Trygve Bratteli - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2022-12-28T11:15:04Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 11:15
Linje 44:		Linje 44:

	{{DEFAULTSORT:Bratteli,Trygve}}		{{DEFAULTSORT:Bratteli,Trygve}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Statsministre]]
			[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1910]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1984]]~~
	~~[[Kategori:Statsministre]]~~
	[[Kategori:Partiledere]]		[[Kategori:Partiledere]]
	[[Kategori:~~Statsråder~~]]		[[Kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	[[Kategori:Nøtterøy]]		[[Kategori:Nøtterøy]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Grinifanger~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1910]]
	[[Kategori:~~Tysklandsfanger~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 3. apr. 2020 kl. 18:02

2020-04-03T18:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 18:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Trygve Bratteli var sønn av skomaker og småbruker Terje Hansen Bratteli (1879–1967) og Martha Barmen (1881–1937), og ble gift i 1946 med journalist og forfatter [[Randi Bratteli\|Randi Helene Larssen]] (1924-2002), datter av redaktør [[Olav Larssen (~~1894-1981~~)\|Olav Larssen]] (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987).		Trygve Bratteli var sønn av skomaker og småbruker Terje Hansen Bratteli (1879–1967) og Martha Barmen (1881–1937), og ble gift i 1946 med journalist og forfatter [[Randi Bratteli\|Randi Helene Larssen]] (1924-2002), datter av redaktør [[Olav Larssen (1894–1981)\|Olav Larssen]] (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-07-27T07:34:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2019 kl. 07:34
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Trygve Bratteli vokste opp på småbruket Hovland på Nøtterøy, hvor faren også hadde skomakerverksted i våningshuset. Han var nummer fire i en søskenflokk på 11. Da han var 14 år gammel, etter folkeskole og framhaldsskole, ble han visergutt hos en landhandler. Etter to år dro han på hvalfangst til Antarktis, hvor han arbeidet på en guanofabrikk på Sør-Georgia noen måneder.		Trygve Bratteli vokste opp på småbruket Hovland på Nøtterøy, hvor faren også hadde skomakerverksted i våningshuset. Han var nummer fire i en søskenflokk på 11. Da han var 14 år gammel, etter folkeskole og [[framhaldsskole]], ble han visergutt hos en landhandler. Etter to år dro han på hvalfangst til Antarktis, hvor han arbeidet på en guanofabrikk på [[Sør-Georgia]] noen måneder.

	Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo.		Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på [[AOF på Malmøya\|den sosialistiske dagskolen]] på [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i ''Folkets Frihet'' i [[Kirkenes]], en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av ''Arbeiderungdommen'', og flyttet til Oslo.

	Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir.		Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til [[Sachsenhausen]]. De to siste krigsårene satt han i flere [[Nacht und Nebel\|Nacht-und-Nebel-leire]]. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir.

	Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering.		Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i Forsvarskommisjonen av 1946, og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering.

	Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.		Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.

	Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av EF-avstemningen. Dette var en konsekvens av det såkalte Gjøvik-vedtaket. På en regjeringskonferanse på [[Gjøvik]] den 22. august, en drøy måned før avstemninga, sa Bratteli at et nei til EF ville ta bort regjeringas virkemuligheter, og at regjeringa i så fall måtte ta følgene av det. I praksis var dette et kabinettspørsmål, ikke retta til Stortinget, men til folket. Han ble etterfulgt av [[Lars Korvald]] fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til [[Odvar Nordli]]. Han gikk også av som Arbeiderpartiets leder, men fortsatte som parlamentarisk leder til 1981.		Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|EF-avstemningen]]. Dette var en konsekvens av det såkalte Gjøvik-vedtaket. På en regjeringskonferanse på [[Gjøvik]] den 22. august, en drøy måned før avstemninga, sa Bratteli at et nei til EF ville ta bort regjeringas virkemuligheter, og at regjeringa i så fall måtte ta følgene av det. I praksis var dette et kabinettspørsmål, ikke retta til Stortinget, men til folket. Han ble etterfulgt av [[Lars Korvald]] fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til [[Odvar Nordli]]. Han gikk også av som Arbeiderpartiets leder, men fortsatte som parlamentarisk leder til 1981.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 15:17

2018-05-21T15:17:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg\|Trygve Bratteli fotografert [[1. mai]] 1969 på [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]] i Oslo.\|Ukjent, [[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}		{{thumb\|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg\|Trygve Bratteli fotografert [[1. mai]] 1969 på [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]] i Oslo.\|Ukjent, [[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}
	'''[[Trygve Bratteli\|Trygve Martin Bratteli]]''' (født 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]], død 20. november 1984 i [[Oslo]]) var politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han var statsminister 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975.		'''[[Trygve Bratteli\|Trygve Martin Bratteli]]''' (født 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]], død 20. november 1984 i [[Oslo]]) var politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han var [[statsminister]] 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975.

	== Familie ==		== Familie ==

Kallrustad: sammenslåing Nøtterøy/Tjøme

2017-12-28T12:14:10Z

sammenslåing Nøtterøy/Tjøme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg\|Trygve Bratteli fotografert [[1. mai]] 1969 på [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]] i Oslo.\|Ukjent, [[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}		{{thumb\|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg\|Trygve Bratteli fotografert [[1. mai]] 1969 på [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]] i Oslo.\|Ukjent, [[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}
			'''[[Trygve Bratteli\|Trygve Martin Bratteli]]''' (født 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]], død 20. november 1984 i [[Oslo]]) var politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han var statsminister 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975.
	[[Trygve Bratteli\|Trygve Martin Bratteli]] (født 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]], død 20. november 1984 i [[Oslo]]) var politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han var statsminister 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 51:		Linje 50:
	[[Kategori:Partiledere]]		[[Kategori:Partiledere]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Nøtterøy ~~kommune~~]]		[[Kategori:Færder kommune]]
			[[Kategori:Nøtterøy]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Tysklandsfanger]]		[[Kategori:Tysklandsfanger]]
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori

2017-08-10T12:52:29Z

Ny kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2017 kl. 12:52
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Dødsfall i 1984]]		[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
	[[Kategori:Statsministre]]		[[Kategori:Statsministre]]
			[[Kategori:Partiledere]]
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Nøtterøy kommune]]		[[Kategori:Nøtterøy kommune]]

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke, Haakon Lie

2017-06-24T02:22:09Z

Liv og virke: lenke, Haakon Lie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2017 kl. 02:22
Linje 13:		Linje 13:
	Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir.		Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir.

	Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering.		Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering.

	Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.		Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-03-14T01:43:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 01:43
Linje 17:		Linje 17:
	Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.		Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964.

	Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av EF-avstemningen. Dette var en konsekvens av det såkalte Gjøvik-vedtaket. På en regjeringskonferanse på [[Gjøvik]] den 22. august, en drøy måned før avstemninga, sa Bratteli at et nei til EF ville ta bort regjeringas virkemuligheter, og at regjeringa i så fall måtte ta følgene av det. I praksis var dette et kabinettspørsmål, ikke retta til Stortinget, men til folket. Han ble etterfulgt av [[Lars Korvald]] fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til [[Odvar ~~Norli~~]]. Han gikk også av som Arbeiderpartiets leder, men fortsatte som parlamentarisk leder til 1981.		Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av EF-avstemningen. Dette var en konsekvens av det såkalte Gjøvik-vedtaket. På en regjeringskonferanse på [[Gjøvik]] den 22. august, en drøy måned før avstemninga, sa Bratteli at et nei til EF ville ta bort regjeringas virkemuligheter, og at regjeringa i så fall måtte ta følgene av det. I praksis var dette et kabinettspørsmål, ikke retta til Stortinget, men til folket. Han ble etterfulgt av [[Lars Korvald]] fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til [[Odvar Nordli]]. Han gikk også av som Arbeiderpartiets leder, men fortsatte som parlamentarisk leder til 1981.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Ettermæle */ byste

2017-02-22T02:32:31Z

Ettermæle: byste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2017 kl. 02:32
Linje 25:		Linje 25:

	{{sitat\|Gjennom et langt politisk liv i forskjellige posisjoner, og hvor han fikk være statsminister bare i to korte og vanskelige perioder, var han selve samfunnsbyggeren. Bratteli var en praktisk rettet, udogmatisk ideolog, som allerede tidlig i ungdommen fikk et helhetssyn på samfunnet, og som siden fulgte sitt syn konsekvent. ... Allikevel kalles han "sfinxen" i norsk politikk, sky, nesten utilnærmelig fremsto han for opinionen og alle dem som ikke kom ham inn på livet.}}		{{sitat\|Gjennom et langt politisk liv i forskjellige posisjoner, og hvor han fikk være statsminister bare i to korte og vanskelige perioder, var han selve samfunnsbyggeren. Bratteli var en praktisk rettet, udogmatisk ideolog, som allerede tidlig i ungdommen fikk et helhetssyn på samfunnet, og som siden fulgte sitt syn konsekvent. ... Allikevel kalles han "sfinxen" i norsk politikk, sky, nesten utilnærmelig fremsto han for opinionen og alle dem som ikke kom ham inn på livet.}}

			Det er reist en byste av Bratteli på Nøtterøy, avduket i 1989 av [[Gro Harlem Brundtland]].

	Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi.		Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi.

Cnyborg: bibliografi

2017-02-06T15:25:36Z

bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2017 kl. 15:25
Linje 11:		Linje 11:
	Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo.		Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo.

	Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet.		Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir.

	Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering.		Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering.
Linje 27:		Linje 27:

	Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi.		Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi.

			==Bibliografi==

			* ''Ungdommen og samfunnet''. Utg. Arbeidernes ungdomsfylking. Oslo. 1948. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007062601008}}.
			* ''Fange i natt og tåke''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070304054}}
			* ''Våren som ikke kom : 9. april–25. september 1940''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1981. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070301015}}.
			* ''Trygve Bratteli har ordet : utvalg av taler''. Red. Paul Engstad. Utg. Tiden. [Oslo]. 1985. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014100106055}}.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==