Trikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:18:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:18
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]

Cnyborg på 13. aug. 2018 kl. 11:47

2018-08-13T11:47:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:47
Linje 30:		Linje 30:
	* Aftenposten 2. mars 1894, omtale av åpningen av den elektriske sporvei.		* Aftenposten 2. mars 1894, omtale av åpningen av den elektriske sporvei.

	[[Kategori:~~Trikk\|~~ ]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]

Stigrp: Bilde, fareskilt, sporvogn, Oslo

2013-02-10T15:36:23Z

Bilde, fareskilt, sporvogn, Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2013 kl. 15:36
Linje 19:		Linje 19:

	==Lokale utdypende artikler==		==Lokale utdypende artikler==
			{{thumb høyre\| Trafikkskilt 139 Sporvogn.jpg\| Trafikkskilt 139, fareskilt sporvogn, oppsatt på Frogner i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}

	* [[Trikken i Bergen]]		* [[Trikken i Bergen]]

Stigrp: /* Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 */ retter liten skrivefeil i sitat

2013-02-09T01:21:50Z

Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894: retter liten skrivefeil i sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2013 kl. 01:21
Linje 12:		Linje 12:
	[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894 (utdrag):		[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894 (utdrag):

	{{sitat \|Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de ~~udelandske~~ anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.		{{sitat \|Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udenlandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.

	Det viste sig, at en flerhed af huseierne i de gader, gjennem hvilke vognene passerede paa sin vei til Majorstuen, havde fuld forstaaelse af det nye kommunikationsmiddels betydning for de bydele Sporveien gjennemkrydser, idet de feirede aabningen med flagning, og betydelige folkemasser var samlede langs hele linien for at iagttage aabningshøitideligheden.		Det viste sig, at en flerhed af huseierne i de gader, gjennem hvilke vognene passerede paa sin vei til Majorstuen, havde fuld forstaaelse af det nye kommunikationsmiddels betydning for de bydele Sporveien gjennemkrydser, idet de feirede aabningen med flagning, og betydelige folkemasser var samlede langs hele linien for at iagttage aabningshøitideligheden.

Stigrp: /* Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 */

2013-02-08T12:16:18Z

Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 12:16
Linje 8:		Linje 8:
	== Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 ==		== Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 ==
	{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 2. mars 1894: Utsnitt av omtalen av åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania.}}		{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 2. mars 1894: Utsnitt av omtalen av åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania.}}
	Den høytidlige åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania fant sted 2. mars 1894, der en rekke innbudte gjester ble kjørt fra Østbanestasjonen til Majorstua i fem ~~vogner~~, hvor det ble servert lunsj og holdt taler. Åpningen for publikum fant sted dagen etter.		Den høytidlige åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania fant sted 2. mars 1894, der en rekke innbudte gjester ble kjørt fra Østbanestasjonen til Majorstua i fem motorvogner, hvor det ble servert lunsj og holdt taler. Åpningen for publikum fant sted dagen etter.

	[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894 (utdrag):		[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894 (utdrag):

Stigrp: /* Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 */ Bilde faksimile

2013-02-08T12:15:13Z

Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894: Bilde faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 12:15
Linje 7:		Linje 7:

	== Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 ==		== Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 ==
			{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 2. mars 1894: Utsnitt av omtalen av åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania.}}
	Den høytidlige åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania fant sted 2. mars 1894, der en rekke innbudte gjester ble kjørt fra Østbanestasjonen til Majorstua i fem vogner, hvor det ble servert lunsj og holdt taler. Åpningen for publikum fant sted dagen etter.		Den høytidlige åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania fant sted 2. mars 1894, der en rekke innbudte gjester ble kjørt fra Østbanestasjonen til Majorstua i fem vogner, hvor det ble servert lunsj og holdt taler. Åpningen for publikum fant sted dagen etter.

	[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894:		[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894 (utdrag):

	{{sitat \|Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udelandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.		{{sitat \|Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udelandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.

Stigrp: /* Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 */

2013-02-08T11:58:54Z

Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 11:58
Linje 12:		Linje 12:
	[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894:		[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894:

	{{sitat Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udelandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.		{{sitat \|Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udelandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.

	Det viste sig, at en flerhed af huseierne i de gader, gjennem hvilke vognene passerede paa sin vei til Majorstuen, havde fuld forstaaelse af det nye kommunikationsmiddels betydning for de bydele Sporveien gjennemkrydser, idet de feirede aabningen med flagning, og betydelige folkemasser var samlede langs hele linien for at iagttage aabningshøitideligheden.		Det viste sig, at en flerhed af huseierne i de gader, gjennem hvilke vognene passerede paa sin vei til Majorstuen, havde fuld forstaaelse af det nye kommunikationsmiddels betydning for de bydele Sporveien gjennemkrydser, idet de feirede aabningen med flagning, og betydelige folkemasser var samlede langs hele linien for at iagttage aabningshøitideligheden.

	Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }}		Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }}


	==Lokale utdypende artikler==		==Lokale utdypende artikler==

Stigrp: Utdrag fra Aftenpostens omtale av åpningen av den eletriske sporvei i Kristiania i 1894

2013-02-08T11:58:33Z

Utdrag fra Aftenpostens omtale av åpningen av den eletriske sporvei i Kristiania i 1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 11:58
Linje 5:		Linje 5:

	Pr. [[2013]] er det bare Oslo som har et offentlig sporveisnett, drevet av [[Ruter]]. Bergen la ned den siste linja i [[1965]], mens Trondheim la ned i [[1988]]. I [[1990]] ble [[Gråkallbanen]] i Trondheim gjenåpna av et privat selskap. Det var nedleggelser også i Oslo i [[1960-åra]], men fra [[1990-åra]] har man utvida linjer og kjøpt inn nye sporvogner. Bergen åpna i [[2010]] en ny type sporveisbane, en såkalt «light rail», som dels går i egen trasé og dels i gatene mellom sentrum og [[Nesttun]]. Denne banetypen har en noe større hastighet og kapasitet en vanlig sporvei.		Pr. [[2013]] er det bare Oslo som har et offentlig sporveisnett, drevet av [[Ruter]]. Bergen la ned den siste linja i [[1965]], mens Trondheim la ned i [[1988]]. I [[1990]] ble [[Gråkallbanen]] i Trondheim gjenåpna av et privat selskap. Det var nedleggelser også i Oslo i [[1960-åra]], men fra [[1990-åra]] har man utvida linjer og kjøpt inn nye sporvogner. Bergen åpna i [[2010]] en ny type sporveisbane, en såkalt «light rail», som dels går i egen trasé og dels i gatene mellom sentrum og [[Nesttun]]. Denne banetypen har en noe større hastighet og kapasitet en vanlig sporvei.

			== Om åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania 2. mars 1894 ==

			Den høytidlige åpningen av den elektriske sporvei i Kristiania fant sted 2. mars 1894, der en rekke innbudte gjester ble kjørt fra Østbanestasjonen til Majorstua i fem vogner, hvor det ble servert lunsj og holdt taler. Åpningen for publikum fant sted dagen etter.

			[[Aftenposten]] rapporterte i positive ordelag fra den høytidlige åpningen i sin aftenutgave 2. mars 1894:

			{{sitat Noget over kl. 12 satte den første vogn sig i bevægelse, og med passende mellemrum efterfulgtes den av de øvrige – alle fuldt besatte af inbudne, der med interesse fulgte den præcision, nøiagitighed og lethed, hvormed det smukke materiell manøvreredes af det vel inøvde personale. De norske vognførere og konduktører skal efter de udelandske anlægsfuntionærers udsagn have vist en forbausende raskhed i at sætte sig ind i brugen af det her til lands hidtil ukjendte materiell – alt går med en sikkerhed og ro, som maa bevirke beroligende selv paa dem, der er nervøse overfor alt nyt.

			Det viste sig, at en flerhed af huseierne i de gader, gjennem hvilke vognene passerede paa sin vei til Majorstuen, havde fuld forstaaelse af det nye kommunikationsmiddels betydning for de bydele Sporveien gjennemkrydser, idet de feirede aabningen med flagning, og betydelige folkemasser var samlede langs hele linien for at iagttage aabningshøitideligheden.

			Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }}


	==Lokale utdypende artikler==		==Lokale utdypende artikler==
Linje 15:		Linje 28:

	* [http://snl.no/sporvei Sporvei] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/sporvei Sporvei] i ''Store norske leksikon''
			* Aftenposten 2. mars 1894, omtale av åpningen av den elektriske sporvei.

	[[Kategori:Trikk\| ]]		[[Kategori:Trikk\| ]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]

Cnyborg på 8. feb. 2013 kl. 09:14

2013-02-08T09:14:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|9430cr Gammel oslotrikk.jpg\|Trikk ved Jernbanetorget i Oslo.\|Olve Utne (2009)}}		{{thumb\|9430cr Gammel oslotrikk.jpg\|Trikk ved Jernbanetorget i Oslo.\|Olve Utne (2009)}}
	'''[[Trikk]]''', egentlig '''sporvei''', er et system for kollektivtransport med sporvogner som kjører på skinner som er lagt ned i gatene. ~~Sporveien~~ er gjerne langt billigere å bygge ut enn [[tunnelbane]], og med felles sporbredde er det også mulig å kombinere de to der tunnelbanesporene ligger i dagen. Kombinasjonen av sporvei og buss gir mulighet for fleksibilitet og dekning av større områder; bussen kan kjøre der det ikke finnes sporveislinjer eller endre rute om nødvendig, mens sporveien med sitt faste spor kan loses gjennom trafikk på en effektiv måte.		'''[[Trikk]]''', egentlig '''sporvei''', er et system for kollektivtransport med sporvogner som kjører på skinner som er lagt ned i gatene. «Trikk» refererer strengt tatt kun til elektrisk sporvei, men historisk har man også hatt hestedrevet og i nyere tid sporvei drevet med diesel, bensin eller trykkluft. Uansett framdriftssystem er allikevel trikk det vanligste navnet. Sporvei er gjerne langt billigere å bygge ut enn [[tunnelbane]], og med felles sporbredde er det også mulig å kombinere de to der tunnelbanesporene ligger i dagen. Kombinasjonen av sporvei og buss gir mulighet for fleksibilitet og dekning av større områder; bussen kan kjøre der det ikke finnes sporveislinjer eller endre rute om nødvendig, mens sporveien med sitt faste spor kan loses gjennom trafikk på en effektiv måte.

	De første sporveiene i Norge ble åpna av [[Kristiania Sporveisselskab]] i [[1875]]. Sporvognene ble da trukket av hester. Elektrisk sporvei ble etablert i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1894]], [[Bergen]] i [[1897]] og [[Trondheim]] i [[1901]]. Det var i løpet av 1890-åra at ordet «trikk» festa seg, et slangord som var laga fra «elektrisk».		De første sporveiene i Norge ble åpna av [[Kristiania Sporveisselskab]] i [[1875]]. Sporvognene ble da trukket av hester. Elektrisk sporvei ble etablert i [[Oslo\|Kristiania]] i [[1894]], [[Bergen]] i [[1897]] og [[Trondheim]] i [[1901]]. Det var i løpet av 1890-åra at ordet «trikk» festa seg, et slangord som var laga fra «elektrisk».

Cnyborg på 8. feb. 2013 kl. 08:58

2013-02-08T08:58:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|9430cr Gammel oslotrikk.jpg\|Trikk ved Jernbanetorget i Oslo.\|Olve Utne (2009)}}
	'''[[Trikk]]''', egentlig '''sporvei''', er et system for kollektivtransport med sporvogner som kjører på skinner som er lagt ned i gatene. Sporveien er gjerne langt billigere å bygge ut enn [[tunnelbane]], og med felles sporbredde er det også mulig å kombinere de to der tunnelbanesporene ligger i dagen. Kombinasjonen av sporvei og buss gir mulighet for fleksibilitet og dekning av større områder; bussen kan kjøre der det ikke finnes sporveislinjer eller endre rute om nødvendig, mens sporveien med sitt faste spor kan loses gjennom trafikk på en effektiv måte.		'''[[Trikk]]''', egentlig '''sporvei''', er et system for kollektivtransport med sporvogner som kjører på skinner som er lagt ned i gatene. Sporveien er gjerne langt billigere å bygge ut enn [[tunnelbane]], og med felles sporbredde er det også mulig å kombinere de to der tunnelbanesporene ligger i dagen. Kombinasjonen av sporvei og buss gir mulighet for fleksibilitet og dekning av større områder; bussen kan kjøre der det ikke finnes sporveislinjer eller endre rute om nødvendig, mens sporveien med sitt faste spor kan loses gjennom trafikk på en effektiv måte.