Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen */

2022-02-11T17:25:36Z

1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 17:25
Linje 167:		Linje 167:

	===1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen===		===1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen===
	Hans Strømbo solgte Tryterud igjen alt i 1888. Kjøpere var [[Christoffer O. Braathen]] og han sønn, [[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)\|Ole Fredrik Braathen]].<ref>Skjøde fra Hans Gulbrandsen Strømbo til Kristofer Braathen og Fredrik Braathen for 16.000 kroner, dat. 6 og thl. 7.januar 1888</ref>		Hans Strømbo solgte Tryterud igjen alt i 1888. Kjøpere var [[Christoffer Olsen Braathen (1834-1915)\|Christoffer O. Braathen]] og han sønn, [[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)\|Ole Fredrik Braathen]].<ref>Skjøde fra Hans Gulbrandsen Strømbo til Kristofer Braathen og Fredrik Braathen for 16.000 kroner, dat. 6 og thl. 7.januar 1888</ref>

	Ole Fredrik Braathen bosatte seg på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]], mens Østre Tryterud fortsatt ble forpaktet bort. Forpakter i 1891 var Sigvart Olsen Henstad:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001157 Digitalarkivet: Folketellingen 1891 - Fiskum sogn - krets 1 - liste 2]</ref>		Ole Fredrik Braathen bosatte seg på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]], mens Østre Tryterud fortsatt ble forpaktet bort. Forpakter i 1891 var Sigvart Olsen Henstad:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001157 Digitalarkivet: Folketellingen 1891 - Fiskum sogn - krets 1 - liste 2]</ref>
Linje 179:		Linje 179:
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1905-1910: Paul Braathen===		===1905-1910: Paul Braathen===
	{{thumb høyre\|Tryterud-1908-kart.jpg\|Østre Tryterud etter at utmarka, med Tryterudplassen, ble fradelt og solgt i 1908.\|Eiker Arkiv}}Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, [[Paul Braathen (1862-1922)\|Paul Braathen]]. <ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905</ref>, men samtidig solgte Paul [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] til Ole Fredrik. Dessuten kjøpte Paul Braathen [[Hus no.5 i Vestfossen (Øvre Eiker, 49/5)\|Hus no.5 i Vestfossen]], og hovedbygningen på Østre Tryterud ble tatt ned og flyttet dit.		{{thumb høyre\|Tryterud-1908-kart.jpg\|Østre Tryterud etter at utmarka, med Tryterudplassen, ble fradelt og solgt i 1908.\|Eiker Arkiv}}Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, [[Paul Braathen (1862-1922)\|Paul Braathen]]. <ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905</ref>, men samtidig solgte Paul [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] til Ole Fredrik. Dessuten kjøpte Paul Braathen [[Hus no.5 i Vestfossen (Øvre Eiker, 49/5)\|Hus no.5 i Vestfossen]], og hovedbygningen på Østre Tryterud ble tatt ned og flyttet dit.

Bent: /* 1806-ca.1827: Ole Clemetsens plass */

2018-02-05T16:32:12Z

1806-ca.1827: Ole Clemetsens plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 16:32
Linje 52:		Linje 52:
	<br />		<br />

	===1806-ca.1827: Ole Clemetsens ~~plass~~===		===1806-ca.1827: Ole Clemetsens og Siri Clausdatter===
	Det er ikke uten videre klart hvem som overtok forpaktningen av Tryterud etter Peder Pedersen, men sannsynligvis var det Ole Clemetsen og Siri Clausdatter. Da de giftet seg i 1805, var han tjener på Fossesholm.<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse 14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche</ref> Hun var datter av Claus Børgersen og Kari Pedersdatter på [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]].<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 13/5-1779 - Sigri, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.</ref>		Det er ikke uten videre klart hvem som overtok forpaktningen av Tryterud etter Peder Pedersen, men sannsynligvis var det Ole Clemetsen og Siri Clausdatter. Da de giftet seg i 1805, var han tjener på Fossesholm.<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse 14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche</ref> Hun var datter av Claus Børgersen og Kari Pedersdatter på [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]].<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 13/5-1779 - Sigri, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.</ref>

Bent på 5. feb. 2018 kl. 15:52

2018-02-05T15:52:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Storekleiv]]. Bruket er i dag (2018) på drøyt 169 dekar, fordelt med 127 dekar på bnr.5 og 42 dekar på bnr.43. Av dette er 43 dekar dyrket mark, 1,6 dekar innmarksbeite og 63 dekar produktiv skog. Dessuten har gården en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]], med ~~1444~~ mål skog.		'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Storekleiv]]. Bruket er i dag (2018) på drøyt 169 dekar, fordelt med 127 dekar på bnr.5 og 42 dekar på bnr.43. Av dette er 43 dekar dyrket mark, 1,6 dekar innmarksbeite og 63 dekar produktiv skog. Dessuten har gården en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]], med 1478 mål skog.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent på 5. feb. 2018 kl. 15:49

2018-02-05T15:49:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Storekleiv]]. Bruket er i dag (~~2017~~) på drøyt ~~108 mål~~, fordelt med ~~66 mål~~ på bnr.5 og 42 ~~mål~~ på bnr.43. Dessuten ~~hører~~ en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]], med 1444 mål skog~~, også med til gården~~.		'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)\|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Storekleiv]]. Bruket er i dag (2018) på drøyt 169 dekar, fordelt med 127 dekar på bnr.5 og 42 dekar på bnr.43. Av dette er 43 dekar dyrket mark, 1,6 dekar innmarksbeite og 63 dekar produktiv skog. Dessuten har gården en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]], med 1444 mål skog.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Kilder */

2017-12-11T13:01:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 13:01
Linje 245:		Linje 245:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori: Tryterud (Øvre Eiker)]]

Bent: /* 1949- : Bjarne Braathen */

2017-12-11T12:14:12Z

1949- : Bjarne Braathen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 12:14
Linje 216:		Linje 216:
	{{thumb\|Tryterud-flyfoto-sf2592.jpg\|Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.\|Widerøes Flyveselskap}}Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Samtidig ble eiendommen [[Elvebakken (Øvre Eiker, 115/51)\|Elvebakken]] ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]] i fellesskap.		{{thumb\|Tryterud-flyfoto-sf2592.jpg\|Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.\|Widerøes Flyveselskap}}Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Samtidig ble eiendommen [[Elvebakken (Øvre Eiker, 115/51)\|Elvebakken]] ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]] i fellesskap.

	Bjarne Braathen ble tidlig politisk engasjert, og på 1930-tallet tok han initiativ til å starte [[Hof Unge Høyre]]. Han tok utdannelse innen reiselivsbransjen, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Høyres partiorganisasjon, som fylkessekretær i [[Buskerud Høyre]]. Han var imidlertid også involvert i etableringen av reisebyrået [[Tjæreborg Rejser\|Tjæreborg]] i Norge.		Bjarne Braathen ble tidlig politisk engasjert, og på 1930-tallet tok han initiativ til å starte [[Hof Unge Høyre]]. Han tok utdannelse innen reiselivsbransjen, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Høyres partiorganisasjon, som fylkessekretær i [[Buskerud Høyre]]. Han var imidlertid også involvert i etableringen av reisebyrået [[Tjæreborg Rejser\|Tjæreborg]] i Norge.<ref>Bjarne Braathen i intervju med Arne Thorkildsen 23/11-1990</ref>

	Året etter at han overtok gården, giftet Bjarne Braathen seg med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:<ref>Norske gardsbruk 1991, s.695:</ref>		Året etter at han overtok gården, giftet Bjarne Braathen seg med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:<ref>Norske gardsbruk 1991, s.695:</ref>

Bent: /* Kilder */

2017-12-11T12:12:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 12:12
Linje 232:		Linje 232:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0624&gnr=115&bnr=5&fnr=0&snr=0&showpwm=true&customer=kartverket Statens kartverk: Eiendomsinformasjon]		*[http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0624&gnr=115&bnr=5&fnr=0&snr=0&showpwm=true&customer=kartverket Statens kartverk: Eiendomsinformasjon]
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/10521/63 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 53b]
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/10554/74 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0008: Panteregister nr. V 8, s. 85-86]
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275006107 Folketellingen 1801: Eker prestegjeld - bosted 218, person 38-42]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058275006107 Folketellingen 1801: Eker prestegjeld - bosted 218, person 38-42]
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091001956 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 4, liste 58: Tryterud]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091001956 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 4, liste 58: Tryterud]
Linje 237:		Linje 239:
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001157 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 2: Tryterud østre]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001157 Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 1, liste 2: Tryterud østre]
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001186 Folketellingen 1900: Fiskum sogn - krets 2, liste 1: Tryterud]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001186 Folketellingen 1900: Fiskum sogn - krets 2, liste 1: Tryterud]
	*[~~https~~://~~media~~.~~digitalarkivet~~.no~~/view/10521/63 SAKO,~~ Eiker~~, Modum~~ og ~~Sigdal sorenskriveri~~, ~~G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 53b]~~		*[http://www.tryterud.no Tryterud gård]]
	~~<br~~ />		*Eiker Arkiv. Samlyd-0151: Samtale mellom Arne Thorkildsen og Bjarne Braathen, 23/11-1990

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Bent: /* 1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger */

2017-12-11T11:26:05Z

1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 11:26
Linje 189:		Linje 189:

	===1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger===		===1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger===
	{{thumb høyre\|Tryterud-1939-kart.jpg\|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).\|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.		{{thumb høyre\|Tryterud-1939-kart.jpg\|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).\|Eiker Arkiv}}[[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)\|Fredrik Braathen]] ble gift med [[Petra Marie Braathen (1883-1939)\|Petra Marie Holtungen]]. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.

	I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat\|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>		I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat\|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>

Bent: /* 1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger */

2017-12-11T11:18:09Z

1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 11:18
Linje 191:		Linje 191:
	{{thumb høyre\|Tryterud-1939-kart.jpg\|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).\|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.		{{thumb høyre\|Tryterud-1939-kart.jpg\|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).\|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.

	I 1938 ble [[~~Tryterud hotell\|~~Tryterud Gård og Pensjonat]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>		I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat\|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>

	Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud.		Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud.

Bent: /* Eiere etter 1822 */ + Samuel Foyns eierskap + Bjarne Braathens yrkeskarriere

2017-12-11T11:03:06Z

Eiere etter 1822: + Samuel Foyns eierskap + Bjarne Braathens yrkeskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 11:03
Linje 79:		Linje 79:
	<br />		<br />

	==Eiere etter ~~1822~~==		==Eiere etter 1821==
	Da Jørgen von Cappelen-Omsted gikk konkurs i ~~1822~~, ble Fossesholm-godset solgt på auksjon og stykket opp i en rekke eiendommer. ~~Ole Nielsen Horne~~ og ~~Peder Pedersen Berg gikk sammen om å kjøpe Tryterud~~, ~~som~~ i matrikkelen fikk løpenummer 202i, og Søndre Thorrud, ~~som ble løpenummer 202f~~. ~~Seinere må de ha foretatt et makeskifte~~, slik at ~~Tryterud ble Ole Nielsens eiendom. Gården~~ gikk ~~dermed~~ fra å være et leilendingsbruk til å bli et selveierbruk.		Da Jørgen von Cappelen-Omsted gikk konkurs i 1821, ble Fossesholm-godset solgt på auksjon og stykket opp i en rekke eiendommer. Den nordre tredjedelen av skogstrekningen øst for Eikeren, med Tryterud og plassen Barlindmyr, ble da solgt til kjøpmann [[Samuel Foyn (1786-1854)\|Samuel Foyn]] i [[Tønsberg]].<ref>Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri: Auksjonsprotokoll I-17, fol.693a</ref> I matrikkelen fikk eiendommen løpenummer 202i, med en landskyld på 14 lispund tunge.<ref>Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver: Tingbok II-17, fol.70a</ref>

			I 1823 kjøpte Foyn nabogården, [[Nordre Torrud (Hof)\|Nordre Torrud]], mens han solgte Tryterud til Ole Nielsen Horne, som ved auksjonen i 1821 hadde kjøpt [[Søndre Thorrud (Hof)\|Søndre Thorrud]] sammen med Peder Pedersen Berg. Begge disse eiendomshandlene ble tinglyst først tre år seinere, i august 1826.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/231 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.213b]</ref> Antakelig var det da Ole Nielsen bosatte seg på Tryterud, slik at gården gikk fra å være et leilendingsbruk til å bli et selveierbruk.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===~~1822~~-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter===		===1823-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter===
	Ole Nielsen og hans kone, Marte Nielsdatter, var de første på flere hundre år som var selveiere på Tryterud. Ole var født i Vestfossen i 1765.<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/2-1765</ref> Han var sønn av Niels Olsen Horne og Kirsti Hansdatter Loe, og i 1811 ble han gift med Marte Nielsdatter Hals<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse 17/2-1811</ref> , som var datter av Nils Hansen Hals og Anne Andersdatter<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 24/7-1785</ref> Ole og Marte hadde ti barn, men bare de to yngste ble født på Tryterud, så antakelig bosatte de seg der først 5-6 år etter den store auksjonen i 1822. Barna som er registrert døpt i kirkebøkene er:		Ole Nielsen og hans kone, Marte Nielsdatter, var de første på flere hundre år som var selveiere på Tryterud. Ole var født i Vestfossen i 1765.<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/2-1765</ref> Han var sønn av Niels Olsen Horne og Kirsti Hansdatter Loe, og i 1811 ble han gift med Marte Nielsdatter Hals<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse 17/2-1811</ref> , som var datter av Nils Hansen Hals og Anne Andersdatter<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 24/7-1785</ref> Ole og Marte hadde ti barn, men bare de to yngste ble født på Tryterud, så antakelig bosatte de seg der først 5-6 år etter den store auksjonen i 1822. Barna som er registrert døpt i kirkebøkene er:
	*Ane Kistine Olsdatter, født 1811 i Vestfossen<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 4/7-1811</ref>		*Ane Kistine Olsdatter, født 1811 i Vestfossen<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 4/7-1811</ref>
Linje 214:		Linje 216:
	{{thumb\|Tryterud-flyfoto-sf2592.jpg\|Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.\|Widerøes Flyveselskap}}Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Samtidig ble eiendommen [[Elvebakken (Øvre Eiker, 115/51)\|Elvebakken]] ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]] i fellesskap.		{{thumb\|Tryterud-flyfoto-sf2592.jpg\|Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.\|Widerøes Flyveselskap}}Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Samtidig ble eiendommen [[Elvebakken (Øvre Eiker, 115/51)\|Elvebakken]] ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Sydskogen (bnr.42)]] i fellesskap.

	Bjarne Braathen ble ~~gift~~ med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:<ref>Norske gardsbruk 1991, s.695:</ref>		Bjarne Braathen ble tidlig politisk engasjert, og på 1930-tallet tok han initiativ til å starte [[Hof Unge Høyre]]. Han tok utdannelse innen reiselivsbransjen, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Høyres partiorganisasjon, som fylkessekretær i [[Buskerud Høyre]]. Han var imidlertid også involvert i etableringen av reisebyrået [[Tjæreborg Rejser\|Tjæreborg]] i Norge.

			Året etter at han overtok gården, giftet Bjarne Braathen seg med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:<ref>Norske gardsbruk 1991, s.695:</ref>
	*Bjørn Braathen, født 1952		*Bjørn Braathen, født 1952
	*Kristin Elisabeth Braathen, født 1953 - gift med Erling Bjartnes		*Kristin Elisabeth Braathen, født 1953 - gift med Erling Bjartnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 11:18
Linje 191:		Linje 191:
	{{thumb høyre\|Tryterud-1939-kart.jpg\|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).\|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.		{{thumb høyre\|Tryterud-1939-kart.jpg\|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).\|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.

	I 1938 ble [[~~Tryterud hotell\|~~Tryterud Gård og Pensjonat]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>		I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat\|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>

	Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud.		Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)\|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)\|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud.