmsen 1971.</ref> Selv om Holmsen ikke bruker ordet ~~”syntese”~~ i denne forbindelse, virker det rimelig å betrakte den siste del av utsagnet som en ambisjon om syntese, og det er vanskelig å se for seg hvordan «samspillet mellom de ulike utviklingsfaktorene» eller «sammenhengen i hele utviklinga» kan framstilles uten en bakenforliggende teoretisk refleksjon.		[[Bilde:Lorens Berg.jpg\|thumb\|Lorens Berg, fotografi fra Kodal bygdeleksikon: "allsidig" innhold var viktig allerede i den første veiledningen i lokalhistorisk forskning.]]Den totalhistoriske ambisjonen fikk raskt aksept innenfor norsk lokalhistorisk forskning. Det var flere grunner til dette. En viktig årsak var at normen – på tross av Jørn Sandnes’ påstand om det motsatte – syntes å samsvare godt med grunnleggende ambisjoner innen norsk lokalhistorisk forskning.<ref>Reinton 1970: s. 40-52, Fladby 1970.</ref> Et krav om «alsidig indhold» ble lagt til grunn for by- og bygdebokskrivinga allerede i den første veiledning i lokalhistorisk forskning som [[Lorens Berg]] utarbeidet i 1914. Seinere ble kravet forsterket: «Bygdesoga skal gjeva kunnskap om framvoksteren i bygda på alle område,» skrev for eksempel [[Lars Reinton]] i en autoritativ veiledning fra 1943 om hvordan bygdebøker skulle skrives.<ref>Reinton 1941-45: s. 349.</ref> Det mest elementære totalhistoriske kriteriet – kravet om at «alle sider ved menneskenes liv og virkelighet i fortida» skal behandles vitenskapelig – ble følgelig tidlig nedfelt som en fundamental norm. Men også den andre og mer teoretiske ambisjonen, det vi kan kalle syntese-ambisjonen, hadde egentlig en sterk stilling i norsk lokalhistorie allerede før annen verdenskrigen. Og etter krigen ble den ytterligere forsterket som en følge av at det by- og bygdehistoriske arbeidet i økende grad ble profesjonalisert. I en analyse fra 1949 drøftet og sammenfattet [[Andreas Holmsen]] konsekvensene av profesjonaliseringen: «Når nå en historiker av fag skal skrive ei bygdebok, vil han gjerne nytte det høvet den lokale avgrensinga gir til å bruke alt kildemateriale av betydning til å gi et bilde av hele den historiske framvoksteren i bygda. Målet blir på den ene sida å skildre alle forhold og tilganger i den historiske virkeligheten, på den andre sida å få fram samspillet mellom de ulike utviklingsfaktorene og sammenhengen i hele utviklinga.»<ref>Holmsen 1949-51: s. 147, jfr. Holmsen 1971.</ref> Selv om Holmsen ikke bruker ordet «syntese» i denne forbindelse, virker det rimelig å betrakte den siste del av utsagnet som en ambisjon om syntese, og det er vanskelig å se for seg hvordan «samspillet mellom de ulike utviklingsfaktorene» eller «sammenhengen i hele utviklinga» kan framstilles uten en bakenforliggende teoretisk refleksjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 08:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Totalhistorie.jpg~~\|thumb~~\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.]]'''[[Metode:Totalhistorie\|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.		<onlyinclude>{{thumb\|Totalhistorie.jpg\|Første del av Sandnes´ artikkel fra 1981.}}
			'''[[Metode:Totalhistorie\|Totalhistorie]]''' er betegnelsen på en historiefaglig forskningsnorm som siden 1980-åra har hatt en sterk posisjon innen norsk lokalhistorisk forskning. Begrepet 'totalhistorie' er blitt tilskrevet de franske historikerne Lucien Febvre og Marc Bloch, som regnes som grunnleggerne av den såkalte [[Annales-skolen]].<noinclude><ref>Odén 1978: s. 14f. Både Odén og Sandnes tilskriver Annales-skolen den totalhistoriske ambisjonen. Samtidig kan det være på sin plass å nevne at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». Når det gjelder den totalhistoriske normens plass innenfor Annales-skolens program og utviklingen av dette, se også Burke 1990 og Clark 1999.</ref></noinclude> I norsk sammenheng ble den totalhistoriske normen introdusert av professor [[Jørn Sandnes]] i 1981, men på dette tidspunktet hadde den allerede en viss posisjon særlig innenfor agrarhistoriske og demografihistoriske miljøer, som begge hadde forbindelser med fransk historieforskning.

	Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.		Ambisjonen om totalhistorie ble formulert slik av Sandnes i et foredrag i 1997: «[G]od lokalhistorie, i betydningen allmenn region-, bygde- og byhistorie, bør være totalhistorie, dvs. gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnet og menneskene der i fortida: økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, pasjoner, tanker, ideer, religion, forhold til naturen osv.»<noinclude><ref>Sandnes 1997: s. 24.Jfr. Sandnes 1981 for en mer utdypende begrunnelse av totalhistorien som lokalhistorisk ambisjon.</ref></noinclude> Kjernen i denne formuleringen er selvsagt påstanden om at lokalhistorien bør gi en samlet framstilling av alle sider ved lokalsamfunnets fortid, hvis den skal kunne karakteriseres som god lokalhistorie. </onlyinclude>Her ligger to viktige kriterier som til sammen definerer ambisjonen om totalhistorie: For det første, og mest grunnleggende, et krav om at lokalhistorien skal være fullstendig, det vil si at den skal stille sammen så mange realhistoriske emner som mulig (helst «alle») om fortiden til et lokalsamfunn. For det andre et krav om at framstillingen skal være samlet, det vil si at et holistisk perspektiv på samfunnet bør ligge til grunn for arbeidet: En bør få fram at «alt heng i hop», som Sandnes sier med henvisning til [[Halvdan Koht]]. Ofte har dette kravet blitt tolket som en ambisjon om å framstille lokalsamfunnets historie i form av en [[Metode:syntese\|syntese]], i betydningen en teoretisk ordnet helhet.