Tryvann Vinterpark - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. des. 2022 kl. 15:21

2022-12-28T15:21:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 15:21
Linje 10:		Linje 10:
	{{Utdypende artikkel\|Tryvannskleiva}}		{{Utdypende artikkel\|Tryvannskleiva}}
	Tryvannskleiva er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.		Tryvannskleiva er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.
	~~{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}~~
	Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.		Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.

	=== Utvidelser/Wyllerløypa ===		=== Utvidelser/Wyllerløypa ===
			{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}		{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}
	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra.		Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra.

PaulVIF: /* Utvidelser/Wyllerløypa */

2022-12-28T15:20:33Z

Utvidelser/Wyllerløypa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 15:20
Linje 15:		Linje 15:
	=== Utvidelser/Wyllerløypa ===		=== Utvidelser/Wyllerløypa ===
	{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}		{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}
	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra. En minneplakett over Wyller ble avduket ved Wyllerløypa 23. februar 1994, 50 årsdagen for hans død.		Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra.

			Wyller ledet arbeidet i tiden rett før krigen med å stikke ut hvor traséen skulle gå og innhentet tillatelse til en begrenset uthugging og nødvendig planering på de mest kritiske partiene i terrenget. Men arbeidet ble avbrudt av den tyske okkupasjonen, og ble ikke gjenopptatt før etter krigen.

			En minneplakett over Wyller ble avduket ved Wyllerløypa 23. februar 1994, 50 årsdagen for hans død.

	=== Dagens anlegg ===		=== Dagens anlegg ===

PaulVIF: /* Historie */

2022-12-28T09:48:29Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 09:48
Linje 7:		Linje 7:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0023 1.jpg\|Fra Tryvannskleiva med skiheis på toppen.\|''Norske skiløpere''\|1956}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0023 1.jpg\|Fra Tryvannskleiva med skiheis på toppen.\|''Norske skiløpere''\|1956}}
	[[Tryvannskleiva]] er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.		=== Tryvannskleiva ===
			{{Utdypende artikkel\|Tryvannskleiva}}
			Tryvannskleiva er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.
	{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.		Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.

	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra. ~~Bakkene er siden noe justert og lagt om~~, ~~se tabell~~.		=== Utvidelser/Wyllerløypa ===
			{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}
			Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra. En minneplakett over Wyller ble avduket ved Wyllerløypa 23. februar 1994, 50 årsdagen for hans død.

	Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.		=== Dagens anlegg ===
			Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell. Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.

	== Løyper ==		== Løyper ==

PaulVIF: /* Galleri */

2022-12-28T09:06:24Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 09:06
Linje 98:		Linje 98:
	Fil:Tryvannskleiva 1954.jpg\|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1954}}		Fil:Tryvannskleiva 1954.jpg\|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1954}}
	Fil:8081 Oslo. Skitrekken Tryvannskleiva, Frognerseteren - no-nb digifoto 20151008 00230 bldsa PK05306.jpg\|Tidligere skitrekk i Tryvannskleiva.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:8081 Oslo. Skitrekken Tryvannskleiva, Frognerseteren - no-nb digifoto 20151008 00230 bldsa PK05306.jpg\|Tidligere skitrekk i Tryvannskleiva.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fil:Wyllerløypa.jpg\|Nedre del av Wyllerløypa.{{byline\|Hans-Petter Fjeld\|2010}}		Fil:Wyllerløypa.jpg\|Nedre del av Wyllerløypa med Wyllerstua.{{byline\|Hans-Petter Fjeld\|2010}}
	Fil:Tommkleiva Oslo 1980-tallet.jpg\|Tommkleiva.{{byline\|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]\|1980-19885}}		Fil:Tommkleiva Oslo 1980-tallet.jpg\|Tommkleiva.{{byline\|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]\|1980-19885}}
	Fil:Tommkleiva Oslo 2015.jpg\|Tommkleiva om sommeren.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		Fil:Tommkleiva Oslo 2015.jpg\|Tommkleiva om sommeren.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}

PaulVIF: /* Historie */

2022-12-28T09:05:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 09:05
Linje 11:		Linje 11:
	Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.		Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.

	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.		Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.

	Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.		Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.

PaulVIF: /* Historie */

2022-12-26T19:42:02Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2022 kl. 19:42
Linje 9:		Linje 9:
	[[Tryvannskleiva]] er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.		[[Tryvannskleiva]] er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.
	{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}		{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	Bakken fikk ~~Skitrekk~~ fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.		Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.

	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.		Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.

PaulVIF: /* Løyper */

2022-12-26T15:01:27Z

Løyper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2022 kl. 15:01
Linje 21:		Linje 21:
	! Løype !! Lengde meter !! Fall meter !! Vanskelighetsgrad !! Område		! Løype !! Lengde meter !! Fall meter !! Vanskelighetsgrad !! Område
	\|-		\|-
	\| Tryvannskleiva \|\|align="right" \|400 \|\|align="right" \| 80 \|\| Rød \|\| rowspan="3"\|Tryvann		\| [[Tryvannskleiva]] \|\|align="right" \|400 \|\|align="right" \| 80 \|\| Rød \|\| rowspan="3"\|Tryvann
	\|-		\|-
	\| Tårnbakken \|\|align="right" \|900 \|\|align="right" \|130 \|\| Grønn		\| Tårnbakken \|\|align="right" \|900 \|\|align="right" \|130 \|\| Grønn

PaulVIF på 26. des. 2022 kl. 12:22

2022-12-26T12:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2022 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Tryvann Vinterpark løypekart.png\|Tryvann Vinterpark løypekart.\|Skimore Oslo\|2022}}		{{thumb\|Tryvann Vinterpark løypekart.png\|Tryvann Vinterpark løypekart.\|Skimore Oslo\|2022}}
	{{thumb\|Tryvannskleiva august 2015.jpg\|Utsikt mot nord: Tryvannskleiva med alpinanlegget. Tryvannstårnet er bak fotografen.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}		{{thumb\|Tryvannskleiva august 2015.jpg\|Utsikt mot nord: Tryvannskleiva med alpinanlegget. Tryvannstårnet er bak fotografen.\|Stig Rune Pedersen\|2015}}

PaulVIF: /* Historie */

2022-12-26T12:21:09Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2022 kl. 12:21
Linje 13:		Linje 13:

	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.		Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.
	~~<!--~~ Fra vinteren 2018 har anlegget 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km og et ~~samlet~~ fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.~~-->~~
			Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.

	== Løyper ==		== Løyper ==

PaulVIF på 26. des. 2022 kl. 12:15

2022-12-26T12:15:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2022 kl. 12:15
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Tryvann Vinterpark]]''', også kalt ''Oslo Vinterpark'' er Norges mest besøkte alpinanlegg og ligger i [[Tryvannshøgda]] i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo kommune]]. Skisenteret tar vann fra [[Sørkedalselva]] til produksjon av snø, i vintersesongen blir det derfor sluppet mer vann enn minstevannføringen ut av [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]].		'''[[Tryvann Vinterpark]]''', også kalt ''Oslo Vinterpark'' er Norges mest besøkte alpinanlegg og ligger i [[Tryvannshøgda]] i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]] i [[Oslo kommune]]. Skisenteret tar vann fra [[Sørkedalselva]] til produksjon av snø, i vintersesongen blir det derfor sluppet mer vann enn minstevannføringen ut av [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]].

	Anlegget er tilrettelagt for alpint, telemarkkjøring, snøbrett, terrengpark med Big Jump, freestyle halfpipe, hopp og kulekjøring. OM sommeren er deler av anlegget en klatrepark.		Anlegget er tilrettelagt for alpint, telemarkkjøring, snøbrett, terrengpark med Big Jump, freestyle halfpipe, hopp og kulekjøring. Om sommeren er deler av anlegget en klatrepark som består av tolv klatreløyper med 205 elementer og 37 zip-lines på samlet mer enn en kilometrer hvor elementene henger fra 0,5 meter til 20 meter over bakken.

	== Historie ==		== Historie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 15:21
Linje 10:		Linje 10:
	{{Utdypende artikkel\|Tryvannskleiva}}		{{Utdypende artikkel\|Tryvannskleiva}}
	Tryvannskleiva er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.		Tryvannskleiva er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)\|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.
	~~{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}~~
	Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.		Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.

	=== Utvidelser/Wyllerløypa ===		=== Utvidelser/Wyllerløypa ===
			{{thumb\|Wyllerløypa 1951.jpg\|Wyllerløypa i 1951.\|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}		{{Utdypende artikkel\|Wyllerløypa}}
	Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra.		Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)\|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 09:06
Linje 98:		Linje 98:
	Fil:Tryvannskleiva 1954.jpg\|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1954}}		Fil:Tryvannskleiva 1954.jpg\|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)\|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.{{byline\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1954}}
	Fil:8081 Oslo. Skitrekken Tryvannskleiva, Frognerseteren - no-nb digifoto 20151008 00230 bldsa PK05306.jpg\|Tidligere skitrekk i Tryvannskleiva.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:8081 Oslo. Skitrekken Tryvannskleiva, Frognerseteren - no-nb digifoto 20151008 00230 bldsa PK05306.jpg\|Tidligere skitrekk i Tryvannskleiva.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fil:Wyllerløypa.jpg\|Nedre del av Wyllerløypa.{{byline\|Hans-Petter Fjeld\|2010}}		Fil:Wyllerløypa.jpg\|Nedre del av Wyllerløypa med Wyllerstua.{{byline\|Hans-Petter Fjeld\|2010}}
	Fil:Tommkleiva Oslo 1980-tallet.jpg\|Tommkleiva.{{byline\|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]\|1980-19885}}		Fil:Tommkleiva Oslo 1980-tallet.jpg\|Tommkleiva.{{byline\|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]\|1980-19885}}
	Fil:Tommkleiva Oslo 2015.jpg\|Tommkleiva om sommeren.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}		Fil:Tommkleiva Oslo 2015.jpg\|Tommkleiva om sommeren.{{byline\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2015}}