Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. apr. 2023 kl. 12:55

2023-04-24T12:55:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 12:55
Linje 16:		Linje 16:

	{{DEFAULTSORT:Tamilar Nalanpuri Mandram}}		{{DEFAULTSORT:Tamilar Nalanpuri Mandram}}
	[[Kategori:~~Foreninger~~]]		[[Kategori:Tamilske foreninger]]
	[[Kategori:Sri Lanka]]		[[Kategori:Sri Lanka]]

	{{Tamiler i Norge2}}		{{Tamiler i Norge2}}

Ola Alsvik: Korrektur og språkvask

2023-01-20T09:04:12Z

Korrektur og språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 09:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt.<ref>Ifølge BBC News nedsatte tidligere president Cahandrika Kumaratunga i 2004 en kommisjon som undersøkte hendelsene i 1983. Kommisjonen konkluderte med at nesten 1000 mennesker var blitt drep, og Kumaratunga ga en offentlig unnskyldning for drapene på tamiler, som hun sammenlignet med nazistenes overgrep.</ref>		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for [[LTTE\|LTTEs]] drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt.<ref>Ifølge BBC News nedsatte tidligere president Cahandrika Kumaratunga i 2004 en kommisjon som undersøkte hendelsene i 1983. Kommisjonen konkluderte med at nesten 1000 mennesker var blitt drep, og Kumaratunga ga en offentlig unnskyldning for drapene på tamiler, som hun sammenlignet med nazistenes overgrep.</ref>

	== Arbeid, aktører og nettverk ==		== Arbeid, aktører og nettverk ==
	Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. ~~Solidaritetsgruppen hadde~~ fra starten ~~tett kontakt med~~ sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der ~~den~~ blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.»<ref>Hysing-Dahl 2005: s. 89.</ref> Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. ~~Og i åra som fulgte~~ ble tamilenes ~~sak fulgt~~ opp ~~med en rekke spørsmål~~ fra ~~ulike~~ partier i stortingets spørretime og i ~~debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen~~. Samtidig som gruppa etablerte ~~nær~~ kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. ~~Det viktigste~~ bindeleddet ~~til~~ det tamilske miljøet på lokalplanet ~~var [[~~Manuelpillai ~~Soosaipillai]], som~~ hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen.		Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Dermed fikk solidaritetsgruppen helt fra starten tette bånd til sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der det blant annet ble lagt fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.»<ref>Hysing-Dahl 2005: s. 89.</ref> Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere politiske partier. I de følgende årene ble tamilenes situasjon stadig tatt opp av ulike parlamentarikere fra forskjellige partier blant annet i stortingets spørretime og i utenriksdebattene på Stortinget. Samtidig som gruppa etablerte tett kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til det norsk-tamilske miljøet i Bergen. Mer enn noen annen person representerte [[Manuelpillai Soosaipillai]] bindeleddet mellom solidaritetsgruppa og det tamilske miljøet på lokalplanet. Manuelpillai hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var dessuten sekretær for støttegruppen.

	== Endret fokus og nytt navn ==		== Endret fokus og nytt navn ==
	Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.		Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka/Øst-Timor.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marianne Wiig: lenke

2020-12-15T14:57:12Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 14:57
Linje 13:		Linje 13:
	*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lankas Black July]		*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lankas Black July]
	*Hysing-Dahl, Dagny: ''Tanker som vil videre''. Bergen 2005.		*Hysing-Dahl, Dagny: ''Tanker som vil videre''. Bergen 2005.
	*Umapalan ~~Sinnadurai~~: ''Tamilenes liv og historie i Norge'', Tamil Books Publication 2016.		*Sinnadurai, Umapalan: ''Tamilenes liv og historie i Norge 1956-2016''. Utg. Tamil Books Publication. 2016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020033148048}}.

	{{DEFAULTSORT:Tamilar Nalanpuri Mandram}}		{{DEFAULTSORT:Tamilar Nalanpuri Mandram}}

Marianne Wiig: overskriftsnivå

2020-12-07T14:22:02Z

overskriftsnivå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt.<ref>Ifølge BBC News nedsatte tidligere president Cahandrika Kumaratunga i 2004 en kommisjon som undersøkte hendelsene i 1983. Kommisjonen konkluderte med at nesten 1000 mennesker var blitt drep, og Kumaratunga ga en offentlig unnskyldning for drapene på tamiler, som hun sammenlignet med nazistenes overgrep.</ref>		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt.<ref>Ifølge BBC News nedsatte tidligere president Cahandrika Kumaratunga i 2004 en kommisjon som undersøkte hendelsene i 1983. Kommisjonen konkluderte med at nesten 1000 mennesker var blitt drep, og Kumaratunga ga en offentlig unnskyldning for drapene på tamiler, som hun sammenlignet med nazistenes overgrep.</ref>

	=== Arbeid, aktører og nettverk ===		== Arbeid, aktører og nettverk ==
	Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.»<ref>Hysing-Dahl 2005: s. 89.</ref> Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen.		Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.»<ref>Hysing-Dahl 2005: s. 89.</ref> Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen.

	=== Endret fokus og nytt navn ===		== Endret fokus og nytt navn ==
	Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.		Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.

	=== Referanser ===		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	=== Litteratur ===		== Litteratur ==
	*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lankas Black July]		*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lankas Black July]
	*Hysing-Dahl, Dagny: ''Tanker som vil videre''. Bergen 2005.		*Hysing-Dahl, Dagny: ''Tanker som vil videre''. Bergen 2005.

Ola Alsvik: Utvidet tekst, redigeringer, referanser

2020-12-03T08:36:31Z

Utvidet tekst, redigeringer, referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2020 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. ~~Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere~~ i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en ~~parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra~~ som ~~fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier~~ i ~~stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen~~. ~~Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt~~ med ~~sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt~~, og ~~ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde~~ en ~~sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær~~ for ~~støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen~~ på ~~Sri Lanka~~, ~~og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor~~. ~~Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka~~ / ~~Øst-Timor.~~		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt.<ref>Ifølge BBC News nedsatte tidligere president Cahandrika Kumaratunga i 2004 en kommisjon som undersøkte hendelsene i 1983. Kommisjonen konkluderte med at nesten 1000 mennesker var blitt drep, og Kumaratunga ga en offentlig unnskyldning for drapene på tamiler, som hun sammenlignet med nazistenes overgrep.</ref>

			=== Arbeid, aktører og nettverk ===
			Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.»<ref>Hysing-Dahl 2005: s. 89.</ref> Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen.

	== Litteratur ==		=== Endret fokus og nytt navn ===
			Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.

			=== Referanser ===
			<references/>

			=== Litteratur ===
	*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lankas Black July]		*BBC News: [https://www.bbc.com/news/world-asia-23402727 Remembering Sri Lankas Black July]
	*Hysing-Dahl, Dagny: ''Tanker som vil videre''. Bergen 2005.		*Hysing-Dahl, Dagny: ''Tanker som vil videre''. Bergen 2005.

Ola Alsvik: Ny mal: Artikkelen er vesentlig omarbeidet

2020-12-03T07:51:10Z

Ny mal: Artikkelen er vesentlig omarbeidet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2020 kl. 07:51
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Sri Lanka]]		[[Kategori:Sri Lanka]]

	{{Tamiler i ~~Norge~~}}		{{Tamiler i Norge2}}

Ola Alsvik: Korrektur

2020-10-22T10:24:03Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 24. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.

Ola Alsvik: Tillegg

2020-10-22T10:22:32Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren», som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren» («Black July»), som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.

Ola Alsvik: Lenker, korr.

2020-10-22T10:04:42Z

Lenker, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren», som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i Tamilenes forening i Bergen og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren», som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i [[Tamilenes forening i Bergen og Hordaland]] og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.

Ola Alsvik: Lenke

2020-10-22T10:00:46Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren», som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var Manuelpillai Soosaipillai, som hadde en sentral posisjon i Tamilenes forening i Bergen og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.		'''[[Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka]]''' ble etablert i [[Bergen]] i august 1983 på initiativ fra [[Dagny Hysing-Dahl]]. Gruppen – som opprinnelig het Tverrpolitisk støttegruppe for Sri Lanka – hadde som formål å mobilisere interesse og engasjement for tamilenes sak blant norske politikere og beslutningstakere. Den direkte årsaken til initiativet var den såkalte «juli-massakren», som fant sted på [[Sri Lanka]] i dagene mellom 23. og 30. juli 1983, da et sted mellom 400 og 3000 tamiler ble drept av singalesere, som en hevn for LTTEs drap på 13 soldater i den singalesiske hæren. Opptøyene medførte også omfattende ødeleggelser på tamilsk eiendom, og flere hundre tusen tamiler ble drevet på flukt. Dagny Hysing-Dahl var gift med daværende stortingspresident [[Per Hysing-Dahl]] (Høyre) og hadde et omfattende nettverk til politikere i flere partier. Solidaritetsgruppen hadde fra starten tett kontakt med sentrale beslutningstakere. Allerede høsten 1983 hadde gruppen møte med utenriksminister [[Svenn Stray]], der den blant annet la fram krav om at regjeringen snarest måtte «vurdere muligheten for å sende en parlamentarikergruppe til Sri Lanka.» Representanter for solidaritetsgruppen ble også invitert til møter med andre statsråder, departementer og stortingsgruppene til flere partier. Og i åra som fulgte ble tamilenes sak fulgt opp med en rekke spørsmål fra ulike partier i stortingets spørretime og i debatter for øvrig i nasjonalforsamlingen. Samtidig som gruppa etablerte nær kontakt med sentrale beslutningstakere, bygde den også sterke nettverk til forskningsmiljøer, som Chr. Michelsens Institutt, og ikke minst til norsk-tamilske miljøet i Bergen. Det viktigste bindeleddet til det tamilske miljøet på lokalplanet var [[Manuelpillai Soosaipillai]], som hadde en sentral posisjon i Tamilenes forening i Bergen og var sekretær for støttegruppen. Etter at Norge i 1997 fikk en sentral rolle i fredsprosessen på Sri Lanka, og det rådet økende optimisme om fred og forsoning på Sri Lanka, dreide solidaritetsgruppen delvis sitt fokus fra Sri Lanka til Øst-Timor. Dreiningen av fokus ble også avspeilet ved at gruppen skiftet navn til Tverrpolitisk solidaritetsgruppe for Sri Lanka / Øst-Timor.