Trondenes kirke - Sideversjonshistorikk

R. Bergesen: /* Andre artikler */

2023-08-28T23:35:44Z

Andre artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 23:35
Linje 136:		Linje 136:
	*Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien ''Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie'', Harstad 2005		*Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien ''Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie'', Harstad 2005
	*[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke''. Harstad 1993.		*[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke''. Harstad 1993.
	*Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3		*Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
	*[[Hansen, Lars Ivar]]: «Trondenes kannikgjeld» i [[Imsen, Steinar]] (red): ''Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537'', Trondheim 2003		*[[Hansen, Lars Ivar]]: «Trondenes kannikgjeld» i [[Imsen, Steinar]] (red): ''Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537'', Trondheim 2003
	*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005		*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
Linje 201:		Linje 201:

	== Andre artikler ==		== Andre artikler ==
			* Bergesen, Rognald Heiseldal: [https://doi.org/10.7557/13.3689 "Billedprogrammet på Trondenes: Den hellige Anna – sjømennenes og rikdommens beskytter"], i ''Nordlit'' 36/2015 pp. 229–248
			* Bergesen, Rognald Heiseldal 2013. «[http://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/19 Middelalderens Bibliotek På Trondenes]». ''Collegium Medievale'' 26 (november). Oslo, Norge. <nowiki>http://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/19</nowiki>.
	* Ekroll, Øystein: «Norwegian castles north of the Arctic Circle», i ''Castella Maris Baltici'', 6. Vilnius 2004.		* Ekroll, Øystein: «Norwegian castles north of the Arctic Circle», i ''Castella Maris Baltici'', 6. Vilnius 2004.
	* Kristiansen, Gunnar E.: «Om Svein Eriksson, alterskap og skipsverftsmuseum» i Harstad Tidende april 2007		* Kristiansen, Gunnar E.: «Om Svein Eriksson, alterskap og skipsverftsmuseum» i Harstad Tidende april 2007

Cnyborg på 3. apr. 2023 kl. 06:27

2023-04-03T06:27:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2023 kl. 06:27
Linje 67:		Linje 67:
	== Restaurering og mer forskning ==		== Restaurering og mer forskning ==
	{{thumb\|1138. Nordland, Parti af Trondenæs - no-nb digifoto 20160106 00052 bldsa AL1138.jpg\|Trondenes kirke i det fjerne; sett fra Gangsåsodden.\|Axel Lindahl (1880-1890)}}		{{thumb\|1138. Nordland, Parti af Trondenæs - no-nb digifoto 20160106 00052 bldsa AL1138.jpg\|Trondenes kirke i det fjerne; sett fra Gangsåsodden.\|Axel Lindahl (1880-1890)}}
	{{thumb\|Trondenes kirke av Mathias Stoltenberg.jpg\|''Trondenes kirke'', maleri av [[Mathias Stoltenberg]] (1838).\|Nasjonalmuseet}}		{{thumb\|Trondenes kirke av Mathias Stoltenberg.jpg\|''Trondenes kirke'', maleri av [[Mathias Stoltenberg (1799–1871)\|Mathias Stoltenberg]] (1838).\|Nasjonalmuseet}}
	Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.		Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.

Stigrp: /* Restaurering og mer forskning */

2023-03-31T12:55:08Z

Restaurering og mer forskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 12:55
Linje 66:		Linje 66:

	== Restaurering og mer forskning ==		== Restaurering og mer forskning ==
			{{thumb\|1138. Nordland, Parti af Trondenæs - no-nb digifoto 20160106 00052 bldsa AL1138.jpg\|Trondenes kirke i det fjerne; sett fra Gangsåsodden.\|Axel Lindahl (1880-1890)}}
	{{thumb\|Trondenes kirke av Mathias Stoltenberg.jpg\|''Trondenes kirke'', maleri av [[Mathias Stoltenberg]] (1838).\|Nasjonalmuseet}}		{{thumb\|Trondenes kirke av Mathias Stoltenberg.jpg\|''Trondenes kirke'', maleri av [[Mathias Stoltenberg]] (1838).\|Nasjonalmuseet}}
	Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.		Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.
Linje 75:		Linje 76:

	Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/presentasjonVis?pres=305398&type=GRUPPE «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>.		Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/presentasjonVis?pres=305398&type=GRUPPE «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>.
	~~{{thumb\|1138. Nordland, Parti af Trondenæs - no-nb digifoto 20160106 00052 bldsa AL1138.jpg\|Trondenes kirke i det fjerne; sett fra Gangsåsodden.\|Axel Lindahl (1880-1890)}}~~

	==Galleri==		==Galleri==

Stigrp: /* Restaurering og mer forskning */ setter inn bilde

2023-03-31T12:54:23Z

Restaurering og mer forskning: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 12:54
Linje 66:		Linje 66:

	== Restaurering og mer forskning ==		== Restaurering og mer forskning ==
			{{thumb\|Trondenes kirke av Mathias Stoltenberg.jpg\|''Trondenes kirke'', maleri av [[Mathias Stoltenberg]] (1838).\|Nasjonalmuseet}}
	Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.		Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:39:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:39
Linje 216:		Linje 216:
	{{Artikkelkoord\|68.82193\|N\|16.56299\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|68.82193\|N\|16.56299\|Ø}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Restaurering og mer forskning */

2020-11-16T19:55:48Z

Restaurering og mer forskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 19:55
Linje 68:		Linje 68:
	Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.		Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.

	I [[1939]] startet det som skulle bli en større restaurering av kirkebygget. Professor Gjessing fra Tromsø museum ble tilkalt da man i tok til med å fjerne gulvet ved hovedinngangen. Så kom [[krigen 1940/1945]] og alt arbeid ikke bare stanset; Trondenes kirke ble stengt - og ikke tatt i bruk før etter fredsslutningen i 1945 - men da kun med restaurering for øye, og den ble tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.		I [[1939]] startet det som skulle bli en større restaurering av kirkebygget. Professor [[Gutorm Gjessing]] fra [[Tromsø museum]] ble tilkalt da man i tok til med å fjerne gulvet ved hovedinngangen. Så kom [[krigen 1940/1945]] og alt arbeid ikke bare stanset; Trondenes kirke ble stengt - og ikke tatt i bruk før etter fredsslutningen i 1945 - men da kun med restaurering for øye, og den ble tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.

	Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret.		Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret.

Gunnar E. Kristiansen: /* Restaurering og mer forskning */ Små presiseringer.

2020-11-16T19:53:57Z

Restaurering og mer forskning: Små presiseringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2020 kl. 19:53
Linje 68:		Linje 68:
	Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.		Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken.

	~~Fra~~ [[1939]] ~~og under/etter~~ [[krigen 1940/1945]] ~~ble~~ Trondenes kirke ~~restaurert~~ og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.		I [[1939]] startet det som skulle bli en større restaurering av kirkebygget. Professor Gjessing fra Tromsø museum ble tilkalt da man i tok til med å fjerne gulvet ved hovedinngangen. Så kom [[krigen 1940/1945]] og alt arbeid ikke bare stanset; Trondenes kirke ble stengt - og ikke tatt i bruk før etter fredsslutningen i 1945 - men da kun med restaurering for øye, og den ble tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.

	Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret.		Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret.

Gunnar E. Kristiansen: /* Prester i Trondenes sokn */

2020-04-07T09:39:02Z

Prester i Trondenes sokn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 09:39
Linje 105:		Linje 105:
	*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.		*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.
	*[[Wilhelm Pholmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.		*[[Wilhelm Pholmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.
	*Peder Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.		*[[Peder Adolf Ingebrigtsen]] (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.
	*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.		*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.
	*[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.		*[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-04-07T08:17:51Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 08:17
Linje 55:		Linje 55:
	== Stor og viktig kirke ==		== Stor og viktig kirke ==
	<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik\|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>		<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik\|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme\|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom\|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>
			[[Fil:Annonse fra Trondenes kirketilsyn i Tromsø Amtstidende 05.06. 1899.jpg\|miniatyr\|Fra Tromsø Amtstidende 5. juni 1899.]]
	Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.		Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel\|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.

Gunnar E. Kristiansen: Korrigert prestenavn

2020-04-01T16:44:26Z

Korrigert prestenavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 16:44
Linje 105:		Linje 105:
	*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.		*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.
	*[[Wilhelm Pholmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.		*[[Wilhelm Pholmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.
	*~~Petter~~ Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.		*Peder Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.
	*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.		*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.
	*[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.		*[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.