Totendrakta - Sideversjonshistorikk

Mjosmusole på 8. mai 2020 kl. 09:24

2020-05-08T09:24:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2020 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Totendrakta]]''' ble laget for kvinner tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på [[Toten]]. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område. Mannsdrakta var klar i 1984, og har noe mer rot i lokaldraktskikk.		'''[[Totendrakta]]''' ble laget for kvinner tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på [[Toten]]. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område. Mannsdrakta var klar i 1984, og har noe mer rot i lokaldraktskikk.

	Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på amtmannsgarden [[~~Stenberg~~ (Vestre Toten)\|Stenberg]] som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.		Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på amtmannsgarden [[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24/1)\|Stenberg]] som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.

	Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.		Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.
Linje 13:		Linje 13:
	*''Norsk bunadleksikon. Bind 1''. (2006)		*''Norsk bunadleksikon. Bind 1''. (2006)
	*{{Norsk bunadleksikon 2013}}.		*{{Norsk bunadleksikon 2013}}.


	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 3. jul. 2019 kl. 13:53

2019-07-03T13:53:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2019 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Totendrakta.jpg\|Totendrakta.\|[[Husfliden]]}}		{{thumb\|Totendrakta.jpg\|Totendrakta.\|[[Husfliden]]}}
	'''[[Totendrakta]]''' ble laget tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på [[Toten]]. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område.		'''[[Totendrakta]]''' ble laget for kvinner tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på [[Toten]]. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område. Mannsdrakta var klar i 1984, og har noe mer rot i lokaldraktskikk.

	Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på amtmannsgarden [[Stenberg (Vestre Toten)\|Stenberg]] som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.		Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på amtmannsgarden [[Stenberg (Vestre Toten)\|Stenberg]] som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.
Linje 6:		Linje 6:
	Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.		Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.

	Totendrakta er også laget for menn, og tar utgangspunkt i en bevart vest og ei bukse ved Toten museum. Tidsperioden som er forsøkt vist, er midten av 1800-tallet. Herredrakta sto ferdig i 1984, og er utarbeidet av Toten Bondekvinnelag.		Totendrakta er også laget for menn, og tar utgangspunkt i en bevart vest og ei bukse ved Toten museum. Tidsperioden som er forsøkt vist, er midten av 1800-tallet. Herredrakta sto ferdig i 1984, og er utarbeidet av Toten Bondekvinnelag. I kategoriseringa som [[Norsk institutt for bunad og folkedrakt]] bruker er denne i kategori 4 (laget på grunn av mangelfullt materiale, der noen elementer er utforma for å følge stilen til de bevarte delene), mens kvinnedrakta er i kategori 5 (helt eller delvis fritt komponert).

	Til bunaden brukes gjerne den såkalte [[Totennåla]] som smykke.		Til bunaden brukes gjerne den såkalte [[Totennåla]] som smykke.
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*''Norsk bunadleksikon. Bind 1''. (2006)		*''Norsk bunadleksikon. Bind 1''. (2006)
			*{{Norsk bunadleksikon 2013}}.


	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
			{{bm}}

Kallrustad: noen lenker, korrektur

2014-10-10T08:46:17Z

noen lenker, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2014 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Totendrakta.jpg\|~~Foto:~~ [[Husfliden]]}}		{{thumb\|Totendrakta.jpg\|Totendrakta.\|[[Husfliden]]}}
	'''Totendrakta''' ble laget tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på Toten. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område.		'''[[Totendrakta]]''' ble laget tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på [[Toten]]. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område.

	Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på [[Stenberg]], som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.		Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på amtmannsgarden [[Stenberg (Vestre Toten)\|Stenberg]] som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.

	Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.		Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.

	Totendrakta er også laget for menn, og tar utgangspunkt i en bevart vest og ei bukse ved Toten museum. Tidsperioden som er forsøkt vist er midten av 1800-tallet. Herredrakta sto ferdig i 1984, og er utarbeidet av Toten Bondekvinnelag.		Totendrakta er også laget for menn, og tar utgangspunkt i en bevart vest og ei bukse ved Toten museum. Tidsperioden som er forsøkt vist, er midten av 1800-tallet. Herredrakta sto ferdig i 1984, og er utarbeidet av Toten Bondekvinnelag.

	Til bunaden brukes gjerne den såkalte [[Totennåla]] som smykke.		Til bunaden brukes gjerne den såkalte [[Totennåla]] som smykke.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Norsk bunadleksikon. Bind 1. (2006)		*''Norsk bunadleksikon. Bind 1''. (2006)


	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
			[[Kategori:Toten]]

Inger-Marit: Ny side: {{thumb|Totendrakta.jpg|Foto: Husfliden}} '''Totendrakta''' ble laget tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på Toten. Den har derimot e...

2014-10-10T08:27:30Z

Ny side: {{thumb|Totendrakta.jpg|Foto: Husfliden}} '''Totendrakta''' ble laget tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på Toten. Den har derimot e...

Ny side

{{thumb|Totendrakta.jpg|Foto: [[Husfliden]]}}
'''Totendrakta''' ble laget tidlig på 1970-tallet, og er en fri komposisjon uten rot i den lokale draktskikken på Toten. Den har derimot elementer i dekor og materialer som knyttes til Toten som område.

Etableringen av Totendrakta var et ledd i 1930-tallets store draktbølge her til lands. Mange områder laget seg hverdagsbunader, som ble brukt i kvinneforeninger så vel som av hele sangkor. Den varianten som ble laget på Østre Toten, ble senere omarbeidet på 70-tallet, og framstår i dag som Totendrakt. Toten har sterke tradisjoner innen veving av verkensstoff, og stripete og rutete stoffer ble brukt både til bekledning og møbler. Det er et rutete møbelstoff fra stoler på [[Stenberg]], som er utgangspunktet for livet i Totendrakta.

Bunaden har livkjole med sammensydd liv og stakk. Livet er i rutete ullverken i fargene grønt, brunt, svart og gult. Stakken lages enten i grønt eller svart ullstoff. Bunadsskjorta er i bomull, men halskrage, bærestyggene på skuldrene og håndlinningene er i lin. På disse er det svartsømbroderi. Forkleet lages i svart eller grønt ullstoff, og har border i en vevteknikk kalt tavlebragd.

Totendrakta er også laget for menn, og tar utgangspunkt i en bevart vest og ei bukse ved Toten museum. Tidsperioden som er forsøkt vist er midten av 1800-tallet. Herredrakta sto ferdig i 1984, og er utarbeidet av Toten Bondekvinnelag.

Til bunaden brukes gjerne den såkalte [[Totennåla]] som smykke.

== Kilder og litteratur ==
* Norsk bunadleksikon. Bind 1. (2006)

[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]