Trondheim S - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2020-10-12T13:04:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 13:04
Linje 4:		Linje 4:
	Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.		Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.

	I 1884 ble den endestasjon for [[Trondhjem-Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)\|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.		I 1884 ble den endestasjon for [[Trondhjem-Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)\|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Steinar Bunæs: Lagt lenke til Trondhjem-Størenbanen.

2019-10-14T11:50:37Z

Lagt lenke til Trondhjem-Størenbanen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 11:50
Linje 4:		Linje 4:
	Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.		Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.

	I 1884 ble den endestasjon for [[Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)\|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.		I 1884 ble den endestasjon for [[Trondhjem-Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)\|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: bilde

2019-10-11T08:18:46Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|538 Trondhjem. Jernbanestasjonen - no-nb digifoto 20150622 00206 bldsa PK18951.jpg\|Jernbanestasjonen på [[Brattøra]] sett fra [[Søndre gate (Trondheim)\|Søndre gate]].\|[[J.H. Küenholdt]]}}
	'''[[Trondheim S]]''' er hovedjernbanestasjonen i [[Trondheim]], og endestasjon for [[Dovrebanen]], [[Meråkerbanen]] og [[Nordlandsbanen]]. I tilknytning til stasjonen ligger [[Brattøra godsterminal]], som i sin tur har tilknytning til [[Trondheim havn]]. Ved stasjonen finner man også [[Trondheim rutebilstasjon]], og det er atkomst som [[Pirterminale]] med hurtigbåtruter.		'''[[Trondheim S]]''' er hovedjernbanestasjonen i [[Trondheim]], og endestasjon for [[Dovrebanen]], [[Meråkerbanen]] og [[Nordlandsbanen]]. I tilknytning til stasjonen ligger [[Brattøra godsterminal]], som i sin tur har tilknytning til [[Trondheim havn]]. Ved stasjonen finner man også [[Trondheim rutebilstasjon]], og det er atkomst som [[Pirterminale]] med hurtigbåtruter.

Cnyborg: Ny side: '''Trondheim S''' er hovedjernbanestasjonen i Trondheim, og endestasjon for Dovrebanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen. I tilknytning til stasjonen ligger Brattør…

2019-10-10T09:32:15Z

Ny side: '''Trondheim S''' er hovedjernbanestasjonen i Trondheim, og endestasjon for Dovrebanen, Meråkerbanen og Nordlandsbanen. I tilknytning til stasjonen ligger Brattør…

Ny side

'''[[Trondheim S]]''' er hovedjernbanestasjonen i [[Trondheim]], og endestasjon for [[Dovrebanen]], [[Meråkerbanen]] og [[Nordlandsbanen]]. I tilknytning til stasjonen ligger [[Brattøra godsterminal]], som i sin tur har tilknytning til [[Trondheim havn]]. Ved stasjonen finner man også [[Trondheim rutebilstasjon]], og det er atkomst som [[Pirterminale]] med hurtigbåtruter.

Stasjonen ble åpna i 1881 som endestasjon for Meråkerbanen, og ble omtalt både som Throndhjem og Brattøra stasjon. Stasjonsbygningen som står der i dag var ikke på plass ved åpninga; den eldste delen er fra 1883 og hadde [[Balthazar Lange]] som arkitekt.

I 1884 ble den endestasjon for [[Størenbanen]], som tidligere hadde stoppa på [[Trondhjem stasjon (Kalvskinnet)|Throndhjem stasjon]] på [[Kalvskinnet]]. I forbindelse med forsøket på endring av bynavnet ble den fra 1. januar 1930 til 5. mars 1931 kalt Nidaros stasjon, og deretter gikk man over til navnet Trondheim stasjon. Først i 1995 innførte [[NSB]] betegnelsen Trondheim S (for sentralstasjon), og [[Jernbaneverket]] fulgte etter ved å innføre dette som formelt stasjonsnavn i desember 2002.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Trondheim sentralstasjon|nb}}.

[[kategori:Jernbanestasjoner]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1881]]
{{bm}}