Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Medlemsutviklingen */ tusentallskille

2018-11-02T20:11:27Z

Medlemsutviklingen: tusentallskille

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 20:11
Linje 80:		Linje 80:
	\|25.04. 1881		\|25.04. 1881
	\|16		\|16
	\|~~1228~~		\|1 228
	\|Etablering		\|Etablering
	\|-		\|-
	\|31.12.1885		\|31.12.1885
	\|67		\|67
	\|7.296		\|7 296
	\|14 lag overført til Møre		\|14 lag overført til Møre
	\|-		\|-
	\|25.04. 1890		\|25.04. 1890
	\|106		\|106
	\|12.005		\|12 005
	\|23 lag utskilt		\|23 lag utskilt
	\|-		\|-
	\|31.12. 1895		\|31.12. 1895
	\|71		\|71
	\|9.340		\|9 340
	\|32 lag til Nord-Trøndelag		\|32
			lag til Nord-Trøndelag
	\|-		\|-
	\|31.12. 1900		\|31.12. 1900
	\|93		\|93
	\|10.103		\|10 103
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|31.12. 1905		\|31.12. 1905
	\|132		\|132
	\|15.190		\|15 190
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|31.12. 1910		\|31.12. 1910
	\|164		\|164
	\|16.311		\|16 311
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 116:		Linje 117:
	\|31.12. 1915		\|31.12. 1915
	\|168		\|168
	\|16.121		\|16 121
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 122:		Linje 123:
	\|31.12. 1918		\|31.12. 1918
	\|165		\|165
	\|16.000		\|16 000
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 128:		Linje 129:
	\|31.12. 1920		\|31.12. 1920
	\|165		\|165
	\|14.373		\|14 373
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|31.12. 1925		\|31.12. 1925
	\|136		\|136
	\|11.200		\|11 200
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|31.12. 1930		\|31.12. 1930
	\|109		\|109
	\|5.925		\|5 925
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|}		\|}

	I 1914 hadde fylkesorganisasjonen sitt høyeste lags- og medlemstall; 172 lag med ~~16.507~~ medlemmer. Fram til da var det en jamn oppgang, og fra 1917 begynner en jamn nedgang fra år til år; størst i 1927 med ~~1.696~~ medlemmer, der kildene gir en forklaring på virkningen av første verdenskrig; «krigen med dens eftervirkninger har virket hemmende og nedsettende på alt åndsarbeide». Seieren ved folkeavstemningen i 1919, der 61,6 % av stemmene sa ja til det midlertidige brennevinsforbudet fra 1916, kan også ha virket, i det noen da trodde at nå var kampen mot alkoholen vunnet. Dertil kan det se ut til at kontingentpengene som i løpet av få år økte fra 25 øre til 1 krone, også kan ha virket i negativ lei på oppslutningen.		I 1914 hadde fylkesorganisasjonen sitt høyeste lags- og medlemstall; 172 lag med {{formatnum:16507}} medlemmer. Fram til da var det en jamn oppgang, og fra 1917 begynner en jamn nedgang fra år til år; størst i 1927 med {{formatnum:1696}} medlemmer, der kildene gir en forklaring på virkningen av [[første verdenskrig]]; «krigen med dens eftervirkninger har virket hemmende og nedsettende på alt åndsarbeide». Seieren ved folkeavstemningen i 1919, der 61,6 % av stemmene sa ja til det midlertidige brennevinsforbudet fra 1916, kan også ha virket, i det noen da trodde at nå var kampen mot alkoholen vunnet. Dertil kan det se ut til at kontingentpengene som i løpet av få år økte fra 25 øre til 1 krone, også kan ha virket i negativ lei på oppslutningen.

	== Emissærvirksomheten ==		== Emissærvirksomheten ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Avholdsarbeidet blant barn */ 1918

2018-11-02T19:09:21Z

Avholdsarbeidet blant barn: 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 19:09
Linje 275:		Linje 275:

	Per utgangen av 1915 forelå årsmelding fra 15 barnelag i fylket som til sammen hadde 4. 031 medlemmer.		Per utgangen av 1915 forelå årsmelding fra 15 barnelag i fylket som til sammen hadde 4. 031 medlemmer.
	Kildene forteller om vansker med å holde kontinuitet i barnelagene, noe som kan ha hatt sin årsak i vansker med å få barnelagsarbeidere. Det ble arrangert flere kurs for å sikre rekrutteringen. I 1917 kjøpte fylkesstyret inn 100 eksemplarer av boka ''Om Barnearbeidet'', som var skrevet av frøken [[Gjertrud Fladset]] og som ble sendt alle barnelagene i fylket. I 1922 ble det innkjøpt diverse plansjer som var utgitt av [[IOGT]]s barnelosje til bruk i lagene.		Kildene forteller om vansker med å holde kontinuitet i barnelagene, noe som kan ha hatt sin årsak i vansker med å få barnelagsarbeidere. Det ble arrangert flere kurs for å sikre rekrutteringen. I 1917 kjøpte fylkesstyret inn 100 eksemplarer av boka ''Om Barnearbeidet'', som var skrevet av frøken [[Gjertrud Fladset]] og som ble sendt alle barnelagene i fylket. I 1918 var det 84 barnelag med om lag 1600 medlemmer. I 1922 ble det innkjøpt diverse plansjer som var utgitt av [[IOGT]]s barnelosje til bruk i lagene.

	== Fylkets understøttelsesfond ==		== Fylkets understøttelsesfond ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Medlemsutviklingen */ 1918

2018-11-02T19:06:29Z

Medlemsutviklingen: 1918

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 19:06
Linje 117:		Linje 117:
	\|168		\|168
	\|16.121		\|16.121
			\|
			\|-
			\|-
			\|31.12. 1918
			\|165
			\|16.000
	\|		\|
	\|-		\|-

Olve Utne på 1. feb. 2018 kl. 10:39

2018-02-01T10:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:39
Linje 259:		Linje 259:
	Men ikke før i 1903, på kretsmøtet i [[Viggja]] i Skaun ble saken drøftet i sin fulle bredde. Men da ble det vedtatt en uttalelse om viktigheten av å opprette barnelag, samt at fylkesstyret burde få valgt en egen «agent» for barneavholdsarbeidet. Og seinere samme år ble fullmektig [[Niels Midjo]] overlatt ansvar for «barnelogerne» i egenskap av tittel som sekretær for samme.		Men ikke før i 1903, på kretsmøtet i [[Viggja]] i Skaun ble saken drøftet i sin fulle bredde. Men da ble det vedtatt en uttalelse om viktigheten av å opprette barnelag, samt at fylkesstyret burde få valgt en egen «agent» for barneavholdsarbeidet. Og seinere samme år ble fullmektig [[Niels Midjo]] overlatt ansvar for «barnelogerne» i egenskap av tittel som sekretær for samme.

	Ved påsketider i 1904 er det imidlertid kommandersersjant Hans Norr som på fylkesstyrets anmodning reiser til [[Orkdal]] og får beredt grunnen for stiftelse av flere barnelag – slik at antallet foreninger og enkeltmedlemmer steg betraktelig. Per utgangen av 1904 hadde [[Sør-Trøndelag ~~fylke~~]] mer enn 2800 barn – hvorav 1750 var organisert i 30 barnelag.		Ved påsketider i 1904 er det imidlertid kommandersersjant Hans Norr som på fylkesstyrets anmodning reiser til [[Orkdal]] og får beredt grunnen for stiftelse av flere barnelag – slik at antallet foreninger og enkeltmedlemmer steg betraktelig. Per utgangen av 1904 hadde [[Sør-Trøndelag]] fylke mer enn 2800 barn – hvorav 1750 var organisert i 30 barnelag.

	På fylkesstyrets initiativ ble det i 1904 innkalt til det en seinere ville kalt en skolekonferanse i Trondheim. Om lag 80 personer deltok der en av hovedsakene ble «Skolens undervisning om alkoholdrikkenes væsen og virkninger». Det var dr. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] som innledet på temaet og resolusjonen som derpå ble vedtatt tok blant annet fatt i nødvendigheten av at skolelovens påbud om alkoholundervisning ble gjennomført – med bistand av de for saken vitenskapelig utarbeidete læremidler, som burde godkjennes av en dertil egnet fagkomite av Kirke og undervisningskomiteen.		På fylkesstyrets initiativ ble det i 1904 innkalt til det en seinere ville kalt en skolekonferanse i Trondheim. Om lag 80 personer deltok der en av hovedsakene ble «Skolens undervisning om alkoholdrikkenes væsen og virkninger». Det var dr. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] som innledet på temaet og resolusjonen som derpå ble vedtatt tok blant annet fatt i nødvendigheten av at skolelovens påbud om alkoholundervisning ble gjennomført – med bistand av de for saken vitenskapelig utarbeidete læremidler, som burde godkjennes av en dertil egnet fagkomite av Kirke og undervisningskomiteen.

Olve Utne på 1. feb. 2018 kl. 10:38

2018-02-01T10:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Styret i Trondhjems fylke av D. N. T. i 1905.jpg\|Styret i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap i 1905. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka om Fylkeslaget fra 1905.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Styret i Trondhjems fylke av D. N. T. i 1905.jpg\|Styret i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap i 1905. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka om Fylkeslaget fra 1905.}}
	'''[[Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap]]''' ble formelt etablert under navnet ''Trondhjems fylke av D.N.T.'' i [[1881]]. Fra da og fram til nåtid (2013), har distriktsorganisasjonen gjennomgått svært omskiftelige forhold; først ved en voldsomt ekspansiv utvikling med etablering av nye lag over hele [[~~Nord-Trøndelag]], [[Sør-~~Trøndelag]] og [[Nordmøre]]. Så voldsom ble veksten at distriktet etter hvert ble delt. Første region ut ble [[Romsdal distrikt av DNT\|Romsdals krets]] som ble utskilt allerede i [[1883]]. [[Namdalen]] ble egen krets fra [[1889]]. To år seinere ble også rest-bevegelsen delt i to; henholdsvis i Trondhjems fylke av D. N. T. og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Et merkelig sammenfall i tid; men i perioden 1891-1895 minimeres bevegelsen i Sør-Trøndelag, som er regionen denne artikkelen tar for seg. Men den skyter igjen fart og får tusener nye medlemmer.</onlyinclude>		'''[[Trøndelag distrikt av Det Norske Totalavholdsselskap]]''' ble formelt etablert under navnet ''Trondhjems fylke av D.N.T.'' i [[1881]]. Fra da og fram til nåtid (2013), har distriktsorganisasjonen gjennomgått svært omskiftelige forhold; først ved en voldsomt ekspansiv utvikling med etablering av nye lag over hele [[Trøndelag]] og [[Nordmøre]]. Så voldsom ble veksten at distriktet etter hvert ble delt. Første region ut ble [[Romsdal distrikt av DNT\|Romsdals krets]] som ble utskilt allerede i [[1883]]. [[Namdalen]] ble egen krets fra [[1889]]. To år seinere ble også rest-bevegelsen delt i to; henholdsvis i Trondhjems fylke av D. N. T. og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Et merkelig sammenfall i tid; men i perioden 1891-1895 minimeres bevegelsen i Sør-Trøndelag, som er regionen denne artikkelen tar for seg. Men den skyter igjen fart og får tusener nye medlemmer.</onlyinclude>

	I nyere tid ser vi at totalavholdsbevegelsen, sammen med de øvrige avholdsorganisasjoner går sterkt tilbake, men også etter andre verdenskrig opplever tankene og ideene bak en ikke ubetydelig renessanse. Storhetstida med hundrevis av medlemmer i bygdelaga er dog historie.{{thumb\|Styremedlemmer i Trondhjems fylke av D.N.T. før 1930.jpg\|Noen av tidligere styremedlemmer i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap før 1930. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka ''Trondhjems fylke av D.N.T. gjennom 50 år''.}}		I nyere tid ser vi at totalavholdsbevegelsen, sammen med de øvrige avholdsorganisasjoner går sterkt tilbake, men også etter andre verdenskrig opplever tankene og ideene bak en ikke ubetydelig renessanse. Storhetstida med hundrevis av medlemmer i bygdelaga er dog historie.{{thumb\|Styremedlemmer i Trondhjems fylke av D.N.T. før 1930.jpg\|Noen av tidligere styremedlemmer i Trondhjems fylke av Det Norske Totalavholdsselskap før 1930. Klikk på bildet og få fram navna. Skannet fra boka ''Trondhjems fylke av D.N.T. gjennom 50 år''.}}
Linje 50:		Linje 50:
	== Økt oppslutning – første avskalling ==		== Økt oppslutning – første avskalling ==
	I mai [[1882]] hadde organisasjonen mer enn fordoblet seg. Nå var det 34 lokallag mot de 16 man hadde starta med, og antallet enkeltmedlemmer var økt fra 1228 til nært oppunder 2500.		I mai [[1882]] hadde organisasjonen mer enn fordoblet seg. Nå var det 34 lokallag mot de 16 man hadde starta med, og antallet enkeltmedlemmer var økt fra 1228 til nært oppunder 2500.
	Da utviklingen fortsatte i samme lei, ble ~~Nordmøringene~~ med 14 lang og over 800 medlemmer utskilt i Romsdals kreds av D.N.T. i august [[1883]]. Derved falt medlemstallet til 35 foreninger med 2425 medlemmer i fylkeslaget. Men per 31. desember 1885 var organisasjonen vokst til 67 lag med 7.296 medlemmer.		Da utviklingen fortsatte i samme lei, ble nordmøringene med 14 lang og over 800 medlemmer utskilt i Romsdals kreds av D.N.T. i august [[1883]]. Derved falt medlemstallet til 35 foreninger med 2425 medlemmer i fylkeslaget. Men per 31. desember 1885 var organisasjonen vokst til 67 lag med 7.296 medlemmer.

	== Ny emissær – økt vekst – ny avskalling ==		== Ny emissær – økt vekst – ny avskalling ==

Olve Utne på 17. des. 2017 kl. 23:58

2017-12-17T23:58:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 23:58
Linje 1 752:		Linje 1 752:
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Etableringer i 1881]]		[[Kategori:Etableringer i 1881]]
	[[kategori:~~Nord-Trøndelag fylke]]~~		[[kategori:Trøndelag fylke]]
	~~[[Kategori:Sør-~~Trøndelag fylke]]
	[[kategori:Nordmøre]]		[[kategori:Nordmøre]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Avholdsarbeidet blant barn */ lenke

2017-04-05T07:27:40Z

Avholdsarbeidet blant barn: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2017 kl. 07:27
Linje 261:		Linje 261:
	Ved påsketider i 1904 er det imidlertid kommandersersjant Hans Norr som på fylkesstyrets anmodning reiser til [[Orkdal]] og får beredt grunnen for stiftelse av flere barnelag – slik at antallet foreninger og enkeltmedlemmer steg betraktelig. Per utgangen av 1904 hadde [[Sør-Trøndelag fylke]] mer enn 2800 barn – hvorav 1750 var organisert i 30 barnelag.		Ved påsketider i 1904 er det imidlertid kommandersersjant Hans Norr som på fylkesstyrets anmodning reiser til [[Orkdal]] og får beredt grunnen for stiftelse av flere barnelag – slik at antallet foreninger og enkeltmedlemmer steg betraktelig. Per utgangen av 1904 hadde [[Sør-Trøndelag fylke]] mer enn 2800 barn – hvorav 1750 var organisert i 30 barnelag.

	På fylkesstyrets initiativ ble det i 1904 innkalt til det en seinere ville kalt en skolekonferanse i Trondheim. Om lag 80 personer deltok der en av hovedsakene ble «Skolens undervisning om alkoholdrikkenes væsen og virkninger». Det var dr. [[Johan Scharffenberg]] som innledet på temaet og resolusjonen som derpå ble vedtatt tok blant annet fatt i nødvendigheten av at skolelovens påbud om alkoholundervisning ble gjennomført – med bistand av de for saken vitenskapelig utarbeidete læremidler, som burde godkjennes av en dertil egnet fagkomite av Kirke og undervisningskomiteen.		På fylkesstyrets initiativ ble det i 1904 innkalt til det en seinere ville kalt en skolekonferanse i Trondheim. Om lag 80 personer deltok der en av hovedsakene ble «Skolens undervisning om alkoholdrikkenes væsen og virkninger». Det var dr. [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] som innledet på temaet og resolusjonen som derpå ble vedtatt tok blant annet fatt i nødvendigheten av at skolelovens påbud om alkoholundervisning ble gjennomført – med bistand av de for saken vitenskapelig utarbeidete læremidler, som burde godkjennes av en dertil egnet fagkomite av Kirke og undervisningskomiteen.
	Avslutningsvis ba man også landsstyret om å forfølge denne saken.		Avslutningsvis ba man også landsstyret om å forfølge denne saken.

Gunnar E. Kristiansen: /* Det var mange lag */ Lenke

2016-04-05T15:32:01Z

Det var mange lag: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:32
Linje 716:		Linje 716:
	\|20		\|20
	\|-		\|-
	\|Nidaros		\|[[Nidaros Avholdslag\|Nidaros]]
	\|24. februar 1894		\|24. februar 1894
	\|A. Halvorsen m/fl.		\|A. Halvorsen m/fl.

Gunnar E. Kristiansen: /* Det var mange lag */ Lenke

2016-04-05T15:30:13Z

Det var mange lag: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:30
Linje 1 475:		Linje 1 475:
	\|30		\|30
	\|-		\|-
	\|Leira		\|[[Trondheim og Leira Avholdslag\|Leira]]
	\|17. juli 1907		\|17. juli 1907
	\|E. Nervik		\|E. Nervik

Gunnar E. Kristiansen: /* Det var mange lag */ Lenke

2016-04-05T15:25:01Z

Det var mange lag: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:25
Linje 462:		Linje 462:
	\|?		\|?
	\|-		\|-
	\|Trøndernes		\|[[Trøndernes Avholdslag \|Trøndernes]]
	\|18. januar 1885		\|18. januar 1885
	\|Joh. Stavseth m/fl.		\|Joh. Stavseth m/fl.