Tulluan (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 10. des. 2021 kl. 11:01

2021-12-10T11:01:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2021 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2012060724015 0855 1.jpg\|Tulluan, fotografi fra ''Det norske næringsliv''.}}
	'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes bare noen få steder i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.		'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes bare noen få steder i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:35:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:35
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:42:53Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:42
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: lenkeretting

2014-01-07T13:05:25Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes bare noen få steder i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.		'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes bare noen få steder i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.

	Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.		Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T06:01:09Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 06:01
Linje 28:		Linje 28:
	* ''Klæbuboka'' bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.		* ''Klæbuboka'' bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Endret hvor Tulluan finnes i landet

2013-03-08T13:26:18Z

Endret hvor Tulluan finnes i landet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes ~~ikke noe annet sted~~ i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.		'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes bare noen få steder i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.

	Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.		Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.

Aslak Kittelsen: pirk

2013-03-07T08:56:59Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes ikke noe annet sted i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.		'''[[Tulluan (Klæbu)\|Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes ikke noe annet sted i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.

	Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.		Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.
Linje 26:		Linje 26:

	==Kilder==		==Kilder==
			* ''Klæbuboka'' bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.
	* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: Tulluan flytta til Tulluan (Klæbu)

2013-03-07T08:50:48Z

Tulluan flytta til Tulluan (Klæbu)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 08:50

Cnyborg på 6. mar. 2013 kl. 13:16

2013-03-06T13:16:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2013 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Tulluan ~~====~~		'''[[Tulluan]]''' (gnr. 37) ligger i [[Klæbu kommune]]. Området ligger på vestsiden av [[Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Moen (Klæbu)\|Moen]] gård i sør, og til [[Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes ikke noe annet sted i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Oluf Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor Indrebø var et minne fra kultlivet og kunne tyde på gudenavnet Ty, men professor [[ Magnus Olsen]] godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Th. Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk, som for eksempel elvenavnet Lågen. Det skulle da bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (furu). Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går fra Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter i Vassfjellet fra gammelt av.

	Tulluan (gnr. 37) ligger i [[Kategori: Klæbu]]kommune. Området ligger på vestsiden av [[Kategori: Nidelva]], på en rygg ovenfor elva. Strekker seg fra grensen mot [[Kategori: Moen]] gård i sør, og til [[Kategori: Tullusbekken]] i nord. I vest gikk grensen i [[Kategori: Vassfjellet]]. Navnet Tulluan finnes ikke noe annet sted i landet. På 1600-tallet ble det brukt mange skriveformer for navnet (det er funnet mer enn 60), kan nevne: Tullig, Thilloff, Tholuff, Thulluf, Tulloch, Tholbougs, Thoeloe, Talle og Tellugen. Professor [[Kategori: Rygh]] satte navnet i sammenheng med bekken Tulln, som kommer av det oldnorske tvilla, gå i kors og krok - tulle. Denne bekken er merkesbekk mellom Forseth og Tulluan. Den eldste formen Thylogh fra 1520 mente professor [[Kategori: Indrebø]] var et minne fra kultlivet og kunne tyde på ~~gudenavnet Ty, men professor [[Kategori: Magnus Olsen]]godkjente ikke denne forklaringen. Konservator [[Kategori: Th~~. ~~Pettersen]] har denne forklaringen på navnets opprinnelse: Han mener navnet Thy, er det samme som to, sammensatt med "logh-elv" eller bekk~~, ~~som for eksempel elvenavnet Lågen~~. ~~Det skulle~~ da ~~bli ''gården mellom de to små elver Tullu og Litjelva ved Moen''~~. Gården Tulluan var før den ble delt, den største i bygda. Navneforskeren [[Kategori: Heitman Andersen]] regnet med at Tollu må stå den opprinnelige navneformen nærmest, og at Tollu kommer av toll (~~furu~~). ~~Han mente at Tulluan i alder var like gammel som [[Kategori: Tanem]]. De to gårdene Tulluan og Tanem går~~ fra ~~Nidelva i dalbunnen og opp til høydedraget av Vassfjellet. Fjellsiden er delt likt mellom de to. Begge gårder har seter~~ i ~~Vassfjellet fra gammelt av~~.		Tulluan er på 9660 da., der ca. 800 da. er dyrket jord (alle de tre gårdene til sammen). Tall fra arealoppgaven i 1950.

	Tulluan er ~~på 9660 da~~.~~, der ca~~. ~~800 da~~. er ~~dyrket jord~~ (~~alle de tre gårdene~~ til ~~sammen)~~. ~~Tall fra arealoppgaven i 1950~~.		==Arkeologi==
			Nabogården Tanem har en rekke oldfunn, mens på Tulluan er det ikke gjort funn så langt. Mellom dyrka marka og fjell-lia ligger et myrområde. Her døde hestene i sin tid ifølge muntlige overleveringer. Om dette stemmer kan man finne spor etter hester i myra. Dette er en dyp myr. En kjenner til fra andre arkeologiske funn i Skandinavia at i myr ble det foretatt ofringer og folk ble gravlagt der. Mellom myra og fjell-lia går den gamle [[Kisveien (Klæbu)\|Kisveien]] fra [[Skjøla]] til smeltehytta på [[Hyttfossen]]. Området inneholder derfor trolig arkeologiske funn.

	~~Arkeologi:~~		Tulluan søndre ligger fortsatt på den opprinnelige gårdstomta. Der lå de andre to inntil 1772, da Tulluan midtre ble flyttet dit den ligger i 2013. I 1817 ble Tulluan nordre bygd på den plassen den ligger i 2013. Før 1772 hadde alle de tre gårdene sine seterhus i en klynge på platået litt nedenfor setertomten som Tulluan søndre har nå. I 1765 var det 15 små seterhus. Kanksje lå den eldste setertomta nærmere fjellet oppe under [[Svarthåmmåren]]. Terrenget der går under navnet Skjemstadbakkene og ligger uvanlig fint og '' volle'' til.
	Nabogården Tanem har en rekke oldfunn, mens på Tulluan er det ikke gjort funn så langt. Mellom dyrka marka og fjell-lia ligger et myrområde. Her døde hestene i sin tid ifølge muntlige overleveringer. Om dette stemmer kan man finne spor etter hester i myra. Dette er en dyp myr. En kjenner til fra andre arkeologiske funn i Skandinavia at i myr ble det foretatt ofringer og folk ble gravlagt der. Mellom myra og fjell-lia går den gamle [[Kategori: Kisveien]] fra [[Kategori: Skjøla]] til smeltehytta på [[Kategori: Hyttfossen]]. Området inneholder derfor trolig arkeologiske funn.
	Tulluan søndre ligger fortsatt på den opprinnelige gårdstomta. Der lå de andre to inntil 1772, da Tulluan midtre ble flyttet dit den ligger i 2013. I 1817 ble Tulluan nordre bygd på den plassen den ligger i 2013. Før 1772 hadde alle de tre gårdene sine seterhus i en klynge på platået litt nedenfor setertomten som Tulluan søndre har nå. I 1765 var det 15 små seterhus. Kanksje lå den eldste setertomta nærmere fjellet oppe under [[~~Kategori:~~ Svarthåmmåren]]. Terrenget der går under navnet Skjemstadbakkene og ligger uvanlig fint og '' volle''til.

	Eiere:		==Eiere==
	I Middelalderen eide domkirka i Nidaros tre spann i gården. Elgeseter kloster 1 øre, og Hospitalet i byen 1 øre. Dette holdt seg uforandret til 1838 da skylden ble omskrevet til 11 spd. 3 ort og 6 skilling. I 1886 fikk en den skyldsettingen som gjelder i dag, 24 skyldmark 61 øre (fordelt på de tre brukene).		I Middelalderen eide domkirka i Nidaros tre spann i gården. Elgeseter kloster 1 øre, og Hospitalet i byen 1 øre. Dette holdt seg uforandret til 1838 da skylden ble omskrevet til 11 spd. 3 ort og 6 skilling. I 1886 fikk en den skyldsettingen som gjelder i dag, 24 skyldmark 61 øre (fordelt på de tre brukene).

	En gårdliste fra 1647 viser disse eiendomsforholdene:		En gårdliste fra 1647 viser disse eiendomsforholdene:
	Torgeir bygsler, Trondhjems gård 1 øre, skatt 7 daler.		*Torgeir bygsler, Trondhjems gård 1 øre, skatt 7 daler.
	Bispestolen, 2 spann, 3 spann og 2 øre		*Bispestolen, 2 spann, 3 spann og 2 øre
	Rasmus bygsler, Bispestolen 1 spann, skatt 4 daler, Hospitalet 1 øre.		*Rasmus bygsler, Bispestolen 1 spann, skatt 4 daler, Hospitalet 1 øre.

	I 1675 hadde stiftamtsskriver i Trondhjem [[~~Kategori:~~ Iver Baltzersen Balch]] kjøpt kongens del (1 øre) i den første gården, og hadde bygselrett på de andre to gårdene. Han eide fra før Leira gård i Strinda, og hadde sagbruk der. Iver døde i 1677, og enken Else Pedersdtr. fortsatte som eier til hun døde i 1696.		I 1675 hadde stiftamtsskriver i Trondhjem [[Iver Baltzersen Balch]] kjøpt kongens del (1 øre) i den første gården, og hadde bygselrett på de andre to gårdene. Han eide fra før Leira gård i Strinda, og hadde sagbruk der. Iver døde i 1677, og enken Else Pedersdtr. fortsatte som eier til hun døde i 1696.

	Mons Jens Mogensen fikk i 1698 skjøte på ''den gaard Tellugen i Kleboe''-1 øre- med bøxel på heile gaard. Året etter er det grenseoppgang mellom Tulluan og Moen. Senre er det en Carsten Schiøtt som er eier av det hele. I 1772 ble Tulluan solgt til byselmennene Jon Hansen og Jon Olsen. Fra 1557 til 1698 var Tulluan delt i to bruk, fra 1698 til 1772 i tre bruk. Ved kjøpet i 1772 delte de Jon-ene gården likt i mellom seg.		Mons Jens Mogensen fikk i 1698 skjøte på ''den gaard Tellugen i Kleboe''-1 øre- med bøxel på heile gaard. Året etter er det grenseoppgang mellom Tulluan og Moen. Senre er det en Carsten Schiøtt som er eier av det hele. I 1772 ble Tulluan solgt til byselmennene Jon Hansen og Jon Olsen. Fra 1557 til 1698 var Tulluan delt i to bruk, fra 1698 til 1772 i tre bruk. Ved kjøpet i 1772 delte de Jon-ene gården likt i mellom seg.

	Den 5. juli i 1817 ble det foretatt samfrendeskifte etter Karen ~~Estensdtr.~~. Da ble Tulluan midtre og halvparten av Tulluan nordre delt i to like deler mellom ektemann Lars Larsen og sønnen Jon Larsen. Denne gårddelingen gjelder fortsatt.		Den 5. juli i 1817 ble det foretatt samfrendeskifte etter Karen Estensdatter. Da ble Tulluan midtre og halvparten av Tulluan nordre delt i to like deler mellom ektemann Lars Larsen og sønnen Jon Larsen. Denne gårddelingen gjelder fortsatt.

	Matrikkelen for 1723 gir dette bildet av de tre gårdene: Tulluan midtre:		Matrikkelen for 1723 gir dette bildet av de tre gårdene: Tulluan midtre:
	Anders Iversen bygsler 1 sp. 1 øre. Skog til tømmer og husbruk, seter, kornviss, god til eng. Utsæd: 1 t. bygg og 8 t. havre. Avling: 70 lass høy. Buskap: 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tulluan søndre: Ole bygsler 1 sp. 1/2 øre. Skog til tømmer og husbruk, seter, 1/2 kvern. I Sollia viss til korn, noe skarp til eng, måtelig til bruks. Utsæd: 1 t. bygg og 6 t. havre. Avling: 60 lass høy. Budskap: 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter.		Anders Iversen bygsler 1 sp. 1 øre. Skog til tømmer og husbruk, seter, kornviss, god til eng. Utsæd: 1 t. bygg og 8 t. havre. Avling: 70 lass høy. Buskap: 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tulluan søndre: Ole bygsler 1 sp. 1/2 øre. Skog til tømmer og husbruk, seter, 1/2 kvern. I Sollia viss til korn, noe skarp til eng, måtelig til bruks. Utsæd: 1 t. bygg og 6 t. havre. Avling: 60 lass høy. Budskap: 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter.

	~~<references/>~~Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.		==Kilder==

			* Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 6. mar. 2013 kl. 12:31

2013-03-06T12:31:04Z

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Arkeologi:
-Gården Tanem har en rekke oldfunn, mens på Tulluan er det ikke gjort funn så langt. Det har heller ikke vært lett etter arkeologiske spor på gården. Tulluan søndre ligger fortsatt på den opprinnelige gårdstomta. Der lå de andre to inntil 1772, da Tulluan midtre ble flyttet dit den ligger i 2013. I 1817 ble Tulluan nordre bygd på den plassen den ligger i 2013. Før 1772 hadde alle de tre gårdene sine seterhus i en klynge på platået litt nedenfor setertomten som Tulluan søndre har nå. I 1765 var det 15 små seterhus. Kanksje lå den eldste setertomta nærmere fjellet oppe under [[Kategori: Svarthåmmåren]]. Terrenget der går under navnet Skjemstadbakkene og ligger uvanlig fint og '' volle''til.
+Nabogården Tanem har en rekke oldfunn, mens på Tulluan er det ikke gjort funn så langt. Mellom dyrka marka og fjell-lia ligger et myrområde. Her døde hestene i sin tid ifølge muntlige overleveringer. Om dette stemmer kan man finne spor etter hester i myra. Dette er en dyp myr. En kjenner til fra andre arkeologiske funn i Skandinavia at i myr ble det foretatt ofringer og folk ble gravlagt der. Mellom myra og fjell-lia går den gamle [[Kategori: Kisveien]] fra [[Kategori: Skjøla]] til smeltehytta på [[Kategori: Hyttfossen]]. Området inneholder derfor trolig arkeologiske funn.
 Eiere:
 I Middelalderen eide domkirka i Nidaros tre spann i gården. Elgeseter kloster 1 øre, og Hospitalet i byen 1 øre. Dette holdt seg uforandret til 1838 da skylden ble omskrevet til 11 spd. 3 ort og 6 skilling. I 1886 fikk en den skyldsettingen som gjelder i dag, 24 skyldmark 61 øre (fordelt på de tre brukene).