Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-18T09:27:24Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2013 kl. 09:27
Linje 14:		Linje 14:
	{{kulturminneløypa}}		{{kulturminneløypa}}

	[[Kategori:Øyer ~~i Troms~~]]		[[Kategori:Øyer]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Marthe Glad: Teksten om Tussøya og kulturminnene er skrevet av John Hansen på kulturminneløypa.no

2011-06-07T14:04:52Z

Teksten om Tussøya og kulturminnene er skrevet av John Hansen på kulturminneløypa.no

Ny side

<onlyinclude>
'''[[Tussøya]]''' i [[Troms]] har i 2010 bare fire fastboende personer igjen. På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og [[fiske]] var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og [[melkebåt]]en tre ganger. I [[1966]] ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos [[Hjalmar Brox]] på [[Løkkeneset]], men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var [[Tulleng]] lenger inn i [[Kattfjorden]].</onlyinclude>

Årsaken til at folketallet på øya steg markant etter andre verdenskrig, og fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet, skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet og videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller som ble gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya, men nå ble også parseller på Bø, nordøst på øya, dyrket opp.

I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset [[Nerstua (Tussøya)|Nerstua]] ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da [[Johan Brox Trane]] flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra [[Bogen]]. Brox var [[bygdefarskipper]] og eide tre [[jekt]]er. Før Brox-slekta slår seg ned på Tussøya, bodde det en Normann-slekt på øya i ca 100 år. De var også handelsfolk og hadde stort jektebruk. Det er uklart om de også holdt til i området rundt Nerstua.

Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen i 1801, inkludert [[tjenestefolk]]. Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet, men i [[1839]] måtte de selge jekta og etter hvert også Storsalen, et stort våningshus som det går frasagn om. I 1865 er Brox-familien med tjenestefolk redusert til 12 personer, men fremover gikk det bedre. Tre sønner på gården, alle med fornavnet Hans, kjøper i 1873 hele Tussøya av [[Moursundgodset]], deler øya i tre like store deler og stifter hver sin familie. Nå blir det ny giv, handelen tar seg opp og det er bruk for folk ved gårdsbrukene og i fiskeriet. I 1900 bor det 23 personer på øya fordelt på de tre familiene.

Den ene av de tre brødrene Brox, [[Hans Henrik Brox|Hans Henrik]], bosatte seg ved utflyttingen i 1873 i utkanten av gårdstunet hvor hovedgården lå. [[Våningshus]]et, som han førte opp her, Nerstua, kom til å ligge rett ovenpå en gårdshaug. En gårdshaug er et avgrenset sted hvor avfallsrester og bygningsdeler har hopet seg opp over mange hundrede år. Bunnlagene i gårdshaugen under Nerstua er datert til vikingtid. At det har vært bosetting i vikingtid på hele den sørlige delen av Tussøya, vet vi fra alle de funnene som er gjort her i årenes løp. Folk på Tussøya har vært flinke til å sende inn arkeologiske gjenstander til [[Tromsø Museum]]

Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt [[huløks]] av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre [[steinalderen|steinalder]].

{{kulturminneløypa}}

[[Kategori:Øyer i Troms]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]

Tussøya - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kategorisplitting

Marthe Glad: Teksten om Tussøya og kulturminnene er skrevet av John Hansen på kulturminneløypa.no