Treruinparken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. feb. 2015 kl. 12:26

2015-02-20T12:26:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Treruinparken i Oslo.jpg\|Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Treruinparken i Oslo.jpg\|Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.\|Chris Nyborg (2013)}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Treruinparken i Oslo steinkjeller.JPG\|Rester av steinkjeller mellom trebygningene og Bispegata.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Treruinparken i Oslo steinkjeller.JPG\|Rester av steinkjeller mellom trebygningene og Bispegata.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Treruinparken]]''' er et vanlig navn på et område på sørsida av [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]], rett øst for bygårdene langs [[Oslo gate]]. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og [[Clemens' gate]], og man fant da rester av flere [[bygård]]er. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.		<onlyinclude>'''[[Treruinparken]]''' er et vanlig navn på et område på sørsida av [[Bispegata (Oslo)\|Bispegata]], rett øst for bygårdene langs [[Oslo gate]]. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og [[Clemens' gate]], og man fant da rester av flere [[bygård]]er. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.

	Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.		Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.

	Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest.		Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest.</onlyinclude>

	Tett opp til Bispegata ligger også restene av en steinkjeller. Denne ble ikke tildekka etter utgravningene. Kjelleren har etter all sansynlighet befunnet seg under en trebygning. Det vestre rommet i kjelleren ble ødelagt under bygging i 1890-åra. Kjelleren antas å være fra 1500-tallet, da det ble vanligere å bygge i stein. Dette settes gjerne i sammenheng med nedleggelsen av [[kloster\|klostrene]] og flere kirker som førte til at det ble tilgang på byggestein i området.		Tett opp til Bispegata ligger også restene av en steinkjeller. Denne ble ikke tildekka etter utgravningene. Kjelleren har etter all sansynlighet befunnet seg under en trebygning. Det vestre rommet i kjelleren ble ødelagt under bygging i 1890-åra. Kjelleren antas å være fra 1500-tallet, da det ble vanligere å bygge i stein. Dette settes gjerne i sammenheng med nedleggelsen av [[kloster\|klostrene]] og flere kirker som førte til at det ble tilgang på byggestein i området.
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
			{{F1}}

Cnyborg: koordinater

2013-08-29T15:45:15Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2013 kl. 15:45
Linje 19:		Linje 19:

	* {{kulturminne\|88460}}		* {{kulturminne\|88460}}

			{{artikkelkoord\|59.905637\|N\|10.766821\|Ø}}

	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]

Cnyborg: kulturminnesøk

2013-08-28T19:26:04Z

kulturminnesøk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2013 kl. 19:26
Linje 15:		Linje 15:
	* {{Fischer 1950}}		* {{Fischer 1950}}
	* {{Krogstad og Schia 1993}}		* {{Krogstad og Schia 1993}}

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|88460}}

	[[Kategori:Middelalderens Oslo]]		[[Kategori:Middelalderens Oslo]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Treruinparken i Oslo.jpg|Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.|Chris Nyborg (2013)}} {{thumb|Treruinparken i Oslo steinkjeller.JPG|Rester av steinkjeller mell...

2013-08-28T19:24:54Z

Ny side: {{thumb|Treruinparken i Oslo.jpg|Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.|Chris Nyborg (2013)}} {{thumb|Treruinparken i Oslo steinkjeller.JPG|Rester av steinkjeller mell...

Ny side

{{thumb|Treruinparken i Oslo.jpg|Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Treruinparken i Oslo steinkjeller.JPG|Rester av steinkjeller mellom trebygningene og Bispegata.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Treruinparken]]''' er et vanlig navn på et område på sørsida av [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]], rett øst for bygårdene langs [[Oslo gate]]. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og [[Clemens' gate]], og man fant da rester av flere [[bygård]]er. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.

Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.

Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest.

Tett opp til Bispegata ligger også restene av en steinkjeller. Denne ble ikke tildekka etter utgravningene. Kjelleren har etter all sansynlighet befunnet seg under en trebygning. Det vestre rommet i kjelleren ble ødelagt under bygging i 1890-åra. Kjelleren antas å være fra 1500-tallet, da det ble vanligere å bygge i stein. Dette settes gjerne i sammenheng med nedleggelsen av [[kloster|klostrene]] og flere kirker som førte til at det ble tilgang på byggestein i området.

I 2013 ble bygningen [[Bispegata 12 (Oslo)|Bispegata 12]] som sto mellom Treruinparken og [[Middelalderparken]] revet. Planen er at når byggingen av [[Follobanen]] i området er ferdig skal de Treruinparken innlemmes i Middelalderparken.

==Kilder==

* {{Fischer 1950}}
* {{Krogstad og Schia 1993}}

[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Parker]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]