Trikken i Drammen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: omskriving og leksikalisering

2023-08-11T10:19:42Z

omskriving og leksikalisering

Marianne Wiig: mal

2023-01-04T14:41:42Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 14:41
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Opphør i 1967]]		[[Kategori:Opphør i 1967]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard på 3. mai 2021 kl. 11:10

2021-05-03T11:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}		{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}
	'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en trolleybuss<ref>En '''trolleybuss''' (uttales ''trållibuss'') er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ, og kjøreledningen på gatesiden er positiv.</ref>. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.		'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en trolleybuss<ref>En '''trolleybuss''' (uttales ''trållibuss'') er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ, og kjøreledningen på gatesiden er positiv (fra Wikipedia.org)</ref>. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

	Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.		Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.

	Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane<ref>I 1904 reiste en ung ingeniør, Hans Jensen, forslag om å starte en skinneløs bane (trolleybuss) for personbefordring i Drammen etter mønster av et anlegg i Tyskland som han hadde studert. Forslaget ble realisert i 1909 da Drammens Elektriske Bane A/S ble startet med en aksjekapital på kr. 140.000 og kommunen som medeier. (Utdrag fra Drammen byleksikon)</ref>. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.		Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane<ref>I 1904 reiste en ung ingeniør, Hans Jensen, forslag om å starte en skinneløs bane (trolleybuss) for personbefordring i Drammen etter mønster av et anlegg i Tyskland som han hadde studert. Forslaget ble realisert i 1909 da Drammens Elektriske Bane A/S ble startet med en aksjekapital på kr. 140.000 og kommunen som medeier (Utdrag fra Drammen byleksikon).</ref>. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.

	De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]		De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]

Egil Øygard: Satt inn et par fotnoter (?).

2021-05-03T11:08:47Z

Satt inn et par fotnoter (?).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}		{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}
	'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en [[trolleybuss]]. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.		'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en trolleybuss<ref>En '''trolleybuss''' (uttales ''trållibuss'') er en elektrisk drevet buss som via en strømavtaker henter strøm fra kontaktledninger over veibanen. Trolleybusser kjører på likestrøm og kan holde en fart opp til 80 km/t. Kjøreledningen på fortausiden er negativ, og kjøreledningen på gatesiden er positiv.</ref>. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

	Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.		Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.

	Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [[Drammens Elektriske Bane]]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.		Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var Drammens Elektriske Bane<ref>I 1904 reiste en ung ingeniør, Hans Jensen, forslag om å starte en skinneløs bane (trolleybuss) for personbefordring i Drammen etter mønster av et anlegg i Tyskland som han hadde studert. Forslaget ble realisert i 1909 da Drammens Elektriske Bane A/S ble startet med en aksjekapital på kr. 140.000 og kommunen som medeier. (Utdrag fra Drammen byleksikon)</ref>. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.

	De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]		De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]
Linje 39:		Linje 39:
	Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].		Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann		*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann
	* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]		*[https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Kallrustad: litt redigering, høyrestilte bilder med bildetekster

2021-04-28T13:03:37Z

litt redigering, høyrestilte bilder med bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trikken i Drammen''' var egentlig en trolleybuss. ~~En elektrisk buss helt uten forurensende utslipp!~~ Drammen var en foregangsby da den ble etablert i 1909.		{{thumb\|Trikk Drammen 1910.jpeg\|Vårløsning på [[Bragernes torg]] i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.}}
			'''[[Trikken i Drammen]]''' var egentlig en [[trolleybuss]]. [[Drammen]] var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

	~~Trikken i Drammen, hva var det? Det er jo ingen skinner å se i gatene.~~ Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er [[trolleybuss]]. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie. Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [~~http://byleksikon.drmk.no/trikken-as/ A/S~~ Drammens Elektriske Bane]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på ~~hele~~ 15 hk!!! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.		Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er trolleybuss. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie.
	[[Fil:Trikk Drammen 1910.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Vårløsning på Bragernes torg i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.]]
			Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [[Drammens Elektriske Bane]]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på 15 hk! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.

	De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]		De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]
Linje 17:		Linje 19:

	Det endte med at A/S Drammens Elektriske Bane ble slått konkurs i 1916. Selskapet ble kjøpt opp av et lokalt firma her i Drammen, og navnet på det nye selskapet ble A/S Trikken. Dette selskapet prøvde så godt som mulig å holde trolleybussdriften i gang. Ledelsen ved A/S Trikken fant fort ut at det måtte lages større og kraftigere vogner som tålte byens gater bedre. Derfor bygget de vogner på det nye verkstedet som ble bygd i [[Vinjesgate]] i 1926. De nye vognene kunne ta med seg hele 40 passasjerer og vognføreren fikk innebygget førerrom. Disse vognene fikk også ordentlige lufthjul. Med disse vognene ble en tur med trolleybussen en mer komfortabel reise.		Det endte med at A/S Drammens Elektriske Bane ble slått konkurs i 1916. Selskapet ble kjøpt opp av et lokalt firma her i Drammen, og navnet på det nye selskapet ble A/S Trikken. Dette selskapet prøvde så godt som mulig å holde trolleybussdriften i gang. Ledelsen ved A/S Trikken fant fort ut at det måtte lages større og kraftigere vogner som tålte byens gater bedre. Derfor bygget de vogner på det nye verkstedet som ble bygd i [[Vinjesgate]] i 1926. De nye vognene kunne ta med seg hele 40 passasjerer og vognføreren fikk innebygget førerrom. Disse vognene fikk også ordentlige lufthjul. Med disse vognene ble en tur med trolleybussen en mer komfortabel reise.
	~~[[Fil:~~Trikk 1935.jpg~~\|rammeløs\|venstre~~\|Ved Evjensagen i 1935 En serie på 6 vogner ble bygd i perioden fra 1927 til 1931. Trikken på bildet ble bygd på eget verksted i Vinjesgate i 1929. Konduktør Odd Zimmermann Vognfører Arne Gommerud]]		{{thumb\|Trikk 1935.jpg\|Ved Evjensagen i 1935 En serie på 6 vogner ble bygd i perioden fra 1927 til 1931. Trikken på bildet ble bygd på eget verksted i Vinjesgate i 1929. Konduktør Odd Zimmermann Vognfører Arne Gommerud.}}
	Trafikken var stigende opp gjennom årene, slik at selskapet måtte kjøre med 9 minutters rutetider. Det krevde en del vogner i drift. Skulle det skje at en vogn måtte inn på verkstedet, og ingen reservevogn var å oppdrive, ble det plutselig 10,5 minutters intervall på linjen. For å gardere seg så hadde A/S Trikken fått laget en rutetabell som hadde oversikt over rutetider på 9, 10,5 og 12 minutters rute. Hvordan de reisende skulle vite om det ble kjørt 9 eller 12 minutters rute, sier historien ingenting om.		Trafikken var stigende opp gjennom årene, slik at selskapet måtte kjøre med 9 minutters rutetider. Det krevde en del vogner i drift. Skulle det skje at en vogn måtte inn på verkstedet, og ingen reservevogn var å oppdrive, ble det plutselig 10,5 minutters intervall på linjen. For å gardere seg så hadde A/S Trikken fått laget en rutetabell som hadde oversikt over rutetider på 9, 10,5 og 12 minutters rute. Hvordan de reisende skulle vite om det ble kjørt 9 eller 12 minutters rute, sier historien ingenting om.

Linje 29:		Linje 31:

	Drammen kommunale trikk gikk til innkjøp av nye vogner både i årene 1950 (6 stk.) og 1954 (3 stk.). De som kom i 1954 var bygd opp ved [[Drammen karosserifabrikk]] på [[Bangeløkka]]. Dette var også store vogner som tok godt med seg etter ruten.		Drammen kommunale trikk gikk til innkjøp av nye vogner både i årene 1950 (6 stk.) og 1954 (3 stk.). De som kom i 1954 var bygd opp ved [[Drammen karosserifabrikk]] på [[Bangeløkka]]. Dette var også store vogner som tok godt med seg etter ruten.
	~~[[Fil:~~Trikk 1954.jpeg~~\|rammeløs\|venstre~~\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]		{{thumb\|Trikk 1954.jpeg\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967.}}
	Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.		Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.

	Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963~~. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang~~. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''		Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

	''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende.		''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende.
	Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].		Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].

			== Kilder og litteratur ==


	~~''Kilde:''~~
	*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann		*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann
	* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]		* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]
Linje 45:		Linje 46:
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:~~Transportselskap~~]]		[[Kategori:Buss]]
	[[Kategori:~~1900-tallet~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1909]]
			[[Kategori:Opphør i 1967]]
			{{bm}}

Egil Øygard: Ny lenke

2021-04-28T09:24:07Z

Ny lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:24
Linje 34:		Linje 34:
	Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''		Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

	''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den ~~reisende”~~		''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende.
			Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til [[Fjell]].
	Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til Fjell.

Egil Øygard på 28. apr. 2021 kl. 09:22

2021-04-28T09:22:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:22
Linje 31:		Linje 31:
	[[Fil:Trikk 1954.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]		[[Fil:Trikk 1954.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]
	Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.		Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.


	Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''		Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

Egil Øygard: Ny lenke

2021-04-28T08:40:58Z

Ny lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 08:40
Linje 43:		Linje 43:
	''Kilde:''		''Kilde:''
	*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann		*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann
			* [https://www.nb.no/items/503d086b309f1251e2e288005440760f?page=0&searchText=Trikken%20i%20Drammen Med "Trikken i Drammen" gjennom 71 år : 1909-1980]

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Egil Øygard: Ny artikkel fra historieboka.no

2021-04-28T08:35:50Z

Ny artikkel fra historieboka.no

Ny side

'''Trikken i Drammen''' var egentlig en trolleybuss. En elektrisk buss helt uten forurensende utslipp! Drammen var en foregangsby da den ble etablert i 1909.

Trikken i Drammen, hva var det? Det er jo ingen skinner å se i gatene. Det som ble kalt [[trikk]] i Drammen, var vogner som så ut som vanlige busser, men hadde en svingbar stang på taket som gikk opp til to elektriske ledninger som hang i luften ca. 5,5 meter over bakken. I disse ledningene gikk det 600 volt likestrøm. Det egentlige navnet på et slikt elektrisk kjøretøy, er [[trolleybuss]]. Slike trolleybusser gikk i Drammens gater i årene 1909 til 1967. I og med at de ble drevet fram av en elektromotor, gjorde at de var forurensningsfrie. Det første selskapet som drev trolleybussdriften i byen, var [http://byleksikon.drmk.no/trikken-as/ A/S Drammens Elektriske Bane]. De startet kjøringen den 15. desember 1909 med 4 vogner som var bygget i Tyskland, og hadde plass til 25 passasjerer. Motoreffekten var på hele 15 hk!!! Det gjorde at de kunne holde en hastighet på ca. 18 til 20 km. i byens gater. Vognene var flotte å se på, men for en vognfører var det ikke særlig komfortabelt. Han satt foran og kjørte uten særlig beskyttelse mot vær og vind. Om vinteren måtte de ha på seg tykke lange frakker og store skinnluer. Konduktøren derimot kunne jobbe innendørs i kupéen som var adskilt fra vognførerplassen.
[[Fil:Trikk Drammen 1910.jpeg|rammeløs|venstre|Vårløsning på Bragernes torg i 1910. Første vogntype som kom til Drammen i 1909. Legg merke til at førersetet ikke er innelukket. Vognføreren sitter helt åpent for vær og vind. De stilige vognene hadde overlys i kupéen.]]

De stedene i Drammen som fikk forbindelse med Drammen sentrum, var [[Landfalløya]] ([[Landfalløybroen]]), [[Brakerøya]] og [[Merket på Tangen]]

Ved at Drammen by hadde anskaffet et etter datidens moderne kollektivsystem, bidro det til at drammenserne kunne ferdes noe lettere mellom bydelene som den gang lå ”langt” fra sentrum. Det kostet kun 15 øre og kjøre med trolleybussen.

Det var noen som ikke var begeistret for dette nye kjøretøyet i byens gater, og det var byens vognmenn. All transport i 1909 gikk med hest og vogn, og mange hester ble skremt da trolleybussen kom buldrende bortover på de brosteinsbelagte gater. Det kan nevnes en hendelse rett etter oppstarten. I møte med trolleybussen på bybroen, ble en hest så skremt at den sprang løpsk og kolliderte med en annen kjørende. En ung dame som satt oppi sleden ble kastet av og brakk kravebenet.

Grunnen til at det ble så mye støy, var at trolleybussen brukte gummihjul som det ikke var luft i. Det må jo ha ristet veldig inne i vognen også. Enkelte vogner fikk kallenavn av de reisende på grunn av all støy og bråk de lagde. Nr. 5 ble kalt ''fosterfordriver’n''. Selv om det ble klaget på vognparken, økte trafikken jevnt , slik at selskapet allerede året etter måtte kjøpe flere vogner.

Allerede i 1914 ble den første trolleybuss laget på eget verksted. Den første vognhallen lå i krysset Erik Børresens gate/Engene. Bygningen står fortsatt den dag i dag.

Dessverre ble utgiftene for store for selskapet, mye på grunn av at vognene ikke var bygd for det harde klimaet og de elendige gatene her i Drammen. Det hendte rett som det var at hjulene datt av. En annen ting som også hendte stadig vekk, var at det kjedet som gikk fra motoren og til drivhjulene hoppet av eller røyk tvers av. Da kom det en verkstedarbeider syklende for å reparere trolleybussen der den sto midt i gaten.

Det endte med at A/S Drammens Elektriske Bane ble slått konkurs i 1916. Selskapet ble kjøpt opp av et lokalt firma her i Drammen, og navnet på det nye selskapet ble A/S Trikken. Dette selskapet prøvde så godt som mulig å holde trolleybussdriften i gang. Ledelsen ved A/S Trikken fant fort ut at det måtte lages større og kraftigere vogner som tålte byens gater bedre. Derfor bygget de vogner på det nye verkstedet som ble bygd i [[Vinjesgate]] i 1926. De nye vognene kunne ta med seg hele 40 passasjerer og vognføreren fikk innebygget førerrom. Disse vognene fikk også ordentlige lufthjul. Med disse vognene ble en tur med trolleybussen en mer komfortabel reise.
[[Fil:Trikk 1935.jpg|rammeløs|venstre|Ved Evjensagen i 1935 En serie på 6 vogner ble bygd i perioden fra 1927 til 1931. Trikken på bildet ble bygd på eget verksted i Vinjesgate i 1929. Konduktør Odd Zimmermann Vognfører Arne Gommerud]]
Trafikken var stigende opp gjennom årene, slik at selskapet måtte kjøre med 9 minutters rutetider. Det krevde en del vogner i drift. Skulle det skje at en vogn måtte inn på verkstedet, og ingen reservevogn var å oppdrive, ble det plutselig 10,5 minutters intervall på linjen. For å gardere seg så hadde A/S Trikken fått laget en rutetabell som hadde oversikt over rutetider på 9, 10,5 og 12 minutters rute. Hvordan de reisende skulle vite om det ble kjørt 9 eller 12 minutters rute, sier historien ingenting om.

Mellom bydelene Bragernes og Strømsø har det i mange år gått bro. Den vi har i dag er fra 1936. Før den kom, hadde vi en gammel trebro. I 1916 var den blitt så gammel og skrøpelig, at trolleybussene ikke fikk kjøre over den med passasjerer om bord. Derfor ble det kjørt tomme trolleybusser over på Strømsøsiden om morgenen. De gikk da i 12 minutters rute mellom Merket og Strømsø torg. Etter endt arbeidsdag returnerte de tomme til vognhallen om kvelden. De reisende som kom fra Merket og skulle videre til Landfalløya, måtte da ta beina fatt og gå over bybroen. Men da den nye bybroen ble åpnet høsten 1936, ble linjenettet til trolleybussen lagt om slik at alle vognene var innom [[Bragernes]] torg før de kjørte til en ny endeholdeplass. De fikk følgende kjøremønster: Fra Landfalløya til Merket. Fra Merket til Brakerøya. Fra Brakerøya til Landfalløya. En såkalt ''ringrute''. Bragernes torg var den gang et stort knutepunkt hvor folk kunne bytte linjer, akkurat som torget er i dag.

Under den 2. verdenskrig (1940 – 1945) ble det manko på bensin. I og med at trolleybussen ble drevet fram elektrisk kunne den kjøre uten opphold. Derfor ble det mange som var avhengig av trolleybussen for å komme på jobb. Vognene gikk fulle døgnet rundt. Derfor var slitasjen på disse etter hvert noe umoderne vogner meget stort. A/S Trikken så seg derfor ikke i stand til å fornye vognparken med unntak i 1938 hvor det kom to moderne vogner med understell (chassis) fra England. Karosseriet kom fra [[Hønefoss karosserifabrikk]].

Da konsesjonstiden for A/S Trikken gikk ut i 1947, ble selskapet kjøpt opp av Drammen kommune. Selskapet ble nå et rent kommunalt selskap, og tok navnet [[Drammen kommunale trikk]]. Allerede i 1948 ble det innkjøpt 2 nye store norskproduserte vogner som rommet hele 75 passasjerer. Et trekk ved de nye vognene, var at konduktøren fikk sin egen plass helt bakerst ved bakdøra. Nå måtte alle gå forbi han og betale. I de gamle vognene gikk konduktøren fram og tilbake og tok betaling ettersom de reisende kom på langs med ruten. Uansett hvor fullt det var, hadde konduktøren en egen evne til ikke å tråkke de reisende på beina. Foruten å innkreve betaling, måtte han også gi tegn med stoppsnora slik at vognføreren kunne vite om det var klart for avgang fra holdeplassen.

Vognbetjeningen hadde 9 timers arbeidsdag den gang, og spisepauser visste de ikke hva var.

Drammen kommunale trikk gikk til innkjøp av nye vogner både i årene 1950 (6 stk.) og 1954 (3 stk.). De som kom i 1954 var bygd opp ved [[Drammen karosserifabrikk]] på [[Bangeløkka]]. Dette var også store vogner som tok godt med seg etter ruten.
[[Fil:Trikk 1954.jpeg|rammeløs|venstre|Trikk utenfor vognhallen i Vinjesgate I 1954 kom det tre vogner fra Drammen karosseri på Bangeløkka. De ble bygd på engelsk understell og med engelsk drivverk. Vognene var bygd for tomannsbetjening med fast plass for konduktør bak i trikken. Denne vogntypen ble brukt helt til nedleggelsen av trikken i 1967]]
Linjenettet etter 1936 har ikke forandret seg mye. Det kom en utvidelse til bydelen på [[Åssiden]] sommeren 1960. Da ble linjen til Åssiden anlagt i den nye og brede Rosenkrantzgt. på strekningen fra Olaf Bergers vei til Vårveien. Trolleybussen fikk nå ny snuplass rett ovenfor Vårveienkrysset. Neste omlegging kom på slutten av 1963. Da ble linjen som gikk i Øvre Storgate flyttet opp i Rosenkrantzgt. på strekningen fra Strømsgata og ble så koblet inn på linjen til Vårveien ved Olaf Bergers vei.

Selv om trolleybussdrift er miljøvennlig, valgte Drammen kommunale trikk å nedlegge linjen mellom Bragernes torg og Brakerøya på nyåret i 1963. Dessverre så var miljøvern ikke kommet på dagsorden den gang. Ved at linjen til Brakerøya ble nedlagt, kan man ane at det går mot slutten for trolleybussen i Drammen. Fra 1960 ble det kun innkjøpt dieselbusser til selskapet, med unntak i 1961-63 hvor det kom noen brukte trolleybusser fra A/S Oslo Sporveier. Fram til nedleggelsen i 1967 hadde trolleybussen linje kun mellom Vårveien og Merket. Det hendte noen ganger at det ble strømløst. Da måtte de reisende sitte og vente på at den skulle komme tilbake. En episode som vi kan le av i ettertid, men som den reisende sa uten å ha tenkt seg godt nok om, var: Henvendt til konduktøren: ''Hvorfor står vi her konduktør?''

''- Vi venter på strøm'', svarte han. ''- Ja, men kan ikke herr Strøm ta neste trikk da?'' svarte den reisende”

Mange drammensere husker og savner sin kjære trikk, og navnet trikk brukes fortsatt i dag av mange selv når de skal ta bussen til Åssiden. Vi hører stadig at vi skal ta ''”trikken”'' til Åssiden, men bussen til Fjell.

''Kilde:''
*historieboka.no med råtekst av Nils Zimmermann

{{Historieboka.no}}
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Transportselskap]]
[[Kategori:1900-tallet]]