Tukthus - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 11:01

2023-07-02T11:01:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 11:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tukthus]]''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.		'''[[Tukthus]]''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.

	De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt\|Akershus]], [[Bergen stiftsamt\|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt\|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt\|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.		De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt\|Akershus]], [[Bergen stiftsamt\|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt\|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt\|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Trondheim tukthus\|Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift]] var landets første tukthuset da det åpnet i 1733.

			[[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.

	Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.		Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 14:22

2020-12-07T14:22:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.		{{thumb\|Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg\|[[Christiania tukthus]]\|[[Olaf Martin Peder Væring]]\|1910}}
			'''[[Tukthus]]''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.

	De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt\|Akershus]], [[Bergen stiftsamt\|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt\|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt\|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.		De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt\|Akershus]], [[Bergen stiftsamt\|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt\|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt\|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.
Linje 14:		Linje 15:
	[[Kategori:Fengselsvesen]]		[[Kategori:Fengselsvesen]]
	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: korr

2012-12-18T14:15:14Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 14:15
Linje 5:		Linje 5:
	Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.		Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.

	I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel\|fengsler]].		I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel\|fengsler]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 18. des. 2012 kl. 14:15

2012-12-18T14:15:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 14:15
Linje 6:		Linje 6:

	I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel\|fengsler]].		I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel\|fengsler]].

			==Kilder==

			* [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/tukthus.html Tukthuset i Christiania] på IAKHs hjemmeside
			* [[Leksikon:Tukthus\|Tukthus]] i ''Norsk historisk leksikon''

	[[Kategori:Fengselsvesen]]		[[Kategori:Fengselsvesen]]
	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]

Cnyborg: Ny side: '''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene ...

2012-12-18T14:12:41Z

Ny side: '''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene ...

Ny side

'''Tukthus''' var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på [[1600-tallet]], men det var på [[1700-tallet]] at de ble faste institusjoner av noen størrelse.

De fire stiftsamtene [[Akershus stiftsamt|Akershus]], [[Bergen stiftsamt|Bergen]], [[Christiansand stiftsamt|Christiansand]] og [[Trondhjem stiftsamt|Trondhjem]] vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. [[Christiania tugthus]] ble åpnet i [[1741]], etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i [[1736]]. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.

Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der [[dødsstraff]] ikke var aktuelt. For menn var fortsatt [[slaveri]] på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra [[1815]] skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.

I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom [[[1830]] og [[1850]] ble tukthusene avskaffet og erstattet av [[fengsel|fengsler]].

[[Kategori:Fengselsvesen]]
[[Kategori:Straff]]