Tryterudsetra (Eiker) - Sideversjonshistorikk

Bent på 1. okt. 2020 kl. 21:12

2020-10-01T21:12:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 21:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tryterudsetra (~~Øvre~~ Eiker)\|Tryterudsetra]]''' er en nedlagt setervoll under gården [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Brødrene Erling Braathen (født 1916) og Bjarne Braathen (født 1917) kan ikke huske at det har vært bebyggelse her, men setervollen skal ha ligget på sørvestre side av [[Setertjern (Øvre Eiker, Tryterud)\|Setertjenn]].<ref>Eiker Arkiv: Arne Thorkildsens intervjuer (lydopptak)</ref>		'''[[Tryterudsetra (Eiker)\|Tryterudsetra]]''' er en nedlagt setervoll under gården [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Brødrene Erling Braathen (født 1916) og Bjarne Braathen (født 1917) kan ikke huske at det har vært bebyggelse her, men setervollen skal ha ligget på sørvestre side av [[Setertjern (Øvre Eiker, Tryterud)\|Setertjenn]].<ref>Eiker Arkiv: Arne Thorkildsens intervjuer (lydopptak)</ref>

	Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen i 1865 hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.		Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen i 1865 hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.

Bent: Bent flyttet siden Tryterudsetra (Øvre Eiker) til Tryterudsetra (Eiker)

2020-10-01T21:12:28Z

Bent flyttet siden Tryterudsetra (Øvre Eiker) til Tryterudsetra (Eiker)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. okt. 2020 kl. 21:12
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Stedsnavn» til «Kategori:Eiker Stedsnavnregister»

2019-01-08T14:17:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Stedsnavn» til «Kategori:Eiker Stedsnavnregister»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 14:17
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Setrer]]		[[Kategori:Setrer]]
	[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:~~Stedsnavn~~]]		[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.66966\|N\|9.96921\|Ø}}.		{{artikkelkoord\|59.66966\|N\|9.96921\|Ø}}.

Bent på 5. feb. 2018 kl. 05:15

2018-02-05T05:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 05:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tryterudsetra (Øvre Eiker)\|Tryterudsetra]]''' er en nedlagt setervoll under gården [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Brødrene Erling Braathen (født 1916) og Bjarne Braathen (født 1917) kan ikke huske at det har vært bebyggelse her, men setervollen skal ha ligget på sørvestre side av [[Setertjern (Øvre Eiker, Tryterud)\|Setertjenn]].<ref>Eiker Arkiv: Arne Thorkildsens intervjuer (lydopptak)</ref>		'''[[Tryterudsetra (Øvre Eiker)\|Tryterudsetra]]''' er en nedlagt setervoll under gården [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Brødrene Erling Braathen (født 1916) og Bjarne Braathen (født 1917) kan ikke huske at det har vært bebyggelse her, men setervollen skal ha ligget på sørvestre side av [[Setertjern (Øvre Eiker, Tryterud)\|Setertjenn]].<ref>Eiker Arkiv: Arne Thorkildsens intervjuer (lydopptak)</ref>

	Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.		Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen i 1865 hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.

	Tryterudsetra er ikke registrert av [[Statens kartverk]], men beliggenheten er kartfestet av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]], og den er også inntegnet på [[Eiker O-lag]]s turkart.		Tryterudsetra er ikke registrert av [[Statens kartverk]], men beliggenheten er kartfestet av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]], og den er også inntegnet på [[Eiker O-lag]]s turkart.

Bent på 30. des. 2017 kl. 02:24

2017-12-30T02:24:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 02:24
Linje 3:		Linje 3:
	Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.		Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)\|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)\|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.

	Tryterudsetra er ikke registrert av [[Statens kartverk]], men beliggenheten er kartfestet av [[Arne Thorkildsen]], og den er også inntegnet på [[Eiker O-lag]]s turkart.		Tryterudsetra er ikke registrert av [[Statens kartverk]], men beliggenheten er kartfestet av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)\|Arne Thorkildsen]], og den er også inntegnet på [[Eiker O-lag]]s turkart.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: Opprettet

2017-12-30T02:23:12Z

Opprettet

Ny side

'''[[Tryterudsetra (Øvre Eiker)|Tryterudsetra]]''' er en nedlagt setervoll under gården [[Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Brødrene Erling Braathen (født 1916) og Bjarne Braathen (født 1917) kan ikke huske at det har vært bebyggelse her, men setervollen skal ha ligget på sørvestre side av [[Setertjern (Øvre Eiker, Tryterud)|Setertjenn]].<ref>Eiker Arkiv: Arne Thorkildsens intervjuer (lydopptak)</ref>

Det er usikkert når denne setervollen har vært i bruk. Det kan ha vært setring her alt i den perioden Tryterud var et leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], men dette er kanskje ikke så sannsynlig, i og med at gårdsdriften i denne perioden antakelig i stor grad var innrettet på skogsdrift. Etter at gården ble selveierbruk i 1822 fikk trolig husdyrholdet større betydning, og ved delingen av gården i 1846 fikk [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Østre Tryterud]] og [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] rett til felles bruk av setermarken.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Delingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Ved folketellingen hadde de ulike brukene under Tryterud til sammen 25 kuer. Det er derfor sannsynlig at det har vært seterdrift her rett etter midten av 1800-tallet, men at den har gått ut av bruk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, da det igjen ble lagt større vekt på skogbruket, samtidig som fôrdyrking og dampskipsforbindelse fra [[Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]] til [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] åpnet for leveranse til meieriene og dermed gjorde seterdrift mindre aktuelt.

Tryterudsetra er ikke registrert av [[Statens kartverk]], men beliggenheten er kartfestet av [[Arne Thorkildsen]], og den er også inntegnet på [[Eiker O-lag]]s turkart.
<br />
<br />

==Referanser==
<references/>
<br />
<br />

==Kilder==
*Setertellingen 1933, Øvre Eiker kommune
*Arne Thorkildsens registrering av boplasser i Øvre Eiker
*Eiker Arkiv: Intervju med Erling Braathen 13/12-1990.
*Eiker Arkiv: Intervju med Bjarne Braathen, udatert, cirka 1990.
*[https://media.digitalarkivet.no/view/10521/63 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 53b]
*Turkart Eiker Sør. Mjøndalsskauen - Sirikjerke. Utgitt av Eiker O-lag 2009.

[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Setrer]]
[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Stedsnavn]]
{{Eiker Leksikon}}
{{artikkelkoord|59.66966|N|9.96921|Ø}}.