Tråstad sund - Sideversjonshistorikk

Per tore: Omdirigerte siden til Tråstad og Nor skyss-skaffersted#Tråstad sund

2023-08-13T08:18:58Z

Omdirigerte siden til Tråstad og Nor skyss-skaffersted#Tråstad sund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2023 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1822.jpg\|Traastad sund. Etter at bygningene på østsiden av [[Glomma]] ble brent ned i 1808 ble det satt opp egne sundstuer ved fergeleiet. Senere ble disse overtatt av husmenn, men revet for å gi plass til lagringsplass for tømmer på Norsenga. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv.]] (1822)}}		#OMDIRIGERING [[Tråstad og Nor skyss-skaffersted #Tråstad sund\|Tråstad sund]]
	[[Tråstad ~~sund]] er et sund ved Glommakneet i tidligere [[Vinger kommune]],~~ og ~~ble også omtalt som Vinger sund.~~

	~~Uavhengig av~~ skyss-og gjestgiverordning hadde Traastadgårdene hatt kongelig privilegium (konsesjon) for fergetransport over Glomma. Fra 1707 ble denne retten tillagt Søndre Traastad, og gårdbrukerne der ble omtalt som sundeiere. Ved fornyelse av konsesjonen i 1807 tilfalt den Halvor Schøyen (1758-1822), og ved fornyelse i 1825 er sønnen Ole Schøyen (1802-1882) rettighetseier.

	Betaling fikk sundeieren gjennom en egen sundtoll som allmuen i Vinger måtte betale, og i tillegg var det egne takster for utenbygds reisende. Til tross for at [[Kongsvinger bru]] ble åpnet 1856 var det fortsatt mange som valgte fergeskyss mellom Traastad og Nor (Vennersberg). Fergene kom også til nytte når bybrua ble stengt for større overhalinger.
	~~{{Thumb~~\|Liten ferge.jpeg\|Sundmannen disponerte gjerne flere båter, her en mindre ferge. Da kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] fikk skyss på sin ferd i 1839, skjedde det med en større båt – med telt. Illustrasjonsfoto med ukjent fotograf og årstall.}}
	Vinger kommune forsøkte i 1859 å få avviklet fergedriften, men gårdeieren ville ikke frasi seg rettighetene. Etter Oles død overtok datteren Antonia (1828-1912) sundholdet sammen med søsteren Karen (1839-1913). I 1903 fikk de kommunens tillatelse til å øke skyss-taksten fra 3 til 5 øre per person. Den siste sundmannen som søstrene tilsatte, var tidligere skomaker Gustav Norberg (1844-1940), sønn av en tidligere møller under Traastad. Etter at han sluttet i 1913 og gården ble drevet av forpaktere, overtok Vinger kommunen ansvaret for sunddriften.

	I 1919 annonserte kommunen etter ny sundmann og opplyste at sundtollen var satt til 20 øre for voksne og 10 øre for barn. Det lyktes ikke å få noen til å ta jobben, og fra 1921 ble sundstedet lagt ned, samtidig som vegen fra Kirketorget ned til Traastad ikke lenger ble vedlikeholdt som bygdeveg.
	~~==Kilder og litteratur==~~
	*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
	*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
	*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
	*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
	*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
	*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
	~~[[Kategori:Kongsvinger kommune]]~~
	~~[[Kategori:Vinger]]~~
	~~[[Kategori:Sund~~]]
	~~{{bm}}~~

Per tore på 6. aug. 2023 kl. 10:31

2023-08-06T10:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2023 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1822.jpg\|Traastad sund. Etter at bygningene på østsiden av Glomma ble brent ned i 1808 ble det satt opp egne sundstuer ved fergeleiet. Senere ble disse overtatt av husmenn, men revet for å gi plass til lagringsplass for tømmer på Norsenga. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv.]] (1822)}}		{{Thumb\|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1822.jpg\|Traastad sund. Etter at bygningene på østsiden av [[Glomma]] ble brent ned i 1808 ble det satt opp egne sundstuer ved fergeleiet. Senere ble disse overtatt av husmenn, men revet for å gi plass til lagringsplass for tømmer på Norsenga. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv.]] (1822)}}
	[[Tråstad sund]] er et sund ved Glommakneet i tidligere [[Vinger kommune]], og ble også omtalt som Vinger sund.		[[Tråstad sund]] er et sund ved Glommakneet i tidligere [[Vinger kommune]], og ble også omtalt som Vinger sund.

Linje 5:		Linje 5:

	Betaling fikk sundeieren gjennom en egen sundtoll som allmuen i Vinger måtte betale, og i tillegg var det egne takster for utenbygds reisende. Til tross for at [[Kongsvinger bru]] ble åpnet 1856 var det fortsatt mange som valgte fergeskyss mellom Traastad og Nor (Vennersberg). Fergene kom også til nytte når bybrua ble stengt for større overhalinger.		Betaling fikk sundeieren gjennom en egen sundtoll som allmuen i Vinger måtte betale, og i tillegg var det egne takster for utenbygds reisende. Til tross for at [[Kongsvinger bru]] ble åpnet 1856 var det fortsatt mange som valgte fergeskyss mellom Traastad og Nor (Vennersberg). Fergene kom også til nytte når bybrua ble stengt for større overhalinger.
	{{Thumb\|Liten ferge.jpeg\|Sundmannen disponerte gjerne flere båter, her en mindre ferge. Da kong Karl Johan fikk skyss på sin ferd i 1839, skjedde det med en større båt – med telt. Illustrasjonsfoto med ukjent fotograf og årstall.}}		{{Thumb\|Liten ferge.jpeg\|Sundmannen disponerte gjerne flere båter, her en mindre ferge. Da kong [[Karl III Johan\|Karl Johan]] fikk skyss på sin ferd i 1839, skjedde det med en større båt – med telt. Illustrasjonsfoto med ukjent fotograf og årstall.}}
	Vinger kommune forsøkte i 1859 å få avviklet fergedriften, men gårdeieren ville ikke frasi seg rettighetene. Etter Oles død overtok datteren Antonia (1828-1912) sundholdet sammen med søsteren Karen (1839-1913). I 1903 fikk de kommunens tillatelse til å øke skyss-taksten fra 3 til 5 øre per person. Den siste sundmannen som søstrene tilsatte, var tidligere skomaker Gustav Norberg (1844-1940), sønn av en tidligere møller under Traastad. Etter at han sluttet i 1913 og gården ble drevet av forpaktere, overtok Vinger kommunen ansvaret for sunddriften.		Vinger kommune forsøkte i 1859 å få avviklet fergedriften, men gårdeieren ville ikke frasi seg rettighetene. Etter Oles død overtok datteren Antonia (1828-1912) sundholdet sammen med søsteren Karen (1839-1913). I 1903 fikk de kommunens tillatelse til å øke skyss-taksten fra 3 til 5 øre per person. Den siste sundmannen som søstrene tilsatte, var tidligere skomaker Gustav Norberg (1844-1940), sønn av en tidligere møller under Traastad. Etter at han sluttet i 1913 og gården ble drevet av forpaktere, overtok Vinger kommunen ansvaret for sunddriften.

Per tore: Opprettet ny side.

2023-08-06T10:27:28Z

Opprettet ny side.

Ny side

{{Thumb|Tråstad sund, Vinger kommune kart 1822.jpg|Traastad sund. Etter at bygningene på østsiden av Glomma ble brent ned i 1808 ble det satt opp egne sundstuer ved fergeleiet. Senere ble disse overtatt av husmenn, men revet for å gi plass til lagringsplass for tømmer på Norsenga. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv.]] (1822)}}
[[Tråstad sund]] er et sund ved Glommakneet i tidligere [[Vinger kommune]], og ble også omtalt som Vinger sund.

Uavhengig av skyss-og gjestgiverordning hadde Traastadgårdene hatt kongelig privilegium (konsesjon) for fergetransport over Glomma. Fra 1707 ble denne retten tillagt Søndre Traastad, og gårdbrukerne der ble omtalt som sundeiere. Ved fornyelse av konsesjonen i 1807 tilfalt den Halvor Schøyen (1758-1822), og ved fornyelse i 1825 er sønnen Ole Schøyen (1802-1882) rettighetseier.

Betaling fikk sundeieren gjennom en egen sundtoll som allmuen i Vinger måtte betale, og i tillegg var det egne takster for utenbygds reisende. Til tross for at [[Kongsvinger bru]] ble åpnet 1856 var det fortsatt mange som valgte fergeskyss mellom Traastad og Nor (Vennersberg). Fergene kom også til nytte når bybrua ble stengt for større overhalinger.
{{Thumb|Liten ferge.jpeg|Sundmannen disponerte gjerne flere båter, her en mindre ferge. Da kong Karl Johan fikk skyss på sin ferd i 1839, skjedde det med en større båt – med telt. Illustrasjonsfoto med ukjent fotograf og årstall.}}
Vinger kommune forsøkte i 1859 å få avviklet fergedriften, men gårdeieren ville ikke frasi seg rettighetene. Etter Oles død overtok datteren Antonia (1828-1912) sundholdet sammen med søsteren Karen (1839-1913). I 1903 fikk de kommunens tillatelse til å øke skyss-taksten fra 3 til 5 øre per person. Den siste sundmannen som søstrene tilsatte, var tidligere skomaker Gustav Norberg (1844-1940), sønn av en tidligere møller under Traastad. Etter at han sluttet i 1913 og gården ble drevet av forpaktere, overtok Vinger kommunen ansvaret for sunddriften.

I 1919 annonserte kommunen etter ny sundmann og opplyste at sundtollen var satt til 20 øre for voksne og 10 øre for barn. Det lyktes ikke å få noen til å ta jobben, og fra 1921 ble sundstedet lagt ned, samtidig som vegen fra Kirketorget ned til Traastad ikke lenger ble vedlikeholdt som bygdeveg.
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Sund]]
{{bm}}