Tromsø domkirke - Sideversjonshistorikk

Stigrp: tar vekk lenke til ekstern artikkel i løpende tekst, det er ikke i henhold

2023-06-07T15:56:04Z

tar vekk lenke til ekstern artikkel i løpende tekst, det er ikke i henhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 15:56
Linje 113:		Linje 113:
	Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken.		Dette ble enstemmig vedtatt av bystyret 5. april 1860, og grunnsteinen ble lagt ned 24. april 1860, i nærvær av en stor folkemengde. Tømmeret ble hentet fra Målselv. Byggearbeidet gikk raskt, og utpå høsten var Kirken under tak. Den gamle kirken stod fortsatt vegg i vegg, med koret der hvor tårnet skulle stå. Først etter at den gamle kirken ble revet i 1861 kunne tårnet bygges. Alt det gamle inventaret fulgte med den gamle kirken, som nå står på Elverhøy, det nye er tilpasset kirken.

	Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av ~~[http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html~~ Claus Jensen]) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]].		Kirken ble vigslet den 1. desember 1861 av den nye biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]], men da var den langt fra ferdig. Ennå var den ikke bordkledt eller malt utvendig. Tårnet ble først reist i 1862, kirkeklokkene, som var laget i [[Hamburg]], kom på plass i 1864, sammen med urverket fra den gamle rådstua. 6. juni 1864 kunne det ringes fra tårnet for første gang. Byens kjøpmenn bidro sterkt til at orgelet (bygget av Claus Jensen) kom i 1863, til at kirken fikk ovner i 1873 og til at altertavlen kom i 1884, en kopi av Tiedemands ”Opstandelsen” i [[Bragernes kirke]], utført av [[Christen Brun]].

	I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>		I februar 1942 ble biskopen avsatt av de tyske okkupantene. Prestene fortsatte sine tjenester som menighetsprester. NS-domprost Sivertsen begynte sitt virke. Det var stor oppslutning om gudstjenestene når menighetens prester forrettet. NS-prost Sivertsen hadde derimot nesten ingen tilhørere. <ref> "Tromsø Domkirke 125 år, 1861 – 1986", E. Borch.</ref>

Stigrp på 7. jun. 2023 kl. 15:54

2023-06-07T15:54:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 15:54
Linje 32:		Linje 32:
	Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop [[Olav Engelbrektson\|Olav Engebregtssøn]] og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis.		Ved reformasjonen i 1537 var det flere i Tromsø som holdt med erkebiskop [[Olav Engelbrektson\|Olav Engebregtssøn]] og disse ble hardt brannskattet. Etter reformasjonen ble Tromsø kirke med tilhørende anneks underlagt prosten ved Trondheims domkirke og senere til domkirkens sogneprest, som også mottok tienden. Den første prest etter reformasjonen var Peder Riis.

	Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv ~~annekserr~~: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.		Ifølge den «Trondhjemske reformats» av 1589 hadde Tromsø prestegjeld den gang 8 kirker. Under hovedkirken i Tromsø hørte det syv annekser: Melvik, Torsvåg, Helgøy, Karlsøy, Kvitnes, Vannvåg og Skjervøy. Det er ikke kjent når disse ble opprettet. Alle lå ute ved havet eller langs leia. En sogneprest bodde ved Tromsø domkirke og betjente annekskirken i Melvik. Det var dessuten residerende kapellanier i Torsvåg, Karlsøy og Skjervøy, med annekskirker.

	Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.		Vi vet lite om kirkebyggene opp gjennom middelalderen, men det antas at kirken har hatt beliggenhet ved Prostneset i sentrum hele tiden, hvor de eneste spor etter eldre kirker i Tromsø er funnet. Muligens lå den ved Skansen, som ble bygget omtrent samtidig. I middelalderen var strategisk viktige kapell befestet (f.eks. i Bergen, Oslo og Tønsberg). Tromsøya var strategisk viktig, noe som kan indikere at kirken stod på Skansen. Kartet Carta Marina av Olaus Magnus fra 1532, viser også en befestet kirke i Tromsø. <ref>Ottar 68/1971 nr 2</ref> . Det finnes ingen spor som kan bekrefte dette.
Linje 121:		Linje 121:
	Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>		Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>

	For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [[~~Ulf_Dreyer~~]] i 1985.		For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [[Ulf Dreyer]] i 1985.

	I 2013-14 ble orgelet restaurert. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.		I 2013-14 ble orgelet restaurert. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

Stigrp: tar vekk flere lenker til eksterne artikler i løpende tekst, det er ikke slik vi gjør det her på wikien

2023-06-07T15:51:59Z

tar vekk flere lenker til eksterne artikler i løpende tekst, det er ikke slik vi gjør det her på wikien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 15:51
Linje 121:		Linje 121:
	Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>		Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>

	For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [~~https://nkl.snl.no/~~Ulf_Dreyer ~~Ulf Dreyer~~] i 1985.		For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [[Ulf_Dreyer]] i 1985.

	I 2013-14 ble ~~[http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html~~ orgelet restaurert]. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av ~~[https://de.wikipedia.org/wiki/Orgelbau_M%C3%BChleisen~~ Orgelbau Mühleisen] i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.		I 2013-14 ble orgelet restaurert. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

	Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr 38/39 1915 — 16</ref>		Et så stort og gammelt bygg i tre krever godt vedlikehold, og selv om kirken har gjennomgått flere ansiktsløftinger, sies behovet for en ny restaurering å være stort. <ref>N.A. Ytreberg, Tromsø bys historie Bind 1</ref> <ref>O. Nicolaissen, Kirker i Nord-Norge, Tromsø Museums Aarshefter nr 38/39 1915 — 16</ref>

Stigrp: lenke til egen artikkel om Per Vigeland her på wikien, tar vekk lenke til ekstern artikkel i løpende tekst

2023-06-07T15:50:23Z

lenke til egen artikkel om Per Vigeland her på wikien, tar vekk lenke til ekstern artikkel i løpende tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 15:50
Linje 121:		Linje 121:
	Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>		Tromsø kommune vurderte i 1956 at Domkirka var så nedslitt etter krigen, at en omfattende restaurering av kirka måtte til. I tillegg var det problemer med bygnings-strukturen. Taket hadde sal-form, og veggene stod i tydelige buer. Etter restaureringen ble Domkirka gjenåpnet av biskop Alf Wiig den 7. desember 1958.<ref>Liv Vik, Kirkeparken under endring, 4 tidsbilder fra Tromsø sentrum – fra 1800-tallet og til i dag, Masteroppgave i kunsthistorie, 2018, UiT</ref>

	For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [~~https://nkl.snl.no/Per_Vigeland~~ Per Vigeland]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [https://nkl.snl.no/Ulf_Dreyer Ulf Dreyer] i 1985.		For innsamlede midler fikk to av korets gotiske vinduer glassmalerier i 1961, utført av [[Per Vigeland]]. Samme år ble kirken restaurert og fikk tilbake sine opprinnelige, lyse farger. Et tredje glassmaleri ble levert av [https://nkl.snl.no/Ulf_Dreyer Ulf Dreyer] i 1985.

	I 2013-14 ble [http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html orgelet restaurert]. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av [https://de.wikipedia.org/wiki/Orgelbau_M%C3%BChleisen Orgelbau Mühleisen] i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.		I 2013-14 ble [http://brtorkildsen.no/Restaurering/jensen-orgelet%20i%20troms%C3%B8%20domkirke.html orgelet restaurert]. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av [https://de.wikipedia.org/wiki/Orgelbau_M%C3%BChleisen Orgelbau Mühleisen] i 2017. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-01-24T09:49:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 09:49
Linje 176:		Linje 176:
	* Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.		* Tromsø domkirke 125 år, 1861 - 1986. Tromsø.

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]

Siri Iversen: koord

2023-01-12T14:21:56Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 14:21
Linje 181:		Linje 181:
	[[Kategori:Domkirker]]		[[Kategori:Domkirker]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|69.64879\|N\|18.95618\|Ø}}

Siri Iversen: /* Galleri */ -

2019-09-28T13:08:16Z

Galleri: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 13:08
Linje 162:		Linje 162:
	Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Rasmussen gravminne Tromsø domkirke.jpg\|Sogneprest Rasmussens gravminne.\|{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Rasmussen gravminne Tromsø domkirke.jpg\|Sogneprest Rasmussens gravminne.{{byline\|Siri Iversen}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilde

2019-09-28T13:07:13Z

Galleri: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 13:07
Linje 162:		Linje 162:
	Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}
			Fil:Rasmussen gravminne Tromsø domkirke.jpg\|Sogneprest Rasmussens gravminne.\|{{byline\|Siri Iversen}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: satt inn bilde - gravminner

2019-09-28T12:54:03Z

satt inn bilde - gravminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 12:54
Linje 161:		Linje 161:
	Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}
			Fil:Tromsø domkirke gravminner.jpg\|Gravminner ved Tromsø domkirke.{{byline\|Siri Iversen}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: satt inn bilde

2019-09-28T12:43:20Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 12:43
Linje 160:		Linje 160:
	Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg\|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Tromsø krigsminnesmerke.jpg\|Krigsminnesmerket står like ved Tromsø domkirke. {{byline\|Siri Iversen}}
	Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}		Fil:Johan Caspar Preus Jordan gravminne Tromsø.jpg\|Johan Caspar Preus Jordans gravminne ved Tromsø domkirke. Født 13.september 1847, død 15. november 1851.{{byline\|Siri Iversen}}
			Fil:Mathilde Wiwecke Mack gravminne Trmsø.jpg\|Mathilde Wiwecke Macks gravminne. Født 1816, død 1833. {{byline\|Siri Iversen}}
	</gallery>		</gallery>