Totningene i Oslo - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:48:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:48
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 1. apr. 2022 kl. 13:40

2022-04-01T13:40:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 13:40
Linje 78:		Linje 78:
	Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)		Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)
	Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)		Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)
	Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (~~1845-1934~~)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted		Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845–1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted
	Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)		Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)
	Fil:Marie Diserud familiegrav Oslo.jpg\|Familiegravstedet til [[Marie Diserud]], født [[Faarlund]] (Vestre gravlund).		Fil:Marie Diserud familiegrav Oslo.jpg\|Familiegravstedet til [[Marie Diserud]], født [[Faarlund]] (Vestre gravlund).

Kallrustad: /* Gravminner */ Diserud

2016-05-20T07:01:34Z

Gravminner: Diserud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2016 kl. 07:01
Linje 80:		Linje 80:
	Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845-1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted		Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845-1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted
	Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)		Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)
			Fil:Marie Diserud familiegrav Oslo.jpg\|Familiegravstedet til [[Marie Diserud]], født [[Faarlund]] (Vestre gravlund).
	</gallery>		</gallery>
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: /* Gravminner */ Fjeld

2016-01-13T09:01:25Z

Gravminner: Fjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2016 kl. 09:01
Linje 78:		Linje 78:
	Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)		Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)
	Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)		Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)
	Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845-1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted.		Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845-1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted
			Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)
	</gallery>		</gallery>
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: /* Gravminner */ et nytt Stig Rune-bilde!

2015-11-30T08:43:46Z

Gravminner: et nytt Stig Rune-bilde!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 08:43
Linje 70:		Linje 70:
	== Gravminner ==		== Gravminner ==

	På alle [[Gravlunder i Oslo\|gravlundene i Oslo]] ligger det personer som opprinnelig var fra Toten. Her er en del av disse gravsteinene, fotografert av [[Stig Rune Pedersen]] ~~(2012 og 2013)~~.		På alle [[Gravlunder i Oslo\|gravlundene i Oslo]] ligger det personer som opprinnelig var fra Toten. Her er en del av disse gravsteinene, fotografert av [[Stig Rune Pedersen]].

	<gallery>		<gallery>
Linje 78:		Linje 78:
	Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)		Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)
	Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)		Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)
			Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845-1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted.
	</gallery>		</gallery>
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad: test

2015-03-24T10:31:18Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2015 kl. 10:31
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb høyre\|Kristian Adolf Fauchald.jpg\|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.\|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}		{{thumb høyre\|Kristian Adolf Fauchald.jpg\|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.\|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}
	[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg\|thumb\|260px\|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]]		[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg\|thumb\|260px\|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]]
	~~{{thumb høyre\| Fauchalds gate Oslo 2013.jpg\| Fauchalds gate på Majorstua i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}~~
	{{thumb høyre\|Over-Kallrustad inneselskap 1918.jpg\|Familien Fodstad på sommerbesøk på Toten. Kaffe i stua på [[Øver-Kallrustad]], som [[Johanne Fodstad]]s søster og svoger dreiv. Otto og Johanne Fodstad (delvis skjult) lengst til venstre, dattera [[Julie Svendsrud\|Julie]] foran til høgre.\|[[Ranveig Kalrudstad]]s familiealbum}}
	Blant de første kjente innflytterne fra Toten var handelsmennene. På 1850-tallet arbeidde [[Haagen Skattum]] fra [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i Nordlia i den store bondehandelen til Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Etter tre år reiste Skattum riktignok til [[Gjøvik]], der han grunnla en av byens første forretninger, men broren [[Hans Olsen Skattum]] (1829-1908) slo seg permanent ned i Kristiania. Firmaet H. O. Skattum holdt til ved Tordenskjolds plass sentralt i byen. Sønnen [[Ole Jacob Skattum]] (1862-1930) grunnla [[Vestheim skole]] og var en svært anerkjent pedagog.		Blant de første kjente innflytterne fra Toten var handelsmennene. På 1850-tallet arbeidde [[Haagen Skattum]] fra [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i Nordlia i den store bondehandelen til Hans Jacobsen i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Etter tre år reiste Skattum riktignok til [[Gjøvik]], der han grunnla en av byens første forretninger, men broren [[Hans Olsen Skattum]] (1829-1908) slo seg permanent ned i Kristiania. Firmaet H. O. Skattum holdt til ved Tordenskjolds plass sentralt i byen. Sønnen [[Ole Jacob Skattum]] (1862-1930) grunnla [[Vestheim skole]] og var en svært anerkjent pedagog.

Linje 39:		Linje 37:

	== Blant sine egne? ==		== Blant sine egne? ==

	Hvilke mekanismer virka inn på utflyttinga fra Toten til hovedstaden? Mange av tjenestejentene fikk jobb gjennom festekontoret til organsasjonen Hjemmenes Vel, som blant annet fungerte som ei arbeidsgiverforening. Hos dem kunne jentene sitte på rekke og rad, nesten som et fesjå, der husfruer kunne plukke ut den de ville ha. En del arbeidsgivere annonserte også etter hushjelp, og det var ikke uvanlig at tilsynelatende irrelevante forhold som livssyn ble lagt vekt på. En troende husmor ville ha en troende hushjelp f.eks. At begge var religiøse, bidrog sannsynligvis til det nære forholdet mellom Bertha Weydahl og Magnhild Fjeldstad, som skreiv brev til hverandre lenge etter at Magnhild slutta som hushjelp hos familien på «Løkka».		Hvilke mekanismer virka inn på utflyttinga fra Toten til hovedstaden? Mange av tjenestejentene fikk jobb gjennom festekontoret til organsasjonen Hjemmenes Vel, som blant annet fungerte som ei arbeidsgiverforening. Hos dem kunne jentene sitte på rekke og rad, nesten som et fesjå, der husfruer kunne plukke ut den de ville ha. En del arbeidsgivere annonserte også etter hushjelp, og det var ikke uvanlig at tilsynelatende irrelevante forhold som livssyn ble lagt vekt på. En troende husmor ville ha en troende hushjelp f.eks. At begge var religiøse, bidrog sannsynligvis til det nære forholdet mellom Bertha Weydahl og Magnhild Fjeldstad, som skreiv brev til hverandre lenge etter at Magnhild slutta som hushjelp hos familien på «Løkka».

Linje 45:		Linje 42:

	== Glans over sin fødebygd? ==		== Glans over sin fødebygd? ==
			{{thumb høyre\| Fauchalds gate Oslo 2013.jpg\| Fauchalds gate på Majorstua i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
			{{thumb høyre\|Over-Kallrustad inneselskap 1918.jpg\|Familien Fodstad på sommerbesøk på Toten. Kaffe i stua på [[Øver-Kallrustad]], som [[Johanne Fodstad]]s søster og svoger dreiv. Otto og Johanne Fodstad (delvis skjult) lengst til venstre, dattera [[Julie Svendsrud\|Julie]] foran til høgre.\|[[Ranveig Kalrudstad]]s familiealbum}}
	David Andersen er prototypen på den vellykka utflytteren. Husmannssønnen fra [[Krabysanda]] i Østre Toten bygde opp et av landets ledende gullsmedfirmaer, og i artikkelen om han i ''[[Totens bygdebok]]'' heter det at		David Andersen er prototypen på den vellykka utflytteren. Husmannssønnen fra [[Krabysanda]] i Østre Toten bygde opp et av landets ledende gullsmedfirmaer, og i artikkelen om han i ''[[Totens bygdebok]]'' heter det at

Kallrustad: forkorter utdraget, lenke

2014-11-24T10:06:49Z

forkorter utdraget, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Totenlaget fane bunader.jpg\|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.\|Dagbladet}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Totenlaget fane bunader.jpg\|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.\|[[Dagbladet]]}}
	'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten\|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.		'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten\|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.

	Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.		Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania..</onlyinclude>

	Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.~~</onlyinclude>~~		Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.

	[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.		[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.

Kallrustad: lenke til andre verdenskrig

2014-08-07T06:27:10Z

lenke til andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2014 kl. 06:27
Linje 4:		Linje 4:
	Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.		Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.

	Etter andre verdenskrig oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.</onlyinclude>		Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.</onlyinclude>

	[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.		[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.

Stigrp: lenke, Toftes gate

2014-08-07T05:41:24Z

lenke, Toftes gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2014 kl. 05:41
Linje 10:		Linje 10:
	== Handelsmenn og håndverkere ==		== Handelsmenn og håndverkere ==
	{{thumb høyre\|Kristiania Adressebok 1906 utsnitt.jpg\|Utsnitt fra Kristiania Adressebok 1906. Otto Fodstad, som da hadde flytta til Schweigaards gate, var agent for «Brødr. Dobloug». Sønnen [[Jens Maurits Fodstad\|Jens Maurits (J. M.)]] var regningsbud, mens broren Martinius (M. O.) dreiv skredderforretning.}}		{{thumb høyre\|Kristiania Adressebok 1906 utsnitt.jpg\|Utsnitt fra Kristiania Adressebok 1906. Otto Fodstad, som da hadde flytta til Schweigaards gate, var agent for «Brødr. Dobloug». Sønnen [[Jens Maurits Fodstad\|Jens Maurits (J. M.)]] var regningsbud, mens broren Martinius (M. O.) dreiv skredderforretning.}}
	{{thumb høyre\|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg\|Magnhild Fjeldstad var hushjelp hos familien Weydahl, [[Toftes gate]] 60 på Grünerløkka. Brev fra 1919.}}		{{thumb høyre\|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg\|Magnhild Fjeldstad var hushjelp hos familien Weydahl, [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] 60 på Grünerløkka. Brev fra 1919.}}
	{{thumb høyre\|Kristian Adolf Fauchald.jpg\|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.\|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}		{{thumb høyre\|Kristian Adolf Fauchald.jpg\|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.\|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}
	[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg\|thumb\|260px\|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]]		[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg\|thumb\|260px\|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]]

Cnyborg på 22. jul. 2014 kl. 06:37

2014-07-22T06:37:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2014 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Totenlaget fane bunader.jpg\|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.\|Dagbladet}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Totenlaget fane bunader.jpg\|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.\|Dagbladet}}
	'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten\|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.		'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten\|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.

	Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.		Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.

	Etter andre verdenskrig oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.		Etter andre verdenskrig oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.</onlyinclude>

	[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.		[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Toten]]		[[Kategori:Toten]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 13:40
Linje 78:		Linje 78:
	Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)		Fil:Oskar Fodstad gravminne.jpg\|Oskar Fodstad (Gamlebyen gravlund)
	Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)		Fil:Svendsrud familiegrav Oslo.jpg \|[[Julie Svendsrud]], født Fodstad (Nordre gravlund)
	Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (~~1845-1934~~)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted		Fil:Oscar Schjøll familiegravminne Oslo.jpg\|Riksdirektør [[Oscar Schjøll (1845–1934)\|Oscar Schjølls]] familiegravsted
	Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)		Fil:Einar Sigurd Fjeld lege gravminne Oslo.jpg\|Kjøpmann [[Even Nilsen Fjeld]]s familiegravsted (Vår Frelsers gravlund)
	Fil:Marie Diserud familiegrav Oslo.jpg\|Familiegravstedet til [[Marie Diserud]], født [[Faarlund]] (Vestre gravlund).		Fil:Marie Diserud familiegrav Oslo.jpg\|Familiegravstedet til [[Marie Diserud]], født [[Faarlund]] (Vestre gravlund).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Totenlaget fane bunader.jpg\|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.\|Dagbladet}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Totenlaget fane bunader.jpg\|Personer fra Totenlaget holder lagets fane, med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt på [[Norsk Folkemuseum]] i 1953.\|[[Dagbladet]]}}
	'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten\|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.		'''[[Totningene i Oslo]]''' har sia midten av 1800-tallet vært ei stor innflyttergruppe i hovedstaden. Flyttinga fra [[Toten\|totenbygdene]], 10-12 mil nord for [[Oslo]], er et eksempel på den gradvise urbaniseringa av Norge gjennom de siste 150 åra. I motsetning til utvandringa til Amerika, som begynte omtrent samtidig, har flyttinga til hovedstadsområdet pågått kontinuerlig over et svært langt tidsrom, og tallet på utflyttere har sannsynligvis passert tallet på utvandrere.

	Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania.		Historikeren [[Jan Eivind Myhre]] skriver i ''[[Oslo bys historie]]'' at folk fra bygdene nord og øst for hovedstaden var de største innflyttergruppene fram til slutten av 1800-tallet. Ikke minst gjorde kommunikasjonsutviklinga det lett å reise. Norges første jernbane gikk fra Christiania til [[Eidsvoll]], og der var det forbindelse til de mange dampskipa som gikk på [[Mjøsa]]. Etter 1902 ble [[Gjøvikbanen]] en direkte og enkel forbindelse mellom Gjøvik-Toten og hovedstaden. I Kristiania-folketellinga for 1910 er det registrert 1109 personer med fødested Toten, enten [[Østre Toten\|Østre]] eller [[Vestre Toten\|Vestre]]. I tillegg kommer de som bodde i [[Aker herred\|Aker]], [[Lørenskog]] og andre bygder i nærheten av Kristiania..</onlyinclude>

	Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.~~</onlyinclude>~~		Etter [[andre verdenskrig]] oppsto fenomenet [[Flukten fra landsbygda]], da bygdefolk fra blant annet Toten reiste til storbyen for å jobbe eller studere. På bygda ble det færre arbeidsplasser, ikke minst på grunn av mekaniseringa av jordbruket, mens de nye jobbene og studieplassene i stedet kom i byene. En del av totningene flytta permanent til byen, mens andre, særlig mannlige bygg- og anleggsarbeidere, bodde på brakke i Oslo i uka, og reiste ''hematt'' i helgene. I Oppland fylke var Østre Toten blant kommunene med flest ukependlere.

	[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.		[[Totenlaget (Oslo)\|Totenlaget]] i Oslo ble grunnlagt i 1934 og var lenge et treffsted for «bønder i byen». I dag er nok showet [[Urbane totninger]] det sterkeste symbolet på flytteprosessen, og et av de viktigste kontaktpunktene mellom Toten og byen. Sia 2007 har noen urbaniserte komikere fra Toten hatt sommerforestillinger i strandkanten på [[Kapp]], og showet har blitt Norges største.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2014 kl. 05:41
Linje 10:		Linje 10:
	== Handelsmenn og håndverkere ==		== Handelsmenn og håndverkere ==
	{{thumb høyre\|Kristiania Adressebok 1906 utsnitt.jpg\|Utsnitt fra Kristiania Adressebok 1906. Otto Fodstad, som da hadde flytta til Schweigaards gate, var agent for «Brødr. Dobloug». Sønnen [[Jens Maurits Fodstad\|Jens Maurits (J. M.)]] var regningsbud, mens broren Martinius (M. O.) dreiv skredderforretning.}}		{{thumb høyre\|Kristiania Adressebok 1906 utsnitt.jpg\|Utsnitt fra Kristiania Adressebok 1906. Otto Fodstad, som da hadde flytta til Schweigaards gate, var agent for «Brødr. Dobloug». Sønnen [[Jens Maurits Fodstad\|Jens Maurits (J. M.)]] var regningsbud, mens broren Martinius (M. O.) dreiv skredderforretning.}}
	{{thumb høyre\|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg\|Magnhild Fjeldstad var hushjelp hos familien Weydahl, [[Toftes gate]] 60 på Grünerløkka. Brev fra 1919.}}		{{thumb høyre\|Brev fra Jørgen Fjeldstad 1919 (konvolutten).jpg\|Magnhild Fjeldstad var hushjelp hos familien Weydahl, [[Toftes gate (Oslo)\|Toftes gate]] 60 på Grünerløkka. Brev fra 1919.}}
	{{thumb høyre\|Kristian Adolf Fauchald.jpg\|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.\|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}		{{thumb høyre\|Kristian Adolf Fauchald.jpg\|Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Kristian Adolf Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.\|Ukjent (Norsk Skogmuseum)}}
	[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg\|thumb\|260px\|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]]		[[Bilde:Konrad Skreiberg foto ca 1935.jpg\|thumb\|260px\|Konrad Skreiberg fotografert ca. 1935 (Oslo Museum). Han var sønn av landhandler Karl Nestor Nilsen på Vennevoll ved Skreia.]]