Totenås-aksjonen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-31T21:19:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 21:19
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:1973]]		[[Kategori:1973]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: foreløpig lenke

2019-12-17T15:40:30Z

foreløpig lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 15:40
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]] som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 22. mars.</onlyinclude> Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.		<onlyinclude>I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]] som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 22. mars.</onlyinclude> Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved [[Steinsjøen (Østre Toten gnr. 1)\|Steinsjøen]], som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.

	== Skjøter ==		== Skjøter ==

Kallrustad: /* 1. mai-aksjon */

2015-05-04T11:25:56Z

1. mai-aksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2015 kl. 11:25
Linje 13:		Linje 13:

	== 1. mai-aksjon ==		== 1. mai-aksjon ==
	Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som ~~"En~~ noe uvanlig 1. mai-feiring på ~~Totenåsen"~~ noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[~~Skrukkelia~~]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som «overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus».		Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som «En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen» noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukklia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som «overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus».

	{{thumb\|Mathiesen Eidsvoll Værk Kart.jpg\|Kartet viser eiendommen til Mathiesen - Eidsvoll Værk i dag.}}		{{thumb\|Mathiesen Eidsvoll Værk Kart.jpg\|Kartet viser eiendommen til Mathiesen - Eidsvoll Værk i dag.}}

Kallrustad: litt korrektur, kategori, F1

2014-10-24T09:39:00Z

litt korrektur, kategori, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2014 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}
	'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da ~~"Totenfolkets~~ forening til bevaring av ~~Totenåsen"~~ opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert av brukseier [[Haaken S. Mathiesen]].		'''[[Totenås-aksjonen]]''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert av brukseier [[Haaken S. Mathiesen]]. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]], som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen ~~"Totenfolkets~~ forening til bevaring av ~~Totenåsen"~~. Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.		<onlyinclude>I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]] som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 22. mars.</onlyinclude> Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.

	== Skjøter ==		== Skjøter ==
Linje 10:		Linje 10:
	== Aksjon på skytefelt ==		== Aksjon på skytefelt ==
	{{thumb\|Totenåsaksjonen.jpg\|Aksjonistene på skytefeltet ved Steinsjøen måtte til slutt fjernes med makt}}		{{thumb\|Totenåsaksjonen.jpg\|Aksjonistene på skytefeltet ved Steinsjøen måtte til slutt fjernes med makt}}
	En av de store ~~"trefningene"~~ i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra [[Sessvollmoen]] nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.		En av de store «trefningene» i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra [[Sessvollmoen]] nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.

	== 1. mai-aksjon ==		== 1. mai-aksjon ==
	Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som "En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen" noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukkelia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som ~~"overgrep~~ og hærverk på linje med innbrudd i et ~~hus"~~.		Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som "En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen" noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukkelia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som «overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus».

	{{thumb\|Mathiesen Eidsvoll Værk Kart.jpg\|Kartet viser eiendommen til Mathiesen - Eidsvoll Værk i dag.}}		{{thumb\|Mathiesen Eidsvoll Værk Kart.jpg\|Kartet viser eiendommen til Mathiesen - Eidsvoll Værk i dag.}}
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Totenåsen]]		[[Kategori:Totenåsen]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Allmenninger]]
	[[Kategori:1973]]		[[Kategori:1973]]
			{{F1}}

Inger-Marit på 23. okt. 2014 kl. 12:18

2014-10-23T12:18:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2014 kl. 12:18
Linje 15:		Linje 15:
	Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som "En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen" noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukkelia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som "overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus".		Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som "En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen" noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukkelia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som "overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus".

			{{thumb\|Mathiesen Eidsvoll Værk Kart.jpg\|Kartet viser eiendommen til Mathiesen - Eidsvoll Værk i dag.}}
	Aksjonen 1. mai 1973 ble anmeldt av Mathiesen Eidsvoll Værk, og i februar 1974 ble begge lederne for Totenås-foreningen, Kjell Blegen og Oskar Adolf Flaterud, funnet skyldige for ulovlig selvtekt.		Aksjonen 1. mai 1973 ble anmeldt av Mathiesen Eidsvoll Værk, og i februar 1974 ble begge lederne for Totenås-foreningen, Kjell Blegen og Oskar Adolf Flaterud, funnet skyldige for ulovlig selvtekt.

Inger-Marit på 23. okt. 2014 kl. 12:04

2014-10-23T12:04:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2014 kl. 12:04
Linje 2:		Linje 2:
	'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert av brukseier [[Haaken S. Mathiesen]].		'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert av brukseier [[Haaken S. Mathiesen]].

			== Bakgrunn ==
	I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]], som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen". Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.		I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]], som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen". Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.

			== Skjøter ==
	Totningene kastet seg ut i kamp med Christian 7.s kongebrev fra 1805 i hånda som bevis. Kongebrevet var et skjøte, som ga allmuen rett til å benytte området. Kritikken mot brukseier Mathiesen gikk på at han benyttet området som sitt eget, og hovet inn penger for blant annet skytefelt og vannverk. I et intervju i Oppland Arbeiderblad i april 1973, sier brukseier Mathiesen at han ikke hadde noen tvil om sitt firmas rettigheter på Totenåsen. Alle skjøter og kontrakter skulle være velfunderte, og inneha større gyldighet enn kongebrevet fra 1805.		Totningene kastet seg ut i kamp med Christian 7.s kongebrev fra 1805 i hånda som bevis. Kongebrevet var et skjøte, som ga allmuen rett til å benytte området. Kritikken mot brukseier Mathiesen gikk på at han benyttet området som sitt eget, og hovet inn penger for blant annet skytefelt og vannverk. I et intervju i Oppland Arbeiderblad i april 1973, sier brukseier Mathiesen at han ikke hadde noen tvil om sitt firmas rettigheter på Totenåsen. Alle skjøter og kontrakter skulle være velfunderte, og inneha større gyldighet enn kongebrevet fra 1805.

			== Aksjon på skytefelt ==
	{{thumb\|Totenåsaksjonen.jpg\|Aksjonistene på skytefeltet ved Steinsjøen måtte til slutt fjernes med makt}}		{{thumb\|Totenåsaksjonen.jpg\|Aksjonistene på skytefeltet ved Steinsjøen måtte til slutt fjernes med makt}}
	En av de store "trefningene" i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra [[Sessvollmoen]] nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.		En av de store "trefningene" i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra [[Sessvollmoen]] nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.

			== 1. mai-aksjon ==
	Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som "En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen" noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukkelia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som "overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus".		Den største aksjonen ble iverksatt 1. mai 1973, og ble av Totens Blad beskrevet som "En noe uvanlig 1. mai-feiring på Totenåsen" noen dager senere. Målet for aksjonen var å fjerne noen kampesteiner som var lagt ut som veisperring på veien fra [[Kolbu]] til [[Skrukkelia]], nær [[Velt-Svartungen]]. Det var rundt 300 totninger, skrukliinger, hurdølinger og hadelendinger som møtte opp på demonstrasjonen, og Kjell Blegen sa i sin tale at godseier Mathiesen gjennom mange år hadde bedrevet en undertrykkelsespolitikk. Han hadde lagt under seg skogsområder, hele grender og gjort folk til leilendinger og undersåtter. Brukseier Mathiesen karakteriserte demonstrasjonen som "overgrep og hærverk på linje med innbrudd i et hus".

Inger-Marit på 22. okt. 2014 kl. 13:38

2014-10-22T13:38:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 13:38
Linje 12:		Linje 12:

	Aksjonen 1. mai 1973 ble anmeldt av Mathiesen Eidsvoll Værk, og i februar 1974 ble begge lederne for Totenås-foreningen, Kjell Blegen og Oskar Adolf Flaterud, funnet skyldige for ulovlig selvtekt.		Aksjonen 1. mai 1973 ble anmeldt av Mathiesen Eidsvoll Værk, og i februar 1974 ble begge lederne for Totenås-foreningen, Kjell Blegen og Oskar Adolf Flaterud, funnet skyldige for ulovlig selvtekt.

			== Litteratur og kilder ==
			*Samling av avisklipp om Totenås-aksjonen på [[Østre Toten folkebibliotek]]
			*Artikkel i Oppland Arbeiderblad, 22. mars 1973.
			*Artikkel i Oppland Arbeiderblad, 26. april 1973.
			*Artikkel i Samhold - Velgeren, 23. juni 1973.
			*Artikkel i Dagbladet, 21. juni 1973.
			*Artikkel i Samhold-Velgeren, 9. februar 1974.

			[[Kategori:Totenåsen]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:1973]]

Inger-Marit på 22. okt. 2014 kl. 13:26

2014-10-22T13:26:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}		{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}
	'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert ~~ved~~ [[Haaken S. Mathiesen]].		'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert av brukseier [[Haaken S. Mathiesen]].

	I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]], som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen". Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.		I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør [[Kjell Blegen]] og gårdbruker [[Oskar Adolf Flaterud]], som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen". Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Nærmere 200 totninger tegnet seg som medlemmer under massemøtet. To av hovedargumentene for at Mathiesen tok seg urettmessig til rette på Totenåsen, gikk på utleie av et skytefelt ved Steinsjøen, som han etter sigende tok inn 150.000 kroner i året på. Dette var et område på 11.500 dekar, hvorav allmuen mente å ha rett på om lag 9000 dekar. Skyttervirksomheten her skremte dessuten sau fra sine beiteområder. Det andre hovedproblemet var, ifølge foreningen, at han hovet inn penger for vannrettigheter. På massemøtet på Lena Bad ble det henstilt overfor Forsvarsdepartementet at leien for skytefeltet ved Steinsjøen skulle settes på sperret konto inntil avklaring på om pengene skulle tilfalle Mathiesen eller allmenningen. Lignende krav ble satt for vannavgiftene.

Inger-Marit på 22. okt. 2014 kl. 13:26

2014-10-22T13:26:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}		{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}
	'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert ved [[Haaken S. Mathiesen]].		'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert ved [[Haaken S. Mathiesen]].

Inger-Marit på 22. okt. 2014 kl. 13:25

2014-10-22T13:25:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2014 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

			{{thumb\|Kjell Blegen og Oskar Flaterud.jpg\|F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen}}
	'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert ved [[Haaken S. Mathiesen]].		'''Totenås-aksjonen''' var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på [[Totenåsen]] i 1973/74. Konflikten oppsto da "Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen" opponerte mot det de mente var overtramp fra [[Mathiesen Eidsvoll Værk]], representert ved [[Haaken S. Mathiesen]].

Linje 7:		Linje 8:
	Totningene kastet seg ut i kamp med Christian 7.s kongebrev fra 1805 i hånda som bevis. Kongebrevet var et skjøte, som ga allmuen rett til å benytte området. Kritikken mot brukseier Mathiesen gikk på at han benyttet området som sitt eget, og hovet inn penger for blant annet skytefelt og vannverk. I et intervju i Oppland Arbeiderblad i april 1973, sier brukseier Mathiesen at han ikke hadde noen tvil om sitt firmas rettigheter på Totenåsen. Alle skjøter og kontrakter skulle være velfunderte, og inneha større gyldighet enn kongebrevet fra 1805.		Totningene kastet seg ut i kamp med Christian 7.s kongebrev fra 1805 i hånda som bevis. Kongebrevet var et skjøte, som ga allmuen rett til å benytte området. Kritikken mot brukseier Mathiesen gikk på at han benyttet området som sitt eget, og hovet inn penger for blant annet skytefelt og vannverk. I et intervju i Oppland Arbeiderblad i april 1973, sier brukseier Mathiesen at han ikke hadde noen tvil om sitt firmas rettigheter på Totenåsen. Alle skjøter og kontrakter skulle være velfunderte, og inneha større gyldighet enn kongebrevet fra 1805.

			{{thumb\|Totenåsaksjonen.jpg\|Aksjonistene på skytefeltet ved Steinsjøen måtte til slutt fjernes med makt}}
	En av de store "trefningene" i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra [[Sessvollmoen]] nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.		En av de store "trefningene" i spillet om Totenåsen fant sted på skytefeltet ved Steinsjøen i juni i 1973. Et kompani fra [[Sessvollmoen]] nektet å skyte så lenge det hersket tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder, Kjell Blegen, fjernet av politiet med makt.