Transportteknologisk gjennombrudd - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 13:32

2023-04-27T13:32:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:32
Linje 108:		Linje 108:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
Linje 117:		Linje 115:
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]
	[[Kategori:Veg]]		[[Kategori:Veg]]
	~~[[Kategori:Kultur]]~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:21:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:21
Linje 109:		Linje 109:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]

PaulVIF på 17. des. 2019 kl. 09:22

2019-12-17T09:22:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:22
Linje 15:		Linje 15:
	Fil:Trevithick 1801.jpg\|Richard Trevithicks Steam Carriage vist i London i 1803 var det første brukbare kjøretøy på landevei.		Fil:Trevithick 1801.jpg\|Richard Trevithicks Steam Carriage vist i London i 1803 var det første brukbare kjøretøy på landevei.
	Fil:Stephensons lokomotiv Rocket.jpg\|George Stephensons lokomotiv Rocket fra 1829.		Fil:Stephensons lokomotiv Rocket.jpg\|George Stephensons lokomotiv Rocket fra 1829.
	Fil:Landeveislokomotiv.jpg\|Landeveislokomotivet Herkules på Festningsplassen i Christiania før prøvedriften startet i Gudbrandsdalen 1871.		Fil:Landeveislokomotiv.jpg\|Landeveislokomotivet Herkules på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] i Christiania før prøvedriften startet i Gudbrandsdalen 1871.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Dampskip */

2019-05-31T17:07:12Z

Dampskip

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 17:07
Linje 34:		Linje 34:
	Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i [[1807]]. Skipet var konstruert av Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson River i New York. I [[1819]] var DS Savannah det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]] og besøkte St. Petersburg, [[Stockholm]] og [[Arendal]] før det returnerte til [[USA]]. Dette var første gang en dampbåt var å se i Norge.		Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i [[1807]]. Skipet var konstruert av Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson River i New York. I [[1819]] var DS Savannah det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]] og besøkte St. Petersburg, [[Stockholm]] og [[Arendal]] før det returnerte til [[USA]]. Dette var første gang en dampbåt var å se i Norge.

	Norges første dampskip var DS ~~Constitutionen~~ og DS ~~Prinds Carl~~, begge britiskproduserte hjuldampere som ble satt i trafikk i [[1826]]. Marinens første dampskip var hjuldampskipet Nordcap som ble levert i [[1840]]. Med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i [[1849]] ble dampskipene tatt i bruk for alvor, og fram til [[1880]] ble den norske handelsflåten femdoblet. De nye skipene bidro også til en sterk økning på den norske utvandringen til [[Amerika]].		Norges første dampskip var [[DS «Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»]], begge britiskproduserte hjuldampere som ble satt i trafikk i [[1826]]. Marinens første dampskip var hjuldampskipet Nordcap som ble levert i [[1840]]. Med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i [[1849]] ble dampskipene tatt i bruk for alvor, og fram til [[1880]] ble den norske handelsflåten femdoblet. De nye skipene bidro også til en sterk økning på den norske utvandringen til [[Amerika]].

	Den første dampbåten som ble bygd i Norge var DS ~~Kong Ring~~. Den ble bygd på Øya i [[Hønefoss]] og sjøsatt på [[Begna]]elva ved Hønefossen 9. juli i [[1837]]. Båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og [[Tyrifjorden]], men den viste seg å være for svak og ble erstattet av en ny og større båt. Norges mest kjente dampskip, DS [[Skibladner]] er fremdeles i drift på [[Mjøsa]]. Skipet ble bygd ved Motala verft i [[Sverige]] i perioden [[1854]]–[[1856]].		Den første dampbåten som ble bygd i Norge var [[DS «Kong Ring»]]. Den ble bygd på Øya i [[Hønefoss]] og sjøsatt på [[Begna]]elva ved [[Hønefossen]] 9. juli i [[1837]]. Båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og [[Tyrifjorden]], men den viste seg å være for svak og ble erstattet av en ny og større båt. Norges mest kjente dampskip, DS «[[Skibladner]]» er fremdeles i drift på [[Mjøsa]]. Skipet ble bygd ved Motala verft i [[Sverige]] i perioden [[1854]]–[[1856]].

	{{thumb\|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg\|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.~~12.~~1888.~~/Jernbanemuseet~~}}		{{thumb\|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg\|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22. desember 1888.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}

	=== Damplokomotivet ===		=== Damplokomotivet ===

PaulVIF: /* Dampskip */

2018-08-06T15:52:37Z

Dampskip

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 15:52
Linje 32:		Linje 32:

	=== Dampskip ===		=== Dampskip ===
	Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i [[1807]]. Skipet var konstruert av Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson River i New York. I [[1819]] var DS Savannah det første dampskipet som krysset Atlanterhavet og besøkte St. Petersburg, [[Stockholm]] og [[Arendal]] før det returnerte til [[USA]]. Dette var første gang en dampbåt var å se i Norge.		Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i [[1807]]. Skipet var konstruert av Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson River i New York. I [[1819]] var DS Savannah det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]] og besøkte St. Petersburg, [[Stockholm]] og [[Arendal]] før det returnerte til [[USA]]. Dette var første gang en dampbåt var å se i Norge.

	Norges første dampskip var DS Constitutionen og DS Prinds Carl, begge britiskproduserte hjuldampere som ble satt i trafikk i [[1826]]. Marinens første dampskip var hjuldampskipet Nordcap som ble levert i [[1840]]. Med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i [[1849]] ble dampskipene tatt i bruk for alvor, og fram til [[1880]] ble den norske handelsflåten femdoblet. De nye skipene bidro også til en sterk økning på den norske utvandringen til [[Amerika]].		Norges første dampskip var DS Constitutionen og DS Prinds Carl, begge britiskproduserte hjuldampere som ble satt i trafikk i [[1826]]. Marinens første dampskip var hjuldampskipet Nordcap som ble levert i [[1840]]. Med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i [[1849]] ble dampskipene tatt i bruk for alvor, og fram til [[1880]] ble den norske handelsflåten femdoblet. De nye skipene bidro også til en sterk økning på den norske utvandringen til [[Amerika]].
Linje 39:		Linje 39:

	{{thumb\|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg\|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888./Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg\|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22.12.1888./Jernbanemuseet}}

	=== Damplokomotivet ===		=== Damplokomotivet ===
	Det første brukbare damplokomotivet antas å være Richard Trevitchicks lokomotiv for Pen-y-Darren gruven i Wales fra 1804. Robert Stephensons Rocket for Liverpool-Manchesterbanen regnes som det første fullt nyttbare damplokomotivet, det kom i 1829. De prinsippene Rocket ble bygd etter, er i hovedsak beholdt ved all senere damplokomotivproduksjon. Til Norge kom de tre første damplokomotivene som ble levert til [[Hovedbanen]] i [[1851]] var bygd av Robert Stephensons lokomotivfabrikk i Liverpool.		Det første brukbare damplokomotivet antas å være Richard Trevitchicks lokomotiv for Pen-y-Darren gruven i Wales fra 1804. Robert Stephensons Rocket for Liverpool-Manchesterbanen regnes som det første fullt nyttbare damplokomotivet, det kom i 1829. De prinsippene Rocket ble bygd etter, er i hovedsak beholdt ved all senere damplokomotivproduksjon. Til Norge kom de tre første damplokomotivene som ble levert til [[Hovedbanen]] i [[1851]] var bygd av Robert Stephensons lokomotivfabrikk i Liverpool.

Steinar Bunæs: /* Luftfart */

2018-03-11T13:44:19Z

Luftfart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2018 kl. 13:44
Linje 99:		Linje 99:
	{{thumb\|Br Wright var sykkelmekanikere.png\|Orville og Wilbur Wright var sykkelmekanikere. Under flyeksperimentene var de alltid vel antrukket med dress og slips.}}		{{thumb\|Br Wright var sykkelmekanikere.png\|Orville og Wilbur Wright var sykkelmekanikere. Under flyeksperimentene var de alltid vel antrukket med dress og slips.}}
	=== Luftfart ===		=== Luftfart ===
	Under et kapittel med tittelen [[Transportteknologisk gjennombrudd]] kan vi ikke unnlate å nevne luftfart, som så vidt hadde rukket å bli en realitet innen Samkult 2-perioden 1814-1905. Brødrene Wright maktet i [[1903]] å gjennomføre verdens første flygninger. Få ante vel da hvilken rolle luftfarten ville få i den fremtidige samferdselen. Luftfarten ~~vil få sitt eget kapittel~~ under '''Samkult 3'''.		Under et kapittel med tittelen [[Transportteknologisk gjennombrudd]] kan vi ikke unnlate å nevne luftfart, som så vidt hadde rukket å bli en realitet innen Samkult 2-perioden 1814-1905. Brødrene Wright maktet i [[1903]] å gjennomføre verdens første flygninger. Få ante vel da hvilken rolle luftfarten ville få i den fremtidige samferdselen. Luftfarten har en bredere omtale under '''Samkult 3'''.

PaulVIF: lenker

2017-05-03T08:38:24Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2017 kl. 08:38
Linje 81:		Linje 81:
	Vi velger her å peke på en del nyvinninger som vi har omtalt annet sted i Samkultprosjektet.		Vi velger her å peke på en del nyvinninger som vi har omtalt annet sted i Samkultprosjektet.

	{{thumb\|No. 8. Brekke sluser. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00167 bldsa PK06753.jpg\|Brekke sluser med DS ~~Turisten~~ i Haldenkanalen i 1920-årene.\|S. Gran/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|No. 8. Brekke sluser. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00167 bldsa PK06753.jpg\|[[Brekke sluser]] med [[DS «Turisten»]] i [[Haldenkanalen]] i 1920-årene.\|S. Gran/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

	=== Sluser ===		=== Sluser ===

Steinar Bunæs: Fjernet "Under arbeid".

2016-06-09T14:26:09Z

Fjernet "Under arbeid".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Steam Carriage 1824.jpg\|David Gordon forsøkte seg i 1824 på et dampdrevet kjøretøy drevet av vandrende føtter.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steam Carriage 1824.jpg\|David Gordon forsøkte seg i 1824 på et dampdrevet kjøretøy drevet av vandrende føtter.}}
	Kapitlet '''Transportteknologisk gjennombrudd''' tar for seg noen hovedtrekk i den transportteknologiske utviklingen i tidsrommet [[1814]] - [[1905]], dvs under det vi kaller [[Samkult 2]]. Utviklingen skjedde på flere fagområder og teknologier, noe som ledet til at en kunne oppnå dramatiske nedkortinger av reisetid. Ett eksempel kunne være at det ble lagt [[jernbane]] til et innlandsvann samtidig som det ble etablert dampskipsrute videre til vannets fjerne endel, der annen viderebefordring sto klar. Dette kalles gjerne intermodal transport. En annen dramatisk forbedring inntraff da siste ledd i jernbaneforbindelsen mellom [[Kristiania]] og [[Trondhjem]] kom på plass i [[1880]] med [[Normalsporet jernbane\|bredspor]]anlegget fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]]. [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|Posten]] valgte da å sende post til og fra [[Nord-Norge]] med jernbane fra Trondhjem til Kristiania fremfor å sende det rundt kysten, noe som ga hele tre ukers kortere transporttid. Raskere postgang ledet videre til at mange som tidligere kunne få aviser levert etter en uke, isteden fikk dem etter bare én dags postgang. By og land ble knyttet nærmere til hverandre. </onlyinclude>		Kapitlet '''Transportteknologisk gjennombrudd''' tar for seg noen hovedtrekk i den transportteknologiske utviklingen i tidsrommet [[1814]] - [[1905]], dvs under det vi kaller [[Samkult 2]]. Utviklingen skjedde på flere fagområder og teknologier, noe som ledet til at en kunne oppnå dramatiske nedkortinger av reisetid. Ett eksempel kunne være at det ble lagt [[jernbane]] til et innlandsvann samtidig som det ble etablert dampskipsrute videre til vannets fjerne endel, der annen viderebefordring sto klar. Dette kalles gjerne intermodal transport. En annen dramatisk forbedring inntraff da siste ledd i jernbaneforbindelsen mellom [[Kristiania]] og [[Trondhjem]] kom på plass i [[1880]] med [[Normalsporet jernbane\|bredspor]]anlegget fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]]. [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|Posten]] valgte da å sende post til og fra [[Nord-Norge]] med jernbane fra Trondhjem til Kristiania fremfor å sende det rundt kysten, noe som ga hele tre ukers kortere transporttid. Raskere postgang ledet videre til at mange som tidligere kunne få aviser levert etter en uke, isteden fikk dem etter bare én dags postgang. By og land ble knyttet nærmere til hverandre. </onlyinclude>

Steinar Bunæs: Redigeringsarbeid.

2016-04-19T08:58:07Z

Redigeringsarbeid.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Steam Carriage 1824.jpg\|David Gordon forsøkte seg i 1824 på et dampdrevet kjøretøy drevet av vandrende føtter.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Steam Carriage 1824.jpg\|David Gordon forsøkte seg i 1824 på et dampdrevet kjøretøy drevet av vandrende føtter.}}
	Kapitlet '''Transportteknologisk gjennombrudd''' tar for seg den transportteknologiske utviklingen i tidsrommet [[1814]] - [[1905]], dvs under det vi kaller [[Samkult 2]]. Utviklingen skjedde på flere fagområder og teknologier, noe som ledet til at en kunne få dramatiske nedkortinger av reisetid. Et eksempel kunne være at det ble lagt jernbane til et innlandsvann samtidig som det ble etablert dampskipsrute videre til vannets fjerne ~~ende~~. En annen dramatisk forbedring inntraff da siste ledd i jernbaneforbindelsen mellom [[Kristiania]] og [[Trondhjem]] kom på plass i [[1880]] med ~~bredsporanlegget~~ fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]]. [[~~Postverket~~\|Posten]] valgte da å sende ~~posten~~ til og fra [[Nord-Norge]] med jernbane fra Trondhjem til Kristiania fremfor å sende det rundt kysten, noe som ga hele tre ukers kortere ~~frakttid~~. Raskere postgang ledet videre til at mange som tidligere ~~fikk~~ aviser levert etter en uke, isteden fikk dem etter bare én dags postgang. By og land ble knyttet nærmere til hverandre.		Kapitlet '''Transportteknologisk gjennombrudd''' tar for seg noen hovedtrekk i den transportteknologiske utviklingen i tidsrommet [[1814]] - [[1905]], dvs under det vi kaller [[Samkult 2]]. Utviklingen skjedde på flere fagområder og teknologier, noe som ledet til at en kunne oppnå dramatiske nedkortinger av reisetid. Ett eksempel kunne være at det ble lagt [[jernbane]] til et innlandsvann samtidig som det ble etablert dampskipsrute videre til vannets fjerne endel, der annen viderebefordring sto klar. Dette kalles gjerne intermodal transport. En annen dramatisk forbedring inntraff da siste ledd i jernbaneforbindelsen mellom [[Kristiania]] og [[Trondhjem]] kom på plass i [[1880]] med [[Normalsporet jernbane\|bredspor]]anlegget fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]]. [[Postgangen 1647-1814 i Norge\|Posten]] valgte da å sende post til og fra [[Nord-Norge]] med jernbane fra Trondhjem til Kristiania fremfor å sende det rundt kysten, noe som ga hele tre ukers kortere transporttid. Raskere postgang ledet videre til at mange som tidligere kunne få aviser levert etter en uke, isteden fikk dem etter bare én dags postgang. By og land ble knyttet nærmere til hverandre. </onlyinclude>
	</onlyinclude>

	Det transportteknologiske gjennombruddet startet allerede ved århundreskiftet [[1800]] og fortsatte gjennom hele det nittende århundret. Under Samkult 2 har vi i det følgende valgt å se nærmere på de to hovedområdene '''Dampmaskinen''' og '''Elektrisiteten'''.		Det transportteknologiske gjennombruddet startet allerede ved århundreskiftet [[1800]] og fortsatte gjennom hele det nittende århundret. Under Samkult 2 har vi i det følgende valgt å se nærmere på de to hovedområdene '''Dampmaskinen''' og '''Elektrisiteten'''.

Steinar Bunæs: Redigering og lagt inn bilder.

2016-04-19T08:41:54Z

Redigering og lagt inn bilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 08:41
Linje 29:		Linje 29:
	Fil:Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg\|DS Skibladner og DS Mjøsen utenfor Gjøvik.		Fil:Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg\|DS Skibladner og DS Mjøsen utenfor Gjøvik.
	Fil:Fagerstrand, Telemarken - NB MS G4 0178.jpg\|DS Gausta fra 1880 ved Fagerstrand hotel i Tinn.		Fil:Fagerstrand, Telemarken - NB MS G4 0178.jpg\|DS Gausta fra 1880 ved Fagerstrand hotel i Tinn.
	Fil:Den norske Amerikalinje - no-nb digifoto 20160204 00254 NB NS 000806B.jpg\|Den norske Amerikalinjes DS Tanafjord fra ~~1899~~.		Fil:Gulf of Akaba - enkelt foto av maleri.jpg\|[[DS Gulf of Akaba]] listet som nr 595 i Lloyds register 1898/99. Byggeår 1883. <br /> <small>Maleri i eget eie: Jarl V. Erichsen.</small>
			Fil:Den norske Amerikalinje - no-nb digifoto 20160204 00254 NB NS 000806B.jpg\|Den norske Amerikalinjes DS Tanafjord fra ca 1915.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2016 kl. 08:41
Linje 29:		Linje 29:
	Fil:Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg\|DS Skibladner og DS Mjøsen utenfor Gjøvik.		Fil:Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg\|DS Skibladner og DS Mjøsen utenfor Gjøvik.
	Fil:Fagerstrand, Telemarken - NB MS G4 0178.jpg\|DS Gausta fra 1880 ved Fagerstrand hotel i Tinn.		Fil:Fagerstrand, Telemarken - NB MS G4 0178.jpg\|DS Gausta fra 1880 ved Fagerstrand hotel i Tinn.
	Fil:Den norske Amerikalinje - no-nb digifoto 20160204 00254 NB NS 000806B.jpg\|Den norske Amerikalinjes DS Tanafjord fra ~~1899~~.		Fil:Gulf of Akaba - enkelt foto av maleri.jpg\|[[DS Gulf of Akaba]] listet som nr 595 i Lloyds register 1898/99. Byggeår 1883. <br /> <small>Maleri i eget eie: Jarl V. Erichsen.</small>
			Fil:Den norske Amerikalinje - no-nb digifoto 20160204 00254 NB NS 000806B.jpg\|Den norske Amerikalinjes DS Tanafjord fra ca 1915.
	</gallery>		</gallery>