Trondhjem-Størenbanen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Lagt inn stasjonene

2023-04-14T12:43:26Z

Lagt inn stasjonene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 12:43
Linje 30:		Linje 30:
	Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]].		Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]].

	Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]].		Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen, der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til normalsporet jernbane.

	I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]].		I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]].
Linje 39:		Linje 39:
	Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].		Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].

	Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[~~Trønderlån~~]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.		Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.

			== Stasjoner og stoppesteder ==

			* [[Støren stasjon]]
			* [[Hovin stasjon]]
			* [[Lundamo stasjon]]
			* [[Kvål stasjon]]
			* [[Melhus stasjon]]
			* [[Heimdal stasjon]]
			* [[Selsbakk stasjon]]
			* [[Stavne stoppested]]
			* [[Skansen stoppested]]
			* [[Trondheim stasjon]]

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 48:		Linje 61:
	*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995.		*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995.
	*Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990.		*Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990.
	*Østvedt, Einar: De ~~Norske Jernbaners Historie bind I~~. ~~NSB~~ 1954.		*Verneplan for jernbanens kulturminner. Størenbanen, Støren - Trondheim. Jernbaneverket, Region Nord, 2001.
			*Østvedt, Einar. ''De norske jernbaners historie''. Utg. [Cappelen]. B1. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009031904008}}.

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Marianne Wiig: Se også

2023-04-13T14:31:25Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg\|miniatyr\|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen. <br />		<onlyinclude>[[Fil:Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg\|miniatyr\|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen. <br />
	<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]]		<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]]
	'''Trondhjem-Størenbanen''' ~~kom~~ i ~~stand~~ etter at Stortinget i [[1857]] fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]].		'''Trondhjem-Størenbanen''', mellom [[Trondheim stasjon\|Trondheim]] og [[Støren stasjon\|Støren]], ble åpnet i 1864. Arbeidet ble påbegynt i 1859 etter at Stortinget i [[1857]] hadde fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]].
	~~Men på~~ grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ~~ble saken~~ behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]]~~, og banen~~ ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude>
			På grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" behandlet Stortinget saken på nytt i [[1860]]. Banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude>

	[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av [[Elgeseter bru\|Elgeseter veibru]] i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />		[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av [[Elgeseter bru\|Elgeseter veibru]] i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />
Linje 39:		Linje 40:

	Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.		Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.

			== Se også ==

			* [[Jernbanens betydning for bygdene i Gauldalen]]

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Marianne Wiig: /* Bygninger, arkitekt og byggeskikk */ kilde

2023-04-13T13:37:15Z

Bygninger, arkitekt og byggeskikk: kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 13:37
Linje 33:		Linje 33:
	I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]].		I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]].

	[[Fil:Jmf014435 Støren.jpg\|miniatyr\|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br />		[[Fil:Jmf014435 Støren.jpg\|miniatyr\|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /><small>Foto: Jernbanemuseet</small>]]
	<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]]

	== Bygninger, arkitekt og byggeskikk ==		== Bygninger, arkitekt og byggeskikk ==
	Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].		Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].

	Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.		Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995		*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995.
	*Einar ~~Østvedt~~: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954		*Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990.
			*Østvedt, Einar: De Norske Jernbaners Historie bind I. NSB 1954.

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T13:39:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 13:39
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Bygninger, arkitekt og byggeskikk */

2021-06-03T05:38:10Z

Bygninger, arkitekt og byggeskikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2021 kl. 05:38
Linje 39:		Linje 39:
	Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].		Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].

	Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken ~~(”trønderlåna”)~~. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.		Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[Trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF på 18. jan. 2018 kl. 16:35

2018-01-18T16:35:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2018 kl. 16:35
Linje 4:		Linje 4:
	Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]], og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude>		Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]], og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude>

	[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />		[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av [[Elgeseter bru\|Elgeseter veibru]] i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />
	<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
	[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg\|miniatyr\|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />		[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg\|miniatyr\|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />
Linje 27:		Linje 27:
	</gallery>		</gallery>

	Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]].		Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]].

	Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]].		Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]].

Olve Utne på 18. des. 2017 kl. 00:07

2017-12-18T00:07:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 00:07
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>[[Fil:Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg\|miniatyr\|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen. <br />		<onlyinclude>[[Fil:Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg\|miniatyr\|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen. <br />
	<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]]		<small>Foto: Jernbanemuseet</small>]]
Linje 53:		Linje 52:
	[[Kategori:Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori:Rørosbanen]]		[[Kategori:Rørosbanen]]
	[[Kategori:~~Sør-~~Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto 1 Hund.

2017-11-10T14:31:32Z

Lagt inn foto 1 Hund.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 14:31
Linje 6:		Linje 6:

	[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />		[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />
	<small>Foto: ~~Jernbanemuseet~~</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
	[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg\|miniatyr\|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />		[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg\|miniatyr\|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />
	<small>Foto: ~~Jernbanemuseet~~</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
	[[Fil:Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg\|miniatyr\|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].<br />		[[Fil:Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg\|miniatyr\|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].<br />
	<small>Foto: ~~Jernbanemuseet~~</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]

	Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon\|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg.		Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon\|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg.

	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Trondheim 1830. 7879.jpg\|Trondheim [[1830]]. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva.		Fil:Trondheim 1830. 7879.jpg\|Trondheim [[1830]]. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva.
	Fil:Kongsgaard bridge between 1864 and 1884.jpg\|Kongsgaard bru var jernbanebru fra [[1864]] til [[1884]]. Foto tatt mot sør.		Fil:Kongsgaard bridge between 1864 and 1884.jpg\|Kongsgaard bru var jernbanebru fra [[1864]] til [[1884]]. Foto tatt mot sør.
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Jmf010713 Melhus.jpg\|Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen.		Fil:Jmf010713 Melhus.jpg\|Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen.
	Fil:Jmf014371 Heimdal.jpg\|Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2.		Fil:Jmf014371 Heimdal.jpg\|Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2.
	Fil:Jmf028119 Skansen 1918.jpg\|Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918. Alle foto: ~~Jernbanemuseet~~		Fil:Jmf028119 Skansen 1918.jpg\|Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918.
			Fil:Bill hund.jpg\|Billett for "1 hund" på Trondhem-Størenbanen. Alle foto: Norsk Jernbanemuseum
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: /* Bygninger, arkitekt og byggeskikk */ Lenket Vestbanestasjonen.

2017-11-07T08:45:55Z

Bygninger, arkitekt og byggeskikk: Lenket Vestbanestasjonen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 08:45
Linje 38:		Linje 38:

	== Bygninger, arkitekt og byggeskikk ==		== Bygninger, arkitekt og byggeskikk ==
	Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og Vestbanestasjonen.		Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]].

	Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.		Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.

PaulVIF: /* Bygninger, arkitekt og byggeskikk */

2017-11-07T08:38:30Z

Bygninger, arkitekt og byggeskikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 08:38
Linje 38:		Linje 38:

	== Bygninger, arkitekt og byggeskikk ==		== Bygninger, arkitekt og byggeskikk ==
	Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull, som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og Vestbanestasjonen.		Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og Vestbanestasjonen.

	Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.		Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken (”trønderlåna”). De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 14:31
Linje 6:		Linje 6:

	[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />		[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg\|miniatyr\|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />
	<small>Foto: ~~Jernbanemuseet~~</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
	[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg\|miniatyr\|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />		[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg\|miniatyr\|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />
	<small>Foto: ~~Jernbanemuseet~~</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
	[[Fil:Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg\|miniatyr\|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].<br />		[[Fil:Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg\|miniatyr\|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].<br />
	<small>Foto: ~~Jernbanemuseet~~</small>]]		<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]

	Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon\|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg.		Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon\|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg.

	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Trondheim 1830. 7879.jpg\|Trondheim [[1830]]. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva.		Fil:Trondheim 1830. 7879.jpg\|Trondheim [[1830]]. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva.
	Fil:Kongsgaard bridge between 1864 and 1884.jpg\|Kongsgaard bru var jernbanebru fra [[1864]] til [[1884]]. Foto tatt mot sør.		Fil:Kongsgaard bridge between 1864 and 1884.jpg\|Kongsgaard bru var jernbanebru fra [[1864]] til [[1884]]. Foto tatt mot sør.
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Jmf010713 Melhus.jpg\|Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen.		Fil:Jmf010713 Melhus.jpg\|Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen.
	Fil:Jmf014371 Heimdal.jpg\|Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2.		Fil:Jmf014371 Heimdal.jpg\|Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2.
	Fil:Jmf028119 Skansen 1918.jpg\|Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918. Alle foto: ~~Jernbanemuseet~~		Fil:Jmf028119 Skansen 1918.jpg\|Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918.
			Fil:Bill hund.jpg\|Billett for "1 hund" på Trondhem-Størenbanen. Alle foto: Norsk Jernbanemuseum
	</gallery>		</gallery>