Tromsø bibliotek - Sideversjonshistorikk

Pisomby: /* Biblioteksjefer ved Tromsø bibliotek */

2023-08-18T07:15:08Z

Biblioteksjefer ved Tromsø bibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 07:15
Linje 155:		Linje 155:
	\| Einar Dahl \|\| 1991-2005		\| Einar Dahl \|\| 1991-2005
	\|-		\|-
	\| Paul Henrik Kielland \|\| 2005-		\| Paul Henrik Kielland \|\| 2005-2020
			\|-
			\|Mona Magnussen
			\|2020 -
	\|}		\|}

	== Kilder ==
	* Xavier Marmier: Lettres sur le nord. 1840.		==Kilder ==
	* Tromsø almuebibliotek. Forhandlingsprotkoll 1854.		*Xavier Marmier: Lettres sur le nord. 1840.
	* Styreprotokoll for Tromsø kommunale bibliotek, 1871-1960.		*Tromsø almuebibliotek. Forhandlingsprotkoll 1854.
			*Styreprotokoll for Tromsø kommunale bibliotek, 1871-1960.
	* Karl Pettersen: Kort historisk beretning. Vedlegg til styreprotokoll 1871.		* Karl Pettersen: Kort historisk beretning. Vedlegg til styreprotokoll 1871.
	* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1 og 2, 1946/61.		* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1 og 2, 1946/61.
	* Norske arkitektkonkurranser. Rådhus med hovedbibliotek og flerkinoanlegg i Tromsø.		*Norske arkitektkonkurranser. Rådhus med hovedbibliotek og flerkinoanlegg i Tromsø.
	* [https://www.itromso.no/nyheter/article10526349.ece iTromsø 09.01.2015: Klare for selvbetjent bibliotek]		*[https://www.itromso.no/nyheter/article10526349.ece iTromsø 09.01.2015: Klare for selvbetjent bibliotek]

	{{Artikkelkoord\|69.65071\|N\|18.95458\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.65071\|N\|18.95458\|Ø}}

PaulVIF: /* Innføringen av IT */

2022-11-03T09:32:32Z

Innføringen av IT

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:32
Linje 120:		Linje 120:

	== Innføringen av IT ==		== Innføringen av IT ==
	Datateknologi og bibliotek er som hånd i hanske. Store mengder opplysninger om forfattere, titler, emner, utlån og lånere skulle registreres, sikres og kombineres. Tromsø bibliotek gjorde sin første, spede forsøk på 1980-tallet, men satset for fullt med registrering i systemet Bibliofil fra 1992. I 1994 ble alle gamle kortkataloger og det fotografiske utlånssystemet avviklet. – Den nye teknologien trakk også til seg flere brukere, biblioteket ble sett på som moderne. Utlånet økte fra 180.000 i 1991 til 310~~.ooo~~ i 2000. Gratis internett-tilgang fra 1996 hjalp godt på.		Datateknologi og bibliotek er som hånd i hanske. Store mengder opplysninger om forfattere, titler, emner, utlån og lånere skulle registreres, sikres og kombineres. Tromsø bibliotek gjorde sin første, spede forsøk på 1980-tallet, men satset for fullt med registrering i systemet Bibliofil fra 1992. I 1994 ble alle gamle kortkataloger og det fotografiske utlånssystemet avviklet. – Den nye teknologien trakk også til seg flere brukere, biblioteket ble sett på som moderne. Utlånet økte fra 180 000 i 1991 til 310 000 i 2000. Gratis internett-tilgang fra 1996 hjalp godt på.

	== Nytt bibliotek ==		== Nytt bibliotek ==

PaulVIF: /* 1970/80-årene */

2022-11-03T09:32:03Z

1970/80-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:32
Linje 102:		Linje 102:

	== 1970/80-årene ==		== 1970/80-årene ==
	Men ut av banken måtte man, og resultatet ble et midlertidig lokale i Storgata 118, der Odd Fellow reiste et forretnings/kontorbygg i 1972. Der leide man ca. 500 kvm, fordelt på 3 etg.		Men ut av banken måtte man, og resultatet ble et midlertidig lokale i Storgata 118, der [[Odd Fellow Ordenen]] reiste et forretnings/kontorbygg i 1972. Der leide man ca. 500 kvm, fordelt på 3 etg.

	I 1978 døde Thorstein Berg Larsen, etter mer enn 42 år som biblioteksjef. Han fortjener mye ros for sin innsats for Tromsø bibliotek, ikke minst ved å bygge opp den beste lokalhistoriske/arktiske samlingen i noe folkebibliotek. Barne- og ungdomsavdelingen var en av landets beste ved hans bortgang.		I 1978 døde Thorstein Berg Larsen, etter mer enn 42 år som biblioteksjef. Han fortjener mye ros for sin innsats for Tromsø bibliotek, ikke minst ved å bygge opp den beste lokalhistoriske/arktiske samlingen i noe folkebibliotek. Barne- og ungdomsavdelingen var en av landets beste ved hans bortgang.

	I årene som fulgte ble de «midlertidige» lokalene mer og mer permanente. Gradvis ekspanderte biblioteket i bygget og la etter hvert beslag på over 1~~.7oo~~ kvm fordelt på 5 etasjer. Samtidig var det en stadig jakt på nye løsninger. På midten av 1980-tallet vedtok politikerne å bygge nytt rådhus ved bruhodet, der var biblioteket sentralt plassert i 1. etg. Det viste seg å bli for dyrt, planene ble skrinlagt.		I årene som fulgte ble de «midlertidige» lokalene mer og mer permanente. Gradvis ekspanderte biblioteket i bygget og la etter hvert beslag på over 1 700 kvm fordelt på 5 etasjer. Samtidig var det en stadig jakt på nye løsninger. På midten av 1980-tallet vedtok politikerne å bygge nytt rådhus ved bruhodet, der var biblioteket sentralt plassert i 1. etg. Det viste seg å bli for dyrt, planene ble skrinlagt.

	Fram mot århundreskiftet var det knapt et bygg av noen størrelse i Tromsø sentrum som ikke ble vurdert som hovedbibliotek; Den fine brygga som rommet Ungdommens hus, de gamle fabrikklokalene til Nord-Norges salgslag, brannstasjonen. Ingen av dem egnet seg, eller det ble for dyrt å bygge om.		Fram mot århundreskiftet var det knapt et bygg av noen størrelse i Tromsø sentrum som ikke ble vurdert som hovedbibliotek; Den fine brygga som rommet Ungdommens hus, de gamle fabrikklokalene til Nord-Norges salgslag, brannstasjonen. Ingen av dem egnet seg, eller det ble for dyrt å bygge om.

PaulVIF: /* 1950/60-årene */

2022-11-03T09:31:22Z

1950/60-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:31
Linje 93:		Linje 93:
	== 1950/60-årene ==		== 1950/60-årene ==
	Disse opplevdes som en stor ekspansjonsperiode på mange felt. I 1953 fikk man som første bibliotek i landet egen filmavdeling.		Disse opplevdes som en stor ekspansjonsperiode på mange felt. I 1953 fikk man som første bibliotek i landet egen filmavdeling.
	På 1960-tallet tas det mange skritt framover i kommunen: Tromsøbrua gjorde øya landfast i 1960, 1. januar 1964 ble Tromsø kommune slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Ullsfjord og deler av Hillesøy. Samme år åpnet den nye flyplassen. Fra å være en mikrokommune i utstrekning ble man nå landets største bykommune med 2~~.5oo~~ kv.km. og folketallet vokste fra 12~~.ooo~~ til 32~~.ooo~~. De tidligere hovedbibliotekene i de sammenslåtte kommunene blir nå filialer av Tromsø bibliotek.		På 1960-tallet tas det mange skritt framover i kommunen: Tromsøbrua gjorde øya landfast i 1960, 1. januar 1964 ble Tromsø kommune slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Ullsfjord og deler av Hillesøy. Samme år åpnet den nye flyplassen. Fra å være en mikrokommune i utstrekning ble man nå landets største bykommune med 2 500 kv.km. og folketallet vokste fra 12 000 til 32 000. De tidligere hovedbibliotekene i de sammenslåtte kommunene blir nå filialer av Tromsø bibliotek.

	Behovet for større lokaler ble mer prekært både for folkebiblioteket og sparebanken. Banken løste sitt problem ved å si opp biblioteket, kommunen vedtok å bygge nytt hovedbibliotek for å løse sitt.		Behovet for større lokaler ble mer prekært både for folkebiblioteket og sparebanken. Banken løste sitt problem ved å si opp biblioteket, kommunen vedtok å bygge nytt hovedbibliotek for å løse sitt.

	Arkitektkonkurranse ble utlyst i ~~jan.~~ 1968. Det kom inn 55 utkast og vinner var arkitekt Fredrik Chr. Prøsch i Trondheim.		Arkitektkonkurranse ble utlyst i januar 1968. Det kom inn 55 utkast og vinner var arkitekt Fredrik Chr. Prøsch i Trondheim.

	Saken kom så langt at arkitekten kom til byen og spaden skulle settes i jorda. Da fikk kommunen kalde føtter. I 1968 ble det også vedtatt at Tromsø skulle få sitt universitet og det medførte atskillige kommunale kostnader. Bibliotekplanene ble skrinlagt. – I ettertid kan man være glade for at det gikk slik. Planene gikk nemlig ut på å rive den gamle rådstua, [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Vestregata 48]], og bygge nytt bibliotek der. Det hadde vært et stort tap for byen.		Saken kom så langt at arkitekten kom til byen og spaden skulle settes i jorda. Da fikk kommunen kalde føtter. I 1968 ble det også vedtatt at Tromsø skulle få sitt universitet og det medførte atskillige kommunale kostnader. Bibliotekplanene ble skrinlagt. – I ettertid kan man være glade for at det gikk slik. Planene gikk nemlig ut på å rive den gamle rådstua, [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Vestregata 48]], og bygge nytt bibliotek der. Det hadde vært et stort tap for byen.

PaulVIF: /* 1930-årene */

2022-11-03T09:30:13Z

1930-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:30
Linje 57:		Linje 57:

	I 1934: Styret orienterte bibliotekaren om den økonomiske stillingen og oppsier ham betvinget fra 1. jan 1935. Lokalene i banken kan man ikke si opp da man ikke vet hvor man skal gjøre av samlingene.		I 1934: Styret orienterte bibliotekaren om den økonomiske stillingen og oppsier ham betvinget fra 1. jan 1935. Lokalene i banken kan man ikke si opp da man ikke vet hvor man skal gjøre av samlingene.
	Det kom spørsmål fra formannskapet om man kunne flytte biblioteket til Nordre skole ([[Skippergata 35 (Tromsø)\|Skippergata 35]]). Dette diskuteres, men styret går mot dette da man ønsker sammenhengende lokaler, ikke spredt på flere etasjer. – Styret mener også at leien man nå betaler, kr. 4,5o pr kvm, er meget rimelig (dvs. at med husleie på kr. 700 leier man ca. 155 kvm) – Det er dessuten mye tryggere i en murbygning.		Det kom spørsmål fra formannskapet om man kunne flytte biblioteket til Nordre skole ([[Skippergata 35 (Tromsø)\|Skippergata 35]]). Dette diskuteres, men styret går mot dette da man ønsker sammenhengende lokaler, ikke spredt på flere etasjer. – Styret mener også at leien man nå betaler, kr. 4,50 pr kvm, er meget rimelig (dvs. at med husleie på kr. 700 leier man ca. 155 kvm) – Det er dessuten mye tryggere i en murbygning.

	I 1935 besluttet styret å forsøke å få avisene i byen til å sette i gang kronerulling til fordel for biblioteket. Biblioteket får overskuddet fra kinoens reklameinntekter. Kronerullingen har tydeligvis også kommet i gang, man håper på 400 kr. - Bibliotekar og klokker Essendrop Ottesen døde 26. juni 1935.		I 1935 besluttet styret å forsøke å få avisene i byen til å sette i gang kronerulling til fordel for biblioteket. Biblioteket får overskuddet fra kinoens reklameinntekter. Kronerullingen har tydeligvis også kommet i gang, man håper på 400 kr. - Bibliotekar og klokker Essendrop Ottesen døde 26. juni 1935.

PaulVIF: /* 1920-årene */

2022-11-03T09:29:46Z

1920-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:29
Linje 40:		Linje 40:

	== 1920-årene ==		== 1920-årene ==
	1920-tallet starter optimistisk med et budsjettforslag på 10.ooo kr., det høyeste forslaget de neste 20 årene. Utlånet økte kraftig: til 14~~.ooo~~ (1924), 19~~.ooo~~ (1925), 29~~.ooo~~ (1926). Biblioteket hadde 4~~.ooo~~ lånere av en befolkning på 10~~.ooo~~.		1920-tallet starter optimistisk med et budsjettforslag på 10.ooo kr., det høyeste forslaget de neste 20 årene. Utlånet økte kraftig: til 14 000 (1924), 19 000 (1925), 29 000 (1926). Biblioteket hadde 4 000 lånere av en befolkning på 10 000.

	I 1925 slo den økonomiske krisen inn for fullt og bankens bidrag falt bort. Da besluttet man å nekte adgang til leseværelset for barn under 15 år. Videre ble utlån av bøker til barn under 15 nektet, med mindre de bragte skriftlig rekvisisjon fra hjemmet.		I 1925 slo den økonomiske krisen inn for fullt og bankens bidrag falt bort. Da besluttet man å nekte adgang til leseværelset for barn under 15 år. Videre ble utlån av bøker til barn under 15 nektet, med mindre de bragte skriftlig rekvisisjon fra hjemmet.

	I 1926 vedtas det at utlån til barn i alderen 12-15 år skal skje 1 time ukentlig, på torsdager, i 1 time før ordinær åpningstid.		I 1926 vedtas det at utlån til barn i alderen 12-15 år skal skje 1 time ukentlig, på torsdager, i 1 time før ordinær åpningstid.
	Man besluttet å innføre mulktsystem med 10 øre i overtidsbetaling/dag/bok ut over 3 uker. Med glede registreres det at man har fått gave på kr. 1.251 fra dagbladet Tromsø, overskuddet fra avisens 17.mai-nummer.		Man besluttet å innføre mulktsystem med 10 øre i overtidsbetaling/dag/bok ut over 3 uker. Med glede registreres det at man har fått gave på kr. 1 251 fra dagbladet Tromsø, overskuddet fra avisens 17. mai-nummer.

	For hvert år reduseres budsjettene. Forslag 1928/29: kr. 5.130, kommunen bevilget kr. 3.000, men pr. 1/7 hadde biblioteket bare kr. 1~~.5oo~~ å rutte med. – Leseværelset må fremdeles holdes lukket. Styret besluttet å gjøre bibliotekaren oppmerksom på at verken bibliotekets økonomiske forhold eller lokaler gjorde det forsvarlig å følge systemet med åpne hyller. Det lånende publikum burde derfor ikke gis tilgang til reolene.		For hvert år reduseres budsjettene. Forslag 1928/29: kr. 5 130, kommunen bevilget kr. 3 000, men pr. 1/7 hadde biblioteket bare kr. 1 500 å rutte med. – Leseværelset må fremdeles holdes lukket. Styret besluttet å gjøre bibliotekaren oppmerksom på at verken bibliotekets økonomiske forhold eller lokaler gjorde det forsvarlig å følge systemet med åpne hyller. Det lånende publikum burde derfor ikke gis tilgang til reolene.

	I 1929 var lønnsutgiftene nede i kr. 1~~.ooo~~. Man behandlet tilbud fra bibliotekar Essendrop Ottesen om gratis inspeksjon på leseværelset alle dager hvis dette tillates holdt åpent.		I 1929 var lønnsutgiftene nede i kr. 1 000. Man behandlet tilbud fra bibliotekar Essendrop Ottesen om gratis inspeksjon på leseværelset alle dager hvis dette tillates holdt åpent.

	== 1930-årene ==		== 1930-årene ==

Siri Iversen: satt inn bilde

2022-09-13T08:24:58Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 08:24
Linje 15:		Linje 15:

	Ved juletid 1860 ble det stiftet et nytt selskap, ”Læseforeningen”, med rektor Johannes Steen, den senere statsminister, som en av de ledende. Medlemstallet var nær 60 i mars 1861. Men tilslutningen ble ikke som ventet, og høsten 1862 gikk ”Læseforeningen” sammen med det gamle «Tromsø Læseselskab» til én forening. Tross alle anstrengelser avgikk selskapet ved en stille død i 1868-69. Bøkene var spredt for alle vinder og ville kanskje gått tapt, om ikke foged Martinus Nissen Drejer (1808-72) og adjunkt Karl Pettersen (1826-90) hadde reddet dem. De fikk tilsagn om støtte fra Tromsø sparebank og kommunen, og lyktes med å etablere ”Tromsø kommunale bibliotek”. Det første styremøtet ble avholdt 12. mai og 7. oktober 1871 åpnet utlånet i Læseselskabets gamle lokaler i [[Sjøgata 16 (Tromsø)\|Sjøgata 16]]. Grunnstammen var Læseselskabets bøker sammen med foged Drejers etterlatte bibliotek som ble ervervet i 1872. Den første bibliotekar var lærer Torkild Olsen Fosse (1828-1902).		Ved juletid 1860 ble det stiftet et nytt selskap, ”Læseforeningen”, med rektor Johannes Steen, den senere statsminister, som en av de ledende. Medlemstallet var nær 60 i mars 1861. Men tilslutningen ble ikke som ventet, og høsten 1862 gikk ”Læseforeningen” sammen med det gamle «Tromsø Læseselskab» til én forening. Tross alle anstrengelser avgikk selskapet ved en stille død i 1868-69. Bøkene var spredt for alle vinder og ville kanskje gått tapt, om ikke foged Martinus Nissen Drejer (1808-72) og adjunkt Karl Pettersen (1826-90) hadde reddet dem. De fikk tilsagn om støtte fra Tromsø sparebank og kommunen, og lyktes med å etablere ”Tromsø kommunale bibliotek”. Det første styremøtet ble avholdt 12. mai og 7. oktober 1871 åpnet utlånet i Læseselskabets gamle lokaler i [[Sjøgata 16 (Tromsø)\|Sjøgata 16]]. Grunnstammen var Læseselskabets bøker sammen med foged Drejers etterlatte bibliotek som ble ervervet i 1872. Den første bibliotekar var lærer Torkild Olsen Fosse (1828-1902).
			[[Fil:Tromsø bibliotek Lokalsamling.jpg\|miniatyr\|351x351pk\|Lokalsamlinga i Tromsø bibliotek har en stor samling av lokalhistorie fra Troms og Finnmark i tillegg til polarlitteratur. Foto: Siri Iversen, 2019.]]

	== De første årene ==		== De første årene ==

Cnyborg: korr

2021-01-26T08:48:33Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 08:48
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Storgata 65Harbitz.jpg\|Fra 1912 til 1972 hadde Tromsø bibliotek lokaler i 2. etg. i Tromsø sparebank, mot sør.\|Ukjent}}		{{thumb\|Storgata 65Harbitz.jpg\|Fra 1912 til 1972 hadde Tromsø bibliotek lokaler i 2. etg. i Tromsø sparebank, mot sør.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Storgata 118 ed2017.JPG\|Fra 1973 til 2005 ekspanderte Tromsø bibliotek oppover og nedover i Odd Fellows kontorbygg i Storgata 118, men det ble aldri plass nok.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb\|Storgata 118 ed2017.JPG\|Fra 1973 til 2005 ekspanderte Tromsø bibliotek oppover og nedover i Odd Fellows kontorbygg i Storgata 118, men det ble aldri plass nok.\|Einar Dahl\|2017}}
	<onlyinclude>'''[[Tromsø bibliotek]]''' er [[Tromsø kommune]]s eldste kulturinstitusjon. Når det første kommunale biblioteket så dagens lys, er litt usikkert. Det finnes forhandlingsprotokoller for Tromsø Almuebibliotek fra 1854, men det er ikke		<onlyinclude>'''[[Tromsø bibliotek]]''' er [[Tromsø kommune]]s eldste kulturinstitusjon. Når det første kommunale biblioteket så dagens lys, er litt usikkert. Det finnes forhandlingsprotokoller for Tromsø Almuebibliotek fra 1854, men det er ikke starten. Biblioteket kom tidlig i gang, kanskje allerede på 1830-tallet, da en bølge av biblioteketableringer gikk over landet. Dagens Tromsø bibliotek og byarkiv regner sitt etableringsår som 1871, da gikk Tromsø kommune og [[Tromsø sparebank]] sammen om å danne Tromsø kommunale bibliotek. </onlyinclude>
	starten. Biblioteket kom tidlig i gang, kanskje allerede på 1830-tallet, da en bølge av biblioteketableringer gikk over landet. Dagens Tromsø bibliotek og byarkiv regner sitt etableringsår som 1871, da gikk Tromsø kommune og [[Tromsø sparebank]] sammen om å danne Tromsø kommunale bibliotek. </onlyinclude>

	== Forløperne ==		== Forløperne ==

Kallrustad: lenke

2019-10-07T05:49:07Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 05:49
Linje 131:		Linje 131:
	Den spektakulære arkitekturen bidro nok også sterkt til at leserne av avisa Dagbladet og tidsskriftet Prosa i 2009 kåret Tromsø bibliotek til [https://www.dagbladet.no/kultur/dere-mener-tromso-er-best/65324725 Landets beste bibliotek].		Den spektakulære arkitekturen bidro nok også sterkt til at leserne av avisa Dagbladet og tidsskriftet Prosa i 2009 kåret Tromsø bibliotek til [https://www.dagbladet.no/kultur/dere-mener-tromso-er-best/65324725 Landets beste bibliotek].

	Tromsø bibliotek gikk over til å også holde åpent utover vanlig åpningstid med selvbetjent bibliotek primo januar 2015.		Tromsø bibliotek gikk over til å også holde åpent utover vanlig åpningstid med [[Meråpent bibliotek\|selvbetjent bibliotek]] primo januar 2015.

	== Biblioteksjefer ved Tromsø bibliotek ==		== Biblioteksjefer ved Tromsø bibliotek ==

Ellenblarsen: /* Kilder */

2019-10-05T13:37:22Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2019 kl. 13:37
Linje 162:		Linje 162:
	* Karl Pettersen: Kort historisk beretning. Vedlegg til styreprotokoll 1871.		* Karl Pettersen: Kort historisk beretning. Vedlegg til styreprotokoll 1871.
	* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1 og 2, 1946/61.		* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1 og 2, 1946/61.
	* Norske arkitektkonkurranser. Rådhus med hovedbibliotek og flerkinoanlegg i Tromsø. ~~1999~~.		* Norske arkitektkonkurranser. Rådhus med hovedbibliotek og flerkinoanlegg i Tromsø.
			* [https://www.itromso.no/nyheter/article10526349.ece iTromsø 09.01.2015: Klare for selvbetjent bibliotek]

	{{Artikkelkoord\|69.65071\|N\|18.95458\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.65071\|N\|18.95458\|Ø}}