Tromsø Amts Folkeblad - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Lenke

2023-08-07T14:56:02Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 14:56
Linje 94:		Linje 94:
	Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.		Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.

	Etter at fiskeren Nils Kristensen fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.		Etter at fiskeren [[Nils Kristensen 1860 (Bjarkøy)\|Nils Kristensen]] fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.

	== Kvegutstilling ==		== Kvegutstilling ==

Kallrustad: fjerner lenke til feil Nils Kristensen

2023-08-07T11:15:48Z

fjerner lenke til feil Nils Kristensen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:15
Linje 94:		Linje 94:
	Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.		Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.

	Etter at fiskeren [[Nils Kristensen]] fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.		Etter at fiskeren Nils Kristensen fra [[Bjarkøy]] omkom på fjellet mellom [[Torsken]] og [[Sifjord]] i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte [[Peder J. Rørvik\|P. Rørvik]] for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; ''Tromsø Amtstidende'' ikke nevner disse tilfellene.

	== Kvegutstilling ==		== Kvegutstilling ==

Gunnar E. Kristiansen: Utfyllende tekst til basarannonse

2022-11-21T08:53:47Z

Utfyllende tekst til basarannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 08:53
Linje 59:		Linje 59:
	== Foreningsliv ==		== Foreningsliv ==
	[[Harstad Turnforening\|Turnforeningen]] annonserte at øvelsene begynte 25. november og ville fortsette hver onsdag i [[Centralhallen]]. [[Harstad Avholdslag\|Totalafholdsforeningen]] gjenopptok sine møter fra onsdag 2. desember kl. 8 aften. [[Harstad Fiskeriforening]], hvis formann da var handelsmann [[C. J. Holm]] virker å være i godt gjenge; de annonserte at «[[Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme]]» i [[Bergen]] hadde en «synke- og kantrefri fiskerbaad af staal» til salgs – med alt tilbehør til moderat pris.		[[Harstad Turnforening\|Turnforeningen]] annonserte at øvelsene begynte 25. november og ville fortsette hver onsdag i [[Centralhallen]]. [[Harstad Avholdslag\|Totalafholdsforeningen]] gjenopptok sine møter fra onsdag 2. desember kl. 8 aften. [[Harstad Fiskeriforening]], hvis formann da var handelsmann [[C. J. Holm]] virker å være i godt gjenge; de annonserte at «[[Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme]]» i [[Bergen]] hadde en «synke- og kantrefri fiskerbaad af staal» til salgs – med alt tilbehør til moderat pris.
	[[Fil:Annonse fra Arbeidersamfundets musikkorps i Tromsø Amts Folkeblad 12.12. 1896.jpg\|miniatyr\|En av mange kunngjøringer om basar.]]		[[Fil:Annonse fra Arbeidersamfundets musikkorps i Tromsø Amts Folkeblad 12.12. 1896.jpg\|miniatyr\|En av mange kunngjøringer om basar. Her skal det skaffes penger til instrumenter for [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundets]] musikkorps. Basarkomiteen besto av gode [[Venstre]]-mænds koner.]]
	Forholdet til de mange tidstypiske basarer var ikke annerledes i denne avisa enn hva tilfellet var i øvrige aviser landet rundt. Det sosiale kombinert med relativt dyptgripende økonomiske aspekter måtte de alle forholde seg til. I farta fant vi større referat fra basaren til inntekt for Arbeidersamfundets musikkorps og Harstad totalafholdsforening i romjula 1896. Resultatet for arbeidersamfundets musikere ble hele kr. 228,42 – og P.O. Klinge var en av vinnerne av de mange treskurd-gevinstene. Det gikk ett år før Samfundets neste basar, som var til inntekt for foreningens byggefond. (Som kjent sto Harstad Arbeidersamfunds bygning i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] ferdig i mai 1900). Søndag 2. mai 1897 hadde Bethel basar i lokalet, til inntekt for seg selv.		Forholdet til de mange tidstypiske basarer var ikke annerledes i denne avisa enn hva tilfellet var i øvrige aviser landet rundt. Det sosiale kombinert med relativt dyptgripende økonomiske aspekter måtte de alle forholde seg til. I farta fant vi større referat fra basaren til inntekt for Arbeidersamfundets musikkorps og Harstad totalafholdsforening i romjula 1896. Resultatet for arbeidersamfundets musikere ble hele kr. 228,42 – og P.O. Klinge var en av vinnerne av de mange treskurd-gevinstene. Det gikk ett år før Samfundets neste basar, som var til inntekt for foreningens byggefond. (Som kjent sto Harstad Arbeidersamfunds bygning i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] ferdig i mai 1900). Søndag 2. mai 1897 hadde Bethel basar i lokalet, til inntekt for seg selv.

Gunnar E. Kristiansen på 21. nov. 2022 kl. 08:45

2022-11-21T08:45:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 08:45
Linje 28:		Linje 28:

	== Daglig dont ==		== Daglig dont ==
	[[Fil:Job Thode Holst.JPG\|miniatyr\|Handelsmannen Job Thode Holst i Samasjøen ble styremedlem i Senjen og Steigen ~~Lanhandlerforening~~.]]		[[Fil:Job Thode Holst.JPG\|miniatyr\|Handelsmannen Job Thode Holst i Samasjøen ble styremedlem i Senjen og Steigen Landhandlerforening.]]
	I de første numre av avisa som kom ut med fire fem-spalters sider hver lørdag markerte man seg ikke verken med særlig tyngde eller kraft. Men så var det kan hende ikke noe å skape seg til for når det ble referert fra det konstituerende møte i [[Senjen og Steigens Lanhandlerforening\|Lanhandlerforeningen for Senjen og Steigen]] på møtet i Harstad 10. januar 1897 hvor [[Hans O. Lund]] på [[Evenskjer]] ble foreningas første formann og [[Job Thode Holst]] i [[Samasjøen]] ble nestformann, sammen med et styremedlem fra [[Kjøpsvik]], en annen fra [[Lenvik]] samt [[Konrad Saugestad\|K. Saugestad]] på [[Årstein]] i [[Gratangen]]. Styret valgte [[Hans Fredrik Giæver]] fra Harstad til kasserer. Med hensyn til [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]s generalforsamling kunne man kanskje ha ventet seg en del besvergelser, men det at den ganske nylig tiltrådte Høyre-redaktør for ''Tromsø Amtstidende'' da ble valgt til revisor for året 1897, ble kun fortalt. – Hvilket kanskje kan ha vært uttrykk for stor tilfredshet med at hele det øvrige styret besto av gode Venstre-menn, med Peter Oluf Klinge som formann. Da skal vi heller ikke se bort fra at lovrevisjonskomiteen ble valgt blant helt rene venstremenn.		I de første numre av avisa som kom ut med fire fem-spalters sider hver lørdag markerte man seg ikke verken med særlig tyngde eller kraft. Men så var det kan hende ikke noe å skape seg til for når det ble referert fra det konstituerende møte i [[Senjen og Steigens Lanhandlerforening\|Lanhandlerforeningen for Senjen og Steigen]] på møtet i Harstad 10. januar 1897 hvor [[Hans O. Lund]] på [[Evenskjer]] ble foreningas første formann og [[Job Thode Holst]] i [[Samasjøen]] ble nestformann, sammen med et styremedlem fra [[Kjøpsvik]], en annen fra [[Lenvik]] samt [[Konrad Saugestad\|K. Saugestad]] på [[Årstein]] i [[Gratangen]]. Styret valgte [[Hans Fredrik Giæver]] fra Harstad til kasserer. Med hensyn til [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]s generalforsamling kunne man kanskje ha ventet seg en del besvergelser, men det at den ganske nylig tiltrådte Høyre-redaktør for ''Tromsø Amtstidende'' da ble valgt til revisor for året 1897, ble kun fortalt. – Hvilket kanskje kan ha vært uttrykk for stor tilfredshet med at hele det øvrige styret besto av gode Venstre-menn, med Peter Oluf Klinge som formann. Da skal vi heller ikke se bort fra at lovrevisjonskomiteen ble valgt blant helt rene venstremenn.
	[[Fil:Annonse fra Skiklubben i Tromsø Amts Folkeblad 19.03. 1897.jpg\|miniatyr\|[[Harstad Skiklub]] annonserte hopprenn for gutter i Harstadskaret.]]		[[Fil:Annonse fra Skiklubben i Tromsø Amts Folkeblad 19.03. 1897.jpg\|miniatyr\|[[Harstad Skiklub]] annonserte hopprenn for gutter i Harstadskaret.]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-11-07T08:01:27Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2021 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tromsø Amts Folkeblad sitt avishode 7.11. 1896.jpg\|Avishode fra ''Tromsø Amts Folkeblad''s første utgave, 7. november 1896.}}		{{thumb\|Tromsø Amts Folkeblad sitt avishode 7.11. 1896.jpg\|Avishode fra ''Tromsø Amts Folkeblad''s første utgave, 7. november 1896.}}
	'''[[Tromsø Amts Folkeblad]]''' var ei avis i [[Harstad]] fra [[1896]] som hadde røtter i [[Bodø]] og som ble flyttet til [[Tromsø]] i [[1898]].<ref>Norske aviser 1763 – 1969.</ref>		'''[[Tromsø Amts Folkeblad]]''' var ei avis i [[Harstad]] fra [[1896]] som hadde røtter i [[Bodø]] og som ble flyttet til [[Tromsø]] i [[1898]].<ref>Norske aviser 1763 – 1969.</ref>
			[[Fil:Annonse for Tromsø Amts Folkeblad i Bodø Tidende 08.06. 1897.jpg\|miniatyr\|8. juni 1897 annonsertes det i [[Bodø Tidende]] om Harstad-avisa Tromsø Amts Folkeblad.]]

	== Parti-aviser ==		== Parti-aviser ==

Cnyborg: noter

2021-10-28T08:17:00Z

noter

Vis endringer

Gunnar E. Kristiansen: Se også:

2021-10-27T10:56:32Z

Se også:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2021 kl. 10:56
Linje 109:		Linje 109:
	Årsaken til denne drastiske handlingen finner man lenger ute i avisas spalter: «Partiets store Mængde viser saa liden Interesse for sin Partipresse og saa liden Forstaaelse af dens uvurderlige Nytte for Partiet, at ikke engang den lille Bladkontingent indbetales (…)». Man hadde likevel et håp om at forståelsen for problematikken ville vokse seg stor nok til at det om noen tid igjen ville være grunnlag for ei venstreavis «paa Harstad». Nyheten om at Harstads venstreavis hadde gått inn, gikk ut i landets partipresse-organ – Venstre, som «Høire».		Årsaken til denne drastiske handlingen finner man lenger ute i avisas spalter: «Partiets store Mængde viser saa liden Interesse for sin Partipresse og saa liden Forstaaelse af dens uvurderlige Nytte for Partiet, at ikke engang den lille Bladkontingent indbetales (…)». Man hadde likevel et håp om at forståelsen for problematikken ville vokse seg stor nok til at det om noen tid igjen ville være grunnlag for ei venstreavis «paa Harstad». Nyheten om at Harstads venstreavis hadde gått inn, gikk ut i landets partipresse-organ – Venstre, som «Høire».

	Så skulle man tro at A. F. Knudsen fant seg til rette med dette; at han nå var ledende venstre-aviseier både i Bodø og i Tromsø. Men allerede i januar [[1899]] solgte han seg ut i Tromsø. Ny eier og redaktør i avisa Tromsø ble da boktrykker [[Ingebrigt Woll]] fra [[Steinkjer]], som i [[1913]] reiste til [[Kirkenes]] og etablerte avisa [[Sydvaranger (avis)\|Sydvaranger]].		Så skulle man tro at A. F. Knudsen fant seg til rette med dette; at han nå var ledende venstre-aviseier både i Bodø og i Tromsø. Men allerede i januar [[1899]] solgte han seg ut i Tromsø. Ny eier og redaktør i avisa Tromsø ble da boktrykker [[Ingebrigt Woll]] fra [[Steinkjer]], som i [[1913]] reiste til [[Kirkenes]] og etablerte avisa [[Sydvaranger (avis)\|Sydvaranger]].

			== Se også ==

			*[[:Kategori:Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad\|Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-10-27T07:25:33Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2021 kl. 07:25
Linje 85:		Linje 85:
	[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.]]		[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.]]
	I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).		I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).
			[[Fil:Dikt av Leonhard Næss i Tromsø Amts Folkeblad 24.12.1897.jpg\|miniatyr\|[[Leonhard Næss]] var sogneprest i [[Bjarkøy]]. Denne julesalmen sto på 1. side juleaften 1897.]]
	[[Rikard Kaarbø]] var ordfører i [[Trondenes kommune\|Trondenes]] og hadde en finger med i det aller meste som skjedde i regionen. Det faktum at han i sin tid sto bak at P. O. Klinge fikk etablert venstreavisa ''Senjens Tidende'', som seinere ble ''Tromsø Amtstidende'' var selvsagt ikke til hinder for at han nå var blitt Høyres ledende figur, ikke bare i Trondenes/Harstad, men også i Tromsø amt (Troms fylke). Gjennom utøvelsen av sitt sivile gjøremål som dampskipsekspeditør falt det og i hans lodd å stå for auksjonen av det som var berget etter D/S «Senjen»s forlis ved innseilingen til [[Andenes]] 8. desember 1896. Da var det at redaksjonen i ''Tromsø Amts Folkeblad'' eksploderte. Rikard Kaarbø ville ikke annonsere auksjonen i noe Venstre-organ. Kun Høyres aviser fikk inntektene av disse annonsene. 21. mai 1897 skrev Folkebladet sin mening under overskriften «Jeg» etter at ''Tromsø Stiftstidende'' hadde kommentert saken i sine spalter, for der hadde også Kaarbø forklart – og forsvart sin handlemåte gjennom argumentasjonen «Jeg er selv Høiremand. Jeg finder mig derfor pliktskyldig til paa alle Maader og ved ethvert Middel at motarbeide Venstre.» Folkebladet mente at dette var å ligne med de gamle Oldenborgeres «Vi alene vide», og proklamasjoner a la «Jeg, Nebudkadnezar, Babylons konge, Jeg - - -». I fortsettelsen spekulerte avisa i det faktum at selv om Trondenes var en Venstre-styrt kommune, ble Høyremannen Kaarbø enstemmig valgt til ordfører. I dampskipsselskapet som han var disponent for var også en majoritet av aksjeeierne Venstre-menn, så hvordan kunne det da henge sammen at disponenten skaltet og valtet som om han var ene-eier? Ville neste trekk bli at han ikke ville befordre Venstre-velgere med selskapets skip?		[[Rikard Kaarbø]] var ordfører i [[Trondenes kommune\|Trondenes]] og hadde en finger med i det aller meste som skjedde i regionen. Det faktum at han i sin tid sto bak at P. O. Klinge fikk etablert venstreavisa ''Senjens Tidende'', som seinere ble ''Tromsø Amtstidende'' var selvsagt ikke til hinder for at han nå var blitt Høyres ledende figur, ikke bare i Trondenes/Harstad, men også i Tromsø amt (Troms fylke). Gjennom utøvelsen av sitt sivile gjøremål som dampskipsekspeditør falt det og i hans lodd å stå for auksjonen av det som var berget etter D/S «Senjen»s forlis ved innseilingen til [[Andenes]] 8. desember 1896. Da var det at redaksjonen i ''Tromsø Amts Folkeblad'' eksploderte. Rikard Kaarbø ville ikke annonsere auksjonen i noe Venstre-organ. Kun Høyres aviser fikk inntektene av disse annonsene. 21. mai 1897 skrev Folkebladet sin mening under overskriften «Jeg» etter at ''Tromsø Stiftstidende'' hadde kommentert saken i sine spalter, for der hadde også Kaarbø forklart – og forsvart sin handlemåte gjennom argumentasjonen «Jeg er selv Høiremand. Jeg finder mig derfor pliktskyldig til paa alle Maader og ved ethvert Middel at motarbeide Venstre.» Folkebladet mente at dette var å ligne med de gamle Oldenborgeres «Vi alene vide», og proklamasjoner a la «Jeg, Nebudkadnezar, Babylons konge, Jeg - - -». I fortsettelsen spekulerte avisa i det faktum at selv om Trondenes var en Venstre-styrt kommune, ble Høyremannen Kaarbø enstemmig valgt til ordfører. I dampskipsselskapet som han var disponent for var også en majoritet av aksjeeierne Venstre-menn, så hvordan kunne det da henge sammen at disponenten skaltet og valtet som om han var ene-eier? Ville neste trekk bli at han ikke ville befordre Venstre-velgere med selskapets skip?

Gunnar E. Kristiansen: /* Kvegutstilling */ Satt inn foto.

2021-10-26T15:46:50Z

Kvegutstilling: Satt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 15:46
Linje 96:		Linje 96:

	== Kvegutstilling ==		== Kvegutstilling ==
			[[Fil:Okse 1.jpg\|miniatyr\|[[Hansine Eriksen]] fra Kilhus med en avlsokse på statsutstillingen på [[Åsegarden]] i [[1922]] Foto: [[Bendiks Simonsen]].]]
	Den første statsutstilling for kveg i Tromsø Amt ble avviklet på [[Kvæfjordeidet]] 16. og 17. august 1897 med statskonsulent [[Edvin Anzjøn\|E. Anzjøn]] som hoveddommer og «attraksjon». Så var det da og stor tilstrømmingen av folk, dog uten stiftsamtmannens tilstedeværelse. Men - her var 470 storfe, 15 småfe og 9 griser. Premieringen ga 20 kroner som 3. premie for oksene Asbjørn Selsbane, Siversen og Kyrre til henholdsvis Rikard Kaarbø, [[Peder (Peter) Olevarius Bugge (1840-1918)\|sogneprest Bugge]] i Kvæfjord og P. Olsen i [[Tømmeråsen]]. Kvigene Bernlin og Lokkeros fikk begge andrepremier verd 15 kroner til [[Ole Killi]] i [[Storvassbotn]] og [[Martin Hanssen]] i [[Tennvassåsen]]. 18 kviger fikk tredjepremier verd 6 kroner. 11 kyr fikk andrepremie verd 15 kroner hvorav vi nevner [[Anne Gabrielsen]]s Søndagsmøy, fra Kasfjord, [[Ole Listad]]s Guldøie, Storvassbotn, [[Elias Mikkelsen]]s Fagerlin, Kilbotn og [[Hans Hansen]]s Svana, Tofta. 80 kyr fikk tredjepremier verd 7 kroner. En andrepremie for sau verd 10 kroner tilfalt fru [[Sylvesta Ingebrigtsen\|sogneprest Ingebrigtsen]], [[Trondenes]], og to tredjepremier for geit à 5 kroner gikk til [[Halvor Larsen (Harstad)\|Halvor Larsen]] og gårdbruker Giæver, begge Harstad. Den eneste premien for svin gikk til [[Christian Ringberg]], som fikk 1. premie verd 20 kroner.		Den første statsutstilling for kveg i Tromsø Amt ble avviklet på [[Kvæfjordeidet]] 16. og 17. august 1897 med statskonsulent [[Edvin Anzjøn\|E. Anzjøn]] som hoveddommer og «attraksjon». Så var det da og stor tilstrømmingen av folk, dog uten stiftsamtmannens tilstedeværelse. Men - her var 470 storfe, 15 småfe og 9 griser. Premieringen ga 20 kroner som 3. premie for oksene Asbjørn Selsbane, Siversen og Kyrre til henholdsvis Rikard Kaarbø, [[Peder (Peter) Olevarius Bugge (1840-1918)\|sogneprest Bugge]] i Kvæfjord og P. Olsen i [[Tømmeråsen]]. Kvigene Bernlin og Lokkeros fikk begge andrepremier verd 15 kroner til [[Ole Killi]] i [[Storvassbotn]] og [[Martin Hanssen]] i [[Tennvassåsen]]. 18 kviger fikk tredjepremier verd 6 kroner. 11 kyr fikk andrepremie verd 15 kroner hvorav vi nevner [[Anne Gabrielsen]]s Søndagsmøy, fra Kasfjord, [[Ole Listad]]s Guldøie, Storvassbotn, [[Elias Mikkelsen]]s Fagerlin, Kilbotn og [[Hans Hansen]]s Svana, Tofta. 80 kyr fikk tredjepremier verd 7 kroner. En andrepremie for sau verd 10 kroner tilfalt fru [[Sylvesta Ingebrigtsen\|sogneprest Ingebrigtsen]], [[Trondenes]], og to tredjepremier for geit à 5 kroner gikk til [[Halvor Larsen (Harstad)\|Halvor Larsen]] og gårdbruker Giæver, begge Harstad. Den eneste premien for svin gikk til [[Christian Ringberg]], som fikk 1. premie verd 20 kroner.

Gunnar E. Kristiansen: /* Strid */ Satt inn foto

2021-10-26T15:33:51Z

Strid: Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 15:33
Linje 83:		Linje 83:
	== Strid ==		== Strid ==
	Etter at Høyre-avisa ''[[Avisen]]'' som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket ''Tromsø Amtstidende'' til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa ''Tromsø Amts Folkeblad''. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.		Etter at Høyre-avisa ''[[Avisen]]'' som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket ''Tromsø Amtstidende'' til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa ''Tromsø Amts Folkeblad''. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.
			[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg\|miniatyr\|Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.]]
	I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).		I ''Tromsø Amtstidende'' 22. november 1896 gikk sogneprest i [[Bjarkøy]]; [[Leonhard Næss]] til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).

Linje 89:		Linje 89:

	Etter denne tiraden finner vi et oppslag i ''[[Nordlands Folkeblad]]'' som forteller at «Haalogalands Dampskibsselskab nægter at føre Venstrevelgere!». Notisen baserer seg på et oppslag i ''Tromsø Amts Folkeblad'' som hadde mottatt et telegram fra [[Salangen]] 25. august 1897: «Høire har her bekjendtgjort at et Haalogalands Dampskib vil komme herind Fredag og føre Høirevelgere til Ibestad. Venstremænd har anmodet om Tilladelse at følge med, mod at løse Billet, men dette er nægtet, efter Opgivende i henhold til Kaarbø`s Ordre.»		Etter denne tiraden finner vi et oppslag i ''[[Nordlands Folkeblad]]'' som forteller at «Haalogalands Dampskibsselskab nægter at føre Venstrevelgere!». Notisen baserer seg på et oppslag i ''Tromsø Amts Folkeblad'' som hadde mottatt et telegram fra [[Salangen]] 25. august 1897: «Høire har her bekjendtgjort at et Haalogalands Dampskib vil komme herind Fredag og føre Høirevelgere til Ibestad. Venstremænd har anmodet om Tilladelse at følge med, mod at løse Billet, men dette er nægtet, efter Opgivende i henhold til Kaarbø`s Ordre.»

	== Innsamlingsaksjoner ==		== Innsamlingsaksjoner ==
	Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.		Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet [[Gjertrud Larsdatter]] fra Nergård på [[Bjarkøya]], idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.