Trondhjems overlosdistrikt - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Takk til Ola Teige for rydding og kilder, beklager seint svar!

2023-02-03T08:06:32Z

Takk til Ola Teige for rydding og kilder, beklager seint svar!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trondhjems overlosdistrikt\|~~Trondhems~~ overlosdistrikt]]''' eksisterte mellom 1777 og 1856 og hadde oversikt med loser og losoldermannskap i Midt-Norge.		'''[[Trondhjems overlosdistrikt\|Trondhjems overlosdistrikt]]''' eksisterte mellom 1777 og 1856 og hadde oversikt med loser og losoldermannskap i [[Midt-Norge]].

	Da ~~det~~ det norske losvesenet ble opprettet i 1720, ble det delt i to overlosdistrikt. Sønnenfjells og Nordenfjells.		Da det norske [[losvesenet]] ble opprettet i 1720, ble det delt i to overlosdistrikt. Sønnenfjells og Nordenfjells.

	I 1777 ble de to overlosdistriktene delt i seks distrikter basert på marinens innrulleringsdistrikter for matroser - Fredrikstad, Bragernes, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Disse erstattet de to tidligere overlosdistriktene. I spissen for hvert distrikt stod innrulleringssjefen, en marineoffiser, som dermed også ble overlos.		I 1777 ble de to overlosdistriktene delt i seks distrikter basert på marinens innrulleringsdistrikter for matroser - Fredrikstad, Bragernes, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Disse erstattet de to tidligere overlosdistriktene. I spissen for hvert distrikt stod innrulleringssjefen, en marineoffiser, som dermed også ble overlos.
Linje 7:		Linje 7:
	I 1856 ble de tidligere overlosdistriktene Sønnenfjells og Nordenfjells gjeninnført.<ref>Storm 1929.</ref>		I 1856 ble de tidligere overlosdistriktene Sønnenfjells og Nordenfjells gjeninnført.<ref>Storm 1929.</ref>

	Kjente overloser i distriktet:		== Kjente overloser i distriktet ==

	- Claus Ferdinand Tønder - ble overlos i Trondheim i 1796.		*Claus Ferdinand Tønder - ble overlos i Trondheim i 1796.
			*Peder Grib - først losoldermann omkring 1793 og nevnes som overlos i 1804 og nevnes fortsatt som sådan i 1810.
			*Wilhelm Henrik Carl Pohlman-Leslie fra 1828 overlos i perioden 1828-1843.
			*Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849.<!-- Kilde? -->

	~~- Peder Grib - først losoldermann omkring 1793 og nevnes som overlos i 1804 og nevnes fortsatt som sådan i 1810.~~		== Kilder ==

	~~- Wilhelm Henrik Carl Pohlman-Leslie fra 1828 overlos i perioden 1828-1843.~~

	~~- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849.<!-- Kilde? -->~~

	~~== Kilder ==~~
	~~{{Trenger kilder}}~~
	* Krohn-Holm, J. W. (1969). ''Losvesenet i Norge 250 år. Trekk fra stiftelsestiden 1719-25''. Larvik: Losvesenet.		* Krohn-Holm, J. W. (1969). ''Losvesenet i Norge 250 år. Trekk fra stiftelsestiden 1719-25''. Larvik: Losvesenet.
	* Storm, O. (1929). Det norske lodsvæsen. I Worm-Müller, J. (Red.), ''Den Norske sjøfarts historie. Fra de ældste tider til vore dage'' (Vol. 3:2) (s. 234-252). Kristiania: Steenske forlag.		* Storm, O. (1929). Det norske lodsvæsen. I Worm-Müller, J. (Red.), ''Den Norske sjøfarts historie. Fra de ældste tider til vore dage'' (Vol. 3:2) (s. 234-252). Kristiania: Steenske forlag.

			== Referanser ==
			{{reflist}}

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne på 23. sep. 2021 kl. 10:40

2021-09-23T10:40:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:40
Linje 18:		Linje 18:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{Trenger kilder}}- Krohn-Holm, J. W. (1969). ''Losvesenet i Norge 250 år. Trekk fra stiftelsestiden 1719-25''. Larvik: Losvesenet.		{{Trenger kilder}}
			* Krohn-Holm, J. W. (1969). ''Losvesenet i Norge 250 år. Trekk fra stiftelsestiden 1719-25''. Larvik: Losvesenet.
			* Storm, O. (1929). Det norske lodsvæsen. I Worm-Müller, J. (Red.), ''Den Norske sjøfarts historie. Fra de ældste tider til vore dage'' (Vol. 3:2) (s. 234-252). Kristiania: Steenske forlag.

	~~- Storm, O. (1929). Det norske lodsvæsen. I Worm-Müller, J. (Red.), ''Den Norske sjøfarts historie. Fra de ældste tider til vore dage'' (Vol. 3:2) (s. 234-252). Kristiania: Steenske forlag.~~
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T10:39:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:39
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]
			{{bm}}

Olatei: Rydder opp i rot.Se samtale-siden

2021-03-04T15:12:34Z

Rydder opp i rot.Se samtale-siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2021 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Trondhjems overlosdistrikt]]''' ~~var først et nordenfjeldsk distrikt med større geografisk virkeområde.~~		'''[[Trondhjems overlosdistrikt\|Trondhems overlosdistrikt]]''' eksisterte mellom 1777 og 1856 og hadde oversikt med loser og losoldermannskap i Midt-Norge.

	~~Miljøet ytterst i Sanden ved Skansen i [[Trondheim]] var en gang kjent som et los-~~ og ~~sjømannsmiljø. Her lå en landgangskai~~ og ~~en tollbod som alle måtte gjennom som kom sjøveien. Herunder var det også et eget embete som ble kalt overlos-~~ og ~~innrulleringsembetet. Det ble ledet av en innrulleringssjef og overlos som hadde sitt eget kontor (søe enroullerings~~- og overlods contoir). Deres oppgaver var knyttet til innrullering og lostjeneste. Lostjenesten gikk ut på og kontrollere ankommende og utgående skip, og gi nødvendig assistanse. Det foregikk gjennom en vaktordning.

	Historien til lostjenesten er svært gammel. Nidaros må som kjøpstad og havneby fra slutten av 1200-tallet ha hatt en fast stab av loser med tilhold i havnen. Allerede i Magnus Lagabøters lov av 1274 er det ~~oppgitt at en los som fører et leidangskip (krigsskip) mellom Nidaros og Bergen skal ha en halv mark sølv for jobben. Navnet på en slik kjentmann var først leidsager eller lodsmann. Fra~~ det ~~siste fikk vi los som betegnelse. Losene var selvlærte~~ i ~~eldre tid~~, ~~men måtte ha masse kunnskap om lokale forhold som strømmer, tidevann, vanndybder, skjær, fyr osv~~. ~~På handelsskuter kunne det være egne loser om bord, og en må også anta at det var faste mannskaper med slik kunnskap på kongens~~ og ~~stormennene sine båter~~.		Da det det norske losvesenet ble opprettet i 1720, ble det delt i to overlosdistrikt. Sønnenfjells og Nordenfjells.

	~~Under den store nordiske krig som ebbet ut~~ i ~~1718 hadde man erfart at losingen ikke~~ på ~~langt nær fungerte godt nok~~, og ~~således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet~~. ~~Kapteinløytnant Gabriel Christensen som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København~~. ~~Det ble foreslått at det på~~ hvert ~~sted skulle være et laug med~~ en ~~overlos~~, ~~losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet~~ ble ~~delt i to med en søndenfjeldske og en nordenfjeldske oppdeling. Christensen ble selv den første~~ overlos søndenfjelds og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk ansvaret nordenfjelds. Den nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra Ånasira i Rogaland til Vardø. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar og befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp som var rådmann Knut Brun i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant Lorentz de Ferry.		I 1777 ble de to overlosdistriktene delt i seks distrikter basert på marinens innrulleringsdistrikter for matroser - Fredrikstad, Bragernes, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Disse erstattet de to tidligere overlosdistriktene. I spissen for hvert distrikt stod innrulleringssjefen, en marineoffiser, som dermed også ble overlos.

	~~Før Jan Wessel~~ ble ~~overlos var han selv involvert i et forlis utenfor Trondheim. Forlis var noe overlosen hadde ansvar for~~ og se til at gikk riktig for seg. Både lasten og mannskapet skulle behandles på korrekt måte Ved ankomst til Trondheim fra Altona med passasjerer 15 november 1713 ble skipet til Wessel stoppet av losene 6 mil fra Trondheim. ~~De hadde ikke fått ordnet sunnhetspass fra Hamburg, og mannskapet kunne dermed medbringe sykdom og skulle da settes i karantene~~. Innen han fikk seilt derfra, oppsto en voldsom storm, slik at skipet kom i drift og støtte på grunn ved [[Ladehammeren]] og fyltes med vann, så mannskap og passasjerer, ca 50 i alt med nød fikk berget seg selv i land. På grunn av dette, og at det ikke var sykdom ombord, fikk han utholde karantenen på land ca 1/4 mil fra byen, men bestemmelsen ble så slett overholdt, at endel av mannskap og passasjerer bega seg hjem før tiden utløp. En slik forakt for loven var imidlertid belagt med livsstraff, og stiftamtmannen Iver von Ahnen, måtte innberette saken til Kongen med forespørsel, om de skyldige skulle straffes til advarende eksempel for fremtiden, eller om de i betraktningen av den oppståtte nød kunne tilgis. Ved kgl. Resolusjon av 19. februar 1714 ble samtlige unnskyldt, da der ikke hadde vist noen skadelige følger eller smitte. Det var et stort ansvar losene hadde, og de kunne selv bli hardt straffet både økonomisk og med livet hvis de gjorde store feil. Det var strenge lovregler som skulle følges. Spesielt for fremmede skip som skulle holdes på god avstand. De skulle settes i karantene hvis de hadde vært i land som ble ansett farlige med tanke på sykdommer mv. Losene brukte en slags jolle med seil (ledebåt) når de bega seg ut for og inspisere og gi los til båtene et godt stykke ut før ankomst til byen.		I 1856 ble de tidligere overlosdistriktene Sønnenfjells og Nordenfjells gjeninnført.<ref>Storm 1929.</ref>

	~~På et tidspunkt har lostjenesten gått fra den to-delte organisatoriske inndelingen i landet til en mer lokal variant. Tjenesten kalles da Trondhjems overlosdistrikt.~~		Kjente overloser i distriktet:

	Kjente overloser i distriktet:

	~~- Jan Wessel - ble overlos i Trondheim fra 1720~~

	~~- Lorentz de Ferry - ble overlos fra 1729~~

	- Claus Ferdinand Tønder - ble overlos i Trondheim i 1796.		- Claus Ferdinand Tønder - ble overlos i Trondheim i 1796.
Linje 21:		Linje 13:
	- Peder Grib - først losoldermann omkring 1793 og nevnes som overlos i 1804 og nevnes fortsatt som sådan i 1810.		- Peder Grib - først losoldermann omkring 1793 og nevnes som overlos i 1804 og nevnes fortsatt som sådan i 1810.

	- Wilhelm Henrik Carl Pohlman-Leslie fra 1828 overlos i perioden 1828-1843 ~~(og kanskje lengre)~~		- Wilhelm Henrik Carl Pohlman-Leslie fra 1828 overlos i perioden 1828-1843.

	- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849		- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849.<!-- Kilde? -->

	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}- Krohn-Holm, J. W. (1969). ''Losvesenet i Norge 250 år. Trekk fra stiftelsestiden 1719-25''. Larvik: Losvesenet.

			- Storm, O. (1929). Det norske lodsvæsen. I Worm-Müller, J. (Red.), ''Den Norske sjøfarts historie. Fra de ældste tider til vore dage'' (Vol. 3:2) (s. 234-252). Kristiania: Steenske forlag.
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]

Janes på 19. feb. 2021 kl. 16:20

2021-02-19T16:20:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 16:20
Linje 7:		Linje 7:
	Under den store nordiske krig som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok, og således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant Gabriel Christensen som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to med en søndenfjeldske og en nordenfjeldske oppdeling. Christensen ble selv den første overlos søndenfjelds og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk ansvaret nordenfjelds. Den nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra Ånasira i Rogaland til Vardø. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar og befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp som var rådmann Knut Brun i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant Lorentz de Ferry.		Under den store nordiske krig som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok, og således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant Gabriel Christensen som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to med en søndenfjeldske og en nordenfjeldske oppdeling. Christensen ble selv den første overlos søndenfjelds og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk ansvaret nordenfjelds. Den nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra Ånasira i Rogaland til Vardø. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar og befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp som var rådmann Knut Brun i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant Lorentz de Ferry.

	Før Jan Wessel ble overlos var han selv involvert i et forlis utenfor Trondheim. Forlis var noe overlosen hadde ansvar for og se til at gikk riktig for seg. Både lasten og mannskapet skulle behandles på korrekt måte Ved ankomst til Trondheim fra Altona med passasjerer 15 november 1713 ble skipet til Wessel stoppet av losene 6 mil fra Trondheim. De hadde ikke fått ordnet sunnhetspass fra Hamburg, og mannskapet kunne dermed medbringe sykdom og skulle da settes i karantene. Innen han fikk seilt derfra, oppsto en voldsom storm, slik at skipet kom i drift og støtte på grunn ved Ladehammeren og fyltes med vann, så mannskap og passasjerer, ca 50 i alt med nød fikk berget seg selv i land. På grunn av dette, og at det ikke var sykdom ombord, fikk han utholde karantenen på land ca 1/4 mil fra byen, men bestemmelsen ble så slett overholdt, at endel av mannskap og passasjerer bega seg hjem før tiden utløp. En slik forakt for loven var imidlertid belagt med livsstraff, og stiftamtmannen Iver von Ahnen, måtte innberette saken til Kongen med forespørsel, om de skyldige skulle straffes til advarende eksempel for fremtiden, eller om de i betraktningen av den oppståtte nød kunne tilgis. Ved kgl. Resolusjon av 19. februar 1714 ble samtlige unnskyldt, da der ikke hadde vist noen skadelige følger eller smitte. Det var et stort ansvar losene hadde, og de kunne selv bli hardt straffet både økonomisk og med livet hvis de gjorde store feil. Det var strenge lovregler som skulle følges. Spesielt for fremmede skip som skulle holdes på god avstand. De skulle settes i karantene hvis de hadde vært i land som ble ansett farlige med tanke på sykdommer mv. Losene brukte en slags jolle med seil (ledebåt) når de bega seg ut for og inspisere og gi los til båtene et godt stykke ut før ankomst til byen.		Før Jan Wessel ble overlos var han selv involvert i et forlis utenfor Trondheim. Forlis var noe overlosen hadde ansvar for og se til at gikk riktig for seg. Både lasten og mannskapet skulle behandles på korrekt måte Ved ankomst til Trondheim fra Altona med passasjerer 15 november 1713 ble skipet til Wessel stoppet av losene 6 mil fra Trondheim. De hadde ikke fått ordnet sunnhetspass fra Hamburg, og mannskapet kunne dermed medbringe sykdom og skulle da settes i karantene. Innen han fikk seilt derfra, oppsto en voldsom storm, slik at skipet kom i drift og støtte på grunn ved [[Ladehammeren]] og fyltes med vann, så mannskap og passasjerer, ca 50 i alt med nød fikk berget seg selv i land. På grunn av dette, og at det ikke var sykdom ombord, fikk han utholde karantenen på land ca 1/4 mil fra byen, men bestemmelsen ble så slett overholdt, at endel av mannskap og passasjerer bega seg hjem før tiden utløp. En slik forakt for loven var imidlertid belagt med livsstraff, og stiftamtmannen Iver von Ahnen, måtte innberette saken til Kongen med forespørsel, om de skyldige skulle straffes til advarende eksempel for fremtiden, eller om de i betraktningen av den oppståtte nød kunne tilgis. Ved kgl. Resolusjon av 19. februar 1714 ble samtlige unnskyldt, da der ikke hadde vist noen skadelige følger eller smitte. Det var et stort ansvar losene hadde, og de kunne selv bli hardt straffet både økonomisk og med livet hvis de gjorde store feil. Det var strenge lovregler som skulle følges. Spesielt for fremmede skip som skulle holdes på god avstand. De skulle settes i karantene hvis de hadde vært i land som ble ansett farlige med tanke på sykdommer mv. Losene brukte en slags jolle med seil (ledebåt) når de bega seg ut for og inspisere og gi los til båtene et godt stykke ut før ankomst til byen.

	På et tidspunkt har lostjenesten gått fra den to-delte organisatoriske inndelingen i landet til en mer lokal variant. Tjenesten kalles da Trondhjems overlosdistrikt.		På et tidspunkt har lostjenesten gått fra den to-delte organisatoriske inndelingen i landet til en mer lokal variant. Tjenesten kalles da Trondhjems overlosdistrikt.

Marianne Wiig: trenger kilder

2021-01-18T10:41:27Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 10:41
Linje 25:		Linje 25:
	- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849		- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849

			== Kilder ==
			{{Trenger kilder}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]

Kallrustad: litt formatering, artikkelen trenger kilder

2019-08-19T06:05:04Z

litt formatering, artikkelen trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 06:05
Linje 1:		Linje 1:
	Trondhjems overlosdistrikt var først et nordenfjeldsk distrikt med større geografisk virkeområde ~~(se historien under)~~.		'''[[Trondhjems overlosdistrikt]]''' var først et nordenfjeldsk distrikt med større geografisk virkeområde.

	Miljøet ytterst i Sanden ved Skansen i Trondheim var en gang kjent som et los- og sjømannsmiljø. Her lå en landgangskai og en tollbod som alle måtte gjennom som kom sjøveien. Herunder var det også et eget embete som ble kalt overlos- og innrulleringsembetet. Det ble ledet av en innrulleringssjef og overlos som hadde sitt eget kontor (søe enroullerings- og overlods contoir). Deres oppgaver var knyttet til innrullering og lostjeneste. Lostjenesten gikk ut på og kontrollere ankommende og utgående skip, og gi nødvendig assistanse. Det foregikk gjennom en vaktordning.		Miljøet ytterst i Sanden ved Skansen i [[Trondheim]] var en gang kjent som et los- og sjømannsmiljø. Her lå en landgangskai og en tollbod som alle måtte gjennom som kom sjøveien. Herunder var det også et eget embete som ble kalt overlos- og innrulleringsembetet. Det ble ledet av en innrulleringssjef og overlos som hadde sitt eget kontor (søe enroullerings- og overlods contoir). Deres oppgaver var knyttet til innrullering og lostjeneste. Lostjenesten gikk ut på og kontrollere ankommende og utgående skip, og gi nødvendig assistanse. Det foregikk gjennom en vaktordning.

	Historien til lostjenesten er svært gammel. Nidaros må som kjøpstad og havneby fra slutten av 1200-tallet ha hatt en fast stab av loser med tilhold i havnen. Allerede i Magnus Lagabøters lov av 1274 er det oppgitt at en los som fører et leidangskip (krigsskip) mellom Nidaros og Bergen skal ha en halv mark sølv for jobben. Navnet på en slik kjentmann var først leidsager eller lodsmann. Fra det siste fikk vi los som betegnelse. Losene var selvlærte i eldre tid, men måtte ha masse kunnskap om lokale forhold som strømmer, tidevann, vanndybder, skjær, fyr osv. På handelsskuter kunne det være egne loser om bord, og en må også anta at det var faste mannskaper med slik kunnskap på kongens og stormennene sine båter.		Historien til lostjenesten er svært gammel. Nidaros må som kjøpstad og havneby fra slutten av 1200-tallet ha hatt en fast stab av loser med tilhold i havnen. Allerede i Magnus Lagabøters lov av 1274 er det oppgitt at en los som fører et leidangskip (krigsskip) mellom Nidaros og Bergen skal ha en halv mark sølv for jobben. Navnet på en slik kjentmann var først leidsager eller lodsmann. Fra det siste fikk vi los som betegnelse. Losene var selvlærte i eldre tid, men måtte ha masse kunnskap om lokale forhold som strømmer, tidevann, vanndybder, skjær, fyr osv. På handelsskuter kunne det være egne loser om bord, og en må også anta at det var faste mannskaper med slik kunnskap på kongens og stormennene sine båter.
Linje 24:		Linje 24:

	- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849		- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849

			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Losvesen]]

Janes: Ny side: Trondhjems overlosdistrikt var først et nordenfjeldsk distrikt med større geografisk virkeområde (se historien under). Miljøet ytterst i Sanden ved Skansen i Trondheim var en gang…

2019-08-16T09:49:34Z

Ny side: Trondhjems overlosdistrikt var først et nordenfjeldsk distrikt med større geografisk virkeområde (se historien under). Miljøet ytterst i Sanden ved Skansen i Trondheim var en gang…

Ny side

Trondhjems overlosdistrikt var først et nordenfjeldsk distrikt med større geografisk virkeområde (se historien under).

Miljøet ytterst i Sanden ved Skansen i Trondheim var en gang kjent som et los- og sjømannsmiljø. Her lå en landgangskai og en tollbod som alle måtte gjennom som kom sjøveien. Herunder var det også et eget embete som ble kalt overlos- og innrulleringsembetet. Det ble ledet av en innrulleringssjef og overlos som hadde sitt eget kontor (søe enroullerings- og overlods contoir). Deres oppgaver var knyttet til innrullering og lostjeneste. Lostjenesten gikk ut på og kontrollere ankommende og utgående skip, og gi nødvendig assistanse. Det foregikk gjennom en vaktordning.

Historien til lostjenesten er svært gammel. Nidaros må som kjøpstad og havneby fra slutten av 1200-tallet ha hatt en fast stab av loser med tilhold i havnen. Allerede i Magnus Lagabøters lov av 1274 er det oppgitt at en los som fører et leidangskip (krigsskip) mellom Nidaros og Bergen skal ha en halv mark sølv for jobben. Navnet på en slik kjentmann var først leidsager eller lodsmann. Fra det siste fikk vi los som betegnelse. Losene var selvlærte i eldre tid, men måtte ha masse kunnskap om lokale forhold som strømmer, tidevann, vanndybder, skjær, fyr osv. På handelsskuter kunne det være egne loser om bord, og en må også anta at det var faste mannskaper med slik kunnskap på kongens og stormennene sine båter.

Under den store nordiske krig som ebbet ut i 1718 hadde man erfart at losingen ikke på langt nær fungerte godt nok, og således ble det foreslått endringer og organisering av losvesenet. Kapteinløytnant Gabriel Christensen som tjenestegjorde hos Tordenskjold laget et forslag som ble sendt til admiralitetet i København. Det ble foreslått at det på hvert sted skulle være et laug med en overlos, losoldermann og loser. Instrukser ble laget for de enkelte stillingene. Landet ble delt i to med en søndenfjeldske og en nordenfjeldske oppdeling. Christensen ble selv den første overlos søndenfjelds og Tordenskjolds bror Jan Wessel fikk ansvaret nordenfjelds. Den nordenfjeldske område strakk seg så langt som fra Ånasira i Rogaland til Vardø. Det var 300 tyske sjømil og ansvaret innebar og befare området en gang årlig. Dette ble så besværlig at Wessel konstituerte en fullmektig til hjelp som var rådmann Knut Brun i Trondheim. Han var for øvrig en svoger. Kun noen få måneder før sin død hadde Wessel fått kgl. tillatelse til å avstå sitt embete til kapteinløytnant Lorentz de Ferry.

Før Jan Wessel ble overlos var han selv involvert i et forlis utenfor Trondheim. Forlis var noe overlosen hadde ansvar for og se til at gikk riktig for seg. Både lasten og mannskapet skulle behandles på korrekt måte Ved ankomst til Trondheim fra Altona med passasjerer 15 november 1713 ble skipet til Wessel stoppet av losene 6 mil fra Trondheim. De hadde ikke fått ordnet sunnhetspass fra Hamburg, og mannskapet kunne dermed medbringe sykdom og skulle da settes i karantene. Innen han fikk seilt derfra, oppsto en voldsom storm, slik at skipet kom i drift og støtte på grunn ved Ladehammeren og fyltes med vann, så mannskap og passasjerer, ca 50 i alt med nød fikk berget seg selv i land. På grunn av dette, og at det ikke var sykdom ombord, fikk han utholde karantenen på land ca 1/4 mil fra byen, men bestemmelsen ble så slett overholdt, at endel av mannskap og passasjerer bega seg hjem før tiden utløp. En slik forakt for loven var imidlertid belagt med livsstraff, og stiftamtmannen Iver von Ahnen, måtte innberette saken til Kongen med forespørsel, om de skyldige skulle straffes til advarende eksempel for fremtiden, eller om de i betraktningen av den oppståtte nød kunne tilgis. Ved kgl. Resolusjon av 19. februar 1714 ble samtlige unnskyldt, da der ikke hadde vist noen skadelige følger eller smitte. Det var et stort ansvar losene hadde, og de kunne selv bli hardt straffet både økonomisk og med livet hvis de gjorde store feil. Det var strenge lovregler som skulle følges. Spesielt for fremmede skip som skulle holdes på god avstand. De skulle settes i karantene hvis de hadde vært i land som ble ansett farlige med tanke på sykdommer mv. Losene brukte en slags jolle med seil (ledebåt) når de bega seg ut for og inspisere og gi los til båtene et godt stykke ut før ankomst til byen.

På et tidspunkt har lostjenesten gått fra den to-delte organisatoriske inndelingen i landet til en mer lokal variant. Tjenesten kalles da Trondhjems overlosdistrikt.

Kjente overloser i distriktet:

- Jan Wessel - ble overlos i Trondheim fra 1720

- Lorentz de Ferry - ble overlos fra 1729

- Claus Ferdinand Tønder - ble overlos i Trondheim i 1796.

- Peder Grib - først losoldermann omkring 1793 og nevnes som overlos i 1804 og nevnes fortsatt som sådan i 1810.

- Wilhelm Henrik Carl Pohlman-Leslie fra 1828 overlos i perioden 1828-1843 (og kanskje lengre)

- Chr. Due - innrulleringssjef og overlos fra 1849