Tryvannsbanen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:09:35Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:09
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 1. feb. 2022 kl. 10:25

2022-02-01T10:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 10:25
Linje 20:		Linje 20:
	Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}		Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}
	Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>		Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>
	Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|Korketrekkeren - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>		Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|[[Korketrekkeren (akebakke)\|Korketrekkeren]] - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>
	Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>		Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>
	Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}		Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}

PaulVIF på 11. des. 2021 kl. 11:33

2021-12-11T11:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2021 kl. 11:33
Linje 12:		Linje 12:
	Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)\|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.

	[[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].		[[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].

PaulVIF på 25. nov. 2021 kl. 13:07

2021-11-25T13:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 13:07
Linje 13:		Linje 13:

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.
	Kristiania Folkerestauranter brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].
			[[Oslo Folkerestauranter\|Kristiania Folkerestauranter]] brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png\|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.		Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png\|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.

PaulVIF på 15. mar. 2021 kl. 13:00

2021-03-15T13:00:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og ~~traseen~~ videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}		{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og foreslått trase videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}
			{{thumb\|Tryvannsbanen.jpg\|Kart med banens endelige trase.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].		'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].

PaulVIF på 21. sep. 2020 kl. 06:55

2020-09-21T06:55:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 06:55
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
			[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]		[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1916]]		[[Kategori:Etableringer i 1916]]

PaulVIF på 20. sep. 2020 kl. 17:57

2020-09-20T17:57:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 17:57
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
			[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1916]]		[[Kategori:Etableringer i 1916]]
	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]

PaulVIF på 5. sep. 2019 kl. 21:03

2019-09-05T21:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 21:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og traseen videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}		{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og traseen videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}
	'''Tryvannsbanen''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren]]. ~~<br />~~		'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].

	Anlegget ble åpnet [[16. mai]] [[1916]] fra daværende Holmenkollen stasjon, nåværende [[Besserud stasjon\|Besserud]], fram til [[Frognerseteren stasjon]]. Linjen ble utstyrt med dobbeltspor fra første dag.		Anlegget ble åpnet [[16. mai]] [[1916]] fra daværende Holmenkollen stasjon, nåværende [[Besserud stasjon\|Besserud]], fram til [[Frognerseteren stasjon]]. Linjen ble utstyrt med dobbeltspor fra første dag.

	Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] ~~gård~~ avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen.		Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [[Voksen (gård i Oslo)\|Vestre Voksen gård]] avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen.

	Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.		Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.
Linje 11:		Linje 11:
	Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

	Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på Bogstad ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.		Mange [[Sørkedalen (Oslo)\|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og Westye Egeberg på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig. Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.
	Kristiania Folkerestauranter brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].		Kristiania Folkerestauranter brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].
	<gallery>		<gallery>

PaulVIF på 5. sep. 2019 kl. 20:55

2019-09-05T20:55:51Z

PaulVIF på 5. sep. 2019 kl. 20:48

2019-09-05T20:48:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 20:48
Linje 6:		Linje 6:
	Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] gård avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen.		Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] gård avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen.

	Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjenvar ~~videreførttil~~ [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.		Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjenvar videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.

	Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 10:25
Linje 20:		Linje 20:
	Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}		Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}
	Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>		Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>
	Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|Korketrekkeren - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>		Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|[[Korketrekkeren (akebakke)\|Korketrekkeren]] - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>
	Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>		Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>
	Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}		Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2021 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}
	{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og ~~traseen~~ videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}		{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og foreslått trase videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}
			{{thumb\|Tryvannsbanen.jpg\|Kart med banens endelige trase.\|[[Oslo byarkiv]]\|1938}}
	'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].		'''[[Tryvannsbanen]]''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon\|Frognerseteren]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 20:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/Oslo Museum}}		{{thumb\|Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG\|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.\|Ukjent fotograf/[[Oslo Museum]]}}
			{{thumb\|Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og traseen videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.\|Sporveienes arkiv}}
	'''Tryvannsbanen''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren]]. <br />		'''Tryvannsbanen''' var betegnelsen på det som i dag er [[Holmenkollbanen]]s øverste del fra [[Holmenkollen stasjon\|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren]]. <br />

Linje 6:		Linje 7:
	Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] gård avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen.		Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] gård avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen.

	Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. ~~Linjenvar~~ videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.		Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.

	Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.		Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.
Linje 13:		Linje 14:
	Kristiania Folkerestauranter brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].		Kristiania Folkerestauranter brevvekslet i 1916 med Holmenkollbanen om restaurant i stasjonsbygningen på Tryvannshøiden stasjon, men hevdet at da måtte stasjonsbygningen være større enn tegningene viste. Dette ble bare planer, som ikke kom lenger enn til at banen la enkeltspor fra Frognerseteren stasjon til den planlagte Tryvannshøiden stasjon til veien fra [[Øvresetertjern\|Øvreseter]] til [[Tryvannstårnet]].
	<gallery>		<gallery>
	~~Fil:Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png\|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og traseen videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden. <small>Sporveienes arkiv.</small>~~
	Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png\|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.		Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png\|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.
	401. Frognersæteren st. Tryvandsbanens foreløbige endestasjon - no-nb digifoto 20150908 00291 bldsa PK02877.jpg\|Frognersæteren st. Tryvandsbanens foreløbige endestasjon. ~~Foto~~ 1920~~. <small>Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling.</small>~~		401. Frognersæteren st. Tryvandsbanens foreløbige endestasjon - no-nb digifoto 20150908 00291 bldsa PK02877.jpg\|Frognersæteren st. Tryvandsbanens foreløbige endestasjon.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920-1929}}
	Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført. ~~<small>~~Tegning arkitekt Erik Glosimodt/Riksantikvaren~~</small>~~		Frognerseteren st Glosimodt.png\|Utkast til ventestue for Frognerseteren stasjon og Tryvannshøyden, ikke oppført.{{byline\|Tegning arkitekt [[Erik Glosimodt]]/[[Riksantikvaren]]\|1916}}
	Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>		Fil:Frognersæteren Postkort.PNG\|Frognersteren restaurant er et yndet mål for passasjerer med banen. <small>Ukjent fotograf/Postkort</small>
	Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|Korketrekkeren - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>		Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG\|Korketrekkeren - akekonkurranse for kjelke med styrestang. <small>Ukjent/Postkort/Oslo Museum</small>
	Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>		Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG\|Holmenkollbanen inviterer til aketur. <small>Oslo Museum</small>
	Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren. ~~<small>Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling</small>~~		Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00176 NB MIT FNR 12601.jpg\|Holmenkollbanen en vinterdag mellom Lillevann og Frognerseteren.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952-1953}}
	</gallery>		</gallery>