Trikken i Oslo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2022-04-05T14:43:38Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2022 kl. 14:43
Linje 98:		Linje 98:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.		Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.
			Fil:Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.{{byline\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
	Fil:Trikk Kampen.jpg\|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)\|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]].{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1908}}		Fil:Trikk Kampen.jpg\|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)\|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]].{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1908}}
	Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.		Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.

PaulVIF: /* Det kommer alltid en trikk */

2020-11-01T16:49:22Z

Det kommer alltid en trikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2020 kl. 16:49
Linje 71:		Linje 71:
	Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer.		Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer.

	<onlyinclude>I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen\|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad ~~(strøk)~~\|Gaustad]] ble åpna i [[1999]], ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)\|Forskningsparken]] med overgang til [[T-banen]].</onlyinclude>		<onlyinclude>I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen\|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad sykehus\|Gaustad]] ble åpna i [[1999]], ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)\|Forskningsparken]] med overgang til [[T-banen]].</onlyinclude>

	I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]].		I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]].

PaulVIF: /* De første elektriske sporvognene */

2020-03-20T19:20:11Z

De første elektriske sporvognene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 19:20
Linje 29:		Linje 29:
	Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)\|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].		Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)\|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].

	Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].		Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje opp [[Motzfeldts gate (Oslo)\|Motzfeldts gate]], [[Tøyengata]] og [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]] og opp til der hvor denne møter [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], og en annen oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].

	Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].		Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].

PaulVIF: /* Galleri */

2020-03-20T17:09:42Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 17:09
Linje 98:		Linje 98:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.		Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.
			Fil:Trikk Kampen.jpg\|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)\|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]].{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1908}}
	Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.		Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.
	Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg\|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945.		Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg\|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945.

PaulVIF: /* De første elektriske sporvognene */

2020-03-20T16:21:42Z

De første elektriske sporvognene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 16:21
Linje 31:		Linje 31:
	Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].		Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].

	Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[~~ununale~~ Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].		Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].

	Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveier var «Rødtrikken».		Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveier var «Rødtrikken».

PaulVIF på 20. mar. 2020 kl. 16:19

2020-03-20T16:19:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 16:19
Linje 31:		Linje 31:
	Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].		Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].

	Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[~~Kristiania Kommunale~~ Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].		Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[ununale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].

	Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale ~~Sporveje~~ var «Rødtrikken».		Etter at alle de tre selskapene var i gang med var det 105 motorvogner og 75 tilhengere til sammen i byen, og linjenettet hadde tolv grenlinjer. De tre selskapene ble skilt fra hverandre av fargen på trikkene: Kristiania Sporveisselskab var «Grønntrikken», Kristiania Elektriske Sporvei var «Blåtrikken» og Kristiania Kommunale Sporveier var «Rødtrikken».

	En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]]. På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene.		En tid til fortsatte de tre å utvikle egne linjer. Den kommunale Rødtrikken klarte seg ikke lenge, og allerede i [[1905]] ble den tatt over av Kristiania Elektriske Sporvei, Grønntrikken. Dette selskapet forlenga Homansby-linja til [[Adamstuen (strøk)\|Adamstuen]] i [[1909]], mens linja over Vestbanen ble gradvis forlenga og nådde Skillebekk i [[1911]]. Blåtrikken utvida også, med forbindelse gjennom [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] mellom Frogner plass og Majorstua i forbindelse med [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914\|Jubileumsutstillinga på Frogner]] i [[1914]]. På det tidspunkt hadde de to selskapene begynt å samarbeide mer og mer, og la felles forbindelsesspor gjennom blant annet [[Hegdehaugsveien]] og [[Vognmannsgata (Oslo)\|Vognmannsgata]]. Det var også en omfattende fornyelse av materiellet. Fra [[1910]] var det også nummerering av alle linjer, der man hadde fordelt numrene mellom selskapene.

PaulVIF: /* De første elektriske sporvognene */

2019-12-30T09:02:28Z

De første elektriske sporvognene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 09:02
Linje 25:		Linje 25:
	Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }}		Hurtig og sikkert, uden spor af feilgreb, stansninger eller uheld af anden art, gled vogn efter vogn op mod sit maal. Kjørselen var behagelig, jevn uden rystelser, i alle dele tilfredstillende, og i løbet af 15 a 20 minuter tilbagelagtes den temmelig lange strækning fra Østbanestationen til Majorstuen. }}

	Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så ~~strekt~~ til [[~~Thune (Oslo)~~\|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)\|Frogner plass]].		Allerede i desember 1894 ble ei sidelinje utover Drammensveien mot [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] forlenga til [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]]. I [[1901]] ble den så strukket til [[Thunes mekaniske verksted\|Thune]], og i [[1903]] til Skøyen. Linje nummer to kom i [[1902]], gjennom [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]] til [[Frogner plass (Oslo)\|Frogner plass]].

	Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)\|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].		Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)\|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].

PaulVIF på 30. des. 2019 kl. 08:59

2019-12-30T08:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 08:59
Linje 9:		Linje 9:

	==De første elektriske sporvognene==		==De første elektriske sporvognene==
	{{thumb ~~høyre~~\| Halvor Emil Heyerdahl byste Oslo.jpg \|Byste av sporveispioneeren [[Halvor Emil Heyerdahl]] ved Majorstua stasjon i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb\|Halvor Emil Heyerdahl byste Oslo.jpg \|Byste av sporveispioneeren [[Halvor Emil Heyerdahl]] ved Majorstua stasjon i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}

	Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Blant initiativtakerne var ingeniøren [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917), som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere [[Holmenkollbanen]].		Den [[2. mars]] [[1894]] fikk Kristiania Sporveisselskab konkurranse. Da åpnet [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og Kristiania ble den første byen i Norden som fikk elektrisk sporvei, med utstyr kjøpt inn fra Berlin. Blant initiativtakerne var ingeniøren [[Halvor Emil Heyerdahl]] (1840-1917), som også ble selskapets første styreformann. Han var senere med på å etablere [[Holmenkollbanen]].

PaulVIF: /* Det kommer alltid en trikk */

2019-11-04T07:53:40Z

Det kommer alltid en trikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 07:53
Linje 71:		Linje 71:
	Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer.		Fra [[1990]] til [[2001]] gikk det natt-trikk på tre linjer.

	<onlyinclude>I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen\|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]] ble åpna i [[1999]], ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)\|Forskningsparken]].</onlyinclude>		<onlyinclude>I [[1995]] kom den første nye linja siden [[1958]]. Da åpna linja fra Drammensveien til [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] over [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]], [[Vika-linjen\|Vika-linja]]. Da det nye [[Rikshospitalet]] ved [[Gaustad (strøk)\|Gaustad]] ble åpna i [[1999]], ble ei linje forlenga dit fra [[John Colletts plass]] over [[Forskningsparken (Oslo)\|Forskningsparken]] med overgang til [[T-banen]].</onlyinclude>

	I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]].		I [[2008]] opphørte Oslo Sporveier, da selskapets ruteadministasjon ble fusjonert inn i det nye Ruter sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] mens drift og infrastruktur ble lagt under det nye selskapet [[Kollektivtrafikkproduksjon]].

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 10:03

2019-08-03T10:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 10:03
Linje 120:		Linje 120:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1875]]		[[kategori:Etableringer i 1875]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2022 kl. 14:43
Linje 98:		Linje 98:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.		Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.
			Fil:Trikk snøbrøyting Torshov.jpg\|Trikken til [[Grünerløkka]] brøyter snø i [[Torshovgata]]. [[Torshov skole]] i bakgrunnen.{{byline\|[[Marthinius Skøien]]/[[Oslo Museum]]\|1901}}
	Fil:Trikk Kampen.jpg\|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)\|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]].{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1908}}		Fil:Trikk Kampen.jpg\|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)\|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]].{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1908}}
	Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.		Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 19:20
Linje 29:		Linje 29:
	Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)\|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].		Kristiania Sporveisselskab hadde sakket akterut, men ga ikke opp. Konkurransen var hard, for ikke bare var de elektriske sporvognene mer moderne og mer effektive, de var også billigere. I 1894 kostet det 15 øre med hestesporvogn og bare 10 øre med den elektriske. I 1899 pensjonerte de hestene, elektrifiserte linjene og forlenga Grünerløkka-linja til [[Torshov (Oslo)\|Torshov]]. Denne ble ytterligere forlenget til [[Grefsen stasjon]] i [[1902]].

	Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].		Gamlebylinja gikk opprinnelig som hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorget]] via [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og fram til [[Botsfengselet]], ved [[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]]. I 1900 ble Gamlebylinja lagt om til elektrisk drift, og den ble videreført til [[Oslo Hospital]]. Samtidig ble det lagt en grenlinje opp [[Motzfeldts gate (Oslo)\|Motzfeldts gate]], [[Tøyengata]] og [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]] og opp til der hvor denne møter [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], og en annen oppover Schweigaards gate via [[Galgeberg (Oslo)\| Galgeberg]] til [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]]. I 1923 ble Vålerengalinja forlenget videre til [[Etterstad]] og [[Helsfyr (strøk)\|Helsfyr]]. Fra 1926 benyttet også [[Østensjøbanen]] seg av Vålerengatrikkens linjenett, og fra 1957 også [[Lambertseterbanen]].

	Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].		Som om ikke to selskaper var nok ville også kommunen være med. [[Kristiania Kommunale Sporveier]] ble etablert i 1899, med linje til [[Sagene (Oslo)\|Sagene]]. Året etter kom det linje til [[Rodeløkka]] og [[Vippetangen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 17:09
Linje 98:		Linje 98:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.		Fil:Faksimile Aftenposten 2 mars 1894 trikkeåpning.JPG\|Aftenpostens omtale av «Den elektriske Sporvei» 2. mars 1894.
			Fil:Trikk Kampen.jpg\|Vogn med personell på endestasjonen på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]], i krysset [[Hagegata (Oslo)\|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)\|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)\|Nannestadgata]].{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1908}}
	Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.		Fil:Trikken i Oslo første vogn av type B (B1) A-70036 Ua 0016 004.jpg\|Prøvekjøring av den første vogna av type B, senere B1, Østensjøbanen 1938.
	Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg\|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945.		Fil:Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg\|Trikkebillett fra krigen med [[solkors]], 1940–1945.