Tveiterås (Bergen) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 23. jun. 2021 kl. 11:11

2021-06-23T11:11:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tveiterås (Bergen)\|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune\|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)\|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.		'''[[Tveiterås (Bergen)\|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune\|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)\|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.

	I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Jørgen Brøcher, assessor og kammerråd, hadde gården 1748-70. Søstersønnen hans, Lars Johan With, kjøpte så gården. Fra 1800 tilhørte Tveiterås bergenskjøpmannen [[Ole Brinch]], og den ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Paasche skal ha vært en interessert og dugende gardbruker. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».		I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster (Bergen)\|Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Jørgen Brøcher, assessor og kammerråd, hadde gården 1748-70. Søstersønnen hans, Lars Johan With, kjøpte så gården. Fra 1800 tilhørte Tveiterås bergenskjøpmannen [[Ole Brinch]], og den ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Paasche skal ha vært en interessert og dugende gardbruker. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».

	Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Han hadde i 1882 grunnlagt Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård i [[Laksevåg]], men bygde en ny skolebygning på [[Eikelund skole\|Eikelund]]. Denne eiendommen ble utskilt fra Tveiterås og solgt til staten, mens Sæthre beholdt resten av gården til sin død i 1921.		Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Han hadde i 1882 grunnlagt Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård i [[Laksevåg]], men bygde en ny skolebygning på [[Eikelund skole\|Eikelund]]. Denne eiendommen ble utskilt fra Tveiterås og solgt til staten, mens Sæthre beholdt resten av gården til sin død i 1921.

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal, bm-merking

2018-11-15T14:22:10Z

fjerner gammal under arbeid-mal, bm-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2018 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Tveiterås (Bergen)\|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune\|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)\|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.		'''[[Tveiterås (Bergen)\|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune\|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)\|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.

Linje 19:		Linje 18:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 2. jan. 2017 kl. 14:10

2017-01-02T14:10:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 14:10
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]		*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]
	*Hjellestad, Hermod: Fana. 2, Bergen 1933. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070805045}}, s. 135-138.		*Hjellestad, Hermod: ''Fana. 2'', Bergen 1933. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070805045}}, s. 135-138.
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]
	*{{folketelling\|bf01058383001310\|Tveteraas\|1801\|Fana prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058383001310\|Tveteraas\|1801\|Fana prestegjeld}}

Kallrustad: utvidar noko

2017-01-02T14:07:18Z

utvidar noko

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 14:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Tveiterås (Bergen)\|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune\|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)\|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.		'''[[Tveiterås (Bergen)\|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune\|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)\|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.

	I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte ~~den kjøpmann~~ [[Ole Brinch]], og ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».		I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Jørgen Brøcher, assessor og kammerråd, hadde gården 1748-70. Søstersønnen hans, Lars Johan With, kjøpte så gården. Fra 1800 tilhørte Tveiterås bergenskjøpmannen [[Ole Brinch]], og den ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Paasche skal ha vært en interessert og dugende gardbruker. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».

	Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. ~~[[Eikelund skole]] og~~ [[Tveiterås skole]] ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn.		Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Han hadde i 1882 grunnlagt Sæthres Institut for aandssvage Børn, på Uren ved Damsgård i [[Laksevåg]], men bygde en ny skolebygning på [[Eikelund skole\|Eikelund]]. Denne eiendommen ble utskilt fra Tveiterås og solgt til staten, mens Sæthre beholdt resten av gården til sin død i 1921.

			Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. Også [[Tveiterås skole]] ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]		*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]
			*Hjellestad, Hermod: Fana. 2, Bergen 1933. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070805045}}, s. 135-138.
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]
	*{{folketelling\|bf01058383001310\|Tveteraas\|1801\|Fana prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058383001310\|Tveteraas\|1801\|Fana prestegjeld}}

Kallrustad på 2. jan. 2017 kl. 13:39

2017-01-02T13:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 13:39
Linje 4:		Linje 4:
	I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte den kjøpmann [[Ole Brinch]], og ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».		I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte den kjøpmann [[Ole Brinch]], og ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».

	Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til ~~tannlege Jacob~~ Sæthre i 1898. Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. Eikelund skole og Tveiterås skole ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn.		Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til Jakob Sæthre i 1898. Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. [[Eikelund skole]] og [[Tveiterås skole]] ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]
	*~~[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]~~		*{{folketelling\|bf01058383001310\|Tveteraas\|1801\|Fana prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01052285000580\|Tveteraas\|1875\|Fana prestegjeld}}
			*{{folketelling\|bf01036693005548\|Tveiteraas\|1910\|Fana herred}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2017-01-02T13:13:20Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 13:13
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]
	*https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]		*[https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Kallrustad på 2. jan. 2017 kl. 13:12

2017-01-02T13:12:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 13:12
Linje 4:		Linje 4:
	I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte den kjøpmann [[Ole Brinch]], og ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».		I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)\|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte den kjøpmann [[Ole Brinch]], og ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Ifølge [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».

	Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til tannlege Jacob Sæthre i 1898. ~~Dennes~~ arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter, ~~fra 1976 familieaksjeselskap~~. Det meste av eiendommen er nå utbygd med bolighus. Eikelund skole og Tveiterås skole ligger på ~~gårdens gamle~~ grunn.		Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til tannlege Jacob Sæthre i 1898. Sæthres arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter. Arkitekt [[Leif Grung]] tegnet før [[andre verdenskrig]] flere modernistiske villaer for borgerskapet i Tveiterås Hageby, inkludert en villa for seg selv og familien (1938). Det meste av den gamle Tveiterås-eiendommen er nå utbygd med bolighus. Eikelund skole og Tveiterås skole ligger på opprinnelig Tveiterås-grunn.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]
			*https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9478/article-109644 «Arkitekt Leif Grung» på Bergen byarkivs hjemmeside.]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Kallrustad: Ny side: {{under arbeid}} '''Tveiterås''' var en gård (gnr. 9) i Birkeland sokn, Fana i nåværende Bergen kommune, på høydedraget mellom My...

2017-01-02T13:04:42Z

Ny side: {{under arbeid}} '''Tveiterås''' var en gård (gnr. 9) i Birkeland sokn, Fana i nåværende Bergen kommune, på høydedraget mellom My...

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Tveiterås (Bergen)|Tveiterås]]''' var en gård (gnr. 9) i [[Birkeland sokn]], [[Fana kommune|Fana]] i nåværende [[Bergen kommune]], på høydedraget mellom [[Myravatnet (Bergen)|Myravatnet]] og [[Nesttunvatnet]]. Navnet stammer fra norrønt ''Þveitaráss'', av ''þveit'', utskilt jordstykke, og ''áss'', ås.

I middelalderen lå gården under [[Nonneseter kloster]], men i 1528 tilfalt den [[Vincens Lunge]] og var i hans slekt til den 1680 ble kjøpt av Hans Hjort på [[Stend (Bergen)|Stend]]. Kirsten Brøgger overtok i 1696, og 1710–37 var Tveiterås eid av sogneprest [[Johan Vedding]]. Fra 1800 tilhørte den kjøpmann [[Ole Brinch]], og ble etter hans død 1823 skiftet mellom enken og dattersønnen [[Mens Paasche]]. Han arvet den andre halvparten etter mormoren 1850. Ifølge [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] forpaktet Johannes Mosesen «Paasches Gaard».

Paasches enke, Cathrine Wallem, solgte gården til tannlege Jacob Sæthre i 1898. Dennes arvinger dannet 1932 interessentselskapet Tveiterås gård for å stykke ut tomter, fra 1976 familieaksjeselskap. Det meste av eiendommen er nå utbygd med bolighus. Eikelund skole og Tveiterås skole ligger på gårdens gamle grunn.

== Kilder og litteratur ==
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424376 «Tveiterås» i Bergen byleksikon.]

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Bergen kommune]]