Tromsø Skipsverft - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:57:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:57
Linje 64:		Linje 64:
	{{Artikkelkoord\|69.65271\|N\|18.96588\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.65271\|N\|18.96588\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	{{F2}}{{bm}}		{{F2}}{{bm}}

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:31

2022-04-15T08:31:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:31
Linje 42:		Linje 42:

	== Aksjeselskap ==		== Aksjeselskap ==
	I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og [[Anton Næss]] overtok deres andel. I 1915 kom de første følere fra et konsortium av forretningsmenn i byen om å overta bedriften. Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted.		I 1902 var det bare 3 eiere igjen i det gamle Interessentskapet: M.W. Holmboe & Søn, Andreas Aagaard og P. Hanssen & Co. Dette siste firmaet var da under avvikling og [[Anton Næss]] overtok deres andel. I 1915 kom de første følere fra et [[konsortium]] av forretningsmenn i byen om å overta bedriften. Dette ble det arbeidet videre med i to år og i 1917 møttes representanter for de 3 eierne. De ble enige om betingelsene og fra 1. januar 1918 var Tromsø Skibsværfts Interessentskab historie, erstattet av A/S Tromsø Skibsverft & Mek. Verksted.

	== Ny nedgang ==		== Ny nedgang ==

Kallrustad: språkpirk

2020-06-26T06:21:22Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2020 kl. 06:21
Linje 7:		Linje 7:
	'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.		'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.

	Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i ~~Tromsø~~. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>		Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i byen. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 10:34

2019-08-03T10:34:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Fredrik Lange.jpg\|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.\|Ukjent}}		{{thumb\|Fredrik Lange.jpg\|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Skipsverftet 1920-tallet.jpg\|Alle slippene belagt. Ca. 1920?\|Ukjent}}		{{thumb\|Skipsverftet 1920-tallet.jpg\|Alle slippene belagt. Ca. 1920?\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg\|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?\|Ukjent}}		{{thumb\|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg\|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}		{{thumb\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}		{{thumb\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}
	'''[[~~Tromsø Skipsverft\|~~Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.		'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.

	Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>		Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>
Linje 62:		Linje 62:
	* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.		* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.

			{{Artikkelkoord\|69.65271\|N\|18.96588\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

Cnyborg: korr

2019-04-26T12:49:17Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 12:49
Linje 7:		Linje 7:
	'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.		'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.

	Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[~~Kristiansand~~]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>		Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad på 24. jan. 2017 kl. 08:08

2017-01-24T08:08:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 08:08
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}		{{thumb høyre\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø ~~skipsverft~~ og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}
	'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.		'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.

Kallrustad: Utdrag, F2

2017-01-24T08:06:33Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Fredrik Lange.jpg\|Skonnerten ~~"Fredrik Lange"~~ var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|Fredrik Lange.jpg\|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Skipsverftet 1920-tallet.jpg\|Alle slippene belagt. Ca. 1920?\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|Skipsverftet 1920-tallet.jpg\|Alle slippene belagt. Ca. 1920?\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg\|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg\|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}		{{thumb høyre\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}
	{{thumb høyre\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier og Tromsøbrua er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}
	'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848~~. For eiendommens historie, se denne adressen~~.		'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.

	Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra Kristiansand var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.		Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansand]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 58:		Linje 58:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Sørensen, Sverre: Tromsø Skipsverft 1848-1948. Tromsø 1948.		* Sørensen, Sverre: ''Tromsø Skipsverft 1848-1948'', Tromsø 1948.
	* Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1. 1946.		* Ytreberg, N.A.: ''Tromsø bys historie. B. 1'', 1946.
	* Tjelmeland, ~~Halvard~~: Fra byfolk og bona til tromsøværing. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.		* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
			{{F2}}

Einar Dahl: /* Oppgang */

2015-02-20T10:14:54Z

Oppgang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 10:14
Linje 33:		Linje 33:

	== Oppgang ==		== Oppgang ==
	Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte ~~øktekraftig~~ og i 1902 passerte omsetningen for første gang 100.000 kr. Overgangen fra åpne fiskebåter til båter med dekk skapte stor aktivitet og også hvalfangsten i Nordishavet skaffet arbeid.		Det nye hundreåret brakte med seg en høykonjunktur for skipsverftet. Antall ansatte økte kraftig og i 1902 passerte omsetningen for første gang 100.000 kr. Overgangen fra åpne fiskebåter til båter med dekk skapte stor aktivitet og også hvalfangsten i Nordishavet skaffet arbeid.

	Da [[Roald Amundsen]] planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «[[Gjøa]]» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen:		Da [[Roald Amundsen]] planla sin ekspedisjon mot Nordvestpassasjen kjøpte han jakten «[[Gjøa]]» i Tromsø og skipsverftet fikk oppdraget med å forsterke fartøyet. I boka «Nordvestpassasjen» fra 1907 skrev Amundsen:

Einar Dahl på 20. feb. 2015 kl. 10:14

2015-02-20T10:14:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 10:14
Linje 50:		Linje 50:
	Tromsø skipsverft fikk en ny gullalder fra 1967 til 1979 – og endte med konkurs 19. juni 1981. I denne perioden startet man, for første gang i nyere tid, nybygging av båter. Det startet med en ferge for FFR, ”Bussesund”, i 1967 og så fulgte nesten en serieproduksjon med ferger. Men det skulle ikke vare. Den siste leveringen ble Hvalerferga II i 1979.		Tromsø skipsverft fikk en ny gullalder fra 1967 til 1979 – og endte med konkurs 19. juni 1981. I denne perioden startet man, for første gang i nyere tid, nybygging av båter. Det startet med en ferge for FFR, ”Bussesund”, i 1967 og så fulgte nesten en serieproduksjon med ferger. Men det skulle ikke vare. Den siste leveringen ble Hvalerferga II i 1979.

	Noen måneder etter konkursen gjenoppsto verftet, nå som Tromsøverftet A/S, med ca. 80 ansatte, hundre færre enn tidligere. Heller ikke nå klarte man å få lønnsomhet i driften og ~~med~~ det endte med ny konkurs i 1991.		Noen måneder etter konkursen gjenoppsto verftet, nå som Tromsøverftet A/S, med ca. 80 ansatte, hundre færre enn tidligere. Heller ikke nå klarte man å få lønnsomhet i driften og det endte med ny konkurs i 1991.
	Nå gikk det kort tid før man var tilbake på banen, under sitt gamle navn Tromsø skipsverft. Med åpning mot den russiske trålerflåten på 1990-tallet og økte fiskekvoter hjemme klarte verftet å stabilisere driften.		Nå gikk det kort tid før man var tilbake på banen, under sitt gamle navn Tromsø skipsverft. Med åpning mot den russiske trålerflåten på 1990-tallet og økte fiskekvoter hjemme klarte verftet å stabilisere driften.

Cnyborg på 13. feb. 2015 kl. 12:04

2015-02-13T12:04:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2015 kl. 12:04
Linje 61:		Linje 61:
	* Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1. 1946.		* Ytreberg, N.A.: Tromsø bys historie. B. 1. 1946.
	* Tjelmeland, Halvard: Fra byfolk og bona til tromsøværing. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.		* Tjelmeland, Halvard: Fra byfolk og bona til tromsøværing. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.
	[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori:Næringsliv ~~i Tromsø kommune~~]][[Kategori:Verft]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Verft]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Fredrik Lange.jpg\|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.\|Ukjent}}		{{thumb\|Fredrik Lange.jpg\|Skonnerten «Fredrik Lange» var skipsverftets første nybygg, sjøsatt i 1852.\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Skipsverftet 1920-tallet.jpg\|Alle slippene belagt. Ca. 1920?\|Ukjent}}		{{thumb\|Skipsverftet 1920-tallet.jpg\|Alle slippene belagt. Ca. 1920?\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg\|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?\|Ukjent}}		{{thumb\|Nord-hellingen på 1920-tallet.jpg\|Fra nord-hellingen på verftet, der de første byggeoppdragene ble utført. Ca. 1930?\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}		{{thumb\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}		{{thumb\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}
	'''[[~~Tromsø Skipsverft\|~~Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.		'''[[Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.

	Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>		Den 27. april 1848 møttes 10 herrer på kontoret til kjøpmann M.W. Holmboe i Tromsø. De var redere og handelsmenn og hadde et klart mål: å etablere et skipsverft i Tromsø. Skipsbyggmester Ambrosius Holm fra [[Kristiansund]] var en av partnerne, han var hentet inn for å få verftet anlagt og i drift. De øvrige representerte handelshus i Tromsø: kjøpmann [[Michael Wide Holmboe\|M.W. Holmboe]], konsul J.F.D. Mack, konsul [[Andreas Aagaard]], [[P. Hanssen & Co]], konsul [[Th. B. Holst]], kjøpmann [[Ole M. Schøning]], kjøpmann [[J. A. Killengreen & Søn\|J.A. Killengreen]], Brødrene Skancke (Rasmus og Paul) og kjøpmann [[Nicolay Normann]]. Dette var nesten samtlige av byens viktigste kjøpmenn og partsredere.</onlyinclude>
Linje 62:		Linje 62:
	* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.		* [[Tjelmeland, Hallvard]]: ''Fra byfolk og bona til tromsøværing''. (Tromsø gjennom 10.000 år. B. 4). Tromsø 1996.

			{{Artikkelkoord\|69.65271\|N\|18.96588\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 08:08
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Tromsø skipsverft maskinhallen.jpg\|Fra den store verkstedhallen.\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}		{{thumb høyre\|Skipsverftet 1955 FW.jpg\|Skipsverftet i 1955. Helt til høyre ser vi området der de første "hellingene" lå.\|Fjellanger/Widerøe}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø ~~skipsverft~~ og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Sentrum nord 1969FW.jpg\|Tromsø Skipsverft og området rundt Skansen i 1969. Mot nord er det bygd ut med kaier, og [[Tromsøbrua]] er på plass.\|Fjellanger/Widerøe}}
	'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.		'''[[Tromsø Skipsverft\|Tromsø Skipsverft]]''' ble [[Tromsø]] bys første industriarbeidsplass da det ble etablert i [[Skansegata 1 (Tromsø)\|Skansegata 1]] i 1848.